Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Vår nyeste skribent, Ole, har vært på tur til Spania i SAS Plussnessclass som han kaller det. Hele fire flighter har han fått med seg på turen, og her er inntrykk og bilder fra turen.

Reiseruten var Bergen-Oslo-København-Alicante-Bergen og vi tar for oss turen i rekkefølge:

SK 262 Bergen – Oslo

SK 262 opereres av LN-RPE denne nydelige formiddagen. Maskinen kommer inn fra Oslo fem minutter før oppsatt rutetid. Det er tydelig at avgangen til Bergen har hatt godt belegg da det strømmer mye folk ut av maskinen.

Damene i gaten forsøker seg med prioritert ombordstigning gjennom gate 29, noe som håpløst når de åpner de automatiske slusene for ombordstigning.

Reisefølget og jeg kommer oss gjennom som de første. En hyggelig kvinnelig bergensk purser ønsker velkommen i døren. Vi dumper ned på 1 A og 1 B, og får heldigvis ett av tre ledige midtseter om bord.

Det er kun tre midtseter i Plus som brer seg over 4,5 rader, mens det bak i SAS Minus er fullstendig stappet.

SAS leverer til de grader på punktlighet og vi pusher ut fem minutter før oppsatt rutetid. «Edla Viking» takser ut til rullebane 17 og vi forlater sommerlige Bergen.

Det tar ikke lange tiden før besetningen fyrer opp serveringen. Purser og en yngre flyvertinne serveres gjengen fremme i Plus. Reisefølget tar Cola og sjokolade, mens jeg går for det samme i tillegg til et glass vann. Hva er vel bedre enn å bruke det ledige midtsetet som serveringsbord?

Man kan si og mene mye om strekningen Bergen-Oslo. Utsikten er uten tvil uslåelig på dager som dette her.

Purser er proaktiv og opplyser om videre forbindelser for oss om bord. Det er en del utlendinger som skal videre til Stockholm og Tromsø denne lørdagen.

Ti minutter før oppsatt rutetid tar «Edla Viking» hjulene på Gardermoen og vi takser hurtig inn til gate 11.

Ved siden av oss står JetTime sin OY-JZD som skal tur/retur Kristiansand (for SAS) denne formiddagen.

Før vi rusler av maskinen blir det en prat med purser. Hun forteller at besetningen skal videre på chartertur til Kavala denne lørdagen. Vi takker for en fin tur og setter kursen mot utenlandsloungen.

I gullstuen er det overraskende nok stille og rolig.

«Salmon Always Salmon» slår tydeligvis aldri feil.

Siden det snart er tid for neste flygning, kjører vi kun lett servering i loungen.

SK 1469 Oslo – København

Det blir diverse bytter av gate som SAS annonserer gjennom appen deres. Til slutt ender vi opp med gate E 11 for SK 1469.

Endelig kommer det en ny registrering i boken med LN-RRK som bærer navnet «Garud Viking». Maskinen har gått i skytteltrafikk til og fra København hele denne lørdagen, og er ti minutter sen inn ved gate.

Dessverre står en haug med personer foran gaten, og jeg tenker i det stille at prioritet ombordstigning bare kan glemmes. Heldigvis er gjengen i gaten operative og avviser alle andre uten status eller Plus-billett.

Vi kommer oss om bord som noen av de første.

Garud Viking sier hei.

Ledig midtsete kan vi bare glemme på denne turen. Reisefølget og meg har setene 1 E og 1 F. Beinplassen er grei nok for en tur i Skandinavia.

En rolig kar dumper ned i midtgangssetet. Belegget er tilnærmet 100 % i begge klasser med 5,5 rader Plus. Besetningen består av en kvinnelig purser, en mannlig steward og to kvinnelige flyvertinner.

