Denne siden kan inneholde links til partnere som støtter oss hvis du handler fra dem.

Mange av oss har vel flydd Lufthansa før, men de færreste har vel fått sjansen til å prøve det aller beste selskapet har å by på; deres First Class.

På min bucket list har jeg nå fått krysset av for både Lufthansa First Class og Lufthansa First Class Lounge / Terminal. Men hvorfor er ikke dette for «folk flest»? Prisen på flybillettene med Lufthansa First Class ligger normalt på mellom 40 000 kr og 100 000 kroner, selv om man kan finne et par destinasjoner i USA (San Fransisco og Miami) som går for rundt 30 000 kr med Oslo som avreiseflyplass.

Og Lufthansas First Class Lounger er kun åpne for dem med dagsaktuell billett i First Class med Lufthansa eller Swiss, eller om du har det aller høyeste nivået i Lufthansa sitt bonusprogram; Miles & More; Honorary Circle. Ikke en gang First Class passasjerer hos andre Star Alliance selskaper har tilgang, så det gjør inngangsbilletten temmelig høy.

Men hvordan fikk så jeg tilgang til «det aller helligste»? For de av oss som er relativt ubemidlede, er beste mulighet å få oppleve Lufthansa First Class og alt det medfører, å samle opp nok EuroBonus poeng og deretter være heldig nok til å finne en ledig bonusbillett. Lufthansa legger kun ut First Class billetter 2 uker før avreise, hvis de i det hele tatt legger ut noen. Så vil man absolutt prøve Lufthansa First Class, må man kunne reise på kort varsel, og destinasjonen bør være der man nå kan være heldig å finne billetter til. Eventuelt ha det som en mellomstasjon.

Dette ble jo en fryktelig lang innledning, men det kan jo være greit å få litt bakgrunnsinfo først.

Så til Frankfurt Airport:

Reisefølget og jeg ankom Frankfurt fra Oslo rundt 1130 med Lufthansa og hadde videreforbindelse til Seoul 6,5 timer senere. Vi så begge frem til en deilig ettermiddag i behagelige omgivelser. Man hadde jo lest stort sett alt som var å finne på nettet om Lufthansa First Class opplevelser, så man var godt forberedt.

Flyet fra Oslo parkerte på Gate A28, og for første gang i mitt liv var jeg skuffet over at det ikke var bussgate. For det hadde betydd henting ved flytrapp i Mercedes S klasse eller Porsche. Men man hadde jo også hørt om andre F passasjerer som blir plukket opp på gate av en sånn golf-kjerre og kjørt til nærmeste First Class-lounge, men vi måtte lettere skuffet konstatere at det var ingen som ventet på oss da vi som de første gikk av flyet.

A-piren i Frankfurt er laaaaaaang. Gate 19 på Gardermoen er småting i forhold. Men i det minste har de i alle fall rullefortau her. Målrettet marsjerte vi i retning First Class-loungen som ligger i krysset der A-piren deler seg.

Inngangen til First Class-loungen ligger vegg i vegg med inngangen til Senator loungen som jeg har besøkt flere ganger før. First loungen ligger en etasje over, så vel innenfor, hadde man valget mellom heis eller trapp. Jeg valgte heis, da trapp er sååååå Economy Class.

Vel oppe ble man ønsket velkommen, men fikk en streng mine da man la frem et SAS boarding kort, med påfølgende beskjed om at man ikke kom inn her hvis man fløy SAS. En lettere forklaring senere og fremleggelse av både pass, kort og reisedokumenter fikk pipen en heeeelt annen lyd. Los documentos ble overlatt hos Frau Schmidt og vi ble vist inn i det aller helligste. Det vil si Loungen. Lufthansa First Class-lounge. First Hytten. Forkortet av oss til «Fytten».

Ikke lenge etterpå kom Frau Schmidt til oss med denne billettmappen:

Første inntrykk av Fytten: Ro….. Stillheten hadde senket seg i alt mylderet på flyplassen. Dette var stedet for ro, hvile og nytelse. Herunder ikke minst god mat og drikke. På vei inn passerer vi inngangen til området for toaletter, dusjfasiliteter og hvilerom. På den andre siden passerer vi en del arbeidsrom hvor man har kontorpulter. Så kommer baren til syne på venstre side. Den er utstyrt som en bar på et velutstyrt luksushotell. (Du vil finne bilder av barkartet nederst i artikkelen – den er imponerende.)

