Kl. 13:12 – Velifushi – Maldivene TPE – HKG Min utsikt akkurat nå. Etter en ålreit morgen på det overraskende ålreite Novotel-flyplasshotellet tok vi taxi i 6 minutter til Terminal 2 (Star Alliance). Da vi hadde priority check-in med EVA Air beregnet vi ikke mer enn 1.5 time på flyplassen alt i alt. Klokken var også kvart over 5 på morgenen – så terminalen var ikke spesielt travel. Det tok ikke mer enn ca. 4.5 minutter å stå i kø + sjekke inn og sende bagasjen hele veien til Male – og vi bevegde oss raskt videre til loungen. Novotel Airport hotel Taipei. Loungen fremsto som en blanding av moderne (dusj- og matfasilitetene) – og eldre (sitteplassene). Jeg er ikke noe utpreget frokost-person, så jeg avsto fra å innta næring, men Dovi fikk prøvd noen av (de mindre eksotiske) valgene – klok av skade etter min uheldige trefning med soya-slimfiskebollene foregående dag. Etter ca 3. enheter dro vi til gaten – som var forholdsvis nærme. Her var det buss ut til flyet (hvor buss-sjaføren faktisk først klarte å kjøre til en 787 istedenfor vår 777). En dobbeltsjekk av boarding-passene senere var vi godt på plass i samme type sete (rad 02 – midtrekken). Igjen bar kabinen inntrykk av å være av den eldre sorten, men svært godt vedlikeholdt. Champagnen ble tilbudt med en gang vi satte oss – og kjæresten min (som ikke er snau, slik min far fra Volda ville sagt) rakk faktisk 2 glass før boarding var ferdig utført – da vi kom med en første bussen til flyet. Kabinpersonale var igjen svært imøtekommende og latterleich hyggelige. Akkurat da slo det oss at vi hittil hadde rukket 5 enheter med alkohol. Før klokken var halv sju. Dog er kjæresten min fra Litauen – og de har, bokstavelig talt, alkohol i blodet. Sjæl prøver jeg bare å henge med etter beste evne. Flyturen på drøye timen forløp seg uten videre særskilte hendelser – og etter hva som kun kan beskrives som «tårenes sti» - verdens lengste taxi til gangbroen – bar det rett til immigrasjon og videre til de to, tre attraksjonene vi hadde planlagt å se i Hong Kong. Vi hadde i forkant planlagt å se «Sky100 Observation deck» i 100. etasje i International Commerce Centre (Kowloon-siden) – for deretter å bevege oss over til Hong Kong for å ta «den evigvarende rulletrappen» og spise lunsj. Fra vi landet til vi tok av igjen hadde vi mellom 7 og 8 timer. Noen erfaringer som kan gjøres om til tips: Kø er tingen i Hong Kong. Her betyr ikke tid så mye, tydeligvis (hehehe!) – her er det nok av folk overalt hele tiden, så om noen må vente litt på en eller annen prosess man ikke forstår (f.eks hvorfor inn- og utlevering av håndbagasjen på flyplassen bestod av 90% dødtid for oss mens hans som assisterte oss gjorde noe rare greier på noen papirer mens vi ventet på å innlevere bagasjen da det ble vår tur). Ta med deg en krukke med tålmodighet. - Slik at du kan smøre deg goodt inn Ekspresstoget fra flyplassen fungerte utmerket. 24 minutter inn til sentrum fra flyplassen – med en pittoresk rute. Dette anbefales (og er for så vidt et åpenbart valg). I Hong Kong kan du holde deg innendørs så lenge du selv ønsker. Vi var under tak fra vi ankom flyplassen til godt etter vi hadde vært på observasjonsdekket og krysset over til Hong Kong-siden igjen. Det føltes litt som Las Vegas – hvor du plutselig er under et helt annet bygg enn du gikk inn i (etter å ha brukt opp alle pengene på slots og sluts). Når du spiser mat – dobbeltsjekk toalettforholdene først. Hvis toalettet skal være den mest renslige sonen på spisestedet – dummet vi oss ut – to ganger. Jeg skal unnlate å skildre detaljene – da jeg ikke ønsker at noen får et gjensyn med frokosten sin i Norge, men jeg klamrer meg til den dråpen av håp jeg har om at det var et eget personaltoalett for de som lager maten. Fordi de toalettene vi benyttet på spisestedene hvor vi spiste hadde noen mangler. Som for eksempel håndvask. Såpe. Toalettpapir. Men – de hadde noen rå avklipte hageslanger som tydeligvis var en helt akseptabel form for erstatning for det ovennevnte. AliPay er skjefen Visa og Mastercard er ikke bransjeledende i Hong Kong. For å krysse Victoria Harbour (fra Kowloon til Hong Kong) – måtte vi faktisk ta ut cash for å kjøpe t-bane-billetter med kontanter – da Master ikke ble akseptert på lokalbanen (kun på airport express). «Hong Kong er Hong Kong». Det er en maurtue uten like. Og for en skarve Vestfolding må jeg si at 7.5 timer var plenty. Etter hvert tårnet inntrykkene på seg slik altfor mange pannekaker med sirup gjør i massatassan. Det er gøy og spesielt – og det føles bra. Men etter hvert blir det rett og slett for mange inntrykk – og vi var mer enn happy med å dra tilbake til flyplassen noe før vi hadde måttet. Neste innlegg: HKG – SIN med A380 og SIN – MLE med A350 (begge SQ biz)
