A(rgentina), B(razil) og C(hile), med KLM… eller kanskje ikke?

But wait, there’s more!

I morges skulle vi til frokosten, ca 80 meter unna. Det sto en golfbil utenfor og sjåføren lurte på om vi hadde lyst å bli kjørt. Joda, golfbiltilværelse kan man like så selv om jeg og fruen har fullt fungerende føtter takket vi ja.




Frokosten var bra og vi spiste oss god og mette før vi gikk (ja, det ér mulig å gå) til resepsjonsområdet der vår sjåfør ankom 5 minutter før tiden. Passe med kø ved grenseovergangen og innen kort tid ankom vi den Brasilianske siden av fossene. Vi startet med en helikoptertur, deretter dro vi til parken. For et leven der med lange køer. Billetter ble anbefalt kjøpt online i forkant men jeg fikk svindelvarsel fra mastercard og amex gikk heller ikke gjennom selv om jeg ikke har regionsperre.
Heldigvis var det ikke mye kø, samt at sjåføren vår brøytet vei for oss. Han tok seg av kommunikasjonen og vipps, vi hadde billetter til en safari- og båttur. Deretter måtte vi kjøpe adgang til parken, som er en ny kø, der igjen vår nye venn Lionell viste vei og trykket i vei. Lurte på om vi ville ha VIP i tillegg og det hadde vi allerede funnet ut kunne være lurt. Litt under 100kr per person for VIP adgang. Men ikke før man må innom en ny kø for å bytte papirlappen mot et ‘sydenbånd’.
Ferdig med kø nå, for det ble som boarding group 1. Rett forbi en lang kø og ombord en buss.
Så ble det en ‘safaritur’ på omtrent 2km der guiden fortalte litt om trærne og dyrene som finnes der. Så ankom vi ‘kaia’ der man kunne leie garderobeskap, noe som var sterkt anbefalt fordi man skulle bli søkkvåt.
Og joda, man blir gjennomblaut… båten kjører under fossen flere ganger og er generelt opptatt av å kjøre på bølger i en vinkel som garantert gir sprut.

Etter turen, som tok en god stund, kom vi tilbake og traff tilfeldigvis på et par som var med på helikopterturen. De hadde ikke vip bånd og lå en drøy time etter oss!

Så gikk vi ombord shuttlebussen igjen og ut ved hotellet for å ta en tur til ‘the devil’s throat ‘. Det var godt å gå i blaute klær, forfriskende.

… ser jeg må rydde litt i bildene, det blir senere.

 

Tid for en liten gladnyhet.


Vi ble i går kveld gjenforent med koffertene! Måtte ta taxi til flyplassen selv, men det får Iberia dekke.

 

Skal skrive litt mer etter hvert. But first…

 

Hm... Var det kø, eller ikke?

 

Det var mange forskjellige køer, så svaret er ‘ja’

Kø for å kjøpe billetter var kort, for å bli med på bussen lang men ikke eksisterende for de som har VIP.

 

Etter å ha vært veldig tett på fossene med båt, ble vi kjørt tilbake til bussholdeplassen, tok bussen litt og gikk deretter til en sti som ga god utsikt til fossene.



Fra her kunne vi se oven ifra hvorfor vi ble så blaute litt tidligere…


De har laget en gangsti for å komme tett på fossen i the devil’s throat som de kaller denne delen.



Etter stien, som har en del trappetrinn (ifølge mobilen tilsvarende 15 etasjer), var vi litt slitne og sultne. Spise og drakk litt, blant annet en meget stiv blandet caipirinha (som gikk rett i fletta), og tok deretter VIP køen til bussavgangen, rett ombord. I den vanlige køen var det nok folk til å fylle minst tre busser.
På vei hjemover krysset vi grensen igjen, og du ser på fargen på siden hvor du er.

 

Dagen etterpå var det på tide å besøke den Argentinske siden av fossene.
Her transporteres man med et koselig smalspor tog. Ingen VIP opplegg, vi måtte vente en halvtime på vår avgang. Bra ordning på det da, de har et boarding system og du får en lapp med tid og vogn du skal på.

