Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.
Dreamliner, Business Class og et selskap jeg aldri før hadde flydd med. Det var forutsetningene da jeg fikk tilbudet fra redaksjonen om å reise til Frankfurt for å teste ut LAN sitt produkt på en liten flyvning ned mot den spanske hovedstaden. Klart man sier ja til slikt..
De fleste nordmenn er nok mer eller mindre ukjent med flyselskapet LAN, men selskapet er en del av LATAM Airlines Group som er den største aktøren i Sør-Amerika. Selskapet er medlem i oneworld-alliansen, sammen med blant andre British Airways, American Airlines, Qatar med flere. De opererer (naturlig nok) flest ruter i Sør-, Mellom- og Nord-Amerika, men har også ruter mot Europa. LAN flyr blant annet fra Santiago (Chile) til Madrid, og videre til Frankfurt. For å teste produktet LAN tilbyr valgte jeg dermed å booke meg inn på en billett i Business Class fra Frankfurt til Madrid. Dette blir altså en test av et langdistanseprodukt på en kort intraeuropeisk flytur.
Selskapet opererer med flere flytyper, herunder Boeing Dreamliner 787-8 som jeg skulle få gleden av å teste på denne flighten. Jeg hadde lest og hørt blandende tilbakemeldinger på det harde produktet (sete, IFE etc) som tilbys av LAN på disse flytypene, men så absolutt frem til å teste dette selv.
LAN har, på tross av at flyene kun er et par år gammelt, valgt en svært mye mindre privat og eksklusiv konfigurasjon enn enkelte konkurrenter, så setene er satt opp som 2-2-2. Dette er langt fra klasseledende i dagens marked, og ulempene med dette er både redusert «privatliv» og at personen ved vinduet må trø over personen utenfor om han ønsker å gå på toalettet eller annet. Spesielt er dette «problematisk» når personen (som du kanskje ikke kjenner) ved siden av deg har falt i dyp søvn en plass over Atlanterhavet og du kjenner at blæra har store problemer med å holde på trykket, eller at situasjonen er snudd på hodet og sidemannen vekker deg midt under skjønnhetssøvnen for at han nok en gang skal late vannet. Sammenlignet med økonomiklassen bak er jo dette i og for seg et i-landsproblem, men så har man da gjerne betalt mange ganger mer for å reise «foran gardina».
Jeg hadde ikke lest så mye om hvordan personer har opplevd servicen hos LAN, så jeg var litt spent på dette og tilbudet av mat/drikke ombord, kanskje spesielt siden dette er en kort flytur med en oppsatt rutetid på 2 timer og 35 minutter, som i praksis er en tilslutningsflight for de som skal videre til Chile. Jeg har derfor i denne testen forsøkt å gjøre en slags «mellomvurdering» av hva man kan forvente på en reise hos konkurrenter i Business på normale avganger innad i Europa (på 737/320), samtidig som presentasjon av måltid, sete, IFE etc kan ses i et litt større bilde, ettersom maskinen naturlig nok har disse fasilitetene på plass.
Billetten var booket god tid i forveien, så prisen for en vei fra Frankfurt til Madrid var ca. 1500,-, noe som må sies å være veldig akseptabelt. Et vilkårlig søk fremover viser at man kan finne priser ned mot dette, men at man mange dager må regne med å betale en del mer. Priser opp mot 6000,- finner jeg flere av, så om man beveger seg i nærheten av dette ville jeg sterkt vurdert om opplevelsen på en såpass kort tur er verdt det.
Innsjekk og lounge
Etter et opphold i Frankfurt dro jeg rimelig tidlig til flyplassen og fant innsjekkingsskrankene til LAN som var lokalisert helt i enden av terminalen, i en sidehall til avgangshall C. Det er tydelig at LAN ikke er en av de store aktørene på Frankfurt flyplass, plasseringen tatt i betraktning. Innsjekk så ut til å åpne klokken 16:30 (avgang 19:35), og siden jeg var ute enda tidligere, benyttet jeg meg av en innsjekkingsautomat. Det gikk uten problemer og jeg fikk boardingkortet mitt i hånden. Jeg fikk dog ikke mulighet til å endre setevalget (som var forhåndsdefinert), men dette fikk jeg løst senere ved å ta kontakt med personalet i gaten. Om man ønsker å vente på den manuelle innsjekkingen, var det egne innsjekkingsskranker tilgjengelig for reisende i «Premium Business», eller for de med status i oneworld.