Kl. 12:15 – Velifushi – Maldivene Min utsikt akkurat nå. HKG - SIN Etter ankomst til flyplassen i Hong Kong rakk vi akkurat en sårt tiltrengt dusj på Plaza Premium Longe. Alle loungene til flyselskapene var stengt – så SQ hadde kjøpt oss inn på denne loungen. Dusjfasilitetene var supre (pluss for å også tilby tannbørstesett) – og vi bevegde oss til gaten for å fly The Flying Forehead (A380). HKG har en gulvplan som medfører mye gåing – heldigvis var det mange rullebånd. Vi kommer frem – og gaten boardes. Selv om @SVG_flyer for flere måneder siden hadde booket seter i midten til oss – så ble jeg på gaten vist til sete K på samme rad (de endret setet mitt). Vi kommer inn i kabinen og blir møtt av en svært hyggelig besetning. Jeg spør om å få sitte i setet ved siden av Dovi – og får én champagne senere svar om at ja – det kan jeg (litt merkelig situasjon da setet som opprinnelig var reservert til meg fremdeles var tomt). Førsteinntrykket får satt seg – og vi er klare for take-off. Seter – mye plass gir god komfort. Dette må være det største flysetet jeg har sittet i noensinne. Bredden var enorm – og dybden var så dyp av Dovi fikk vondt i ryggen (hun har hatt mye problemer med korsryggen tidligere). Men er ikke luksus nettopp å ha mer enn det man trenger? Mat - helt ålreit – men ikke noen stjerne i boka her. Hvitløksbrød er topp, da! Komfort i kabinen – jeg er litt sensitiv når det kommer til trykkforandringer (jeg kan få vondt i massatassan ved opp/nedstigninger). Her var det rett og slett ingen merkbare trykkforandringer. Støymessig var dette det minst støyende flyet jeg noensinne har flydd. Det artige var at da jeg beveget meg nedover mot toalettene over vingene (vi hadde raden nest først i business-kabinen) var støyen langt mer merkbar. Besetningen var helt supre. Men – det manglet liksom noe på leveransen her. Jeg fikk inntrykket av at besetningen alltid var 5 minutter for sent ute. Helt fre det unødvendige setebyttet, til at det varme brødet ikke kom før godt ute i rettene – til at besetningen ikke var tilstede nok til at jeg fikk spurt om nok runder med drikke (vann inkludert). Jeg fikk rett og slett følelsen av at det var for mange passasjerer (eller at besetningen hadde et for stort areal å dekke). Naturligvis var kravene mine høye – alt i alt var jo flighten innmari ålreit. Flyvertene går i dress – og flyvertinnene går i slike flotte – Singapore Air uniformer – med stramme frisyrer som mildt sagt ser tidskrevende ut. Veldig gøy! Hele flighten varte vel ca 3 timer – og jeg ville såklart sight-see maskinen. På vei mot trappen i bakre del av flyet møtte jeg en kar som jeg spurte om kutyme for å kunne se «the rest of the plane» - altså om jeg kunne gå ned trappen for å se på økonomi + økonomi pluss. Stolt kunne han, jeg fikk på følelsen av å prate med en av skjefene, fortelle meg at han kunne vise meg resten av flyet når økonomi var ferdig med meal service. Og ikke bare det – om jeg møtte ham ved bakre trapp om ca. et kvarter skulle han også vise meg suitene! Selvfølgelig sa jeg ja til dette – stolt som et spedbarn – og møtte ham et kvarter senere. Når det gjelder økonomi – så holdt det med en titt, foråsidetsånn. Halvveis nede i trappen ble jeg møtt av et helt annet volum enn upper deck – og da vi kom ned mot bunnen av trappen – viste han meg hvordan det så ut. For det første – så fløy det unger overalt der nede. Videre – så var det 8 personer i kø for å benytte toalettet. Videre så var det 3 + 4 + 3 konfigurasjon – og igjen – volumet var tilnærmet øredøvende fra støyende mennesker. (Ja, jeg vet hvordan jeg fremstår her, men skildringen er ikke overdrevet. Også blir man vel kanskje litt godt vant av å fly biz). Suitene skulle jeg få en tour av etter vi landet og – First-gjestene hadde gått av. Etter landing ble vi vist inn til suitene – fikk svar på alle spørsmål vi hadde – og vi fikk også kikket på First-toalettet + prøvesittet reclineren i suiten. Den superhyggelige besetningen viste stolt frem suitene – og jeg tror nok de var ute etter å fiske ut en oppgradering av meg neste gang Men det er jo helt fair, det. Toalettet (som jeg limer inn et stjelt bilde fra Sam Chui av) var enormt – med b.l.a. egen sminkeavdeling. Her er det bare å vente på at First går av - før en plebis som meg får en visning av suitene. Dette er ikke full bredde på sengene - da de kunne slås opp ytterligere. Ja, man kan snu reclineren i ønsket retning Bildet er stjålet fra Sam Chui - men jeg kan bekrefte at sminke-avdelingen på First-toalettet faktisk ser akkurat sånn ut. Alt i alt – gøy med stort fly, men på denne flighten ble det nok litt «stang ut» for SQ.