Også her har de laget gangstier, men en del lengre enn på andre siden. For å se the devil’s throat må man gå 1,1km hver vei fra endestasjonen. Fin spasertur


Voldsomt med krefter her!

på vei tilbake så vi en skildpadde som hvilte seg.


På slutten av stien, nær togstasjonen fantes det også båter. Siden vi hadde fått (ifølge fruen) ‘tresmak i rævva’ av den ganske lange togturen på vei hit, fristet det med myk gummibåt som stol. Turen tar en halvtime og guiden ror litt og forteller litt om flora og fauna mens hans pent styrer unna fossefallene. En veldig rolig tur der man ikke blir blaut.

Etter båtturen var det noen hundre meter å gå til et togstasjon og der var det bare hoppe ombord, ingen lapper med tidspunkt på vei tilbake.
Vi spise litt mat på en buffet restaurant nær endestasjonen og maten der var helt nydelig! Super mør biff, ferske salater og alt mulig. Trodde aldri jeg kunne anbefale en buffet på kvalitet, men du verden! Billig var det også.
De veier fatet, biff, salat, saus, alt koster det samme per hekto. Galskap, god galskap.

På taxituren hjem så vi dette, for oss meget ukjente og eksotiske, skiltet.


Atter en fin dag avsluttes med litt bassengtid og vin samt gin tonic. 80kr mener jeg det var for en stor kopp levert til bassengkanten. Ingenting å klage på der.

Om jeg måtte velge en av sidene blir det helt klart Brasil, selv om det ble en del venting til og fra pga grensekontrollen. De har rett og slett gjort ‘mer ut av det’ men uten at det blir helt Disney.
Begge sider har tilrettelagt meget bra må jeg si, om enn litt mer nøkternt på Argentinsk side.

 

Det var på tide å forlate Iguazu og fly til Mendoza via Salta. Vi fikk en siste omvisning av fossene fra flyvinduet, noe som visstnok er sjelden vare ifølge Jack som har ratt ruten ørten ganger da han bodde der.

Litt fiffig opplegg med Aerolineas Argentinas er at man som skyteam elite plus får boarding group 3 eller 4, men det teller ikke, blir trumpet av status og man er i grunn group 0.
Hverken Iguazu, Salta eller Mendoza har Skyteam lounge, men de har en liten lounge alle plasser som man kan benytte med blant annet priority pass eller loungekey (takk Handelsbanken ).

I Mendoza fikk vi utlevert en gammel Fiat cronos, som funker bra i nedoverbakke men trengte litt godsnakking og tålmodighet i oppoverbakke. På vei sørover var det en grei kjøretur gjennom en del vingårder. Vi var allerede advart at politiet, tyttebærpoliti samt andre arter av ‘politi’ er glad i å lage kø og sjekke ting. Vi ble stoppet en plass og fyren ville se i bagasjerommet, aner ikke hvorfor, men det tok bare et lite gløtt og vi var på vei igjen. Da vi ankom Andeluna Winery lodge parkerte vi og begynte å ta ut koffertene. Det sprang noen ut fra resepsjonen og mente vi straks skulle slutte med det fordi vi skulle til vinsmaking og omvisning. Koffertene leverer de til ‘hytta’. Måtte bare skrive under og legge igjen et kort i resepsjonen og så startet omvisning og smaking. Vi fant et par favoritter men vinen selges verken i Norge eller Sverige. Synd.
Men det ble en flaske til middagen og dagen etterpå, etter en utflukt bestilte vi en flaske til rommet.
Meget fine omgivelser med Andesfjellene i bakgrunn. Det er kun 8 lodges på tomta så fint og rolig der.



Hotellet har helipad, så om du vil slippe en halvannen timers kjøretur går det sikkert an å bestille en flygende transfer.

 

Jeg har litt tungt for det... Den der skjønte jeg ikke, status blir trumpet av status...???

