Wolfie goes to Tokyo

Synes dette høres ut som en veldig god start på turen. Hvordan går det med Fru Wolfie? Overlever hun? Kanskje hun er såpass bitt av basillen allerede, slik at neste gang blir det 2 stk CT i familien? God tur videre!

 

Måtte jo legge ut litt bildebevis fra flyturen...

 

Flott referat. Det er hyggelig å se ansikter i reisebrevene også

 

Mrs W koser seg mucho, og fikser helt greitt tilpasningen til de priviligertes verden - selv om vi begge kanskje synes det blir litt vel mye service av og til - eller - jeg trekker det kjapt tilbake - det er egentlig bare helt gull - keep it coming

..og ja, en CT til er jo en god ide - vi får anskaffe høvelig kort så snart vi er hjemme igjen

 

Joa, men vi opplevde ikke at det var veldig fullt - alle de andre reiste alene (ja, uten skilt altså) - og satt stort sett helt stille. Vi fikk ha den søteste "servitøren" helt for oss selv

 

På Haneda var vi gjennom immigrasjon og toll på 5 min, og da var allerede kofferten klar på båndet. Vi ble deretter møtt av ei søt og blid jente fra Peninsula hotell, som insisterte på at hun ville ha oss med i bilen sin. Høflige som vi er, takket vi selvfølgelig ja, og dermed ble vi trygt plassert i baksetet på en Tesla (de var utsolgt for RR-biler den dagen).

En snau halvtime senere var vi på hotellet, hvor vi ble møtt av 10-15 ansatte som bukka oss inn og opp på rommet. Innsjekk gjøres nemlig på rommet, og ikke i lobbyen - i alle fall for oss? Litt feeling av eksklusivitet igjen der, altså..

Så - siden vi nå var ganske tørste - etter å ha vært uten champagne noen timer - tok vi heisen opp til Peter i 24'de. Vi testa husets champagne - som var meget god - og så dro vi til med en "Curry cheesetoast at Peter The bar w/wagyu beef" - etter anbefaling fra bartender'n - smakte fortreffelig

Nå er klokka snart 20, og vi er på vei ut døra for å sjekke ut distriktets natteliv. Først litt mat - så finner vi på noe gøy på byen etterpå, tenker jeg. Mulig sistnevnte må sladdes i rapporten...

 

Etter en liten (?) test av Tokyos natteliv, kan vi rapportere følgende:


I Japan kan man kjøpe klippekort på øl.
I Japan kan man lett kjøpe seg nye venner når man har kjøpt klippekort på øl.


I Japan har de absint med en alkoholprosent på 80. Absint med 80% er - vel - sterkt?


I Japan er skyggen fra glass ganske spooky


I Japan er det lett å glemme å spise middag. Da er det fint at man kan få flott servering i en hyggelig whiskeybar.


På whiskeybar i Japan har de japansk whiskey


I Japan er det lett å få nye bestevenner - også uten klippekort på øl

På vei hjem vurderte vi en tur innom fiskemarkedet, men siden tunfiskauksjonen allerede var ferdig for dagen, dro vi i stedet hjem til hotellet - med taxi - 400 meter - fordi vi hadde gått oss litt bort og ikke fant veien hjem på egenhånd

Nå er det ny dag, nye muligheter - og i kveld skal vi skytes mens vi spiser middag hos Jiro - vi gleder oss

 

Herlig

 

Fornøyelig rapport. Ser ut som dere har det fint. Kan skrive under på at det er lett å få seg venner i Tokyo.

Ble det afternoon tea på the Pen? Vært i spa-avdelingen? Og, viktigst av alt, tatt bilde med bell-girl?

Gleder meg til sushirapporten.

 

Ingen te, men lunch i restauranten til Peter i dag. Badeland var fullt av unger (minst en), så det droppa vi. Bilde med / av bellgirl må vi huske - hun har jo et aldeles bedårende antrekk

 

For en fin gjeng på tur og like bra reisebrev! Keep up the good work
Gleder meg til å høre fra Jiro-besøket, kanskje dere blir superstars over natten

 

Sukiyabashi Jiro
Det var ingen filmcrew hos Jiro, så vår drøm om fame & fortune i Japan ble det ikke noe av. Opplevelsen var det derimot ingenting galt med. Både Jiro selv og sønnen hans var på plass - og vi fikk en oppvisning i sushi-making på ekstremnivå. Fantastisk mat, og en once-in-a-lifetime experience. Hele måltidet var unnagjort på 35 min, så timeprisen blir jo relativt høy



Det var strengt forbudt å ta bilder inne, men Jiro selv stilte velvillig (?) opp til fotosession utenfor restauranten etter maten.

Jeg lånte noen bilder fra nettet for å gi et inntrykk av maten:






To av tre var i alle fall happy med serveringen

Oppsummert: Fantastisk opplevelse! Veldig spesielt å se "gutta" (sjefen sjøl på snart 90) mekke sushi rett foran deg - og så har vi nå spist på samme restaurant som Mr Obama

Mette og fornøyde var vi dermed klar for å teste litt mer av byens natteliv. Planen for kvelden var å sjekke ut Genius - som i følge boka skulle være en litt upscaled nattklubb i nærområdet. Kanskje kommer det en rapport om det litt senere - må sjekke om det passerer sensuren først...

