Jorden rundt på 19 dager

LAX-PPT
TN 101
Airbus A340-300
Sete 4E
Flytid 8t 05 min

Flyet til Papeete skulle ta av rett før midnatt, og det er den mest hektiske tiden på LAX. Jeg forsto jo raskt at det nok ble forsinkelser når jeg kom på gaten tre kvarter før avgangstid og så at det sto en A380 fra British Airways der. Etter 10 minutter taxet den av gårde, og vår maskin ble hentet fra parkeringsplassen og klargjort. Det tok sin tid og nesten en time etter oppsatt rutetid startet priority boarding.

Air Tahiti Nui har ikke helt den samme standard på business class som Air New Zealand. Å komme inn i flyet var nærmest som å gå tilbake i tid. Nå skal det visstnok være andre fly som har en oppgradert business class, så det blir spennende å se på neste flight om jeg får prøvd den da. Når det gjelder knyttneve testen kan jeg si at den bestås med glans helt til setet foran deg blir lagt ned og da blir det stryk karakter…



Champagne var et naturlig valg for pre flight drink, og boarding gikk raskt så vi var ikke alt for forsinket klar til push back. Men så var det dette med trafikken da, og det tok enda en god stund før vi fikk klarsignal til å forlate gaten. Take off ble dermed to timer forsinket. Dette er jo en natt flight, så det ble bare servert et enkelt måltid etter take off. En kald tunfisk salat, som var både velsmakende og god. Vinen var også helt ok. Etter vel en time i luften var bordene ryddet og lysene slukket.



Jeg kan bekrefte at sove comforten i slike gamle business class seter er så dårlig som jeg husker det. Det blir litt urolig søvn og litt slumring, men for det meste ligger man våken og tenker at man burde ha sovet. Flyturen i seg selv var dog veldig stille og rolig.

Halvannen time før landing var det tid for servering av frokost. Først litt juice og frukt og så et valg mellom to varme retter – jeg er ingen fan av amerikanske pannekaker så jeg gikk for omeletten med egg og ost. Det angret jeg ikke på.



Mot slutten av turen ble det tid til å reflektere litt. Jeg kan jo forstå at et selskap som Air Tahiti Nui ikke nødvendigvis har samme standard på kabinen som vestlige selskaper. Og jeg antar at de fleste som flyr business class ikke er returnerende passasjerer, men personer som skal oppleve en drømmedestinasjon en gang i livet. At innredningen var i overkant slitt kan også ha sammenheng med at flyet skal inn til oppgradering. SAS la jo heller ikke alt for mange kronene ned i den gamle kabinen når beslutning om fornyelse var gjort. Samtidig var maten god og betjeningen hyggelig, så alt i alt ble det en positiv opplevelse – selv om det ble lite søvn. Tross alt skal det jo være en litt eksotisk og annerledes opplevelse å reise med slike selskaper. En artig detalj var at betjeningen skiftet klær i løpet av turen – mennene hadde en annen skjorte i luften enn ved take off og landing, mens damene hadde en annen kjole. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd før.

 

Immigrasjon og passkontroll gikk som en lek. Fransk Polynesia er jo en del av Frankrike, så europeiske passasjerer slipper å fylle ut immigrasjonspapirer og har egen ”fast track” gjennom passkontrollen. Når så priority bag fungerer (min koffert var nr. 2 på båndet) var jeg gjennom til ankomsthallen i løpet av minutter. Med et ferdig opplegg for hele oppholdet måtte jeg dog vente litt på sjåføren før vi kunne sette kursen til sentrum av Papeete i en for meg overraskende tett rush trafikk.

 

Hotel Tahiti Nui
Rom: Mountain View Room
Status: Nei

Hvor hyggelig er det ikke etter en 32 timers reise å få høre at man ikke får sjekket inn på hotellet før om ytterligere 5 timer? Helt uforståelig at et hotell kan ha en slik policy når et av de få internasjonale flightene lander grytidlig om morgenen (vi skulle jo faktisk ha landet to timer tidligere om vi ikke var forsinket ut av LAX). Fikk dog tilgang til en dusj og dermed ble det litt sightseeing i Papeete før innsjekk på hotellet (litt mer om Papeete senere).

