Hvor mye innsats er 2 millioner eurobonuspoeng verdt?

Neste stopp var byens beste Pho. Her lages alt fra grunnen av og de bruker god tid på kraft og bare gode ingredienser. Biffkjøttet er wagyu. Ikke rart det da koster hele 43 kroner for en porsjon. Anbefalt i Michelin.

 

Vi dro så innom ei lokal familiesjappe som pakket en takeawaypose med mye tørket kjøtt og blekksprut og diverse andre ting til oss som vi skulle ta ned til stede sted og spise.

10 kroner kostet det vi fikk med oss.

 

Vi dro så videre til district 2. Det er dette distriktet de fleste fra Europa og USA bor, så det er litt mer vestlige restauranter her. Men det var definitivt ikke vestlig mat vi skulle ha. Her skulle det spises andefoster i egg i tillegg til take-awayen fra det forrige stoppet.

 

Dessert måtte vi ha, og naturligvis var det et sted i nærheten som hadde spesialisert seg på akkurat det.

Her var det en god miks av silketofu (mulig det kalles Singapore tofu), kokos, durian og andre vietnamesiske frukter. Veldig godt alt sammen. Fulgte med en skål med isbiter for å kjøle det ned.

 

Deretter skulle vi ut på byen så vi dro på et sted som heter Acoustic. Forventningene var da naturlig nok akustisk livemusikk.

Vel, det var livemusikk, men definitivt ikke akustisk. Det var 8 manns orkester (3 vokalister) og fullt volum på el-gitaren. Det var et coverband som visstnok var fra Filippinene som spilte, og de kunne virkelig lage liv. De startet med Bohemian Rhapsody da vi kom og slapp unna med det. Trodde først det var en rein rockekonsert, men det ble funk og disco etterhvert. Utrolig gøy og alle damene ble dratt opp på scene for å danse med og synge sine ønskesanger. Senere i uka skulle de ha en egen kveld dedikert til å spille Bruno Mars.

 

Vi kom oss altfor seint til sengs så det var to trøtte tryner som tok Grab til flyplassen altfor tidlig neste morgen (50 kroner kostet taxien!)

Innsjekk, sikkerhetskontrollen og passkontrollen gikk raskt unna og vi fikk oss frokost nummer to i loungen til Vietnam Airlines.

Helt gjennomsnitt lounge, men med god utsikt til flyene.

Samboeren smakte på 18 år gammel rødvin og den falt i smak.

 

Vi fikk bussgate, men det var litt gøy. Vi som er litt viktigere enn de andre på flyet (ironivarsel!) fikk en egen buss med bedre seter.
Samboeren har bare sølv akkurat nå siden jeg ikke får gitt henne gullkort før om litt så hun skulle egentlig på den vanlige bussen, men hun fikk grått seg til å sitte på med vip-bussen. Selv om den kjørte etter den vanlige bussen så ventet de med å åpne dørene på den vanlige bussen så vi kunne gå ombord først. Ikke helt i tråd med hvordan ting fungerer i Norge…

 

Selve flyturen er ikke mye å skrive hjem om. Vi ble flyttet litt frem i kabinen, men ingen oppgradering. Matvalget var kylling eller biff. Biffen var god, den.

 

Ankomst Jakarta gikk smertefritt. Vi hadde fikset visa på forhånd så vi kunne scanne passene i maskinene og gå rett gjennom. 32 grader da vi landet og jeg hadde booket hotell i byen med håp om å få se litt av byen og chille litt ved bassenget. Så heldige var vi ikke. Like etter vi hadde sjekker inn på hotellet begynte det å regne kraftig.

Vi endte derfor opp med å spise på hotellet. Ingen højdare, indonesisk mat er ikke vår favoritt, men greit nok.

Etterpå stakk jeg på hotellets spa for å få en massasje.

Litt uti massasjen kom de vanlig høflighetsfrasene (må leses med noe dårlig engelskuttale);

«Where are you from, mister?»
«Sweden» (jeg bruker ofte å si det for ikke å stille nordmenn i et dårlig lys i utlandet)
«Swiss?»
«No, Sweden»
«Ah, Sydney. I have a friend who found a man from Australia to marry. She has moved to Australia»
«That’s nice for her»
«Yes, I would like to go to Australia too»

Da følte jeg for å nevne at jeg reiste med madamen og ikke nødvendigvis var i landet for å finne ei ny kone jeg kunne ta med til Australia.

Dette er en samtale jeg kanskje ikke hadde blitt overrasket over å få på et rimelig massasjestudio i Thailand,men hadde ikke forventet det på et 5-stjerners hotell i Indonesia.

 

Flyselskap #10 var Garuda og vi skulle ta nattfly til Seoul. Endelig skulle vi fly business igjen!

Vi fikk erfare den grusomme Jakarta-trafikken på vei tilbake til flyplassen. Imponerende at de har rushtid klokka halv ni på kvelden. Vi ble advart om at det kunne ta et par timer, men heldigvis klarte taxisjåføren å ta noen triks I ludo som fikk oss dit på litt over timen.

Etter nok en lynrask innsjekk og andre formaliteter var vi i loungen til Garuda. Ikke noe alkohol her og generelt lite å skryte av. Jeg fikk tatt et jobbmøte og endte opp med å bestille litt bolognese fra pastastasjonen Bedre enn forventet, men madamen shamet meg for å spise vestlig mat.

 

Var der selv på fredag. De serverer øl- du må bare be om det.

 

Overfor madammen bør du kanskje legge inn et 'ikke' før ordet 'nødvendigvis', tror jeg, med mindre du legger opp til å faktisk gjøre australier av deg

 

haha. Freudian slip? Rettet. Takk!

 

Da er vi stuck i Seoul grunnet snøvær. Har sittet i fem timer på china eastern flyet som skulle ta oss til Shanghai og rekker dermed ikke china airlines videre til Taipei i kveld. Noen som vet sikkert de nye reglene til Kina. Kan man reise innenriks nå uten visum så lenge jeg har billett ut igjen?

 

Vi er på nyhetene i det minste: https://www.dimsumdaily.hk/severe-snowfall-hits-seoul-disrupting-nearly-200-flights/

 

Nå var det nettopp en myndighetsperson ombord og sjekket all bagasjen - hvem de tilhørte.

Og nå er det noen som krangler høylytt foran her. Synes han sahan var fra Nigeria, men ser ikke helt hva som skjer. En del som begynner å bli ampre nå.

 

Flyselskapet har forespurt flyplassen om vi kan gå av, men fått nei.

De holder på å forberede mer mat til oss. Håper det blir bedre enn forrige runde - det var skikkelig jævlig.

Hadde de enda hatt noe interessant å se på skjermene, men det er f.eks kun 5 TV-serier og ingen av de hadde jeg hørt om før.

 

Jeg prøvde å smiske med flyvertinna om i det minste å bli flyttet til business. Men selv da jeg fortalte henne om hvor fint det var å bo i Sydney, så gikk det ikke. Er sikkert fullt…

 

Jeg har en dårlig følelse av at vi overnatter i flyet. Heldigvis er dette økonomiseter med god setepitch og vi har en toseter for oss selv.

 

Nå fikk vi akkurat beskjed om at de bytter flykaptein og vi får en ung en.

javel? Ble ikke så mye klokere av det