Årets sommerreisebrev fra Bonaire

Til det første, så er det avhengig av hva man forventer tror jeg, du finner ingen lange hvite strender her, men er man komfortabel med å ta på badesko og gå ut over litt koraller og stein for å komme ut i vannet er det fantastiske snorkelmuligheter over alt. Fred og ro er det plenty av, da de fleste turistene trekker mot de instagramvennlige strendene på Aruba og Curaçao i stedet.

Merk at fred og ro aspektet påvirkes litt av cruisebåter. Nå i lavsesong kommer de kanskje en gang i uken mens rundt jul - høysesong - kan det være daglig tror jeg. Når dy pælmer 5000 turister i land på en ly med litt over 20.000 innbyggere gjør det noe med stil og tempo, og det blir plutselig kø og trengsel overalt.

Når det gjelder vin er prisbildet ikke så annerledes enn i Norge, men utvalget vesentlig mindre. Man må unngå supern, der har de mest spraglete flasker, og heller besøke en vin butikk. Vi pleier å besøke Best Cellars Bonaire. For å sjekke prisleiet scannet jeg nå en flaske chablis vi kjøpte for 25 USD med vinmonopolets app, de selger samme flaske for 279,90 så ikke store forskjellen.

 

På søndagens dykk skjedde noe som jo måtte skje før eller siden når man begir seg under vann mye.

Jeg lå stille og prøvde å ta bilde av en liten ål når plutselig en fisk angriper og biter meg i kinnet. Det var ikke store rakkeren men kløp skikkelig og jeg skvatt godt før jeg skjønte hva som skjedde.

Resten av dykket smånynnet jeg på Pixies legendariske «Where is my Mind»:

«I was swimmin' in the Caribbean
Animals were hiding behind the rocks
Except the little fish
Bumped into me, I swear he was trying to talk to me, koi-koi»

En fisk som heldigvis ikke beit var denne murenen, tipper det hadde vært hakket kjipere

 

Kan september være en bra tid for besøk?
Evt. april?

 

Høysesong er rundt juletid, så da er det veldig fullt tror jeg. Antar at det er temmelig rolig både i september og april.

Mener jeg har hørt at vinden pleier å dø ut i oktober, så om man er mot slutten av måneden og er uheldig kan det kanskje bli veldig varmt, men begynnelsen av september antar jeg er safe. Det er jevnt over noen og tredve grader her, så at det er bevegelse i luften er bare digg.

 

Mandagens første dykk ble på Cliff rett utenfor det vi bor. Resten av gjengen ville heller til bassenget då jeg tok med meg en ekstra tank og koste meg med et sløvt dykk på halvannen time langsetter revet.

Litt borti lia har noen satt opp et dykkeflagg på syv meters dybde.



Litt koraller fra grunna:

 

Et tips for et bra lunchsted om man skulle plutselig befinne seg i Kralendijk er «Between 2 Buns». Som navnet tilsier er de her mestre på sandwiches.



Men de lager også sabla god milkshake:



Burger med alt til far:



Tuna melt sandwich:



Og ikke minst en «liten» plain cheeseburger til en av ungene:

 

Bilen er pakket og klar for en dag på stranden.



Jeg er temmelig glad vi ikke gikk for den minste leiebilen…

 

Tirsdag formiddag bar det tilbake til Bech Cluben på Ocean Oasis.

Sist hadde jeg spurt om det var ok å dykke ut fra stranden deres, da jeg får lettere mark av å ligge for lenge å sløve på stranda. Svaret var kryptisk, måtte sjekke med dykkesjappa next door da det var noe liability issues. Jeg hadde tatt en tur over dit å snakket med en dame som jeg mistenker ikke helt skjønte hva jeg spurte om men som sa «ok» nok ganger til at jeg tenkte kysten var klar (no pun intended).