Kl. 13:09 – Velifushi – Maldivene SIN - MLE Etter en kort mellomlanding på Changi (hvor det var ny sikkerhetskontroll med svært uhøflige vakter inn til nabo-gaten for neste leg) – var det på tide med til-reisens siste leg. Den neste turen kan kort beskrives slik: Fra stang ut på A380 – til stang inn på A350. Våre seter var faktisk svært like SAS-business kabinen (man savnet dog umiddelbart setebredden fra A380en). Det som ble reisens beste flyvertinne - var en sprudlende dame med frisyre som så på-malt ut, et sjarmerende smil og en ekstremt årvåkenhet (she put the «attentive» in air attendant). Her var det god-følelse hele veien – og nesetippen var mer enn bare litt over – når det gjaldt å gi god service. Her ble vil tilbudt mer enn det vi ønsket oss av drikke – og spørsmål om puter og tepper og alt mulig rart for å gjøre oss komfortable. Ikke bare var hun ekstremt dyktig i å få oss til å føle oss bekvemme – profesjonaliteten hun utsondret fikk det hele til å fremstå lekende lett. Turen ble en ren nytelse – og fra avgang til landing var det rett og slett bare positive overraskelser. Som fan av store ting smerter det meg å si at A350en dessverre virker bedre laget for å kunne gi en høyere servicegrad. Maten var rett og slett ekstremt god – og alle måltidene hadde restaurant-kvalitet. Etter tips fra @SVG_flyer om hvilke retter som anbefales på «Book the cook» - ble det biffburger på meg (med portabello-sopp) – og hummer thermidor på Dovi. Burgeren hadde helt ypperlig tekstur- og smakskontrast – med marmorert kjøtt som var hel utrolig saftig. Dovi, som er stor hummer-fan, sa at hummeren kanskje var den beste hun noensinne hadde hatt (og EVA Air-hummeren bare kunne gå og legge seg). Her var det snacks før og etter maten – og jeg valgte til og med to melkete-desserter. Til tross for at melkedessertene mest sannsynligvis ville åpne gjørmeporten – ønsket jeg å fortsette det gode måltidet lengst mulig. Dessertene var av samme klasse – og ostetallerkenen i samråd med cognacen lagde en hemningsløs smaksorgie med mine smaksløker som madrass. Jeg vil gi denne flighten 10/10 – og artig at SQ fikk rettferdiggjort seg selv på påfølgende flight. Etter to netter i Male (ikke noe å skrive hjem om) – bar det ut med sjøfly til resorten hvor vi nå er. Neste oppdatering skrives nok i Bangkok – når vi begynner vår hjemreise (etter et resortbytte) om ca. 9 dager.
