Så var familien fremme på Scandic Gardermoen før siste etappe imorgen. Sov på flyturen og det gjorde godt. En liten brannfakkel: hotell som ikke har uttak til strøm ved sengen burde automatisk miste en stjerne.
Tenkte å tease dere en liten gran. Her er min lekre bil fra FCT til flyet. En lengre og detaljert rapport om LH fra HND kommer etterhvert sammen med en sammenligning av flyturene. Dette var visstnok en Panamera Hybrid og det var første dag den var i bruk for passasjerer. En ære. For et monster.
Okei, så da er jeg kommet meg på Scandic Gardermoen og utenfor druser bilene sladder. I kombinasjon med et ikke uventet jet lag så blir det tastaturtrykking istedenfor søvn. Så etter besøket mitt i loungen ble jeg møtt av samme person som fulgte meg gjennom sikkerhetskontrollen. "You look a bit jet lag, mr ..."... Well, thank you... Suste gjennom slusen og tok en fortreffelig venstresving. Inne i flyet tok jeg nok en venstresving før jeg fant sete 1A. Kabinen var dessverre fylt med andre udødelige, ettersom det kom en kjekk herremann fra Tokyo som skulle drive møtevirksomhet i Munchen. "I have meeting in Tokyo today and meeting in Munich tomorrow", sa mannen etter han gikk for et håndhils. Hyggelig det, men vet ikke hvor vanlig det er? Ble sporenstreks etter jeg fant setet mitt servert champagne og en blanding av nøtter og mandler. Ikke det vanlige, men det får gå for denne gang. Henriot-champagnen er månedens utkårede, og jeg synes denne var veldig god. Før take off fikk jeg en hyggelig omvisning i overetasjen, og dette er jo noe som jeg setter utfattelig stor pris på. Ble stående å snakke litt flyprat med ene flyvertinnen og plutselig var det tid for avgang. Etter vi kom oss i luften ble det servert enda et glass champagne, mens vi mottok varm klut med noe dill dall. Menyen kom med lovnader om masse mat, men skulle jeg ha plass til alt kunne jeg ikke overspise som dere har skjønt at jeg har for vane å gjøre. Slik ser altså menyen ut, og det ble selvfølgelig biff til hovedrett og kaviar til forrett. Biffen var fortreffelig, og det samme var sausen. Kaviar er jo kaviar, og det må jeg si: jeg er veldig positivt overrasket, selvom inntrykket av vodka sammen med var bedre med en høyere promille ved tidligere anledninger. Jeg må si at jeg liker kabinen i 747-8 veldig godt. Det er noe med å sitte helt fremme i et fly når du vet at de med makten sitter over deg og det eneste du finner foran er noen herlige dupeditter. Kanskje en smule upraktisk dersom det er flere par i kabinen, men jeg velger å tro at det ville løst seg på en eller annen måte. Etter mat ble det nok en cowboy-strekk og søvn er virkelig overvurdert. Dersom det forekommer skrivefeil i dette innlegget er det den naturlige promillen vi må skylde på. Etter fire timer på øyet våknet jeg noe motvillig og satte meg ned for å nyte det siste av first class i luften. Fant det litt skuffende at det var så lite tv-show på underholdningen, men jeg fant noen live konserter og koste meg med det. Før landing spurte jeg litt om FCT og de anbefalte meg å bare dra til en lounge. Pøh, de har ingen anelse. Ved landing spurte jeg en transfer agent også, men hun bare nikket og ristet på hodet og var således lite hjelp i. Dunket hardt i bakken 30 minutt før rutetid og jeg la på sprang for å nyte så mye som mulig. NB: Dette er selvsagt samme fly som Tyskland flydde hjem etter VM-seieren i 2014. Den som klarer å oppdrive et bevis på at jeg har sittet i samme sete som en av de tyske profilene vinner evig med likes og karma way beyond Scandic Gardermoen.
Fantastisk tur, og imponert over ruta. Tallin aksepterte denne ruta uten videre, og kor mange poeng(og skatter) måtte du ut med?
Så man har full tilgang til 1.klasse loung i FRA/MUC ved landing såfremt man flyr med LH videre "hjem"? Ingen diskusjon eller halvskjeve blikk ved inngang til FCT/FCL? Da kan man vel kjøre full pupp med Porsche og badekar ved sen flight hjem om man ikke fikk på utreise, eller rett og slett ikke får nok
Ser virkelig ut som en flott tur, selv om du ikke var alene i kabinen. Mye fine bilder, takk for at du deler
Skal vi se om vi klarer å fullføre dette her da...? Jeg har gitt beskjed om en sammenligning, og det skal dere så sannelig få.
