Førstereis til Nihon

Scampi til frokost, det var en ny vri

 

Da er vi ferdige med noen fantastiske og varme dager i Tokyo.

Akkurat nå sitter vi i loungen på Haneda flyplass. Metroen ut hit kostet under femtilappen og da med god utsikt over Tokyo bay. Jeg er veldig positivt overrasket over prisnivået her, særlig på mat og drikke og transport. Jeg ser det pågår diskusjoner om de skal differensiere priser på restauranter for ikke-japansktalende og de som snakker språket. Turismen er kraftig opp siden valutaen er så svak og det koster restaurantene tid og penger å ansette folk som kan snakke andre språk.

 

Flyturen fra Tokyo til Okinawa var to og en halv time i en stappfull 777-300. Gjerrigknark som jeg er hadde jeg bestilt de rimeligste økonomibilllettene jeg fikk tak i. Opptjeningen ble også deretter: 250 poeng.

Jeg så to andre på flyet som hadde ikke-asiatisk utseende, så det var ikke helt som et vanlig sydenfly. Og selv om japanske små barn visstnok har en strengere oppdragelse fant jeg fort ut at de liker like lite å sitte stille som norske barn.

Flyturen gikk ellers veldig greit. Alt av innsjekk og security var helt uten kø.

 

Bagasjeutleveringen i okinawa tok sin tid. Det var et stort fly som skulle tømmes og det var et lite bagasjebånd alle samlet seg rundt.

To av tre i reisefølget hadde status og vi fikk koffertene med en gang, mens minstejenta måtte vente en god stund.



Og påstanden om at det kun er nordmenn som ikke respekterer linja man skal stå bak slik at alle kan se bagasjebåndet anses jeg herved som tilbakevist.

 

Leiebil tok en time å få utlevert. Først buss til Avis så lang kø der. Men vi endte opp med en fin liten Toyota som var nesten helt ny, kun kjørt 2000 kn, og den er kvikk og rask å kjøre, i motsetning til Kia’en vi hadde på Kreta som hadde strikkmotor og ikke klarte holde følge med lastebilene opp fjellsidene. Vi fikk til og med plass til alle tre koffertene - såvidt.

Det er første gang jeg har kjørt bil med venstrekjøring, så det måtte full konsentrasjon til. Heldigvis virker det som alle på øya her kjører rundt på ms Daisy, så det gikk egentlig veldig greit. Usikker på hvordan det hadde gått i andre land med mindre sivilisert kjørekultur. Håper og tror det hadde gått greit også, jeg bruker jo tross alt leie scooter i Thailand og der er de ikke kjente for å være veldig strikte på å følge alt av kjøreregler. Scooter i Thailand er nok det nærmeste jeg kommer Super Mario Cart på ekte…

Tok en times tid å komme til Fawlty Towers-hotellet vårt.

 

Jeg jinxa nok den kjøringa, ja. I kveld klarte jeg å bulke borti speil mot speil da jeg skulle legge meg i høyrefeltet for å ta en u-sving. Jeg fikk er veldig stygt blikk fra sjåføren i den andre bilen, fullt fortjent, før han bare kjørte videre.

Minstejenta som sitter i forsetet kommenterer nå bare tørt «høyre» hvis hun synes jeg ligger for langt ut til venstre når vi kjører…

 

Så var det det første hotellet. Typisk japansk, har jeg hørt. Men jeg har ikke vært i Japan før, så hva vet jeg?

Lobbyen og innkjørselen virket helt ok. Mange folk i resepsjonen. Stort sett godt voksne mannfolk.

Ble fortalt litt om hotellet - frokosten er mellom 7 og 9 med siste servering kl 08.30. Ikke akkurat det tenåringsjenter på ferie (ei heller pappaen) vil høre. Og utsjekk er kl 10. Nå har jeg bodd på mange hoteller opp gjennom årene, men har aldri opplevd så tidlig avslutning på frokosten eller så tidlig utsjekk før. Nøkkelen var naturligvis en god gammel fysisk nøkkel festet til boksen som skal innsettes på rommet for å koble til strømmen.

Vi fikk to tilstøtende rom i øverste etasje og da vi gikk gjennom gangene var det en merkelig odør. Umulig å si om lukta kom fra vegg til vegg teppene som så 50 år gamle ut eller var i veggene. Det luktet en mellomting av gammel røyk og fukt/mugg.

 

Jeg glemte å si ar vi ankom er stykke etter ni og var veldig sultne. Vi spurte derfor i resepsjonen om det var mulig å få noe mat. Nei, de stengte matserveringa kl 21, og hadde heller ikke noe room-service. Noe take-away var heller ikke mulig siden alt i området stengte senest kl 22.

Sånt skjer, vi skulle nok gjort litt mer research både på hotellet og området - så det tar vi på vår kappe. Heldigvis var det en liten Lawson-butikk i gangavstand så vi fikk hamstret litt snacks og diverse matretter hvor ca halvparten var gode og halvparten noe merkelige, men spiselige. Vi ble i alle fall mette!

 

Vi hadde vel ikke altfor store forventninger til selve hotellrommet, og hadde vi kommet på dagtid og startet med denne utsikten så hadde nok førsteinntrykket vært bedre.

 

Selve rommet så ut som det var bygget på 70-tallet og aldri pusset opp siden.

To gamle enkeltsanger med dårlige madrasser og 70-tallsmøbler overalt.