XX antall italienere som skal om bord gjør at boarding tar lengre tid enn normalt. Rutetid er 13:30, mens vi først et kvarter senere får vi høre «boarding completed» over høyttalerne. Den bergenske kapteinen melder om flytid på 55 minutter ned mot den danske hovedstaden.

Været på Gardemoen er strålende, og maskiner fra SAS, Norwegian, Aeroflot og KLM står klare. I bakgrunnen kan én av Dreamlinerne skimtes.

Tydelig tungt lastet kommer vi oss oppover i skylaget og besetningen starter serveringen. Purser serverer mat til oss i Plus, mens den mannlige stewarden tar seg av drikken. Hun gir en «fresh bite» til alle oss i Plus.

Fruen kommenterer at pepperonibitene ikke er fristende, mens olivene får godkjent. Jeg må si meg helt enig med henne.

Som tilbehør blir det en Mikkeller og en flaske vann.

Hverken reisefølget eller jeg er mett etter dette, og spør den mannlige stewarden om han har polarruller liggende. Vi får valget mellom varianten med ost eller skinke, og begge velger den med ost.

Denne smaker meget bra. Nå har jeg testet begge smakene, og synes at dette er en stor forbedring sammenlignet med det tidligere matutvalget.

Når vi nærmer oss København skinner solen, og vi triller inn til gate B 4 kun et par minutter etter oppsatt rutetid på tross av sen avgang fra Gardermoen.

Det blir nok en prat med crewet før vi forlater maskinen og takker pent for turen.

Vi går direkte til gullstuen der det er overraskende rolig, selv både med avganger til Chicago og Tokyo i samme tidsrom.

SK 2813 København – Alicante

Dagens SK 2813 opereres av en Airbus 320, nærmere bestemt av OY-KAO. Maskinen har jeg fløyet med flere ganger, senest på turen hjem fra Paris i april. Tidligere på dagen har maskinen fløyet tur/retur Santorini på chartertur.

Gaten for dagen er B 9, og vi ankommer gateområdet få minutter før prioritert ombordstigning starter. Den danske damen ber resten av gjengen sitte rolig frem til hun annonserer dette. Det blir en rolig boarding der vi kommer oss om bord som de første.

En mannlig purser og en stewardesse ønsker velkommen med smil i døren. Vi slår oss ned på setene 2 D og 2 F, med et betinget håp om ledig midtsete da maskinen ikke er fullsatt i Plus.

Beinplassen er akseptabel i Airbus-maskinene.

På nabogaten gjør storebror Airbus 321 med registrering OY-KBF seg klar for en forsinket avgang til München.

Baki minusklassen er det bortimot helt fullsatt, mens på 6 rader med Plus er det ledige midtseter på flere av radene. Store takk til softblock igjen!

Så starter litt action. Bakkemannskapet slutter å laste bagasje inn i maskinen, fordi det lekker kalk fra ett av kolliene. Når dette skjer er de pålagt å trekke seg unna, samt at security og politi påkalles. Folk om bord blir urolige, men kapteinen er flink til å gi informasjon over høyttalerne. Dette tar selvsagt noe tid, og i utgangspunktet blir ny tid satt til 16:30 for avgang. De identifiserer hvem som er eier av bagasjen, noe som medfører at en yngre svensk gutt må ut av maskinen og ned til security/politi.

Til slutt kan stuerne komme tilbake for lasting av de siste 10-12 kolliene, og vi kommer oss i luften omtrentlig én time forsinket. Kapteinen lover en flytid på tre timer slik at forsinkelsen reduseres til 35 minutter ved landing i Alicante.

En meget opplagt purser kommer rundt med de varme klutene. Dette gir uten tvil assosiasjoner til gode, gamle SAS Business i Europa.

Deretter kommer purser rundt med maten, som i dag består av kalkun med nudler og en majonesdressing. Sammenlignet med serveringen på turen til/fra Paris, synes jeg denne smaker mye bedre.

