En ørliten omvei hjem | EB Mill Challenge

Immigrasjonen på VTE tok lang tid til tross for at det var ganske få mennesker i kø. Med norsk pass trenger man ikke lenger visum til Laos for besøk opptil 15 dager.

Om flyplassen i SGN ligger i potensiell gangavstand gjør definitivt flyplassen i VTE det også. Jeg spanderte likevel på med hele $7 USD for å bli hentet og kjørt til hotellet.

Planen var egentlig å dra til Luang Prabang, men dessverre klaffet det ikke denne gangen. Det er relativt greit å komme seg dit fra VTE med tog (kineserne har hjulpet med ny jernbane og ‘lyntog’), og det går også fly fra BKK og HAN. Jeg hadde lagt inn to netter i Vientiane, både for å få sett litt, men også for å ha en buffer om noe skulle skje på veien.



Vientiane er en relativt liten by med korte avstander. Av serverdigheter er det mange templer av ulike slag og noen statuer av tidligere storheter. I tillegg har de en Triumfbuen-lignende sak.



Iskremdisken er en blokk med is, hvor det skjæres av en bit som settes på pinne.




Jeg var også innom et besøkssenter COPE for organisasjonen som driver med rehabilitering (proteser) for offer etter krig. I tillegg til å teppebombe Vietnam ble også Laos kraftig bombet av amerikanerne i samme krig. Spesielt i den sørlige delen og noen av grenseområdene i nord. Selv om krigen er mange tiår bak oss ligger det fortsatt enorme mengder udetonerte bomber igjen i Laos. Det ble estimert at ca 285 mill bomber ble sluppet og at. så mange som 80 mill av disse aldri detonerte. COPE-senteret viser frem arbeidet som gjøres med å hjelpe ofre som har mistet lemmer, samt arbeidet som gjøres med å rydde og uskadeliggjøre gammelt sprengstoff.

Klasebomber.



Ellers er Vientiane en bedagelig og behagelig by hvor det ikke stresses så mye rundt. Prisene i Laos er latterlig lave og man kan fint finne seg middag med drikke til 100,000 kip, som er 50,-kr.



Langreist fisk har de også.

 

På flyplassen i VTE åpnet innsjekken først to timer før avgang. Som stort sett overalt ellers var det egen innsjekk for Sky Priority. MU hadde også gjort hjemmeleksen og skrevet klar lounge-vouchere på alle som skulle ha det.



Loungen i VTE er liten, men maten var veldig bra. Det var blant annet sushi friterte og ufriterte vårruller, dumplings, grillspyd, pizza, bakevarer, et utvalg desserter og fersk frukt.

Det mest minnerike med første flight fra VTE til KMG er det faktum at økonomi, som hos mange andre asiatiske selskap, starter på rad 31 og alt det merkelige, samt mengden håndbagasje en del mennesker hadde med seg ombord. MU er åpenbart veldig lite strenge på håndbsgasjereglene.



Det var en ganske full flight og jeg ble ganske overrasket da jeg så at MU har tre daglige flighter til KMG. Det var ingen servering av noe slag på denne halvannen time lange flighten.



I KMG bar det videre med innenriksfly til HGH. Immigrasjonen var null stress, men jeg synes jeg ble gitt en vanskelig oppgave med å liste opp alle land jeg har besøkt siste to år på ankomstkortet.



God merking til lounge.



KMG er en MU-hub og de byr på egen lounge. Den e avlang og langs med fasaden på flyplassen slik at man har god utsikt. Loungen byr på rikelig med valg av varmmat fra en buffet. På toppen av dette er det en noodlebar hvor man kan får seg det man ønsker av noodler. Eg helt kurrant lounge for å bruke noen timer. De to store minusene er at man tilcstadighet må koble seg til internett på nytt og at toalettene ligger utenfor selve loungen.



Flyturen fra KMG til HGH, også med MU, var tilsvarende lite innholdsrik. Igjen var det passasjerenes håndbagasje som stjal showet og det var veldig mange med blomsterbuketter av ulikt slag. To damer på skrå foran meg hadde med fem buketter til sammen. Som med VN og senere MF er MU strenge på at hodetelefoner ikke er lov å bruke under avgang og landing.



Fremme i HGH var det ca 15 minutter å spasere fra T3 til Hyatt Place som ligger på T4. Både Hyatt Place, Hyatt Regency og T4 fremstår som veldig nytt. For den nette sum av 670,-kr fikk jeg et kingsize-rom med frokost for natten, hvilket ble kort med ankomst 01:05 og avgang 09:00 neste morgen.

Innsjekken hos MF på HGH gikk litt trått og jeg måtte selv spørre om voucher for loungen selv om EB-nummeret var på billetten og det stod E+ på boardingkortet. MF har de strengeste håndbagasjereglene i ST med kun 5 kg i økonomi. Spurte og dobbeltsjekket derfor ved innsjekk om min 50-liters dufflebag og den lille sekken jeg har med var ok som håndbagasje. Null problem var svaret ved innsjekk. T4 på HGH er den nye delen av flyplassen og Gud bedre hvor god plass de har laget. Mellom de ulike innsjekkingsområdene kunne man noen plasser plassert en full fotballbane. Hele flyplassen fremstår som at noen har tegnet en fin flyplass, for så å gjøre den dobbelt så stor, men uten å fylle den mer enn først tenkt. Det andre bildet her er broen til flyet.



