Det nærmer seg hjemreise fra årets utflukt til Bonaire. Riktignok går ikke flyet før lørdag kveld, men man må jo begynne å planlegge slik at man ikke brenner inne med masse mat og drikke når det er på tide å sette snuten hjemover. For å ta ansvar for å bruke opp mest mulig av gassen vi har betalt for tok jeg med meg noen tanker å la på svøm i formiddag. Endte med å være under vann i 111 minutter, noe som muligens er mitt lengste dykk så langt. Her er noen bilder fra svømmeturen: Et spenningsmoment på denne type dykk er om man, etter å ha svømt innpå en times tid i hver retning, dukket opp på omtrent samme sted som man startet. Det viste seg heldigvis st jeg var akkurat like treig i begge retninger, så når jeg stakk huet over vann var jeg tilbake på stranden der jeg hadde vasset ut noen timer tidligere.
Som en fin avslutning på torsdagskvelden tok jeg med ungene på nattsnorkling foran huset. De ble begge utstyrt med hver sin Halcyon Focus hovedlykt med battericannisteren strappet inn i et tomt blybelte og streng beskjed om å ikke slenge rundt med lyktehodene mot korallene… Vi timer entry til når vi ventet at noen nattdykkere fra borti gata ville være på returen. Strategien virket, nattdykkerne dukket opp etter kort tid, og med dem et par tarpons som jaktet i lyset derres. Tipper de ble litt overrasket over å bli «out-gunned» på lysfronten av et par tolvårige snorklere. Men resultatet var uansett at vi «arvet» tarponene de hadde med seg oppover, da de foretrekker å jage med mye lys. Heftig opplevelse hvor vi kom nær på fisk som omtrent var på størrelse med ungene, og som gled inn og ut av lyssøylene på jakt etter småsnacks. Jeg har ingen bilder fra sekvensen men runder av på plattingen ned med sjøen med et glass vin etter å ha tørket opp etter nok en super dag i sjøen, så det får bli illustrasjonen denne gangen.
Fredag var siste dykkedag på øya. I morgen er satt av til å tømme systemet for nitrogen før vi hopper på flyet hjem utpå kvelden. For å makse ut dagen hadde jeg booket en ny utflukt med Bonaire East Coast Divers. Denne gangen med to dykk. Jeg måtte derfor opp grytidlig (halv sju) for å pakke baggen og komme meg over på andre siden av øya. Nok en gang en helt fantastisk opplevelse med masser av liv, skilpadde overalt, stingrays, eagle rays og flere tarpons enn jeg gadd å telle. Fire eagle rays på litt avstand driver formasjonsflyving Oppe igjen var det å kjøre hjem før jeg satte opp familien for et siste dykk for denne sommeren. Vi klarte til og med å holde orden på tolvåringene lenge nok til at vi fikk et gruppebilde: På vei opp ingen fant vi en blekksprut som så skeptisk ut til å få besøk fra Norge Nå er utstyr renset og krampetørkes før pakking i morgen, kan derfor love at det er slutt på undervannsbilder for denne gang men kan friste med bilder fra KLM biz etterhvert
Siste kveld på øya ble feiret med middag på «La Cantina» igjen. fancy drink først Beef tataki til forrett og grillet barracuda til hovedrett Maten var so forventet kjempegod, men det store spenningsmomentet var om kattungen fra sist ville dukke opp. Heldigvis var den fortsatt her, og den likte også barracuda, så bare stas. Her noen bilder av sjarmtrollet en av ungene tok: Jeg er helt sikker på at det kommer krav om retur for å se etter vår nye venn neste sommer.