 

Litt om Peninsula Tokyo bør med. Et fantastisk hotell, med suveren størrelse på rommene. Transport til og fra flyplassen kan bl.a gjøres i Rolls Royce - av litt nyere årgang enn denne:



Underholdning i lobbyen:



Walk-inn-closet:


Bad:


Badet har egen spa-knapp, som dimmer lyset og slår på rooolig spa-musikk


Min nye bestevenn:

Handsfree toalett med varme i setet + en haug med andre morsomme funksjoner. Sånn vil jeg ha hjemme

I dag fikk vi testa bassengavdelingen. Den har bl.a en stor jacuzzi med flott utsikt.

I kveld skal vi teste nok en bra restaurant - og så er det rett til Haneda - og fly til BKK i morgen tidlig.

 

Tid for hjemreise. Vi starta med frokost på rommet, vakkert dandert av en bukkende kar - hvordan de fikser å bukke og dekke bord samtidig er egentlig litt imponerende

Taxi til flyplassen var kanskje litt feigt, men RR kosta tross alt 10-ganger'n

Innsjekk hos Thai Royal First gikk på 2 min. De lurte på om vi ville ha guide gjennom security - og det ville vi gjerne. Det er tross alt ikke hver gang vi flyr at noen spør om akkurat det...
Det fine var at guiden i tillegg til å være guide, også kunne en snarvei. Hun pekte mot security-køen, og mente tydeligvis at den ikke var noe for oss F-ere, så hun guidet oss i stedet gjennom crew-døra... - og dermed fikk vi en security helt for oss selv. Null kø, og gjennom hele greia på sekunder

Veien til ANA-suite-loungen måtte vi finne selv, men det gikk helt greit. Så nå er vi godt parkert i hver vår stol, og også godt i gang med frokost nr to:



Boarding TG F til BKK er om 2-3 glass

Vi har forresten rundt 8 timer i BKK før vi flyr videre til CDG - burde vi rushe til by'n eller noe?

 

Rekker fint 3-4 timer i byen. Det lureste er å sette håndbagasjen igjen hos F-innsjekk og gå helt ned til Ground Floor og ta Airport Link til Phaya Thai (endestasjon) og BTS (Skytrain) videre. Tar ca 45-55 min, så er dere i den nye bydelen, Sukhumvit. Siam er et ok utgangspunkt for shopping. Eller ev en lunch ved elven. Da må du skifte BTS ved Siam, til Silom Line.

Vil dere ta den litt ut er det weekendmarkedet som gjelder, med et par tusen kvadrat. Da tar du BTS fem stasjoner fra Phaya Thai til Mo Chit og går 5 min.

 

Takk for innspill. Vi får se hva vi gidder / orker. Vi må uansett få med oss 2x massasje også

 

Ikke sant. Men åtte timer på den first-loungen er for lenge. Jeg har vært på den litt over ti ganger, og max vil jeg si er 2-3t inkl. massasje.

Et poeng med å gå ut er også å få first class check-in, med golfbil gjennom de uvaskede massene i businessloungen

 

Amen
Thai er gode på ground handling av F passasjerer!

Forøvrig en fantastisk rapport dette

 

Vi har allerede kjørt golfbil. Ble plukka opp ved gate, og kjørte over - og litt rundt - alle de ordinære folka - hele veien til Royal First. Vel - minus rulletrappa da - der ble vi båret opp.

Foreløpig er vi godt plassert i loungen, og igang med frokost nummer - fem? Det var noen som nevnte en app for å telle antall champagneglass som inntas - men det tror jeg ikke vi tør...

 

Ruygin, Tokyo er en koselig restaurant i Roppongi-området.

Vi hadde bestilt via hotellet på forhånd, og måtte bl.a krysse av en haug med todo & not-to-do på forhånd - 4-5 A4-sider med regler. Blant annet ville alle bli nekta adgang hvis noen lukta parfyme.. Vi dusja derfor av oss all ikke-naturlig odør i god tid før avreise, og slapp heldigvis gjennom luktkontrollen i døra.

Maten er tradisjonell japansk, med en litt moderne vri - og skal være en reise gjennom klassiske smaker passende til årstiden.


Kul design på veggmaleriene


Mrs Wolfie and the dragon. Mrs W til venstre.


Hjort fra de dype japanske skoger


Japansk sopp fra enda dypere skoger...


..og vann fra norske skoger


..og vi fikk FUGU

Mrs W mente bestemt at det prikker på tunga, og var relativt sikker på at dette var hennes siste måltid. Jeg er litt mer usikker, og nå som 24-timers grensa for å dø er overskredet, har vi valgt å sjekke inn også på neste flight Hvis miss W har rett, får de andre litt bedre plass i F-kabinen.


Her er sjefen sjøl. Hvis vi mangler på flighten til Paris om noen timer, blir jeg glad hvis noen av dere lar være å spise på restauranten hans.

Dette ble kanskje litt mye matblogg, men siden jeg mangler profil på hellstrøm.no måtte det havne her likevel. Jeg lover å skrive flyblogg igjen - etter massasjen her i BKK

Edit: Maten var veldig god, og vinen var fantastisk.