MF-loungen fremstår, som resten, som ny og det var rikelig med mat til frokost, inkludert noodelbar.



På vei mot gate blinket det last boarding på min flight selv om det bare var noen få minutter etter boardingtidspunktet var passert. Jeg boardet uten problemer og det var ingen som kommenterte eller sjekket håndbagasjen.



MF har kontroll på sine E+-reisende. Gjennom flyet lå det pledd og pute på noen seter, også på mitt. I tillegg lå det to aviser på kinesisk og en flaske vann i setelommen. Bra jobbet MF. På denne 2:30 lange flighten til HKG serveres det en snackbox med banan, noe nøttegreier, en bolle/rundstykke og drikke.

7 av 15 selskap i boks til nå.

 

Kom inn til HKG 2:45 før avgang med CI på separat billett. Planen var å ikke gå gjennom immigrasjonen for å spare litt plass i passet. Er der nå at jeg mest sannsynlig trenger nytt pass fordi det blir ‘fullt’. Heldigvis kan man sjekke inn online med CI, for de hadde ikke åpen transferdesk. Heldigvis er HKG vennlig innstilt til digitale boardingkort og det var null problem å går gjennom sikkerhetskontrollen og komme seg opp i avgangshallen.

Som E+ får man tilgang til Premium Plaza-loungene, og det virket som det gjalt alle. Jeg gikk i den like ved gate 1 (flight fra gate 43 som er en togtur unna) og det var ingen problem å komme inn kun ved å vise bosrdingkort. Som med mange tredjepartslounger var denne stappfull da jeg kom. Heldigvis skulle jeg ikke være der så lenge. Det er en bar hvor man også kan få seg litt enkle matbiter. Lenger inn i loungen er det mer ordentlig matservering med on demand-tilbereding av to typer varmretter og buffetservering av det dobbelte.

Jeg ‘bommet’ litt og glemte at jeg måtte toge ut til gate, men fra ‘hovedområdet’ til gate 43 (første togstopp) brukte jeg knappe 10 minutter. Jeg gikk noen meter bort fra selve gaten for å ta bilde på flyet. Plutselig spør en stemme bak meg om jeg skal til TPE og om jeg hadde sjekket inn online. ‘Ja, det har jeg’, ‘okay, we need to check you documents’. De trengte bare å verifisere passdetaljene jeg hadde lagt inn og se bekreftelse på reise ut av TPE slik at alt var ok.



Det var satt opp en A321 som fremsto som rett fra fabrikken, og wow CI sparer ikke på pengene. I fronten er det tre rader med lie-flat i biz. Økonomisetene er i skin, har justerbare hodestøtter, god benplass og en stor skjerm i seteryggen.



Som hos MF har de gjort hjemmeleksen sin. Det lå sporadisk puter og pledd i setene til E+. Som en ytterlig anerkjennelse kom kabinsjefen rundt og hilste på og ønsket god tur. Som hos MF hadde jeg også ledig midtsete på det som ellers var veldig fulle fly.

Flyturen fra HKG til TPE er ikke veldig lang med flytid på en god time. Likevel klarer de å servere et vamt måltid, som var godt, og drikke til alle 168 passasjerene i økonomi. Imponerende.



Å komme til Taiwan, og jeg merket det allerede ved boarding. Er herlig for en som setter pris på manerer. De er ekstremt ordentlige, en helt vanvittig bra køkultur. Som samfunn klarer de til og med å etterleve stå til høyre, gå til venstre i rulletrappen og slipp folk av før du går på på t-banen. Stor idrett.



Jeg hoppet på flytoget (metroen) og kom meg til hotellet. Det var allerede blitt mørkt og selv om jeg synes høye bygg-opplevelser er best på dagtid tok jeg turen til Taipei 101 for å ha gjort noe mens jeg var her. Det mest imponerende på kveldstid er hastigheten på heisen, som en gang var verdens raskeste heis, og den 660 tonn (?) tunge kulen i 88. etasje som fungerer som motvekt ved tyfoner og jordskjelv.

Kvelden ble avsluttet med en lett middag og noen små øl på gastropuben til et lite lokalt bryggeri



Så langt har ingen av de fire betalte billettene blitt kreditert. Med henholdsvis 4, 2, 1 og 1 dager siden gjennomført flight.

Edit: Nå er begge MU-flightene og MF-flighten på konto. 2 og 1 dag etter gjennomført flight. Venter kun på VN og CI nå.

 

Tilbake på TPE for å reise videre. Jeg hadde i grunn sett for meg en mer moderne, men med sine 45 år oppleves den som trang og liten sammenlignet med andre flyplasser i regionen. Når det er sagt funker flyplassen bra og det er generelt lite kø. Det hjelper for eksempel de bruker automatiske passluser når man forlater landet.



Ved innsjekk hos Korean er det nok en gang tydelig merket med Sky Priority. De har tre skranker for de med status og det er ingen kø. Hun i skranken trykker og trykker på tastaturet etter å ha scannet passet mitt. I løpet av seansen sier hun med litt entusiasme ‘you are going som many place’. Bookingen er TPE-ICN-YVR-SEA-SFO-GDL men hun får kun sjekket meg til SFO. På boardingkortet står det SKEBX12345** og jeg går derfor tilbake for å dobbeltsjekke at hele nummeret ligger inne. Jeg får selv se på skjermen og det ligger riktig. Interessant nok ligger også FQTR-nummeret synlig på raden over, så de har full kontroll på disse detaljene også.