Siste dag ble heldigvis gjort Max smidig av at vi fikk beholde huset frem til vi dro på flyplassen. Så på morgenen kjørte jeg resten av familien til stranda og dro tilbake for å pakke i ro og mak. Rakk så lunch i cabanaen før det utpå ettermiddagen var tid nok til en avskjedsiskrem på Gio’s. Tolvåringene forhandlet seg frem til tre kuler siden det var siste besøk i sommer, hva kan man si til det? En siste rydding og dusj hjemme i huset og så bar det avgårde til flyplassen i seksdraget. På veien stoppet vi innom Caribe bilutleie, som kjapt fastslo at vi ikke hadde kjørt på flere esler eller geiter enn det bilen alt hadde vært utsatt for. Vi ble så kjørt over til flyplassen i samme bil, veldig greit å ikle måtte lesse om. På Flamingo International var det ingen kø i Sky Priority innsjekk og bi fikk levert vårt flyttelass uten problemer. Raskt gjennom Security og passkontroll før vi trakk inn i unseeelige Sky Lounge Bonaire. Her er det stille og rolig med drikke og snacks, ungene har alt raidet godtefatet minst en gang hver. Så nå er det bare å slå ihjel litt tid her før KLM skal frakte oss over dammen i C. Ser vesentlig mer frem til denne flyturen enn overfarten hit mange titalls seterader lenger bak i flyet.
Flyet inn fra Amsterdam og Aruba var ca timen forsinket så det ble tid til å dingle i loungen en god stund før vi ble hentet og bedt boarde Da var det bare å traske ut det siste strekket til flyet, en 11 år gammel A330. Ombord fant vi oss plasser i midten av rad 3 of 4. KLMs konfigurasjon på disse flyene er 2+2+2. Litt champagne kom raskt på bordet. Her er dagens/ nattens meny:
Til forrett gikk jeg for røykelaks, helt ok, og mye bedre enn gresskarsuppen til fruen, den smakte fryktelig søtt og fikl stå i fred. Hovedrett fikk jeg for indonesisk, spesielt beef rendangen var veldig god. Til dessert, diverse søtsaker skylt ned med baileys og kaffe Fra raden bak ble det meldt at pastaretten smakte bra: Etter dette var det bare å rulle ut sengen. Erfaringen herfra er at fotbrønnene til KLM er legendarisk trange, de er i alle fall ikke designet for skostørrelse 47! Satte til stadigheter fast føttene i spenn slik at jeg våknet av at de ble vridd i merkelige retninger. Men noe søvn ble det og våknet halvannen time fra AMS av frokostservering. Den skille jeg ha sovet gjennom for det var ikke noe for meg, en overvarme sandwich med bacon og en merkelig geitost var altfor utfordrende på morgenpalletten min, så ble med et glass juice og en croissant med marmelade
Her er det DRAMA ved boarding av KL1147! Noen løker syntes det var på sin plass å fyre opp en sigg på tarmac mellom jetbridge og flyet. Kapteinen og Steward syntes ikke det var noen smart ting å gjøre. Siden flyet også er overbooket tror jeg noen raskt har sendt årets søknad om å bli igjen i Amsterdam uten kompensasjon.
Her blir det forsinkelse! Mye argumentasjon, men avgjørelsen skal være tatt, sete 1A og 1C ser ut til å bli ledig. Nå argumenteres det hard om hva som skjer med bagasje osv som må av flyet, jeezz! Walk of shame! Edit: Og der kom vinnerne av dagens stollek ombord, et eldre par som trolig så for seg å måtte stå over flighten pga overbooking, endte plutselig på rad 1 pga to idioter.
Tusen takk for årets rapport. Det har vært en sann glede å følge dere. Flotte bilder fra både over og under vann Velkommen hjem!
Når vi endelig hadde fått de-boardet de to nikotinslavene var vi blitt enda mer forsinket, men vi kom iss etterhvert avgårde. Vi satt på rad to av fem rader i C på denne stappfulle E190 en fra KLM. Når vi kom oss i luften fikk vi en salat med kongereker og noen glass vin. Og så var vi brått hjemme igjen til norsk sommervær: Da runder jeg av for denne gangen, takk for alle som har holdt ut med nok en runde med undervannsbilder og pjatt fra Bonaire, alle hyggelige kommentarer og likes, det er bare 49 uker til 24 versjonen kommer online…
Takk for at du tar oss med på tur! Dette er snart en like årviss tradisjon som Reiseradioen på NRK P1!
Tusen takk for ukens (hjemreisens) drama . Og ikke minst for alle de vakre dykkerbildene som minner meg på at jeg burde dra på strandferie i blant også.