Og hva gjør man så? Man kan jo ikke bare gå forbi. Her må det stoppes. Man ber om et glass champagne, og det er 5 å velge i. Jeg ber bartenderen ta en som er åpnet (hyggelig som man er….) og ender opp med et glass Ruinart. Greit å starte dagen man har drømt om lenge med et godt glass Champagne.

Utforskningen fortsetter. Lenger inne finner man sittegrupper til høyre og venstre. Alle utstyrt med barmeny og et pent utvalg nøtter og snacks. På et område med høye bord i midten av loungen er det plassert sjokolader og annet snop i beholdere.

Nærmest vinduene finner man komfortable hvilestoler. Eneste minuset er at vinduene ut mot der flyene står parkert er stripet med grå striper. Sikkert ment til å begrense solen, men det hindrer jo dessverre mye av utsikten for de av oss som liker å se på fly……

På venstre side var der en egen cigarlounge. Det var pent utvalg av sigarer for dem som måtte ønske det. Sigaretter måtte man eventuelt medbringe selv…. Det var også en egen selvbetjeningsbar der inne. Slik at man ikke behøvde å gå ut om man ville ha litt mer å drikke mens man satt der inne og dampet.

Mens reisefølget dukket ned i Cigar Lounge med dertil hørende blåserier, inntok jeg et av arbeidsrommene (sammen med mer Champagne….) for litt e-mail og hovering på diverse internett forum.

Selv om hvilerommet fristet litt det også, men det ville jo være for galt å sove bort tida i denne deilige Fytten.

Deretter var det tid for lunsj. På høyresiden lå restauranten. Det var dårlig med 6- og 8 manns bord her. Ja, det var faktisk bare 2 manns bord men det hører vel med til historien at det sjeldent er mer enn 2 som reiser sammen i First Class. Restauranten bød på både a la carte meny og en nydelig buffet. Her er hva som var «på tilbud»:

Med så mye godt på buffeten så ingen av oss noen grunn til å bestille a la carte. Jeg startet med litt av det lette. Det vil si skinker, oster og andre småretter. Nydelig alt sammen. Deretter en smak på noen av hovedrettene, som var pent presentert og meget godt. Dessertene var vanskelig å hoppe over. Utrolig flott presentert og sannelig smakte det ikke deilig også. Høydepunktet var Apfelstrudel med varm sjokoladesaus og vaniljesaus. Det er i slike situasjoner det er synd at magen blir mett før øyet.

Bartenderen hadde tydeligvis lite å gjøre, for han hadde flyttet seg inn i restauranten og serverte oss vin til maten. En deilig tysk Riesling til å starte med. Så en argentinsk rød for så til slutt en deilig østerrisk Beerenauslese.

Da han hadde servert Beerenauslesen, kom han til bordet vårt med en kollega. Han fortalte så at nå var han ferdig for dagen, og at hans kollega her ville ta seg av oss under resten av vårt opphold. Servicen var sannelig i verdensklasse. Men så var det ikke flere enn et par andre til i loungen heller på dette tidspunktet.

Vi forflyttet oss ut i baren og fikk prøvesmakt noen cognac’er. Ingen usmak å finne der heller.

Klokken var passert 15, og vi hadde også en intensjon om å få testet ut First Class Terminalen. Og da var det ingen vei utenom enn at vi måtte ut å gå en tur.

For å komme til First Class Terminalen må man gå ned på ankomstnivå, og så til venstre. Det er vel 4-500 meter bort. Man går forbi alle taxiene som står i kø og så kan man ikke unngå å se bygningen. Hovedinngangen er egentlig et plan opp. Men kommer man til fots, er det ingen fortau langs veien mellom bygningene, så det er litt ugreit å gå der.