Det er CI sin lounge som gjelder her i TPE og jeg har litt forventninger til deres flaggskip-lounge. Spoiler, CI skuffer ikke.



Loungen hsr en behagelig utforming og lyssetting. Den er noe mørk, det er godt med skille mellom sittegruppene og det er rikelig med mat. Det serveres 7 ulike nuddelvarianter på bestilling. De har fire typer dumplings, fire forskjellige varmretter. I tillegg har de diverse sideretter og bakevarer. Drikkeutvalget er som man kan forvente, men det er ingen betjent bar.





Jeg bestilte beef noodle og forsynte meg av diverse dumplings. Det smakte meget bra og resten av det jeg ikke prøvde så også meget appetittlig ut.



Denne lørdagsmorgenen var det ganske lite folk, og jeg kan se for meg at det til tider blir folksomt her inne. Jeg velger meg likevel utpå og nominere denne som en av de beste SkyTeam-loungene.

Jeg møtte på to hyggelige svensker som jeg mistenkte var millionjegere, men de var bare flyinteresserte backpackere. De var godt fornøyd med å møte en jeger og de fulgte godt med på forum på andre som var ute på jakt.

Vi sett og pratet en times tid og det viste seg at han ene hadde mange år i beltet som ansatt hos SAS, blant annet som personalsjef. Vi pratet løst og fast om SAS og SkyTeam og de konkluderte med at CI har bedre lounge i TPE enn BR. Hyggelig å treffe på likesinnede på tur.

Neste flight er med KE på deres nye 78X med prestige suites 2.0 . Spoiler alert! Et fantastisk hardprodukt. @paramberg , du gjorde rett i å booke om.

Straks boarding til YVR og 789 med apex suites.

 

Gleder meg til å se review av den nye 2.0 versjonen. Vi hadde opprinnelig ICN-TPE med den før det ble å gjøre om på ruta.
Godt å se at loungen til CI er bedre enn BR sin. Vært veldig mye på TPE i BR sin og den er mildt sagt skuffende

 

KE186 TPE-ICN - Selskap 9 av 15.


Korean har fått levert noen nye 78X som har deres nye kabin. Det inkluderer et oppgradert busines-sete som de kaller Prestige Suites 2.0. Det er samme sete som på ‘Aeroflot-flyene’ som gikk til TK og AI.





Kabinen fremstår veldig moderne og sine mørke farger med detaljer farget i gull/bronse. Det er alternerte seter hvor setene i midten har honeymoon-seter på annenhver rad.



Da jeg satte meg ned fikk jeg litt av samme følelse som i ANAs The Room med tanke på hvor private de fremstår. Til forskjell fra en del seter er hele setemodulen mye høyere. Med det får man skjermet innsyn og man ser heller ikke hodene som stiller opp fra hvert sete i kabinen.



Mår man først har satt seg er det skjermen som fanger oppmerksomheten. Den er mer enn stor nok og det kan nesten diskuteres om det hadde vært bedre om den var en tomme mindre.



Under skjermen finner man bordet. Det ser umiddelbart ikke så stort ut der, men det er i grunn veldig stort. Jeg vil anta at det er opp mot en meter langt om man trekker det helt ut. Det er først og fremst veldig langt, men ikke spesielt bredt.



Ved siden av setet er det godt med flate. Det er også et skap med dør til hodetelefoner, pass og annet mindre greier. Setet har lading i alle farger og fasonger inkludert trådløs, USB-C, USB og stikk.



Sist men ikke minst har setene dører, som ikke kan brukes. Det skal visstnok være problemer med å få sertifisert bruken av dører på biz-setene i Korea og dermed forblir de enn så lenge låst.



I setet lå det klart en pute, et par med slippers, meny og hodetelefoner. I tillegg ble det delt ut pledd til de som ønsket det. De kom rundt ikke lenge etterpå med PDD og man kunne velge mellom vann, appelsinjuice og en miks med guavajuice og noe annet. Jeg gikk for sistnevnte.



Menyen på denne 2-timersflighten var treretters med salat, hovedrett og fersk frukt. For hovedretten var det to valg, en mindre enn det jeg opplever som bransjestandard i regionen. Serveringen starter med varmt håndkle. Jeg er noe overrasket over at maten kommer uten at de dekker på med duk på bordet, som også er under bransjestandard. Maten som serveres er derimot veldig bra. Jeg gikk for den koreanske varianten og den er godt opp på listen over det beste jeg har spist på 30,000 fot.



Etter at maten var fortært og bordet ryddet gav jeg sengen et forsøk. Setet i seg selv er så mykt at man ikke behøver noen form for madrass. Sengen blir meget lang og det må være blant de lengste biz-sengene jeg har prøvd. Et lite minus er at alle setemodulene henger sammen via et panel som går langs veggen på flyet. Denne stjeler noen centimeter i bredden som kunne gjort benplassen (først og fremst i kneregionen for sidesovere) noe bedre. Det oppleves likevel romslig og jeg får en time på øyet.


Korean har valgt en toalettløsning som jeg ikke har sett før. De har plassert et toalett på tvers mellom midtsetene på rad 1 og galley. Det er derfor veldig romslig og er nesten størrelsen til to ‘vanlige’ toalett.



