Eva og Asiana til Sydney : Hunter walley Blue Mountains Jervis Bay Uluru Red Center Alice Springs

ASIANA 777-200ER TPE til ICN ASIANA sin BIZ LOUNGE OG EN TUR INNOM DEN KULTURELLE LANDSBYEN

Tilbake går det raskere. Det underjordiske kjøpesentere jeg aldri fant i går kveld ligger selvfølgelig der det skal og fører oss til et helt fullt ekspresstog ut til TPE. Greit at at vi bare må vifte med boardingcards hos Asiana før vi sendes rett i en rom sikkerhetskontroll, finner næreste e-gate for utreise og har 20 meter til rulletrappen opp til infinity loungen som er overraskende morgenstille. Den fylles opp den lille timen vi venter og kommer rett ombord på Asiana sin eldre 777. Dette er ikke siste generasjon Smartium, men samme generasjon som Thai flyr intra Asiatisk. Nesten full kabin, så vi sitter på hvert vårt vindussete.



Servicen er venlig og korrekt som vanlig går tonene hos Asiana fra sennep til bruntgrått. Med inslag av kraftige Koreanske blomster i uniformene som strømmer forbi. Varm serviett men ingen drikke før avgang. Etter en god del turbulens får vi meny som er ganske enkel på denne flyvingen. Ingen bobler ombord så jeg velger meg et glass hvit fra New Zealand.

Sjømaten er utsolgt. Eller… naboen får, mens jeg får valget mellom oksekjøtt. Deilig det da. Lubne biter med mørt kokt oksekjøtt i en skarp tomatsaus.

Hele måltidet kommer raskt etter at turbulensen gir seg, servert fra tralle. Et brett ( uten bilde denne gangen) med frisk frukt og en grønn salat med pære og andebryst. God mat uten å utmerke seg som fantastisk.

E litt liten og lyssvak skjerm spiller et nytt utvalg av film. Hva skjer? Finnes det en *A member som ikke kjøper inn standardpakken med film? Eller er det ny måned nye filmer? Hvem vet….



Hele Mirren og Gandalv gir meg 2 timers kammerspill med hvem som lurer hvem. Hva skjer når en lurendreier kanskje blir lurt selv?

 

Den kulturelle landsbyen hadde middagspause. Så vi gikk i Asiana central biz lounge og overlever helt greit her fram til flighten vår går straks...

 

ASIANA 777-200ER ICN til SYD

Asians central biz lounge er åpen mens SilverKris og et par a loungene ute mot pirene på terminal 1 ICN er stengte. Sist jeg var gjennom ICN var jeg i first class loungen mener jeg, biz føles bare som et lite skritt ned. Stor åpen lys og full av både oppvask og folk denne ettermiddagen. Men det ryddes og ordnes og blir bedre. Det er litt varm mat, salater og litt smått med snacks og helt ordinært med alkohol. Dusjen er ren men kommer med lite anemeties. Men hva gjør vel det når det er Dove og vannfallsdusj som kan stresse ned en reisesliten kropp.

Neste flight går på tid, lett kaotisk start. Designet på gaten er sånn at det er lite plass til å stå, når igjen, mange av passasjerene som skal sent ombord vil stå først. Men vi kommer oss igjennom bølingen til slutt og får gått ombord. Denne gangen med egen A dør for biz.

Dessverre er det samme gamle kabin, denne gangen med romantisk sete. Ganske full kabin, men med ledig 3A sover jeg bedre der en tett opp til reisefølget. Grei plass, men litt kort for å ligge på ryggen og strekke seg ut.

Ombord får vi presentert menykort som vist på bildene før avreise, og vi får tilbud om drikke. Det er en rask effektiv service. Abalonen som startet måltidet var tør og kjedelig. Men steinsoppen og hvitløken nydelige på smak. Ssambapp, grillet ribbekjøtt med ris salat og diverse tilbehør rulles selv. Gøy å få mat en kan spise med henden ombord på et fly. Med endel spice går den tyske rieslingen fint. Champagne er grei, men blir anonym med de sterke smakene fra hovedmåltidet.

Frukt og en myk kremet ostekake med grønn te får avslutt.