Hva er Sky Elite Plus om ikke status? Og hva er premium status i ST om ikke Sky Elite Plus?

 

Det står både boarding group 3 (eller 4) og Skyteam Elite Plus på boardingkortet. Du kan velge å stille deg i køen for boarding group 3, eller bare ignorere hele boarding group opplegget og stille deg i elitekø.
Ble det mer forståelig nå?

Kanskje du også har noe å si om reisebrevet i seg selv heller enn språkpirk?

 

Herlig reisebrev! Kjenner misunnelsen boble...

Argentina er et av mine favorittland, har vært der mange ganger. Og hver gang har jeg hatt et løfte til meg selv om å spise biff minst én gang om dagen, det har vært veldig lett å holde.

Har ikke vært der på minst 10 år nå, og har hørt rykter om at det har blitt mer faddigdom og kriminalitet i BA, og at man ikke kan ferdes like trygt som før. Vet du om det er noe sannhet i det?

Elsker både Mendoza og Iguazu, og Ushuaia, Mar de Plata og Cordoba er også flotte plasser, men BA har en spesiell plass i mitt hjerte.

Anbefaler også en svipptur over til Montevideo i Uruguay om dere skulle ha tid til overs.

 

Det var da slett ikke ment som språkpirk, jeg skjønte det bare ikke. Nok om det. Reisebrevet er aldeles utmerket og stor inspirasjon til å ta en tur ned

 

Takk takk! Argentina er helt fantastisk! Ny praktfull natur bak hver sving. Og vi har etter hvert tatt mange svinger
Jeg la ut programmet et sted i tråden, fint få dager med ledig tid, så vi rekker ikke en svipptur. Men, det får vi planlegge til neste gang, for det er vi enige om allerede, vi skal tilbake!

Kanskje min kommentar kom litt surere ut enn det jeg mente også. Som du sier, nok om det


—-
Reisebrevet har ikke kommer halvveis enda, og hver gang vi tror at ting knapt kan bli bedre leverer Jack med noe som topper…

Tenker det må være lov å reklamere litt for byrået som fikset denne personaliserte ruten: https://www.tipica-reizen.nl/ (bruk google translate hvis du ikke forstår Nederlandsk )
De retter seg mot Nederlendere men snakker bra Engelsk også.
Får oppfølging via Whatsapp nærmest daglig, med tips og triks, noen ganger advarsel om veistandard/stengte veier, assistanse ved forsinket bagasje (han tok dialogen med Iberia på spansk for meg), osv osv. Langt mer enn det man kan forvente.

Og nå skal jeg skrive litt mer om turen for å ikke henge for langt etter…

 

Tja, maaaaange inntrykk senere må jeg rett og slett spole litt tilbake i bildene for å styrke hukommelsen…

Andeluna ja. Flere av hotellene/stedene vi bor på tar kontakt på whatsapp på forhånd pg spør om det er spesielle ting de må ta hensyn til, Andeluna var ett av de. De hadde blant annet spurt om allergier, noe som jeg dessverre har en del av.
Hadde helt glemt det, for de tok kontakt for en stund siden. Helt til frokosten… frokostverten (eller hva det nå heter) satt frem en fruktskål med blandet frukt og påpekte at min var uten eple (som jeg får helt sykt kløe av) og det helt uten at vi hadde oppgitt logdenavnet eller egne navn, hun hadde bare stålkontroll. Det er et servicenivå som jeg ikke har opplevd før. Det var 4-5 andre lodges som virket bebodd.
Kan ikke helt si det samme om servicen ved middagen riktignok. Jo, den var OK, men ‘normal minus’ (muligens litt for lite ‘på’ gitt prisnivået).