En ting som jeg setter pris på er ‘katedraltak’, altså at det ikke er bagasjehyller i midten av flyet, kun på sidene. På disse flyene har Korean valgt å beholde alle bagasjehyllene. Kombinert med høye setemoduler føles derfor kabinen veldig lite luftig. Selv med full biz og på en flight hvor håndbagasje er mer relevant enn på long-haul var det jevnt over veldig god plass i bagasjehyllene og de hadde nok klart seg godt uten de i midten.



Alt i alt en veldig positiv opplevelse. Når dørene komme i bruk, samt med mykproduktet på langflyvningene vil dette være helt i toppen av SkyTeam-opplevelser. Når det gjelder seter kan jeg ikke se for meg annet enn at kun AF sine nye bulkhead-seter er et bedre hardprodukt. På short-haul er det noe forbedringspotensial når det gjelder mykproduktet.

 

Ankomst ICN. Delta er klare for OL



Transit på ICN gikk som en drøm, man kommer ned i underetasjen, går gjennom sluser hvor man scanner boardingkort, fullfører sikkerhetskontrollen, tar rulletrappen en etasje opp og vipps er man i avgangshallen. Like før der man scanner boardingkort for å komme til sikkerhetskontrollen ligger transferskranken.



For de som har lengre mellomlandinger finnes det gratis transitturer på opptil fem timer og disse går hver dag mellom 09:00 og 18:00. Det fremstår som first come first serve. Skranken for dette er rett ved transferskranken.



Jeg har vært på ICN en gang tidligere, da med OZ. KE holder derimot til på T2. Terminalen er stor, luftig og fin. Akkurat som man forventer av en stor, internasjonal flyplass. KE har to loungen her, East og West. Når man kommer opp fra transit ved gate 231 er det bare å gå mot venstre og svinge 180 grader, gå typ tre minutt, ta rulletrappen på høyre side en etasje opp og deretter 180 grader til venstre nok en gang. Da står man ved inngangen til nærmeste lounge. Jeg registrerer at KE ikke har fått opp SAS-logoen, selv ikke på digitale flater.



Kongen er stor og åpen. Kombinert med at det er midt på ettermiddagen og det er veldig mye folk, fremstår den som veldig full og travel. Det er en del forskjellige sittegrupper å velge mellom, men det er lite eller ingen skille mellom disse.



Mat og drikke er samlet i et stort serveringsområde. Matutvalget er rikelig, både kaldt og varmt. Det er også en betjent bar. Drikkeutvalget ellers er juice, brus fra dispenser, diverse kaffi fra maskin, te og vann. I baren står det vin på disken for selvbetjening. Det er også selvbetjening av øl på tapp ved å benytte seg av øltappemaskinen. Pluss for at de har ølglassene i kjøleskap.



Alt i alt har man det man trenger, men hele loungen oppleves mest som noe for massen og ikke spesielt premium. Jeg synes for eksempel at AF sin lounge på 2F er et godt eksempel på en stor lounge som likevel klarer å fremstå som eksklusiv og ikke få det sedvanlige kantinepreget.


I sitteområdet virket det som det var strømuttak i mer eller mindre alle stole/sittegrupper. Selv om loungen er stor, åpen og folksom var det likevel relativt rolig. Ønsker man mer ro er det et eget avslappingsområde bak lukkede dører. Loungen har også dusjer. Det er en liten ‘resepsjon’ ved dusjene. Dusjfasilitetene er helt kurante, og til min store positive overraskelse har de stående barberskum på hvert bad. Veldig praktisk da dette er hazzel å ha med i håndbagasjen.




Alt i alt nok en godkjent lounge. Når man har i bakhodet at Korean Air er et ganske stort flyselskap er det naturlig at loungen på deres hovedflyplass er stor og full av mennesker, så er det vel det man får hos andre tilsvarende loungen også f.eks LH i FRA etc.

 

Er ikke det bare en Airbus vs Boeing ting da? Trodde alle Airbus A350 hadde 'katedraltak' og "alle" Boeing ikke. I så fall er jo ikke det noe Korean har valgt helt selv i hvert fall

 

Jeg er ganske sikker på at dette er opp til flyselskapene å velge. På deres (Korean) 789 som tok meg til YVR var det kun hattehyller på sidene. KLM sin 789 som tok meg til KUL hadde hattehyller i midten. Det jeg ikke forstår på Korean sine 78X er hvor de har crewrest-området, for det virket ikke som det var noe foran. Jeg så i det minste ingen dør, og jeg prøvde å finne den.

 

KE75 ICN-YVR - 789 med Apex Suites



Jeg hadde valgt sete 9A til denne flighten. Kabinen er noe uortodoks på disse flyene ettersom det før var førsteklasse. Den første raden er derfor skilt fra de tre radene bak. Det merkverdige med den gamle F-kabinen er at setene er identiske med de i biz. Det er altså fire rader á seks seter i det som nå utgjør biz-kabinen. Der den mye kabinen er veldig bildevennlig og fremstår veldig premium er denne kabinen kanskje det stikk motsatte ved første øyekast. Det er veldig mye hvitt, resten i svart. Det er altså ikke disse lyseblå setene som noen apex suites har. Når man boarder føles kabinen veldig åpen og lite privat. Kabinen har katedraltak som gjør den luftig.




En natt flight med avgang lørdag kveld er ikke den mest ettertraktede hos Korean sine kunder. Av de 24 setene som var tilgjengelig var kun 6 i bruk, hvorav 1 til et spedbarn. En satt foran gardinen mellom første og andre rad. En satt helt foran på skrå fra meg. En på setet foran meg la seg til å sove med en gang og barnemoren gjorde veldig lite utav seg. Jeg følte på sett og vis at jeg var alene på flyet og at jeg hadde mer eller mindre hele crewet til min disposisjon. Dette bildet er tatt underveis.