Etter hvert ble det imidlertid tid for innsjekk og førsteinntrykket av rommet var positivt. Men som med så mye annet på dette hotellet viste det seg at førsteinntrykket måtte korrigeres. En sprukken flis her, en skadet stol der og en manglende takplate. Når man så nøye etter så var det et litt slitent hotell som forsøkte å gi et godt inntrykk. Jeg antar dog at de fleste gjestene er som meg – en overnatting på vei til en mer eksotisk destinasjon i øygruppen. De som blir på Tahiti i flere netter antar jeg heller drar til et av de mange resortene et stykke utenfor Papeete. Dermed har vel ikke hotellet så mye insentiv for å holde en høyere standard.





Hvem er det forresten som har bestemt at alle lysbrytere o.l. skal være på høyre siden av sengen? Jeg sover på venstre side og må på alle hotell (virker det i alle fall som) strekke meg over hele sengen for å slå av lyset…

 

Litt om Papeete

Man skjønner at Papeete ikke er en storby når man får utdelt et kart i resepsjonen som dekker 9-10 kvartaler. Hvordan jeg skulle slå i hjel 5 timer i et område som det tar 20 minutter å gå gjennom var for meg en gåte, men jeg la dog i vei. Jeg hadde for øvrig blitt fortalt at det ikke tok lange tiden å se Papeete, som i seg selv ikke har så mye å by på. Men det ble da tid til noen fotografier fra byen, samt et par pauser ved noen ”vannhull” før jeg ruslet tilbake til hotellet for å sjekke inn.





Skulle jeg tatt samme turen igjen ville jeg nok ha droppet Papeete og dratt direkte til Rangiroa. Jeg måtte ha ventet noen timer på flyplassen, men det hadde vært mer fornuftig tidsbruk totalt sett. Alternativt valgt litt flere netter på Tahiti og dratt ut til ett av resortene istedenfor et hotell inne i byen.

 

PPT-RGI (via TIH)
VT 502
ATR 72
Sete 10D (free seating)
Flytid 50 + 10 min

Et av målene med turen var noen rolige dager på en av de mindre øyene – langt borte fra stress og mas. Etter å ha vurdert flere alternativer landet jeg på Rangiroa – en atoll som omkranser verdens største lagune.

En av konsekvensene av å reise med et ferdig opplegg er at man blir hentet fryktelig tidlig på hotellet for å kjøres til flyplassen. Jeg forstår jo at man er redd for konsekvenser for uventede trafikkforstyrrelser o.l., men når det tar et kvarter å kjøre til flyplassen er det ikke nødvendig å hente på hotellet over halvannen time før avgang. Resultatet var at jeg var første person som sjekket inn på flighten til Rangiroa – 1 time og 20 minutter før avgang. Sikkerhetssjekken gikk greit og så var det bare å finne roen i den ikke alt for store avgangshallen.



Air Tahiti’s flight til Rangiroa (via Tikehau) boardet tidlig, og det var godt med plass om bord. Knyttnevetesten ble ikke bestått, men det var likevel god benplass. Flyet virket nytt og moderne, noe som ikke alltid er tilfelle når man flyr mellom øyene i Stillehavet. Servicen besto av et glass med juice, og så var det bare å sette på musikken og la øynene vandre over et stille og rolig Stillehav (noe som lover godt for cruiset).







Etter 50 minutter landet vi på Tikehau hvor noen gikk av og mange flere kom om bord (ettersom flyet gikk direkte tilbake til Papeete fra Rangiroa). En halv time etter landing satte et full-lastet fly kursen for Rangiroa – og etter knappe 10 minutter kom den store lagunen til syne og vi gikk inn for landing.