Men de har også en inngang på nedre plan. Inn en dør og heisen opp, så er man i det aller helligste. For de som ankommer med egen bil, har de en valet service hvor man bare setter bilen fra seg, så kommer noen ut og henter bagasje og bilnøkler og sørger for at bilen blir parkert, og levert tilbake når man ankommer igjen.

Vi ble møtt av en personlig assistent som tok billetter og pass (vi var jo allerede sjekket inn) og ble geleidet gjennom den hyggeligste sikkerhetskontroll jeg noensinne har vært gjennom. På den andre siden lå det en liten Heinemann dutyfree butikk inn til venstre. Deretter var det inn i selve loungen. Innredning var så å si lik den i First Class loungen. Det var litt flere folk her. Meny og buffet var akkurat lik. Det samme var drikkeutvalget. Her er noen bilder:

Startet oppholdet med et par glass champagne, før det var tid til å få seg en av de berømte badeendene. Da må man altså få vaska seg. Og det har de egne rom til. Har jo lest tidligere at de har rom med badekar. Etter hva jeg klarte å se har de bare 3 baderom. De 2 vi ble tildelt hadde bare dusj. Men var til gjengjeld meget romslige. Men desperasjonen var til å ta og føle på da det skulle vise seg at det ikke fantes noen badeand der inne. Ut og finne Fraulein an der Theke. Beklager vi har ikke flere…… Sjokk og vantro og deretter på sitt beste tysk spørre om hun er heeeelt sikker. Hun lovet deretter å sjekke på et annet lager. Og jommen var det ikke 2 igjen der som vi fikk. Nervene falt på plass igjen og jeg fikk dusjet.

Resten av tiden ble brukt til å prøvesmake noen sjeldne drikkevarer man sjeldent smaker. Mange gode opplevelser med det.

Terminalen er som nevnt så å si lik loungen. Eneste forskjell jeg kunne se var at loungen hadde oppredde senger i hvilerommene mens terminalen kun hadde pledd. Loungen hadde fin utsikt mot flyene mens beste utsikten fra terminalen var ned på de mange hundre taxiene som stod og ventet på oppdrag. Fordelen med terminalen er naturligvis at de kjører deg fra terminalen og ut til flyet. Er man i loungen må man gå selv.

Jeg kan slå fast at loungen absolutt ikke står tilbake for terminalen. Jeg trivdes egentlig best i loungen. Mest fordi at servicen var så bra da det nesten ikke var andre folk der. Dessuten hadde de utsikt ut mot flyene som jeg setter pris på. Så har man lite tid mellom flyene, anbefaler jeg å nyte den tiden man har i loungen og så heller gå til gaten.

Med 30 minutter igjen til avgangstid kommer Frau personlig assistent og tiltaler meg med navn og sier at bilen står klar for å kjøre oss til flyet. Da blir man vist til heisen ned til underetasjen. Selv tar hun trappene. Og jommen står hun ikke klar utenfor heisen da vi kommer ned. Der står hun sammen med en representant for det tyske grensepolitiet som klapper hæla sammen og overleverer passene og kvitterer med en «Gute reise».

I underetasjen er det 4 utganger. For øyeblikket er bare 1 av dem betjent. Det står 2 andre karer og venter allerede, og så fort våre boaringkort er registrert blir vi geleidet ut i en Mercedes minibuss. Vi hadde vel håpet på en Porche. Men når det er flere enn 2 blir det minibuss. Den var innredet med 4 komfortable seter bak. Dessuten var det skuffende kort vei å kjøre. Sjåføren geleidet oss inn i trappehuset, heis opp og om bord i flyet uten at vi så noen andre passasjerer.

Summasummarum var dette en utrolig flott opplevelse. Absolutt det beste jeg noensinne har prøvd av flyplasslounger. Man kunne fort bli vant til å reise på denne måten. Noen vil vel synes at 6 timer lounging er i overkant. Men vi var faktisk inne på tanken om å booke om til neste dag for å få mer tid i Fytta. Men det ble med tanken. Man gledet seg jo litt til å fly First Class også må vite. Og den videre  flyturen kan du lese mer om dersom du klikker på denne linken.

Her under følger bildene av barkartet (nb: mange bilder):