I setet lå det klart det vanlige, pute, pledd, hodetelefoner og amenity-kit, samt meny og tøfler. Med mer eller mindre til kabin hadde jeg selvsagt ledig nabosete og dermed god boltreplass. Disse setene er romslige, veldig romslige. Det er som de gode gamle 2-2-2-setene man finner hos feks TK og ET bare at det er privat. I de ekte vindusrutene er man godt skjermet, spesielt om man tar opp skjermingen mot nabosetet. Den store forskjellen på denne typer seter er plassen man har til føttene i og med at setet har full bredde i hele lengden.





Det var PDD før avgang. Jeg hadde bestilt mat (bibimbap til middag og omelett til frokost) på forhånd og crewet kom rundt og dobbeltsjekket at det var riktig. Velger man mat på nett er det dobbelt så mange valgmuligheter som ombord.



Oppe i luften kom det varme kluter. Deretter tok de bestilling av drikkevarer. I motsetning til forrige flight ble det her dekket med hvit duk. Drikken kom først. Noen minutter senere kom forretten, en salat med spekeskinke.



Crewet var veldig serviceinnstilte og jeg syns de var generelt veldig profesjonelle og høflige. Det minnet veldig om ANA på den fronten. Med tom kabin ble jeg ikke sittende å vente unødig lenge før det ble ryddet og ny mat kom på bordet. Hovedretten ble servert sammen med en suppe som var veldig god. De var flinke til å spørre om mer og drikke og vannglasset gikk heller ikke tomt. I Korea er de åpenbart ikke glade i søtsaker, for heller ikke her var det dessert utover litt fersk frukt. De hadde noen fresh cookies i mellommåltidsmenyen som jeg ba om sammen med frukten og en kopp kakao. Det ble en bra avslutning. Maten var jevnt over bra, men ikke wow. Bortsett fra fravær av dessert er det vanskelig å finne noe å plukke på her.





Det tikket mot midnatt koreansk tid og sete var i ferd med å bli seng. Dessverre er det ingen madrass, men også her er setet mykt nok i seg selv til at det går greit. Minuset med apex suites må være at sengen kun er 185 cm lang, så de som sover på ryggen kan potensielt ha litt trøbbel. For en sidesover som meg var det ingen problem. Puten de byr på er også bra. Alt i alt en meget bra seng og jeg vil påstå at denne er bedre enn i den nye kabinen. Om det var fordi det var en rolig flight eller om jeg bare var veldig trøtt etter mye reising vet jeg ikke, men jeg sov som en stein og sov helt uavbrutt frem til jeg ble vekket ca 1:30 før landing. Som regel pleier jeg å våkne litt her og der når jeg sover på fly. Nå har jeg ikke breddemålene i hode, men denne sengen kan ikke være så veldig mye smalere enn LH og TG F. Kanskje den beste biz-sengen i ST?



Frokosten var enkel og grei. Omelett med røstipoteter, bakevarer, yoghurt og juice. Akkurat som man kan forvente.



Jeg valgte spesifikt denne flighten med apex suites selv om det var ledig på flighten tre timer tidligere med den nye kabinen. Først og fremst for å prøve begge varianter. Hva jeg hadde valgt neste gang på en nattflight? Jeg heller nok mot apex suites. Først og fremst på grunn av den romslige sengen, men også når man sitter føler man at man har plass man kun oppnår i F. Jeg anbefaler alle å få klemt inn denne kabinen fremover før den forsvinner ut av systemet.

 

På bakken i YVR bar det videre til USA-connection og immigrasjon til USA. Han som mottok passet mitt ble gira da han hørte hvorfor jeg skulle til GDL, for han hadde fått med seg denne SAS-kampanjen.

På USA-delen på YVR er det ingen lounge. SkyTeam har en egen lounge her på YVR som ligger i den internasjonale delen. Av det jeg har hørt gikk jeg glipp av veldig lite.

Fra YVR er destinasjon SEA. Det er Delta Connect som opererer kveldens E175. Et passelig fly for en flight på 127 miles. First-kabinen er i en 1-2-konfigurasjon og setene er romslige. Det virker som de har laget bredere seter på bekostning av midtkonsollen, for det er ‘liten’ plass til to mellom setene. Benplassen på 1D er upåklagelig. Det ble tilbudt drikke på bakken og i luften. I tillegg kom de rundt med en snackskurv.



I SEA satte jeg kursen mot Delta Sky Club ved A-gates. Damen i skranken måtte manuelt registrere meg i systemet, men inn kom jeg. Loungen er stor og luftig. Den går over to plan hvor andreetasje er en halvvetasje.




Matutvalget er bra med diverse varmt og kaldt. I den betjente baren finnes det et gratis basisutvalg og premiumutvalg mot betaling.



Fjerde og siste flight 23.11 var SEA-SFO. Maskinen var en A223 med 2-2 i First (biz) og denne gangen operert av Delta selv. Serveringen var den samme som på forrige flight, altså ingen ordentlig servering, men tilsvarende SAS Plus. Lite som fremsto som USA’s most premium airline her altså. Flyet var relativt nytt, plassen var bra og det er IFE ombord.