Alt i alt er service sete og måltid et solid skritt ned fra EVA. Men de er det lett å si er klasseledende. Jeg plasserer opplevelsen et sted mellom Turkish og SAS om jeg skal rangere. SAS vinner på bedre drikke og seter.

Et relativt begrenset utvalg av film, men jeg finner nå noe å titte på. Og et system som henger og bruker tid. I mitt bakhode lurer tanken om at Asiana nå lar de eldste flyene gå fram til sammenslåingen med Korean Air, sånn at det er de nye A350 osv som blir med inn i en ny fremtid som neppe blir i *A.

Selv om Asiana ikke har et produkt som gjør at jeg vil anbefale dem som et førstevalg har det gjennom de årene jeg har lett etter EB vært en solid leverandør av billetter mot Oseania. Når de forsvinner mister vi attraktive muligheter og må bli mer kreative. La oss håpe at Air NZ på et tidspunkt skjønner at de også må begynne å slippe noe. Så åpner kanskje mulighetene seg for reiser over vestkysten av USA. Jeg våkner 2 timer før landing og får noen kjedelige varme Koreanske nudler litt får frokosten kommer. Helt grei, nok mat, og hyggelig rask service, men ikke noe som smaker bedre en jeg har smakt ombord mange ganger før.

Godt jeg har fått sovet litt. Vi lander litt før tiden, så får vi se hvor mange andre fly som kommer inn før oss denne morgenen. Vi skal hilse på Border Patrol også blir det buss eller taxi for å hente leiebil hos Orania, et lokalt leiebilfirma som ikke har fått henting på terminale opp å gå igjen etter corona. Også skal det kjøres vakre småveier via Woolombi opp mot Hunter Walley for vinsmaking.

 

Menyen til ICN : enkel

Og en pratsom om ikke så responsive robot på flyplassen.

 

Menye er også mer omfattende på veien sørover. Jeg går for den Koreanske menyen og er fornøyd med det . Video kommer om jeg får laget.....

 

Det ble litt vinsmaking ;

Kort sagt. Lokaltoget bort for å hente en liten Corolla hos Orana. Vesentlig billigere en andre alternativ jeg fant. Selskapet har ikke starter airport pick up enda....

Kjørte småveier opp til Hunter Walley Og bor på på det noe pompøse Chateau Elan, en golfklubb. Dette er hvitt middelklasseland på sitt beste. Enkelt, rent og pent, ikke så billig og veldig hyggelig.

 

Da har vi vært i Blue Monuntains og skal videre mot Jervis bay. På veien fikk vi mulighet til å besøke et sykehus som normalt ikke tar i mot besøk. Og fikk at et par bilder.

 

En liten video av servicen ombord hos Asiana. Ikke noe galt med den egentlig. Den er bare ikke klasseledende. Setene i den versjonen vi fløy framstår som gamle sammenliknet med det beste som finnes i *A. Mat og drikke og crew er bedre, men fremdeles ikke der EVA ANA og SQ er i kvalitet, presentasjon og smak.

 

Hunter Walley

Rent praktisk ligger dalen litt innenlands ca 2 timer nord for Sydney, så beregn 3 timer fra flyplassen. En kan velge mellom motorvei og en mindre vei som slynger seg gjennom store gårder mot Wollongong. Området er ganske spredd utover, så en må enten ha en dedikert sjåfør, ordne seg en vingårdstur med sjåfør eller bli med på bussen som går innom forskjellige steder. Det er nok av små og større hoteller og mye restauranter. Det aller meste stenger tidlig, så noen kveldsliv er verre. En typisk voksen par og helge destinasjon altså. Vi hadde flere gode omvisninger og smakinger, og fikk mye vin med restsødme så mye kommersiell vin altså. Men også Eldre Zinfandel og endel Portugisiske druesorter som hadde eldet veldig godt. Anbefales absolutt.

 

To dager i Blue Mountains.

Vi likte de små byene, med enormt utvalg av små spisesteder og småhoteller i alle kategorier. Kortere og lengre gåturer og vakker utsikt blandet med fuktig subtropisk miljø og tåkedotter. Kort og kjøre fra Sydney og mye folk i helgene.