Ved ankomst ble full rig og en stageflaske «smuglet» ned på stranda via bakdøren, og jeg fikk rigget opp og kom meg i vannet i rekordfart, i tilfellet jeg hadde tolket beskjedene jeg fikk i for positiv retning. Det gikk supert og jeg koste meg alene under bøljan den blå en times tid mens de andre slappet av på stranden og snorklet.

Oppe igjen var det lunchtid og mat ble rekvirert til cabanaen.

Litt utpå ettermiddagen tok jeg med ungene hjem, fruen fikk slappe av litt mer på solstol. En haug med tomme tanker ble byttet på veien. Hjemom og avleverte ungene til wifi, og hentet fruens utstyr, ny kjøretur og plukket henne opp. Så videre til ettermiddagsdykk syd på øya.

Destinasjon denne gang var White Slave. Navnet refererer til fargen på de små hyttene slavene bodde i når de jobbet på saltfeltene, og ikke hudfarge.



Det må ha vært svært tøffe forhold å bo her, jobbe lange dager med saltutvinning på 1600 og 1700 tallet.

Dykket var spektakulært når vi først kom oss ut til revet. Før det var det en lang svømmetur over en sandslette.


Når dette er utsikten 360 grader er det greit med et kompass…

Flotte koraller og yrende liv når vi endelig hadde kommet oss gjennom ørkenen:

 

Tirsdag kveld og tid for å teste ut en, for oss, ny restaurant. Valget falt på mexicanske El Bigote.

Trivelig sted i en gate litt lenger inn i byen sett fra strandsiden.

Vi var tidlig ute så ingen andre gjester når vi kom, men det fyltes raskt opp og det virket som om bordbestilling er lurt.





En liten caipirinha for å starte ballet:


Så litt mexikansk brygg:


Vi gikk for litt forskjellige retter og delte på tvers, her er noen høydepunkter:


Kylling enchiladas



Burrito med pulled pork


Assorterte sauser, og tilbehør

Til dessert ble det churros med hjemmelaget kaneliskrem



Fantastisk bra sted med digg mat, laidback atmosfære og hyggelig betjening, og ikke minst trivelige priser (hovedrettene å på noen og tjue dollar). Gjenbesøk ble booket alt om noen dager

 

Siden det lå en gigantisk cruisebåt til kai i dag og alle strender og steder er fulle av folk hadde vi booket oss inn med Bonaire East Coast Divers for utflukt.

Som navnet tilsier holder disse til på østsiden av øya, her står vær ig bølger på så det er mye røffere enn på vestsiden vi normalt dykker, men det tar man igjen med et yrende liv.


Dykkebåten vi var ute med


Stingray som prøver å hjemme seg






Så en haug med skilpadder, såpass mange at vi mistet telling etter kort tid. Den siste lekte «chicken» med fruen og kom helt opp i masken hennes før den brått vek til siden.

Helt spektakulært sted å dykke og vi skal prøve å komme oss tilbake en gang til før ferien er over!

 

Torsdagens utflukt gikk til Sorobon på østsiden av øya.



Her leide vi solstoler for dagen på Sebastian’s.




Sorobon er windsurfer stranden over alle, med stødig vind fra øst og en grunn lagune uten bølger. Brett - type nybegynner - ble derfor leid og vi knallet og falt rundt på grunna mens de proffe surferne suste forbi i lynende hastigheter.

 

Dette ser herleg ut!
Takk for at du deler

 

Fredag morgen måtte vi ha på vekkeklokke for første gang på en stund. Grunnen var at vi fikk tidlig besøk av en servicefyr om kom for å fikse AC’en på det end soverommet.

Med dette ordnet bar det avsted til stranden. Her filk jeg meg en liten svømmetur under vann mens de andre slappet av.

Her kom jeg over en murene som var ute å svømte og undersøkte hva som var inni svampene.





På vei tilbake traff jeg en ung skilpadde inne på grunna.

 

Lørdag morgen og tid til litt praktiske gjøremål. Fruen får besøk av sin faste massør på formiddagen, så da var det greit å få unna litt forefallende.