Jeg ankom SFO 00:19 lokal tid og med avgang 11:50 samme dag hadde jeg en natt her. For min del var dette midt på dagen Asia-tid, og kombinert med dyre hotell, ingen hotell med gratist henting etter 23:00 og generelt få hotell i umiddelbar nærhet bestemte jeg meg for å ta natten på flyplassen. Flyplassen er døgnåpen og man kommer ut i avgangshallen når man kommer inn med fly. Jeg var derfor airside hele tiden og man kan spasere fritt mellom alle terminalene.

De først to timene brukte jeg på å se F1 fra Vegas. Videre ruslet jeg bort til A-gates for å se hvor lang tid det tok siden loungen er ved C-gates. Jeg fant meg en krok ved gate A12 med noen myke benker og prøvde meg på en time på øyet frem til Delta-loungen åpnet, men hodet var ikke særlig innstilt på søvn.

04:30 åpnet Delta-loungen, igjen en bra lounge. Han ene som jobbet der spurte hvordan det gikk og jeg forklarte hva jeg var ute på. Han forstod ikke helt opplegget, men smilte og jattet med. En time eller to senere kom han bort til meg og ville prate mer. Da hadde han googlet og lest seg opp og syntes dette var et kult opplegg. Han sa at han selv også hadde lyst å prøve, men at timingen var litt dårlig.





Fra åpning og frem til 10:30 er det frokostmeny i buffeten. Det er rikelig med utvalg og mer enn godt nok for en god frokost. Det er også her en betjent bar med samme opplegg som i SEA. Jeg rakk å få med meg lunsjserveringen også. Igjen er det ikke noe å utsette på utvalget og kvaliteten.



Neste stopp Guadalajara, Mexico. Jeg hadde sjekket inn online og de ville verifisere passet mitt. De ga meg et nytt boardingkort hvor setet var endret fra 1A til 3E. Ikke verdens undergang, men likevel irriterende.

Det var en 737-Max 8 som fraktet meg til GDL i går. Biz-kabinen er i 2-2 med romslige seter og godt plass mellom setene. Jeg var nå ganske trøtt og sov stort sett hele veien fra takeoff til landing. Jeg registrerte at serveringen så ut til å være en snack box av et eller annet slag og at jeg dermed ikke gikk glipp av så mye.



Det mest merkverdige med denne flighten var antallet rullestolbrukere. Jeg talte i det minste 10+ rullestoler i SFO og på bakken i GDL var det en armada med mexikanere i refleksvest.



Ankomst på GDL var effektiv og jeg kom meg raskt ut av flyplassen, inn i en Uber og rett i seng da jeg ankom hotellet. I seng 19:00 og opp 02:30, og vipps er man innstilt på norsk tid.

 

Hyggelig å høre at Delta loungen på SFO er innafor.

 

Ja, og ikke minst er den enkelt tilgjengelig siden alle terminalene ligger i samme bygg og ikke har noen hinder mellom seg. Alt er gangavstand også.

 

Innsjekk med AM i GDL gikk tilsynelatende fint. Det er tydelig merket innsjekk for Sky Priority og det var ingen kø da jeg kom. EB-nummeret lå inne i bookingen fra SAS-appen og det viste riktig på boardingkort. AM klarer like vel ikke å gjenkjenne at man er Elite+ (ELPL). Damen i loungen måtte derfor trykke litt ekstra på pcen for å slippe meg inn og i tillegg havnet jeg i boardinggruppe 5. Loungen i GD& er ikke mye å skryte av. Helt enkel servering, i tillegg kan man bestille noen retter mot betaling.





Flighten til ATL var på tre og en halv time i en E190. Det var ok med plass og jeg hadde en 2-seter for meg selv. Det var ingen servering ombord og det meste av tiden ble tilbragt med øynene lukket. AM har også gardinmafia, men velger å kjøre den bak i kabinen. Fra bakerste rad hørte jeg stort sett konktinuerlig snakk og det var lite tilstedeværelse i kabinen fra disse. På et tidspunkt satt hen ene seg ned med et måltid fra biz som hen ikke spiste eller ryddet opp. Senere da det kom litt turbulens var det plutselig mat, bestikk og knust porselen strødd utover rad 27.



Ankomst i ATL innebar i mitt tilfelle en lang gåtur til immigrasjon hvor jeg brukte minst en god halvtime selv om det ikke var spesielt mye folk. Grensevakten lurte på om jeg kom til å klare 15 flyselskap og ønsket meg lykke til videre. Nytt boardingkort ble printet i skranken til VS. Her var det også EB riktig, men nå med Sky Priority på boardingkortet i tillegg.

VS flyr fra F-piren og her finner man en av mange Delta SkyClub'er på ATL. Av de tre jeg har besøkt på denne reisen (SEA, SFO og ATL) er den på ATL definitivt den jeg likte minst. For det første er ikke selve flyplassen og loungen spesielt ny og fresh. Det er lavt under taket og fremstår trang. De skal ha pluss for at de har en terrasse med direkte utsikt til rullebanen. Når det gjelder serverinen er denne mye enklere enn på SFO og like under SEA. Maten i seg selv var ok, men det som trekker ned, og får det til å fremstå veldig billig, er det faktum at de kun bruker engangsartikler. Papptallerkner, plastglass, plastbestikk. Spareribsen var god og cookiene var faktastiske. Jeg hadde ikke så voldsomt mye tid å slå ihjel og det er heller ikke plassen for å legge inn en lang layover med vilje.