Drikken kommer også kjapt på bordet, og det blir sprudlevann siden vi skal på ferie. Orrefors-glass disker de opp med, noe som er langt bedre enn de stusselige plastglassene.

Når vi er ferdige med maten, er besetningen raske med å rydde vekk. Purser er virkelig i slaget og spør om vi ønsker dessert i form av sjokolade, chips, muffins eller hva vi skulle ønske.

Det er befriende å treffe en purser med besetning som virkelig er proaktive. I steder for at man må «mase» om å få noe mer, er de hele veien i forkant og utøver glimrende service.

Både fruen og jeg kunne tenke oss muffins, noe som stewardessen kommer med til oss på serveringsbrettet. Sjokolademuffinsen smaker bra for de som ikke har testet den.

Når vi går tomme for sprudlevann, kommer det tilbud om to nye flasker fra purser. Det kan man ikke si nei til og ved siden av drikker vi Ramløsa.

Det begynner å bli meget høy stemning om bord på de seks radene med Plus. Flere ligger både én og to runder med påfyll av drikke foran oss, så her spares det ikke på drikkevarene. Tomme flasker byttes ut med nye flasker umiddelbart.

Etter at vi er ferdige med runde 2 av sprudlevannet, blir det en tredje runde der vi deler en flaske mellom oss. Fornuften slår inn da det nærmer seg ankomst i Alicante, selv om det blir taxi til hotellet.

Etter hvert er vi på innflygning til Alicante i nydelig sommervær. SAS sine farger gjør seg fint sammen med landskapet.

Vel 35 minutter forsinket, akkurat som kapteinen lovet, tar «Amled Viking» bakken i Alicante. Fremme ved gaten tar purser meg i hånden og takker for turen. Jeg kan ikke annet enn å smile, takke for fantastisk service og ønsker de god tur tilbake til København. Det tar sin tid før bagasjen kommer, og her har SAS en jobb med å informere reisende fra Norge som kommer med København-flyet. Vår bagasje dukker nemlig opp på bagasjebåndet til en DY-avgang fra Bergen i et eget «avlukke» for fly med avgangssted utenfor EU. Med andre ord ingen logikk i dette systemet, men vi finner iallfall våre kolli og setter kursen mot hotellet.

SK 4730 Alicante – Bergen

Etter en uke på stranden med mye kjØLig drikke skulle vi finne veien tilbake mot Norge. Setetkartet i Plus gav et hint om at det kunne være greit å flytte seg fra 5 AB da en annen luring hadde valgt 5 C. Med en smidig endring til 6 AC ville midtsetet forbli ledig basert på antall ledige billetter gjennom sas.no

På morgenkvisten gikk det greit å få seg noe frokost, før en halvgalen spanjol kjører oss utover til flyplassen. Gode 150 kilometer i timen er vel i friskeste laget på landeveien. Heldigvis triller vi trygt inn foran terminalen og blir kvitt de siste euroene for denne gang.

Spanjolene ser ut til å ha styr på prioritert innsjekk, jfr. bildet nedenfor. Det eneste problemet er at alle stiller seg opp i samme kø. Dog skal jeg ikke klage når vi er nummer to i køen.

En hyggelig kar fikser oransje prioritetstagger på kolliene våre og informerer om loungetilbudet. Dessverre finnes det ingen Fast Track ved Alicante, men vi kommer oss gjennom på vel 10 minutter.

Hva skal man si om terminalen her nede? Hvis man synes Gardermoen og Kastrup er et kjøpesenter, så tro om igjen. Her er det ikke mange sitteplasser å spore hvis man er statusløs. Vi tusler bortover til Sala VIP Lounge der en halvgretten spansk dame slipper oss inn etter scanning av boardingkortene.

Siden klokken så vidt har bikket 09:00 og luftkondisjoneringen er fraværende, passer det godt med en flaske vann. Legg for øvrig merke til de skitne møblene i bakgrunnen.