Ute på kjøretur tok vi en runde innom huset vi har leid tidligere år og som vi etter planen skal ha juli neste år. De nye eierne har jevnet stedet med jorden, men heldigvis ser det ut som om byggearbeidet skrider frem, så satser på at vi har tak over hodet neste sommer også.



På veien videre kjørte vi forbi denne butikken som synes å ga spesialisert seg i en kombo som ikke er helt vanlig, aner jeg den ultimate «mom and pop shop»?

 

Lørdag ettermiddag var det på tide med en kulinarisk utflukt. Vi kjørte de knappe ti milene nord øst til øyas eldste «by», Rincon for å besøke Poseda Para Mira og teste lokalt krioyo cuisine, eller creole mat fra øya.







Sjarmerende sted med veldig nedpå stemning, siden vi drasset innom rett før stengetid var det lite folk.

Fruen safet og gikk for geitestuingen:


Jeg derimot valgte en rett jeg definitivt ikke har testet før, Iguana stuing!

Ut fra presentasjonen har jeg en mistanke om at den stakkars iguanaen hadde blitt jaktet ved hjelp av gressklipper.

Det var ekstremt mye, og små, bein. Men maten smakte godt selv om det å skulle spise en slik rett på vei hjem fra byen trolig ville vært nært suicidalt pga kvelningsfare. Her må man bokstavelig talt ha tunga rett i munnen og nøye vurdere før man svelger om man har klart å kvitte seg med alle de små spisse beinsplintrene.



Begge rettene kom med ris, salat, og fritert maisbrød og plantain.

For ungene hadde de pølse og pommes frites, uavklart om pølsen var av geit, iguana eller annet forefallende kjøtt.

 

I dag (søndag) har vi gjort unna det obligatoriske besøket på Bonaire Donkey Sanctuary.

Her tar de seg av eierløse og pleietrengende, skadde og ellers forsmådde esler i alle aldre. Totalt hadde de nå 804 esler!

Vi kjøpte litt suvenirer, samlingen med fluffy koseesler er stadig økende, og inngangsbilletter samt noen bøtter eselfôr.

Utenfor traff vi også broren til gårsdagens middag


Mens jeg kjørte var ungene bak på lasteplanet og delte ut mat til eslene.



De var også temmelig frempå for å sjekke om vi hadde mat i bilen.


I en egen innhegning hadde de føll og spesielt pleietrengende



Dette tre uker gamle føllet var kommet inn dagen før med infeksjon i beinet:

 

Det er en fin tradisjon å lese reisebrev fra Bonaire. Veldig fine undervannsbilder selv om jeg savner kommentarer om hvor kona er på de forskjellige bildene. Takk for at du deler

 

Mens jeg ligger her på stranden og chiller under stråtaket i cabanaen kan jeg dele et par bilder fra dagens første dykk.


Ungene kommer tett innpå en svær tarpon


Selvportrett med krabbe (krabben nederst)

 

I går kveld fikk vi testet ut undervannslyktene og tatt et nattdykk fra stranden foran huset.

Artig å se revet på natten. Traff blant annet på en svær hummer sim var ute og vandret. Hadde også følge av en stor gul fiks (i mangel på det latinske navnet…) som oppførte seg som en hund på tur.

Det ble heller dårlig med bilder av grei kvalitet. Ikke har vi lysutstyr for naturfoto, og ikke er gopro spesielt bra på dette heller. Mye ble derfor kun ufokuserte bilder av lyssøylene fra lyktene våre. Men til tider så det i det minste ut som en kampscene fra Star Wars.



Vi fikk etterhvert følge av flere tarpons som jaktet i lyset. Når vi kom nærmere overflaten gikk de flere ganger til angrep på små fisk i overflaten med å skyte fart nedenfra og hadde de i seg før de hoppet ut av vannet. Utrolig kult å se på fra «undersiden».

 

Onsdag brakte en ny utflukt over til østkysten og båtdykk med East Coast Divers.

Nok en gang en fantastisk opplevelse med masser av skilpadder overalt.