Halvspontan førjulstur til Manila : Thai Airways F og ANA F. Helt uten sightseeing i New Delhi.

Jeg har aldri benyttet meg av tilbudet. Men har trodd at dette var samme fysiske sted. Altså C og F massasjen.

Ellers får en jo god legit massasje i Bangkok. En må bare velge riktig sted.

så sol og massasje før avreise kan fikses

 

Status august 2022:

 

Hele mat utvalget og 40% av Thai loungen på terminal 1 MNL. Ikke noe oppplagt loungerun mål altså. Terminal 2 har SQ. Så det er håp.

 

Passe oppmerksom stab som gjør alt de kan. Flere av dem snakker påtakelig dårlig engelsk. Så det blir litt frem og tilbake med bestillingene. Jeg tester ut litt grillet biffkjøtt og noen drinker. Alt smaker godt og blir servert ut fra den rikholdige menyen som lener seg på asia, men innslag av Europa på mat siden. Ellers er det enkel champagne. Lanvin brut, det samme som SQ serverer senere på dagen. Ikke min favoritt.

Dusjene er rene og har varmt vann. Men ellers ikke noe særlig utover det en kan forvente av en biz dusj. Men køen mangler. Og det er jo hyggelig.

Jeg får ruslet litt i terminalen og besøker SQ sin bar. Igjen. Igjen trives jeg. Får en god old fashioned. Og det slår meg hvordan den mentale kulturelle og språkmessig forskjellen er enorm. Selv om begge stedene er fulle av thaier. Hos SQ snakkes det engelsk. Ingen setter seg ned selv om alle er hyggelig. Baren betjenes av en snakkesalig ung mann som gjør klar sitron til dagens servering. Og snakker om snø og det å besøke et land i Nord. Det har han sikkert gjort før. Det smile prates og personalet ler og viser fram reinsdyrhornene de skal ha på frem til jul. Jeg trives bedre hos SQ.

 

777-300ER videre altså og nesten fullbooket kabin når jeg sjekker seter. Finner det siste vindusetet som skal være en av de private på F raden. Flyet går tidlig på ettermiddagen og lander tidlig kveld på MNL, så får vi se om det verste av ettermiddags kaoset har gitt seg før jeg skal kommer meg til hotellet.

Ombord forventer jeg Thai sånn som jeg kjenner dem fra tidligere reiser. Bra uten å briljere.

Først er vi to timer forsinket, på grunn av forsinkede troende fra Jedda, får vi tro. Så klokken blir alt for mye før jeg rusler ut på C vingen av BKK og må vente. Der er det ikke antydning til skilting om priority og selvfølgelig hauger av turistklasse passasjerer som ikke forstår engelsk som det blir annonsert på i en stor klump foran innsjekk. Alle vill inn når boarding omsider starter for eldre og barnefamilier, og det er vanskelig for disse å komme forbi og de som forsøker å boarde blir sendt tilbake først etter å ha forsøkt billettene i automatene. Alle vill inn igjen, når priority boarding starter. Mildt kaos altså.

Men, vi kommer oss ombord. Dette er den gamle biz konfigurasjonen som er ganske utdatert, men grei nok for 3 timer i luften. Og det serveres et skikkelig måltid, det er drikke og klut før avgang og denne fine Thai servicen jeg synes er litt for servil.

 

Denne gangen går jeg for europeisk og bommer igjen. Kokt først price pasta med hvit saus. og gulrot og broccoli blanding.

Men scampiene er nydelig. Møre og smakfulle men resten er ganske trist. Fint da at desserten glimter til. Syrlig sterk sitronkrem med eggehvite på toppen er nydelig. Til maten får jeg en poilly fume, som jeg likte veldig godt. Den har bare et hint av sødme og mye mineralitet og passer godt til forrett og reken synes jeg. Champagne er for tynn.

På MNL starter problemene. Jeg har slitt med onehealtpass eller hva nå nettsiden jeg skal registrere meg på for å komme inn på filipinene heter. Den har ikke åpnet seg, eller har stoppet i prosessen. Når jeg kommer i land må jeg koble meg på wifi og gjøre dette, mens både mitt og det neste flyets passasjerer passerer. Så fra bakerst til forrest i køen med oss 20-30 som har samme utfordring.

Jeg bommet på airalo kjøpet mitt, og kjøpte ikke top up men et nyt e-sim. Derfor virker heller ikke mitt eget nett, så jeg har ikke dekning før jeg kommer på hotellet.

Bakerst i en kjempekø for immigrasjon var ikke helt planen nå. Heldigvis åpnes en egen filipinsk automatisk pass sjekk, så mange i køen forsvinner dit. Men kofferten har nok vært på båndet en god stund.

I avgangshallen virker ikke minibankene, så jeg ender opp med å veksle en av de sedlene som normalt bare er med på tur. Og finner en drosje som bruker taksameter. Ha kjører meg rett til leilighetskomplekset som heter Diamond, og ikke hotellet, til tross for at vi var enige om adresse som jeg viste fram på google maps. Ikke får jeg det med meg før han er kjørt, klønete av meg. Så der står jeg i Makati og skulle til Malate.