Ettersom denne flyvningen er en tilslutningsflight via Madrid, var gate på «B»-området. Dette medfører at man ikke er i nærheten av noen av de tradisjonelle oneworld-loungene (som alle befinner seg i andre terminaler). På grunn av dette har LAN inngått en avtale med Air Canada om at reisende i Business/med status i oneworld kan benytte seg av deres Maple Leaf Lounge. Se egen artikkel om mitt besøk i Air Canadas Maple Leaf Lounge.
Boarding
En stund før oppsatt boarding tid (som var 1 time før avgang), beveget jeg meg fra loungen og bort til gateområdet. Det var satt opp skiller for hhv. «Preferred Boarding» (som noe kryptisk antydet boarding for reisende i Business, samt personer som har status i oneworld) og «Rows 12-36» osv. Det virket som om de aller fleste skjønte dette systemet og det ble også flere ganger annonsert over høytalerne at boarding ville starte med bakre del av kabinen, før personer lengre frem fikk gå ombord.
Da boardingen faktisk startet (ca. 45 minutter før oppsatt avgangstid), ble først personer med små barn og som trengte ekstra assistanse sluppet ombord, før de startet med personer som stod på «Preferred Boarding» og like etter seteradene bakerst i flyet. Boarding gikk dermed raskt for oss som reiste i deres Business Class denne kvelden. Det var en god del folk og dermed kø for reisende i økonomiklasse, så «Priority Boarding» var svært kjekt og fungerte altså godt.
Ombord
Ombord i flyet var det et ganske annet førsteinntrykk enn man finner i feks. Qatar Airways fly av samme type. Setekonfigurasjonen var som nevnt 2-2-2 og businesskabinen var delt i to hoveddeler. Det var lite som skilte disse delene fra hverandre, bortsett fra en skapseksjon. Hele kabinen virket åpen og luftig, men pga. fargevalg og oppsett forøvrig fikk man likevel ikke noen lukseriøs følelse av kabinen. Til tross for at dette er et nærmest nytt fly fikk jeg følelsen av å gå ombord i en eldre kabin. Også generell slitasje og renhold gjorde at jeg ikke ville trodd at flyet bare var 2 år gammelt om jeg ikke hadde det sort på hvitt. Relativt mye merker, smuss og litt skranglete detaljer trakk ned.
Mye av det litt negative førsteinntrykket skyldes nok at LAN har valgt det som etter min mening er ganske «gammeldagse» farger på både seter og kabinen forøvrig. Setene har en litt falmet rødfarge, mens kabinen ellers preges av litt grått og en del «offwhite». Kanskje spesielt den litt gulaktige hvitfargen gjorde at det fort virker som om fargen er en falmet/gulnet hvit. LAN valgte å ha «rosa» lys under stort sett hele boardingen, noe man ser på bildene fra testen.
Setene som LAN har valgt er, etter min mening, ganske langt fra klasseledende i disse dager. Nå blir det kanskje feil å sammenligne produktet med selskapene fra Midt-Østen, men også om man ser på alle de store europeiske aktørene vil jeg si at selskapet her har valgt en løsning som ikke er med å kjempe i toppen. Rart, ettersom flyene er flett nye. Setet hadde litt begrenset med lagringsplass og det var ikke satt ut noe vann eller annet. Man sitter ganske nært sidemannen, noe som er flott om man er på kjærestetur, men mindre flott om man får en totalt ukjent person ved siden av. For å dele av setene litt er det en såkalt «privacy screen» som kunne heves, men etter min mening var denne også liten og derfor utilstrekkelig til å skape noe følelse av skikkelig privatliv. Også bordløsningen (spesielt «cocktailbordet») var slarkete og virket å være av dårlig kvalitet. Cocktailbordet mitt ble også rimelig skrått da jeg foldet det ut, så aldri i verden om jeg hadde turt å faktisk ha noe flytende stående der mens flyet var i bevegelse. Da hadde jeg fått hele glasset i fanget på et øyeblikk.