Etter frokosten kjørte vi til Puente del Inca, en gammel naturlig bru i fine farger. Kjørte litt for langt og kom frem til et kontrollpunkt med noe som lignet militærpolitiet. De lurte på om vi skulle til Chili? Neida, Puenta Inca svarte jeg. Han snakket massevis og pekte noe voldsomt (jeg skjønte såpass at jeg hadde kjørt en km eller to for langt og at jeg måtte snu), fikk kolleger til å stoppe trafikken slik at jeg kunne ta en u-sving ‘rapido, rapido!!’ Mens han pekte meg tilbake. Okok, chill dude. Men fikk snudd, ikke like rapido som han ønsket tydeligvis, men bilen er nå bare treg.

Fant frem til stedet, og gikk litt i området. Pustet og peste som en hest, fordi jeg ikke er vant til 2700moh. Ifølge naboen får jeg høydesyke allerede på 200moh, fordi jeg er vant til å bo under havet ifølge han. Han vil bare ikke høre at jeg vokste opp på høylandet… hele 12 moh!
Men nok om det. Kjempefine fjellformasjoner overalt man ser, i uvante farger. I det hele tatt, mye annet enn bare grå.



Stoppet på en Parrilla på vei ned og fikk servert en deilig biff som var større enn hånda mi. Mens vi satt og ventet på biffen plinget det inn en melding fra Andeluna om vi skulle spise hos de i kveld. Vel nei. Oak, når vi skulle bære tilbake slik at de kunne ordne med aminities. Det var da jeg spurte om de kunne levere en flaske vin. Ja, det kunne de, ønsker bare å vite når og så skulle de sette det frem i en isbøtte. Topp!
Gardiner var trukket for, tøfler satt frem og vinen og litt sjokolade sto frem. Vi valgte å nyte det på terrassen.

Se det ble litt knot med rekkefølgen av bildene igjen. Det er nok lett å gjette hva som viser hva.
Fikser det når jeg har tilgang til en PC.

 

Fint reisebrev. Prøvde å søke litt, men ligger det ute noen nerd-detaljer av reisebestillingen? Bonus/revenue etc

 

Jo, la det inn i tråden for vellykkede bestillinger. Men skal ta en kjapp oppsummering; først var det med *A trd-osl-fra-eze siste biten med LH747. Retur var Santiago-bog-ist-osl-trd og jeg har glemt ett hopp for det var fem legs. Optimaliserte det i september til KLM trd-ams-eze, eze-ams-trd og slet med å få lagt til scl-eze (som da kun var tilgjengelig i eco), hovedproblemet er at scl-eze og eze-ams har samme flightnr. Bestilte derfor denne biten på revenue full flex eco i håp om at C bonus skulle bli tilgjengelig.
Alt av bonusbiletter i C.

Husker ikke helt hvorfor, men avbestilte full flex og rebestilte scl-eze på poeng, øko. I løpet av ferien fikk jeg mail fra awardfares at det nå er C tilgjengelig. Ringte SAS for å høre om de kunne bytte øko til biz, og det var null stress. Måtte betale hele 16kr i mellomlegg (og 15k poeng ekstra).
Det å få knyttet kl702 til kl702 er dønn umulig, flere agenter har prøvd (ringte flere ganger når de prøvde å finne ut av hva reglene med skyteam var i starten), så har to seperate bestillinger. Litt kjipt å måtte betale 60k poeng mer enn nødvendig men men.
Siden det er samme metall som flyr er jeg ikke redd for forsinkelser og slikt, håper bare at de sjekker inn koffertene hele veien til TRD.

Får avvente og se om vi får KLM hus både på SCL-EZE og EZE-AMS. Men skal i alle fall gå inn for å få hjem 4 hus, siden vi ikke fikk på vei hitover.

 

Etter en siste frokost hos Andeluna mottok vi regningen, vinen som vi likte var noe av det dyreste de hadde på menyen, men den ene flasken var ikke verre enn omtrent 350kr og den andre (fritt levert til lodgen) 250kr. Kan ikke klage på det. Forresten, kjølskapet på rommet var fylt med vann, brus og en halvflaske rød- og hvitvin som var inkludert, vinen var av typen billigst på menyen, men fremdeles veldig drikkbar. Vi knerta en flaske første kveld og den ble fylt etter.