Hyggelige folk i resepsjonen, de ordner en taxi. Som vil ha 1200peso og setter meg av 50 meter ned i gaten. Turen skulle koste 2-300 peso for en Grab. Og han ville ikke forhandle. Tilbake til samme hotell, og security ved døren, bestiller en Grab for meg, på egen telefon, og får litt tips. Så jeg kommer til slutt fram, selv om det er sent på kvelden. Og joda, hotellet er som jeg trodde. Staselig og litt møkkete i kantene. Prangende uten å være eksklusivt. Jeg er fornøyd. for langt under en tusenlapp har jeg et mørkt rom, en god seng. og en aircon som ikke gjør meg for forkjølet.

 

Rødvinen er helt grei, mener jeg å huske. Ostefatet er et solid skritt ned fra forrige flyvning. Industrihost. Ikke noe galt i det, men det er ikke smaksrikdommen jeg fikk forrige gang.

 

Det var også status November 22 forøvrig.

 

Manila og Malate :vil ikke anbefale det. Bydelen har forfalt, er mitt inntrykk og får bekreftet det av et engelsk filippinsk par jeg prater med. Men jeg finner to gode middagsmåltider i nabolaget. Det lokale kjøpesentere dekker mye av det jeg har tenkt å handle og ellers finnes Grab og på ferie kan en jo planlegge for god tid til alt.

Jeg benytter meg av to guider under oppholdet

https://oldmanilawalks.com/tours/ som er best. med en hyggelig og kunnskapsrik guide rundt historiske bygninger og Manila og livet som foregår der.
Og
https://www.bambike.com/som er tynnere både på innhold og opplevelse. Men som gir meg en artig sykkeltur rundt om gamlebyen, Intramuros.

 

Thai C MNL-BKK

Det styrtregner, utover lørdagen går vi fra Sol ved bassenget til en liten tyfon. Så jeg mister først 2 Grabs som kansellerer i appen, før jeg får en drosje fra hotellet. Tidlig ute og forventer lang kjøretid til terminal 1. Men det går relativt fort. Så jeg blir sittende en kort stund og se på kaoset foran skrankene som ikke er åpne hos Thai. Før innsjekk åpnes ryddes køen foran de to status/ C skrankene for en stor haug med reisende som ikke skulle dit. Så det går raskt å sjekke inn. Imigrasjon og sikkerhet har ikke noe priority, så det tar tid, før jeg omsider kommer til en minilounge fra Thai, som gir meg en GT og en overraskende god kopp kaffe. Og ikke minst tid til å oppdatere dette heller skravlende reisebrevet. Enkelt utvalg, men litt sandwichen og en enkel salat. 3 varmretter, fisk, nudler og congee. Og et kjøleskap med juice og brus og litt sprit og vin.

Noen av *A firmaene bruker en 3.parts lounge. Stilig inngang, men plasseringen tyder på at den er liten. EVA og Air China og noen fler?

Hotell er booket i Silom. Jeg satser på en øl, en kort natt og avreise 07 mot New Dehli og nye opplevelser i en kultur det er lenge siden jeg har besøkt.



En time blir til to, og litt mer før vi kommer oss ombord. Det betyr at planen min om en kveld i Bangkok blir en veldig kort natt i Bangkok. Og jeg sitter i skrivende stund å vurderer om jeg bare skal bli på flyplassen og sove der i stedet for å satse på en bil inn til sentrum og hotellet der.



Men, det er noe hyggelig også. Mrs A, purser ombord fra LHR er på kort rotasjon til MNL i kveld og kjenner meg igjen umiddelbart. Jeg har tippet 50 og er blitt glemsk. Mac en jeg skiver på forrige reise. i Bangkok lot jeg vinterjakke og genser mm bli hengende i skapet på first. Heldigvis oppdaget staben det, og fikset poser pakket tøyet pent sammen og fikk det så raskt til F loungen at jeg ikke mer en fikk bekymret meg før det kom inn på mitt lille private rom. Gamle kjente ombord altså.

 

Manila : nytt og gammelt.

 

Ganske tomt i kabinen i dag. Jeg sitter på 12A det første private setet på denne konfigurasjonen, i og med at det som skulle vært sete 10 er dødt på hele raden. En ganske merkelig løsning.

Ikke helt overraskende får jeg strålende service ombord, og er førstemann til å få både drikke og forrett etter at vi er i luften. Sånne små personlige møter. De er bare hyggelige. Jeg har flere venner som har jobbet i kabin hos SAS. Når jeg hører om hvilken rovdrift Thai driver på sine voksne kabinansatte er jeg overrasket over at noen av dem flyr. Kanskje dette bare er et tegn på hvordan verden forandrer seg. For jeg vet omtrent hvor mye hardere livet til en kabinansatt i Norden har blitt de siste 10 årene. Så kan jeg reflektere litt over hvor godt jeg har det. Offentlig ansatt, og har planlagt 7 interkontinentale reiser i biz og first på 7 måneder denne vinteren. Uten at økonomien min dør.