 

Herlig lesing

 

Kan ikkje sei noko anna enn tommel opp.
Dette er også på toppen av mi "to do lista", så eg sug til meg alt du skriv.
Spesielt godt tips at det er ingen grunn til å ta ein stop-over på PPT.

Med mindre du har noko imot det, så hadde det vore supert om du kunne informert litt om prisar osv. på dei forskjellige aktivitetane

 

Herlig leserbrev. Stillehavsøyene står høyt oppe på min liste, så denne tråden er hermed "watched".

 

Har en bekjent som er en ihuga fiskeentusiast. Han har et bilde av segselv på Rangiroa hvor han står ytterst på atollen med vann opp til knærne og fisker når det plutselig bryter opp en knølhval 10 meter foran ham og utfører noen akrobatiske triks. Ser eksepsjonelt magisk ut det stedet der!

 

Har vurdert Air Tahiti Nui i C som et alternativ til Bora Bora. Ser ut som man kanskje må revurdere dette. Ser frem til fortsettelsen!

 

Virker som en spennende og fin tur så langt. Ser fram til mer

 

Skal forsøke. Nå er mesteparten av opplegget bestillt gjennom reisebyrå hjemme. Generelt er prisnivået i Fransk Polynesia høyt.

 

Hvis du ikke har vært på noen av øyene i Stillehavet, så kan jeg jo gi en liten anbefaling om hvor du bør dra i avslutningen av tråden - siden jeg etter hvert har besøkt 6 av disse øyparadisene...

 

Som nevnt har de oppgradert noen av flyene, men det blir helt klart en lang tur om du havner i gammel kabin helt fra Paris...

 

Selv om det er lengre kommer jeg nok til å velge å fly inn via Auckland med NZ. Tenker å kombinere Fransk Polynesia med en visit til New Zealand vinteren 2018. Noen som kjenner til typiske høy- og lavsesonger i området med tanke på klima og regn?

 

Veldig spennende å lese om litt "unormale" destinasjoner!
Eneste som mangler er litt bilder, men det kommer kanskje etterhvert?

 

Ajaj...for en tur du er ute på!
Ett spm; det er jo fortsatt en stund till du kommer till Tokyo, men hav gjorde at du som førstegangsbesøkende i Tokyo velger å bo på InterContinental Bay?

 

Endelig et vel fungerende internett, så nå også med bilder

 

Godt spørsmål. Er medlem av Intercontinentals program, og valgte Tokyo Bay basert på informasjon fra venner og på nettet (bl.a. her på forumet).

 

Hotel Maitai Rangiroa
Rom: Lagoon Front Bungalow
Status: Nei

Man kan vanskelig benytte samme standard for vurdering av et lite resort på en liten øy i Stillehavet som for de store kjedehotellene i storbyene. Hotel Maitai Rangiroa består av rundt 25 enkle og doble bungalower spredt over et lite område med bar/restaurant og svømmebasseng i fellesarealet. Jeg hadde en enkel med separat sove-/oppholdsrom i ene enden og bad/dusj i andre, og et lite soldekk foran. De fleste har ”garden view” mens jeg hadde valgt en (litt dyrere) med ”lagoon view”. Bungalowen var som forventet og mer eller mindre lik andre jeg har bodd på i Stillehavet.







Det som kanskje overrasket mest var at resortet ikke lå ved en sandstrand. Rangiroa består av en rekke store og små øyer rundt lagunen, og de største (hvor folk bor og resortene er plassert) har ikke sandstrender som vi forbinder med Stillehavet. Da må man ut til noen av de mindre øyene. Men palmer var det mer enn nok av. Det er også en liten strand nedenfor restauranten, slik at man kan snorkle eller padle kajakk uten å dra på organisert tur. Livet under vann her er jo fantastisk – det er som å svømme rundt i et akvarium.