Det beste var likevel at for å gå inn på badet måtte man tråkke opp 20 cm.


Eldstejenta hadde den beste kommentaren om badet: «Det er akkurat som en lugar på danskebåten»

 

Nå høres det ut som jeg slakter hotellet (som forresten heter Miyuki Hamabaru resort), og på en måte gjør jeg jo det. Men vi bestemte oss for å gjøre det beste ut av situasjonen og vi har hatt tre fine dager her i nydelig vær. Stranda er fin og de fleste ansatte er superhyggelige mor de tre eneste hvite på hotellet selv om de knapt skjønner et eneste ord av hva vi sier. Det er bare sjarmerende. Vi spiste frokost første dagen og gadd ikke gjøre det igjen de andre dagene.

Det aller verste var nok da vi skjønte at det ikke kom noe nytt vann i bassenget hele dagen. Det var også lite klor i det, så tør ikke tenke på hvor skittent det egentlig var i det vannet.

 

Første halvdel av første dagen ble brukt på stranda og ved bassenget. Været er knallfint med 32-35 grader og ikke noe regn. Litt vind bare, men det er bare herlig i varmen.

vi var de eneste på hotellet som leide solsenger, kostet 2.500 yen (ca 175 nok) for to slitte senger og en parasoll, så de tok seg greit betalt.

Temperaturen i havet anslår jeg til 27 grader så ikke noe å utsette på det heller.

Det vi lærte første dagen er at ting må planlegges litt mer her på okinawa enn jeg ofte bruker å gjøre på tur. Når man ferierer på turistmaskiner som typisk er rundt Middelhavet og sørøst-Asia så stikker vi ut og spiser når vi er sultne eller tørste så finner vi alltid et sted i nærheten. Vi stakk ut i totida klare for lunsj og da sleit vi litt med å finne et sted å spise. De fleste restaurantene har stengt mellom 15 og 17 så vår timing var dårlig. Vi kjørte nok rundt i en halvtimes tid før vi endte opp med okiwansk suppe.

 

Vi fant ut at Anerican Village har opplegg hver lørdag. Det er livemusikk, fyrverkeri og masse matboder så da stakk vi dit.

 

Jeg har alltid hørt at japanerne har de beste toalettene, men at siden de ikke har mexicansk mat så får de ikke testet de ordentlig.

Vel, vi fant en tex-mex restaurant i American village!

 

Hvis dere har lyst på en hyggelig og autentisk restaurantopplevelse anbefaler jeg Sesoko Seaside BBQ garden. Drevet av et ektepar som ikke snakker særlig engelsk, men det virker bra å kommunisere via google translate.

Åpnet ikke før 17 da vi var der i april, men da kan dere dra på akvariet og bade litt på stranden først. Kan hende man bør reservere på forhånd.

Ellers ligger det en helt topp "vanlig" Yakiniku-restaurant i Motubu. Den heter Yakiniku Motobu Bokujo.

Også er Blue Seal icecream et must. Ligger et stort utsalg i Nago.

 

Glimrende. Takk for tips

 

Inspirert av @Sonictravel sitt årlige reisebrev, fant vi ut at vi også måtte komme oss under vann. Vi er ikke i nærheten av det nivået sonic og hans familie holder på med, så det er bare snorkling på oss.

Vi booket fra en lokal leverandør. Kostet 3000 yen, ca 200 kroner, pr hode for fullt opplegg og da fikk vi våtdrakter og alt vi trengte pluss en guide. 200 kroner ekstra totalt hvis vi ville ha bilder og video av turen.

Svært god verdi for pengene, og det var en strålende opplevelse selv om det mest er gullfisk vi fikk se.

 

Vi hadde funnet en japansk restaurant i Onna-området som hadde svært gode omtaler så vi kjørte dit for middag. Siden jeg aldri vet hvor lang tid jentene bruker på å gjøre seg klare hadde jeg ikke bestilt bord. Det var en tabbe - det var en times ventetid. Det gadd vi ikke, så vi kjørte litt i området til vi fant en liten japansk restaurant vi fikk noen ledige stoler ved bardisken.





Her foregikk all bestilling av mat fra en pad, og selv om det var mulig å velge engelsk språk var de fleste rettene uten bilde og kun beskrevet på japansk. Etter litt hjelp fra servitøren fikk jeg bestilt noe fiskegreier og fikk dette servert:



Det smakte heldigvis utmerket så jeg var godt fornøyd.

Rett bak oss hadde de på en liten tv som hadde sendinger fra OL. Dette var ikke en sportsbar så folk snudde seg stort sett bare og så på når de hørte kommentarene rope ut. Det ble gull til Japan i en kampsport og det var god stemning. Jeg skjønte at per da ledet Japan medaljestatistikken i OL med fire gull.

 

Dette med bad på Japanske hotell er ganske innteresant, bad er ofte bygd som modul og levert komplett til hotell. Det er ganske vanlig i Japan, og du vil sjå ein slik standard på veldig mange typiske Japanske hotell og hushold, først levering var til Hotel new Otani i 1964. Så det er ofte opp eit steg eller høg kant på Japanske bad.

https://jp.toto.com/pages/en/history/challenge/07/

 

Kult! Alltid artig å komme seg i vannet, clownfish eller som den yngre garde kjenner den «Nemo» er alltid trivelig å møte på, søte små skapninger som virrer rundt i anemonen sin. Ingen av disse i Karibien så jeg bør vel snart planlegge en tur til Asia for å hilse på dem