Selve sittekomforten var imidlertid ganske god og setet hadde gode reguleringsmuligheter. Setet blir også rimelig flatt, slik at man kan få sovet ganske greit på lange flyvninger. Dreamlineren har som kjent ganske store vinduer som man kan «dimme» til ønsket nivå. Det er altså ingen vindusskjermer man kan dra ned. Jeg personlig liker størrelsen på vinduet godt, men skulle gjerne hatt muligheten til å få vinduet helt blendet. Det går ikke med dimmefunksjonen, selv om du får det rimelig mørkt.
In Flight Entertainment-systemet (IFE) hadde en skjerm som er liten etter dagens standard (15,4″). Kvaliteten på skjermen var imidlertid ganske god, men likevel ikke helt oppe på nivå med de HD-skjermene som mange får installert nå. Utvalget på filmer var ganske greit, med både gamle og nye filmer, mens utvalget av TV-serier nok kunne vært bedre. Jeg forsøkte å få opp kart og flyinfo på flyvningen, men dette fungerte ikke.
Setet hadde gode lademuligheter med utgang både til USB og til vanlig kontakt (110 V). Dette er særs velkomment i min bok og et veldig stort pluss. Til bruk sammen med IFE var det et sett med hodetelefoner av OK kvalitet, samtidig som man kunne benytte sine egne medbrakte med vanlig minijack.
Ganske raskt etter ombordstigning kom flyvertinnen med champagne og varme nøtter (servert i skål må vite). Det ble imidlertid ikke tilbudt noe påfyll, til tross for at det tok nærmere en time fra jeg var ombord til vi begynte å bevege oss. Jeg la også merke til at en del andre i fremste kabin (som var full denne kvelden) ikke fikk servering før det var gått ganske lang tid. Crewet virket i ombordstigningsfasen rett og slett litt lite oppmerksomme og brukte (etter min mening) litt for mye tid på å prate med hverandre, fremfor å følge opp gjestene.
Mat og service
Flytiden denne kvelden var oppgitt til 2 timer og 35 minutter iht. rute, men kapteinen kom raskt på høytaleren og informerte om en reell flytid på akkurat 2 timer. Ca. 45 minutter etter take-off, kom crewet med serveringstrallen og dekket på bordet med hvit duk. Man fikk servert et måltid bestående av en salat med spansk skinke, ost (som minnet litt om burgos ost), brød, samt en ostekake til dessert. Man fikk valget mellom to-tre forskjellige typer vin og selvsagt også mineralvann, brus osv.
Måltidet var absolutt velsmakende og et av de bedre jeg har fått servert på en såpass kort flyvning. Desserten smakte også mye bedre enn jeg trodde. Etter maten ble det tilbud forskjellige typer avec, samt kaffe og te.
Servicen gjennom hele flyvningen var helt på det jevne. Som nevnt reagerte jeg på at crewet virket litt fraværende til tider (spesielt under boarding), men de fulgte greit opp resten av turen og var blide og hjelpsomme. Selv med full kabin klarte crewet å servere både mat og drikke på en rask og god måte.
Rundt 20 minutter før landing begynte ryddingen av kabinen og etter en litt turbulent nedstigning landet vi trygt og fint i Madrid. Her måtte alle (også de som skulle videre til Santiago), forlate flyet.
Ved ankomst i Madrid ble reisende i Business Class sluppet av først, før de fortsatte med reisende i økonomiklasse. En alt i alt fin tur var over for meg, mens svært mange av de andre passasjerene hadde en lang nattflyvning foran seg til Chile.
Konklusjon
LAN Chile tilbyr en Business Class som dessverre ikke når helt opp i dagens konkurranse. Med helt moderne fly burde de kanskje spandert på seg et bedre «hardt produkt» ombord? En litt annen setekonfigurasjon av litt høyere kvalitet, litt oppdatert IFE og litt mer fokus vedlikehold hadde hjulpet veldig. Service generelt, setekomforten og kvaliteten på maten var imidlertid god og LAN tilbyr alt i alt et veldig greit produkt.
Legg igjen en kommentar