Flight 17 for reisen og ST-selskap nummer 12 var VS fra ATL til LHR. Første long-haul-nattflight i økonomi på 5 år. Som E+ i eco havner man i boardingruppe 3 og boardinggruppene ble etterlevt i form av skilting og sluser. Jeg hadde sjekket i gaten på forhånd om det var noen ved siden av meg. Neida, jeg hadde en 3-er for meg selv. Mentalt forberedt på en fattigmannsbiz ble jeg skuffet over et lite bakholdsangrep fra en mor med et lite barn som kom inn som de siste på flyet.

Setet til VS på deres A35X er vel slik det er bak i bussen, plassen var ok, skjermen var bra, men det var noe trangt når hen foran la ned setet så langt det gikk. Matserveringen tok lang tid helt bakerst, og det som kom var ikke særlig spenstig. En meksikansk variant av ris og kylling, men uten antydning til krydder eller salt. På dette tidspunktet hadde jeg sovet lite over lang tid og det var ikke noe problem å falle i søvn. Jeg endte opp med å sove så tungt at jeg ble vekket av flyverten og bedt om å forlate flyet som sistemann.



Transfer fra T3 til T4 gikk lekende lett. Man går litt ,tar buss noen minutter og vipps er man fremme. På bussen kom jeg i prat med to karer fra Litauen som var ute på samme ærend. De hadde sett med allered i GDL og resonerte seg frem til at jeg måtte være en million-jeger, hvilket stemte. På T4 er det Premium Plaza-loungen som gjelder. Loungen er helt ok og det var knappe 45 minutter til boarding.



AF til CDG er ingen spesiell affære. En relativt ny A223 som var helt full denne onsdagsmorgnene tok oss fra LHR på eksemplarisk vis. Serveringen på en slik flyvning er en liten kjeks og noe å drikke. Ved ankomst CDG var det takk og farvel til de to herremennene fra Litauen som skulle videre til Orly for en UX-flight.



Jeg ruslet til T2F. Det er et lite stykke å gå, men det var ingen kø verken i pass- eller sikkerhetskontrollen. AF-loungen på 2F er fortsatt meget bra. De kjørte også denne gangen rundt med champagnevognen rundt lunsjtider. Med 7 gode timer å slå i hjel testet jeg ut Clarins sitt spatilbud og loungens dusjfasiliteter. Førstnevnte var avslappende og behagelig, men neppe noe jeg kommer til å fortsette med, for så mange kremer orker jeg ikke å holde styr på. Dusjfasilitetene er der de skal være, det var rent, ordentlig og med det man trenger av håndklær og hygieneartikler.



Dagen siste flight var RO til OTP. Det var litt kluss med å få printet boardingkort med FQTV inkludert. Både fordi det falt ut ved print, selv om det lå inne i SAS-appen og fordi hen i skranken ikke var særlig interessert i å hjelpe. Hen forstod ikke hvorfor det var så farlig om det ikke var med. RO-BP printet på CDG skal vise Sky Priority-logo og SK SK Diamond om man er det. Selve nummeret vises ikke. En annen som slet med det samme var en voksen amerikaner bosatt i Argentina. Han forstod med en gang at jeg var ute med et mål for øye, det samme var han. Har siktet seg inn på 17 av 17 og for han var AR det enkleste selskapet.

RO byr på slitne fly og fraværende service, ikke ulikt resten av sine europesike konkurrenter. Det var svært lav fyllingsgrad og jeg hadde en 3-seter for meg selv og sov stort sett hele flighten.



Fremme på OTP med 14 av 15 selskap i boks hadde jeg litt under 5 timer til boarding med JU. For natten tok jeg inn på et lite krypinn ved gate 23. Her fant jeg en ødelagt benk uten armlener slik at det gikk an å ligge strekk ut. Det ble noen kalde timer på øyet og jeg var ganske i ørska da alarmen ringte 03:45.



Jeg tuslet avgårde til gate 34. JU stilte opp med en ATR72 på ruten til BEG. Også her hadde jeg en egen 2-seter og fikk sover hele turen. Underveis hadde crewet servert en flaske vann og en pose med kjeks. I BEG var det bare å gå fra gate til gate og komme seg videre til OSL med en omtrent like gammel og sliten A319. Det gikk i det samme som forrige flight og da jeg våknet midtveis lå det en liten sandwich og en flaske vann i setet. Det var i det minste noe.



Etter gode 3 måneder utenlands og 14 dager på tur var jeg endelig tilbake på norsk jord. Jeg hadde planlagt for forsinkelser og booket en flight etter lunsj, men takket være EBD-status ble det SK4023 som siste flight og SAS som siste selskap i denne galskapen. I luften ble det feiret med en mangosmoothie.



Fremme på Sola hadde de åpenbart fått med seg at det var en millionjeger på vei. Ved bagasjebåndet ble det spilt opp til fest av et orkester på 10-12 menn og kvinner. Anledningen viste seg å være det jeg antar var siste flight til en eldre flyvertinne fra SAS, for hun ble hyllet med blomster og greier da hun kom.

Det var det for denne gang.

Mvh nybakt SAS-millionær. (I det minste snart, og etter litt krangling med SAS etter at deres IT-systemer klusser til noe).

 

Herlig, takk for at vi fikk være med!
Hva er din topp 3 av beste selskap i ST etter denne runden?

 

Jeg skal skrive en oppsummering og rangere alle flyselskapene, loungene og flyplassene jeg har vært innom på turen. Satser på å få gjort det i løpet av helgen.