 

Jarvis bay skal by på hvite strender og vakker kystlinje. Kanskje et bad og båd delfiner og annet dyreliv.

Tre timer sør for Sydney finner du noen av Australias hviteste og vakreste strender. Lett tilgjengelig. Føles som en strandestinasjon om ikke helt kanariøyene med en blanding av sommerhus, masse Air-bnbs og små hoteller og b&bs. Gåtur langs strendene badeliv og ellers ganske rolig stemning.

 

Jetstar A320 SYD - AYQ Uluru international busstur til en diger stein

Jetstar var vel omtrent som Norwegian. Streng regel om bagasjeinnlevering først 2 timer før avgang gjorde at vi måtte vente litt før bagasjen ble levert. Når reisefølget insisterer på «å komme tidsnok». Innenriks terminalen har greit med servicetilbud og reisefølget fikk seg nye ørepropper, Bosen ligger foreløpig igjen i Jervis bay og det forhandles om sending hjem til Norge.

Antakelig kunne vi valgt seter tidligere, men innsjekk 24 timer før gav oss først automatisk seter på rad 28 før det kom opp at seter med bedre benplass også var gratis. Ikke så mye seter igjen, men jeg har fått valgt seter på 2 av 3 flights.

Ikke noe styr på innsjekk, vi var 40min for sene ved boarding, melding på skjermen, men reisefølget skulle til gate. Alle ombord i en haug altså. Så da blir det kø, ute i regnet. Så viser deg seg at innkommende passasjerer er forsinket så da blir vi sittende lenge. Før vi blir stående og vente på på United, AA og SQ som skal avgårde før vi kan ta av. Ombord er det salg av mat og god plass til bena. Og 90% + fullt fly. Nydelig innflytning til AYQ, men relativt varmt da strømgeneratoren ombord ikke starter så vi blir stående lenge og vente på strøm før vi få gå av flyet.



Ellers er Red Center varmt, og utrolig vakkert. Forrige gang var jeg på swagger / utendørs tur med backpackers. Denne gangene er det roligere tempo og en barnefamilie og par. Vi bor i telt med seng og madrass og det er aircon og varmt vann i dusjen.



Naturen her ute er like imponerende denne gangen som forrige. Men nå er det heldigvis ikke lenger lovlig å gå opp på selve Uluru.

 

Du og du hvordan dette reisebrevet vekker gode minner fra turene Fruen og jeg hadde i 2017 og 2018. Jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen du gir av Uluru og red center. Utrolig vakkert og for meg ble det nesten en religiøs opplevelse - mye følelser og eksistensielle tanker kom snikende der ute. Får litt frysninger mens jeg tenker på det.

Veldig bra som du sier at det ikke lenger er lov å gå på Uluru.
For aboriginene er Uluru hellig og en del av dem og deres forfedre. Endelig viser man litt respekt for deres ønsker. Det er en rimelig nitrist historie for aboriginene, som for alle urfolk (inkl. samene) - de har gått gjennom enorme lidelser og prøvelser etter Australia ble oppdaget og befolket av britene en gang sent på 1700-tallet. Erklært terra nullius (ingenmannsland) av Kong George den 3 og innlemmet i imperiet.

Gleder meg stort til fortsettelsen

 

Varmt sa du? Smøret er ferdig smeltet til frokost…..

 

Takk for hyggelig tilbakemelding det er fint å få på reisebrev.


Jeg er tilbake selv, var her sist en måneds tid før de stengte ned Uluru. Og ja, det er godt det skjer noe med forståelse og respekt for en av verdens eldste kulturer. Selv om det er mye trist i historien.


Ja, en får eksistensielle / religiøse tanker her ute. Det er ufattelig stort og vakkert og vanskelig å bare være her ute i en ekstrem natur.

 

Alice Springs : The Kangaroo Sanctuary

Joda, du har sett klipp av den øye australske mannen som er kenguru mor. Han driver et lite rednings og bo sted for små kenguruer som overlever bilulykker og skadede dyr som får bo på området.

Vi får gå tur og hilse på tamme kenguruer og vi får bære, om ikke kose med små babyer som ligger godt i hver sin pose.

Virkelig verdt turen, for å oppleve en fyr som virkelig bor seg både om dyrene og om naturen og miljøet.