Loungen er helt grei, men det er ikke stedet der man spiser seg mett. Kaffen smaker imidlertid bra, og det samme gjør de spanske bakverkene som serveres.

SK 4730 står oppført med avgang fra gate C 46 denne lørdagen. Expertflyer viser 6 rader med Plus, der kun 5 seter er ledige. Bakover i GO ser det relativt fullstappet ut. Dette er nok en avgang som SAS tjener penger på.

LN – TUD er dagens doning som skal ta oss nordover, og maskinen kommer inn på rutetid fra Trondheim. Ombordstigning starter fra gate C 46 når klokken bikker 10:20. Her er det tydelig at vi skal busses da LN – TUD ikke kan skimtes overhodet. Med bussing utgår selvsagt alt som heter prioritert ombordstigning uten at det er noen stor krise.

Etter en busstur på noen minutter kan vi stige om bord i dagens maskin med navnet «Margrete Skulesdatter». Allerede når reisefølget og jeg kommer inn døren ligger det i luften at dette ikke blir tidenes flygning. En ung kvinnelig purser klarer ikke å ønske velkommen om bord selv om hun står i fremre galley. Det anser jeg for å være et minimum av høflighet fra besetningen.

Vel på plass i sete 6 A er utsikten over snittet godkjent.

Beinplassen er helt grei, særlig med tanke på at vi får ledig midtsete.

Kapteinen kommer over høyttalerne etter at man hører de magiske ordene «boarding completed». Flytiden til Bergen blir på 3 timer og 30 minutter.

Noen få minutter etter rutetid kommer vi oss av gårde mot rullebanen. LN – RCY får lande på dens tur fra Stavanger før vi får klarering til take-off. Rullebanen ser slik ut i Alicante.

Farvel til denne gangen, strand, sol og sommer.

Etter hvert slukkes signalet for fest setebeltet og besetningen går i gang med dagens servering. Det er purser som kommer rundt med de varme klutene til oss. Smilet er fraværende hos purser, en sterk kontrast til turen nedover til Alicante. Den varme kluten ser ut slik som den alltid gjør.

Deretter kommer dagens måltid på bordet. Basert på tidligere erfaringer tenker jeg i mitt stille sinn at spansk catering både kan være bra eller mindre bra. Dagens eske ser slik ut.

Couscousen smaker brillefint sammen med oljene som ligger vedlagt. Brødet er altfor tørt (og jeg er ikke kresen), men med smør på går det ned. Kyllingen er på gjennomsnittet. Denne gangen har jeg vært lur nok til å skaffe privatsjåfør fra Flesland. Dermed blir det en flaske hvitvin og en flaske vann.

Reisefølget og jeg har et motto om at ferien ikke er over før man tar hjulene på Flesland. Hva er vel da mer passende enn dessert? En av flyvertinnene går gjennom kabinen, og vi huker tak i henne for å få noe dessert. Jeg synes muffinsene de har om bord er gode.

Det går vinter og vår før besetningen rydder vekk matboksene våre. Tilbudet om mer drikke er fraværende. Dessverre er besetningen medlem av den berømte gardinmafiaen og trivdes best fremme i galley.

Resten av turen forløper uten de større hendelsene. Det som irriterer meg mens jeg sitter om bord er svingningene i service fra det helt fantastiske på utreisen til langt under gjennomsnittet på hjemreisen. På en 3,5 timers flytur mener jeg at man må klare å komme ut med vognen mer enn én runde i SAS Plus.

Innflygningen til Flesland er av det vakre slaget. Margrete Skulesdatter og Askøybroen i skjønn harmoni med landing fra nord mot sør.

Et par minutter senere dumper vi trygt ned på Flesland og takser rolig inn til gate 23. På nabogaten står flotte LN – LNH som senere på dagen skal ta turen til New York/JFK direkte fra Bergen.

Kolliene våre dukker opp blant de første på båndet og en fin ferietur er ferdig for denne gang.