ANA - Sete ANA har med sine private suiter et veldig likt preg over stolene. Den blå fargen gir dessverre et litt Color Line-inntrykk. Det er for all del god sittekomfort i take off-posisjon, og jeg med mine 188 cm klarte på hengende håret å ha beina på ottomannen. Denne går dessverre ikke an å bevege, som selvsagt trekker ned. Min største irritasjon er likevel måten suiten er utformet på. Den gir som sagt et veldig privat preg, men hva hjelper det når man må lene seg så lang man er for å få et lite glimt av omverden? Nå er nok ikke jeg målgruppen for denne type reiser, men store deler av mine flyturer går til å stirre ut i luften og speide etter andre fly og andre interessante ting, og da funker ikke denne suiten veldig godt. I sengemodus var også sengen litt kort for mine centimeter, men det tok de igjen på sovekomfort. Jeg synes sengen er en smule bedre enn Lufthansa sine, og det er vel primært grunnet to stk madrasser(?). Pysjamasen var også av fantastisk kvalitet, og flere hakk hvassere enn Lufthansa sine. De var av god tykkelse og behagelig fit. Bare litt dumt at de samlet de inn igjen før landing. LUFTHANSA - Sete Lufthansa har for meg en flott utforming på setene sine. De har behagelige fargevalg, fin utforming og godt med justeringsmuligheter. Fargene i kabinen ellers er også av en tiltalende utforming og sammen med at det ikke er overhead bins i midten gir dette et veldig innbydende preg. Setet er også litt mykere enn ANA sitt, og dette gjør at man finner seg bedre til rette. Etter mitt syn. Ottomannen når jeg ikke frem til i take off-posisjon, men hva gjør vel det når man kan nyte utsikten fra 40.000 fot? I forhold til det private preget suiten til ANA har er Lufthansa sine seter mye mer åpen. Til tross for dette får man et privat blikk når denne ”devider” tas opp i søvnmodus. For min del synes jeg dette holder. ANA – Service Som jeg også har nevnt tidligere var servicen til ANA helt fantastisk. Det sies vel at det er service som gjør ANA unik, og det kan jeg nok skrive under på. Fra boarding ble jeg ønsket velkommen med et varmt smil om munnen, og de måtte beklage så mye for forsinkelsen på hele 15 minutter. Jeg ble servert fort, og selv om vi var hele 3 stykker i kabinen hadde de god nok tid til oss alle. De tok godt vare på klærne, de tilberedte alt, de var hele tiden frempå i forhold til å yte ekstra service, og kom også med anbefalinger til hva jeg skulle og burde gjøre i Tokyo. I forhold til Lufthansa vil jeg nok kanskje foretrekke sistnevnte, ettersom servicen ikke er like påtvungen og mer naturlig. Det høres kanskje litt selvmotsigende ut, men for en europeer som så vidt tør å gjøre seg bekjent i FC så er det nesten litt overdådig hos ANA. LUFTHANSA – Service Det unike hos Lufthansa er jo som vi alle vet den unike servicen fra deres kjekke mannskap. På mine 5 turer med Lufthansa i First har jeg dog innsett at det er mange faktorer som spiller inn på helhetsinntrykket. Det er alt fra antall passasjerer, væremåten til crewet, alder og også kjønn. Fra München til LAX var kabinen full, og jeg kom på flyet sammen med flere andre. Dette førte til at det tok relativt lang tid før jeg fikk utdelt pysj, champagne, nøtter og amenity kit. Når vi kom oss i luften tok det relativ lang tid før jeg fikk påfyll med den dyrebare champagnen og til slutt tok det også lang tid før maten kom. Crewet virket tydelig mer stresset over å måtte betjene flere passasjerer, og de vennlige smilene ble forvandlet til heseblesende pust og raske høflighetsfraser. For all del, turen var fantastisk, men det er noe annerledes å være 2 kamerater i First Class med fri flyt av Champagne og nærmest bli oppfordret til å prøve ut hele drikkemenyen av en tysk frü. Fra Tokyo til Frankfurt var vi bare to stykker i kabinen og også her nøt vi godt av dette. Vi fikk nøtter, champagne, amenity kit og pysj sporenstreks, jeg fikk også en guidet tour i 747-en og alt i alt ble vi behandlet som konger. ANA – Bakkeprodukt Vi starter på LAX. Fra innsjekk hos en særdeles usikker dame ble jeg sendt opp til sikkerhetskontrollen. Jeg hadde lest på nettet at man ble geleidet forbi folkemengden og rett i sikkerhetsslusen, men den gang ei. Jeg spurte fruen i innsjekk flere ganger, men fikk bare til svar at dette ikke eksisterte. Sikkerhetskontrollen i LA tar som kjent en evighet, og det var ingen kjære mor denne gangen heller. 