Heller ikke på denne flyvningen får vi meny. Crew har masker, men ingen foreslår at vi skal bruke det ombord.

Jeg får som vanlig, en bloody mary og litt nøtter etter at setebelteskiltet er slått av, og raskt kommer forretten. 2 scampi. En svidd med bacon, en dampet med en søt chilligele. Begge vellykket med litt salat og sitron. Champagnen overlever til denne forretten.



Third time is the charm? Er det ikke et uttrykk. Den tredje hovedretten av 4 hos Thai på denne reisen er flott. Et mørt saftig stykke andelår. Nærmer seg conifit, selv om det skal være fritert. Jeg river av skinnet og kjøtt og legger det i den milde røde karri sausen som serveres separat. Den smaker like vidunderlig thaikokosnøtt som den skal. Uten å være sterk. Ris og litt rød/blått på siden. Og svidde møre saftige smaksrike biter av liten ananas. Dette var en deilig overraskelse.



Osten er den samme. Og desserten, som den oftest er, laget av margarin for å kunne stå 2 uker uten å bli dårlig. Smakløs og kjedelig. det skal være en sjokolademousse med vaniljesaus tror jeg.



En black label og kaffe avslutter måltidet. Og jeg får sett igjen en av Jason Bournes mindre vellykkede filmer. før jeg lukker øynene på vei inn til Bangkok.



Rekker jeg en øl i Silom tro?

 

Før jeg glemmer det. 777-300ER har wifi. Men det koster, for meg mer en det smaker. 777-200 har ikke. Men A330-300 har, fra annen leverandør ser jeg. Tipper det koster her også.

 

En kort natt i Bangkok

Bangkok ja. Vi går i hold og blir enda mer forsinket fra MNL. Men vi kommer oss på bakken og bortsett fra en lang gåtur er det køfritt i priorty imigration og rett inn i en heis ned til første etasje. Der er det lang taxi kø. Ingen vil dele heller inn til Silom. Og Grab søker men finner ingen som biter på. Omsider kjører taxisjåføren kjører på meter og vil bare ha betalt ekstra for expressway toll. Så det går raskt inn til Soi 1. Hotellet er som forventet av typen som er bygget for en kort natts besøk. Men er rent, pent og billig. Og jeg kan låse meg inn selv med kode på døra og det ligger nøkler i resepsjonen som er stengt. Dermed rekker jeg å treffe gamle kjente og kan smile en time før det er senga. Jeg rakk en Chang, fikk skravlet litt, og har nok bath denne gangen så jeg slipper drikkegjeld som ved forrige besøk.

 

En Grab kommer raskt på morgenen. Heldigvis sjekket jeg epost, for vi er en time forsinket fra BKK. Så når jeg er ved gate 5 min før 8 om morgenen er vi langt fra klare til å dra. Men boarding er i gang på en retrofittet A330-300.

På BKK går det raskt selv om biz innsjekk er ganske full denne morgenen. Ned rulletrappen og hold til høyre. Der er det kaffebar og eggestasjons på morgenen, så en omelett og en maciato senere småløper jeg bort til SQ. Favoritten er åpen.

I følge bartenderen denne morgenen har de byttet champagne til Lanvin, etter at de fikk endel klager på at den forrige var sur. Jeg må lete litt i gamle bilder, men de serverte noe annet så sent som i November er jeg sikker på. Lanvin er ikke min favoritt. Men jeg får en knallgod espresso martini, sånn at jeg våkner litt. Det ble en kort natt. Og det er 7 timer i Delhi som skal brukes til litt reise og sightseeing. Før jeg må finne noe søvn i en full ANA kabin som skal ta meg gjennom natten til Haneda. Men det er ikke før i kveld.

 

Thai C A330-300 BKK-DEL
Fremdeles er jeg ombord hos Thai. Her er det 2-2-1 i samme stil som feks nye TAP. Pga INOP? inflight entertainment som ikke fungerer er jeg flyttet fra et tronsete til et vindussete ved midtgang på A rekken. Etter takeoff får jeg flytte tilbake. Jeg må sove litt mer, og sover bedre der en ved midtgangen, erfaringsmessig.

På BKK kan det serveres Champagne på bakken. Og jeg får et glass til, ja. fordi jeg kan. Før takeoff får vi tilbud om eggenudler, indisk frokost eller frittata. Jeg går for thai nudler og håper Thai kan thai fra Bangkok.

Kabiene er 30% full eller så med indere. Så det snakkes engelsk med en bryting som ligner på den jeg hørte hjemme i mange år. Engelsken bringer tilbake minner, fra fortiden. Den gangen jeg var ung og ville bo billig i Varanasi. Og sovnet litt lukten av grill. Den gangen jeg var ung og livet smilte på en strand i Asia. Det var mange år siden.

Nudlene er anonyme. Kyllingen smaker lite, så for en gang skyld tar jeg med litt chillipynt og for litt smak på det hele. BocHchoi og deilige tørkede sopp er det beste med retten. God uten å imponere. Ellers standard frokost. Og en service som glir. Nå er det på tide med litt søvn eller hvile.