På meg virket det som om de fleste besøkende var dykkere, og aktivitetslisten på resortet er fokusert rundt dykking, snorkeling og fisking. De fleste ble hentet av en båt i 8-tiden om morgenen og kom tilbake rundt kl. 5 på ettermiddagen. På dagtid var det stille og rolig. Et slikt tidsskjema inviterer ikke til de store utskeielsene, så baren stenger like godt kl. 10 om kvelden. Et tips i den forbindelse er å vente til etter kl. 8 med å gå til frokost, og også vente litt på kvelden med å gå til middag. Da er det verste ”rushet” over av de som står opp tidlig og går til sengs tilsvarende tidlig.

Utvalget i baren var omfattende – så også menyen i restauranten. Jeg blir litt imponert over hvor god mat man får servert på slike små steder utenfor allfarvei. Det var tilfellet her også. Mye sjømat selvfølgelig, men også andre retter for de som foretrakk det. Jeg prøvde litt av hvert og det smakte godt hver gang. Servicenivået var godt – kanskje med unntak av onsdag kveld hvor det var live musikk og det kom folk fra andre resorter for å spise og drikke. Da løp betjeningen voldsomt. Men når jeg blir oppringt dagen før avreise med beskjed om at jeg får 2,5 timers late check-out uten å ha spurt om det (tilpasset flighten tilbake til Papeete), så kan jeg ikke klage. Det har jeg aldri opplevd før.

Kostnadsnivået i Fransk Polynesia sies å være generelt høyt, men jeg synes ikke det var for ille her. Å betale for wi-fi som kun (og knapt nok) fungerer i fellesarealene er irriterende, men heller ikke det direkte uventet. Men en flaske (0,33l) av det lokale ølet Hinano til kr. 42 er jo ikke så ille for oss nordmenn, og det er jo nesten slik at drikker man nok har man spart inn igjen hele turen… J En liter vann koster omtrent det samme. En to-retters middag (for- og hovedrett) med et par øl kom på kr. 390 (så vidt jeg husker er kursen CFP 1.000 = kr. 75).

Været var også som forventet. Godt og varmt med rundt 30 grader på dagtid og 25 om natten. Noen spredte skyer men stort sett sol (unntatt siste dagen hvor det var omvendt), og kanskje en liten ettermiddagsskur. De aller fleste gjestene var franskmenn. Jeg tror jo at hovedgrunnen til at Frankrike holder på disse oversjøiske ”koloniene” er for at franskmenn skal kunne dra til noen eksotiske destinasjoner hvor de slipper å snakke engelsk…

Det som heller ikke var uventet er at jeg er umåtelig populær blant mygg og andre blodsugende insekter. Som vanlig etter et besøk på en sydhavsøy ser bena ut som om jeg har flekktyfus…

Mitt primære mål med å dra hit var å slappe totalt av, justere døgnrytmen og slippe unna alt mas fra jobben. Tidsforskjellen til Fransk Polynesia er hele 12 timer, men det gikk egentlig overraskende bra denne gangen. Jeg forberedte jobben på at det verken ville være internett eller mobiltelefon dekning, så de har holdt seg stille så langt. Som jeg har nevnt er wi-fi ikke spesielt stabilt, men mobiltelefonen virker – selv om jeg tror telefonselgeren som vekte meg kl. 2 på natten helst hadde sett at det ikke var dekning etter å ha blitt skjelt huden full… Fra da stengte jeg telefonen når jeg gikk til sengs.

Jeg synes det av og til er deilig å bare gjøre ingenting. Og det ble det mye av på Rangiroa. Sitte i solstolen og se ut over lagunen å la tankene vandre. Lese ferdig en bok som har lagt på nattbordet i månedsvis. Ta en kald øl i varmen. Høre på musikk. Ikke tenke på hva som skal skje i morgen. Jeg deltok ikke på noen organiserte aktiviteter (det blir det sikkert mer enn nok av på cruiset). Slappet av for det meste og snorklet litt ved resortet. For meg var det en perfekt start på ferien.