45 minutter tok det i kø, og dersom jeg var en utålmodig og gretten businessman hadde jeg nok sendt en klage eller to før jeg var kommet i loungen. Ettersom jeg bare er en ubetydelig jypling lot jeg være, og konsentrerte meg heller om å finne frem til loungene. Hos våre japanske kamerater fikk jeg æren av å teste to lounger i deres regi. Den ene var på LAX, mens den siste var deres egen First Class-lounge på HND. På LAX har Star Alliance to lounger. En for business class-passasjerer og en for First Class-passasjerer. Business class-loungen var på mitt tidspunkt stappfull og overbefolket, men det som gjør denne loungen unik er uteområdet. Jeg slikket mine siste solstråler her, mens jeg inntok et nydelig måltid fra FC-loungen. Maten så tilsynelatende grei ut i BC-loungen, mens den var et hakk bedre i FC-loungen. I FC-loungen kan man samtidig velge fra en snerten meny, og valget falt for meg på en Avocado-toast. Denne var lekkert tilberedt og smakte veldig godt. Champagnen så fin ut, og smakte også strålende. I tillegg tok jeg med meg en øl ut, som var snasen den og. BC-delen er mye større, og FC-loungen er liten, mørk og litt dyster. Dog er den fin til avslapping, og det er ikke plass til mange gjøkhaudene der inne. BC-delen er stor, har egen bar og også det omtalte uteområdet. Her er det fin arkitektur, gode solingsmuligheter og fin utsikt over flyplassen ellers. Loungen på HND er inndelt i to deler, med ene mer befolket enn andre. Her ble jeg tatt godt i mot, og servert champagne sporenstreks. Også her kan man velge fra buffeten, eller bestille alacarte fra en relativt begrenset meny. Jeg tok meg noen biter sushi og den smakte veldig godt. Ellers var det ikke så mye å skrive hjem om fra denne loungen, ettersom den rett og slett var kjedlig. Jeg tok ikke en tur på dusjrommene, ettersom jeg kom nydusjet fra hotellet. LUFTHANSA – Bakkeprodukt Aiaiai, hvor skal jeg begynne? Man føler seg virkelig som en kongelig når man flyr FC med Lufthansa. En ting er loungene, men den følelsen av å bli hentet i en Mercedes, kjørt til flyet i en Porsche og tilbydd Whiskey-smaking i FCT er for meg helt himmelsk. Jeg var heldig som landet på fjernparkering i MUC og fikk privatsjåfør til loungen, men for en oppvartning. Hele opplevelsen er så sømløs og gjennomført at jeg får gåsehud bare av å tenke på det. Loungen( e ) i MUC er helt topp. Størrelsen er fin, servicen er helt topp og muligheten for alacarte, buffet og cigar-rom gjør ting enestående. Det snakkes mye om hvordan FCT er satt opp i mot FCL, og for min del må jeg si at jeg liker MUC og FCL vel så godt som FRA og FCT. Servicen er tilsvarende lik, om ikke bedre i MUC og stresset med å komme seg til FCT er litt styr. Heldigvis er dette i-landsproblemer, og jeg må i all rettferdighet si at det er noe særegent med å ha en egen First Class Terminal. Jeg kommer neppe til å oppleve maken som å bli avbrutt i whiskey-smakingen for å bli kjørt til flyet i en splitter ny Porsche Panamera Hybrid. Fordelen i MUC er de små avstandene, den personlige servicen og at utformingen er tilnærmet lik den i FCT. Servicen jeg fikk i FCT fra Wassim var helt eksemplarisk, og når man nyter jobben sin på den måten han gjør er det lett å bli smittet med et smil om munnen. OPPSUMMERING For noen dager i himmelen, boksatvelig talt. Jeg har vært utrolig heldig som har fått lov å dele kabin med Arnold, hyggelige flyvertinner og en god del god mat. Det er sannelig ikke lett å konkludere med noe fra eller til, for produktene er ganske ulike på tross av sine likheter. ANA har en fantastisk service, men jeg tror nok LH trumfer de på de fleste felt. Alt fra tilnærming på produktet til hvordan de gjennomfører det er så sømløs at tunga faller ut av munnen, og jeg mister nesten munn og mæle. Jeg tror en del av greia med ANA er tilgjengeligheten, og jeg tror neppe jeg hadde foretrukket ANA foran LH på f.eks. FRA-TYO eller omvendt. Det har vært fantastisk å oppleve så mye fly på så liten tid, så forskjellige kulturer og så mange forskjellige mennesker. Fra den laidbacke stemningen i LA til stresset og maset i Tokyo til freden man får i skyene er helt fantastisk. Dersom noen tviler, hopp på samme mulighet som jeg fikk, for på tross av lite søvn og mye mat er dette livet å leve. Noe jeg har glemt? Skrik ut, så får dere en fyldig oppsummering om nødvendig.
ANA samlet (dessverre?) inn pysjen, men for å si det slik: Jeg har brukt lipsylen jeg fikk derfra mer enn pysjen fra LH, så jeg lider ingen nød.
Tusen takk for flott reisebrev! Sammenligninger og deling av i-lands problemer er alltid nyttig hehe. Min lyst til å teste ANA har kjølnet. Litt. Mens lysten til å fly LH F igjen er jevnt stigende
Samme skjedde med meg. Jeg var inne for å skifte før landing, brettet alt pent sammen og pakket det inn i sin fine pose. Damene står jo alltid og venter utenfor døren til toalettet og dette var intet unntak, hun tar den og sier "I will take this for you". Jeg tenker meg ikke om to ganger og lar henne få den, hadde ikke under noen omstendighet forundret meg om hun hadde bært den til stolen min, men den så jeg aldri igjen.. Forøvrig heller ingen krise.. De andre jeg har samlet opp har ikke blitt brukt en gang etter flyturen....