 

Du verden. Velkommen hjem og vel overstått

 

Gratulerer med vel gjennomført! Ekstremt imponert

 

Gratulerer! Takk for flotte rapporter

 

SkyTeam Power Ranking;

Basert på de SkyTeam-opplevelsene jeg har hatt til nå tenkte jeg å lage en liten oppsummering av hva som har vært bra og ikke. Jeg kommer til å vurdere flightene ut fra sitt segment. Feks en short-haul biz og en long-haul biz kan begge være 'oppi der' uten at jeg nødvendigvis mener at de er likestilte, men derimot at det er et bra short-haul-produkt og et bra long-haul-produkt.

Flyvninger i biz

1. KE ICN-YVR - 789 med Apex Suites
2. AF - CDG-ABJ - 773
3. KE - TPE-ICN - 78X med ny kabin
4. KL - CGK-KUL - 789
5. SV - NBO-JED - A333
6. GA - JED-CGK - 773
7. AM - SFO-GDL - 7M8
8. AF - OSL-CDG
9. KQ - ABJ-NBO - 738 - Først og fremst et stort minus at de ikke har lie-flat på en nattflight. Det er i grunn en no go for min del
10. DL YVR-SEA-SFO - E175/A223

Flyvninger i eco

1. CI - HKG-TPE - A321
2. MF - HGH-HKG
3. VN - SGN-VTE
4. KL - SVG-AMS
5. AF - LHR-CDG
6. VS - ATL-LHR
7. SK - OSL-SVG
8. MU - VTE-KMG-HGH
9. AM - GDL-ATL
10. RO - CDG-OTP

Lounger (3P = tredjepartslounge)

1. AF - CDG T2F
2. CI - TPE
3. DL - SFO
4. KQ - NBO
5. MU - KMG
6. VN - SGN
7. KE - ICN
8. DL - SEA
9. MF - HGH
10. 3P - HKG - Premium Plaza v/Gate 1
11. 3P - VTE
12. 3P - LHR - Premium Plaza T4
13. DL - ATL TF
14. SK - OSL Innland
15. 3P - CGK - Premium Plaza
16. 3P - ABJ
17. AM - GDL
18. 3P - JED - Lounge ute av drift

Flyplasser transit: (de som er på topp kjennetegnes av at det er enkelt, effektivt, korte avstander, fasiliteter, etc. Lounger er holdt utenfor)

1. ICN - Korte avstander
2. SFO (Domestic inn, internasjonal ut) - Gode fasiliteter for å overnatte på flyplassen
3. SEA (Domestic inn/ut) - Korte avstander
4. BEG - Rett inn i avgangshallen ved ankomst
5. OTP - Rett inn i avgangshallen ved ankomst - minus for lite fasiliteter for å overnatt på flyplassen, ikke en passende benk.
6. YVR (Internasjonal videre til US) - Veldig enkel immigrasjon til US. Korte avstander fra ankomst til avgang
7. OSL - Non-schengen til schengen, så man må ut og rundt, ellers helt på topp
8. CDG - Et lite stykke å gå, men ingen kø
9. HKG - Ingen bemanning ved CI sin transferdesk, men fikk sjekket inn digitalt. Litt frem og tilbake med tog, men man slipper immigrasjon
10. KMG - Korte avstander og ganske effektiv immigrasjon sammenlignet med PEK. Pluss for fast track
11. LHR - T3 til T4 - Et stykke å gå, samt buss gjør det mer knotete enn det trenger å være på LHR
12. ATL - Veldig treg immigrasjon, samt veldig langt å gå fra gate til immigrasjon


Flyplasser inn/ut (tilsvarende som ved transit, i tillegg tar jeg med i vurderingen transport til/fra byen den betjener)

1. NBO - Pluss for lite kø og fast track
2. TPE - Pluss for korte avstander på selve flyplassen
3. CGK - Pluss for 0 kø ved immigrasjon
4. HGH - Pluss for oversiktlig og enkel fremkommelighet mellom terminalene
5. GDL - Kort kø ved immigrasjon og korte avstander
6. KUL - Litt minus pga satelitterminal - Pluss for enkel immigrasjon
7. VTE - Minus for lang kø i immigrasjon
8. SGN - Minus for lang kø i immigrasjon
9. ABJ - Tunggrodd flyplass ved innsjekk og ved immigrasjon
10. JED - Her er det nok først og fremst min rute som er det store minuset med SV inn og GA ut. Haij-terminalen er langt unna alt annet, kun tilgjengelig med bil og generelt en veldig simpel terminal. Terminal 1 er også dårlig tilknyttet byen og man må ta taxi for å komme seg bort. Det er et stykke å gå på flyplassen, pluss at man må ta tog mellom terminalene. Immigrajsonen gikk fort.

Det jeg ser frem til med ST i tiden som kommer er;

- Mer AF biz, gjerne til Sør-Amerika
- Mer KL biz - man må vel samle på disse husene?
- Mer KE biz, både ny og gammel (ikke 2-3-2) kabin
- VS biz - først og fremst i en A35K
- Noe F
- SV 789
- AM biz på long-haul på ferie til Mexico
- DL long-haul biz, om tilgjengelig
- Flere cookies fra DL-loungen
- Mer tid i CI-loungen
- God verdi på bonusbilletter med KQ/SV i Afrika og Midtøsten
- Krangle med SAS for å få 1 mill EB-poeng på konto