Kjapp bildepost etter resortbyttet. Det første hotelet var bra - men ikke særegent bra (dog veldig flotte rom). Men! Hoteller vi bor på nå har virkelig alt på stell. Ett døgn inn i oppholdet og vi vurderer å planlegge ny tur hit Oaga Art Resort, heter det - her er det rett og slett ekstremt godt gjennnomført. De har liksom fått til noe eget her. Servicenivået, maten, at alle prosessene skjer flytende - hva som faktisk er inkludert her… Kan absolutt anbefales!!! (Her kan du også svømme fra hotellrommet rett til baren). Første hotell: Nåværende:
Kl. 15:16 – Holmestrand Oppsummering Hjemkomsten er gjennomført – og jeg er tilbake til en travel hverdag. Dette vil bli et noe kortere innlegg – med oppsummering av de siste flyreisene (pluss noe om oppholdene). Etter en tårevåt avskjed fra et helt fantastisk opphold på Oaga Art Resort (kvelden vi dro var det Eid-fest, spektakulær solnedgang og mange vanskelige avskjeder til mennesker vi oppriktig hadde blitt glade i), tok vi speedbåt til Male – og rett inn på en A350 med SQ. Super mat – og vi rakk faktisk noen timer med søvn. Da vi «hoppet over» denne natten – visste vi at det kom til å bli en tøff påfølgende dag. Men det var faktisk så mye spennende å se på i Singapore at trøttheten uteble. (Singapore kan absolutt anbefales). Vi fikk sett de attraksjonene vi planla å se (f.eks observasjonsdekket på Marina Bay Sands – og drukket Singapore sling i Long bar på Raffles Hotel) – og trakk oss tilbake til flyplassen før vi rakk en tur på The Jewel. Sprøtt byggverk. Her ventet en noe sliten 777 med Thai som skulle ta oss til Bangkok. Sliten 777: Vel fremme på flyplasshotellet i Bangkok ble det en god natts søvn etter en svært lang dag (heldigvis benyttet vi både mat- og dusjfasiliteter på SilverKris’ lounge på morgenen samt kvelden i Singapore). På morgenen tok vi taxi til byen og fikk sett The Grand Palace – og en lunsj – før vi måtte ta flyet til Jakarta (taxi i Bangkok er jo en severdighet i seg selv)! Veldig gøy å ha fast track på både innsjekk, sikkerhet og immigrasjon på BKK – da det var lang kø for plebsa! Det vi oppfattet som en ganske ny A350 med Thai tok oss til Jakarta. Dette var en svært behagelig flytur (et av de bedre legsene) – mye fordi business-kabinen kun var 1/5 full. Her var det temmelig høy servicegrad – og Thai leverte virkelig. Flyplassen i Jakarta er megasvær – og vi landet (taxiet i et kvarter forbi en fugleflokk og golfbane) – og tok inn på flyplasshotellet. Denne flyplassen har forresten elendig informasjon – og vi måtte f.eks betale 1 000 000,- i en megafunky lokal valuta før vi fikk lov til å gå gjennom immigrasjon(?). Meget kafkask prosess. Jakarta var en veldig kul by (det bor 30 millioner mennesker i regionen). Vi tok toget inn til byen, kikket litt i sentrum – spiste middag og tok taxi hjem (ikke bra å kjøre taxi for de med angst). Hit kunne jeg godt tenkt meg å dra igjen. Veldig hyggelige folk – og masse spennende å se på! Toalettene vi benyttet var også veldig ordentlige (ikke som i Hong Kong) – og det var offentlige håndvasker overalt (det likar me)! Tidlig dagen derpå var det tid for en 11.5 timers flytur fra Jakarta til Istanbul. Loungen i Jakarta var den estetisk sett peneste vi har vært i, men matutvalget var ironisk nok det dårligste. Setene i A350en var gode – men jeg må si at Turkish dessverre skuffet. Maten var god – og det var en god start. Men konfigurasjonen i flyet medførte at det kun var ett toalett for alle i business (kabinen var full) – og det virket som kabinpersonalet konstant var på etterskudd. For eksempel var det vanskelig å få nok vann i.l.a. 11.5 timer – og dette medførte hodepine for oss begge. Vi var i tillegg edru – så det sier litt. Dårlig var det også at hodetelefonene (jeg har dog eget) ble tatt ifra oss 1.5 time før landing (leit å se film uten lyd ). Min teori er at to, tre av passasjerene var svært krevende – og at disse «spiste» opp overskuddet som kabinpersonalet hadde. Men man skulle tro at personalet på 6 ville vært mer oppmerksomme enn det som var. For å bøte på det så må jeg si at business-loungen i Istanbul var temmelig nice! Dette var den desidert beste loungen vi var på av dem alle – med 5 varm-matstasjoner, golfsimulator og f.eks vin-vogn. Så det gjorde opp for noe. Neste leg bar til FRA – og vi fikk en A321. Her var det faktisk business-class – og med to flyvertinner på 10 personer var det ironisk nok mye bedre service på denne flighten enn på Jakarta-Istanbul! Men – det var ingen tvil om at det var en gammel maskin (med mye turbulens). Siste leg var fra FRA til OSL – og var forholdsvis lite spennende. Vi var også veldig fornøyde med at det var null tull med bagasjen – som vi sjekket inn gjennom flere legs – og som vi som regel fikk utlevert først! Trøtte, slitne og fornøyde kom vi hjem til Skøyen kl. 01:35 natt til søndag – med tidenes reise i minne. Tusen takk for alle som har fulgt med – dette har vært kjempegøy! (Legger med en liten hilsen fra den lille prinsen min Robin, som blir inkontinent når han blir skikkelig glad – som f.eks ved et gjensyn etter 3 uker! )