Så bar der mot Mendoza flyplass, leverte bilen, fant en rar fakost på tarmac samt et Tyskregistert privatfly, og en begivenhetsfattig flytur senere hentet vi en ny leiebil hos FIT i Salta. Igjen en fiat cronos, en litt nyere denne gangen, men oppripet og bulket. Gitt veistandarden vi skulle begive oss ut på er det i grunn ingen ulempe… uleiefyren markerte hvor veien var i hovedsak grusvei og snakket i ett på spansk. Aner ikke om han mente vi ikke skulle kjøre der, kjøre forsiktig eller bare poenget med at det mangler asfalt. Anyway, siden turen skulle gå via en av disse veier regner jeg med at Jack ikke ville valgt dette selskapet eller denne ruten hvis det ikke er lov. Lykkelig uvitende satt vi kurs mot Cafayate (på en asfaltert vei). En kjempefin rute mellom fjellformasjoner med navn som ‘djevelens hals’ (virker å være en gjenganger) og ‘frosken’. Vi stoppet på noen av disse stedene og generelt nytet turen. En ting jeg kommer til å gjenta senere er at det er noe fint, antakelig finere, å se bak hver sving.
Det hjelper sikkert at vi begge er glade i å se på fjell og natur.

I Cafayate ankom vi et fint ‘vinhotell’. En helt annen stil enn Andeluna, mer ‘jordnær’ på en måte. Resepsjonisten var kjempetrivelig og bydde på litt informasjon om fasilitetene, ble med til rommet for å vise frem rommet og litt instruks om å få på myggfjerneren og takvifte osv.
Han lurte også på om vi ønsket velkomstdrinken, men vi ville vente litt med det. Hentet koffertene litt senere og da kom spørsmålet igjen. Vi kunne få vinen levert ved bassenget om ønskelig? Jo, det var ønskelig! Og de kom med bassenghåndduker også.
Bassenget var iskaldt, så jeg dyppet kun tærne i det, men fruen badet i fjorden på vinteren så hun mente dette var OK. Hun om det.

Frokosten var bra, og barskapet så velstelt ut også, men det hadde vi ikke tid/futt til.

 

Hovedproblemet med hotellet i Cafayate var at vi bare var der en natt… kunne tenkt meg å sjekke både flere viner og nevnte barskap. Hotellet heter Cafayate Wine Resort, enkelt og greit.

Vi skulle videre til Cachi, nærmere bestemt, til El Cortijo Boutique hotel. Veien frem var nesten utelukkende grusvei, som delvis var svingete, på noen steder delvis spylt bort og på andre steder måtte man kjøre gjennom gjørme fordi de legger ‘elven’ som oppstår etter regn over veien heller enn i rør under. Tipper det har en god forklaring, men aner ikke hva det skulle være.
Rute 40 tok oss blant annet gjennom ‘Quebrada de las Flechas’ som litt fritt oversatt betyr ‘dalen med sverd’, på grunn av sine spisse fjell som stikker opp.

Det å kjøre på grus er litt som å kjøre på snø som har relativt godt grep. Med passe fart er ‘rillene’ ikke ille, men styringen ‘tar’ ikke alltid med en gang. Fruen tok meg flere ganger i å si ‘whiiiiiii’ høyt mens jeg kjørte med et stort smil fordi jeg storkoste meg på veien der.
Også på denne veien var det noe nytt å se bak hver sving (og det var mange sving). Både fjellformasjonene, fargene og vegetasjonen endrer seg mye, meget spesielt!
På turen er det fruen som har tatt bilder, de får jeg legge til senere.
Bilen så ikke veldig bra ut etter turen…
Hotellet var veldig trivelig, og hadde en bra restaurant. Vi så at de også tilbød kroppsmassasje og benyttet tilbudet. 50 minutter hver til 200kr per person er ingenting å si på. Vi spiste også en enkel lunsj og en to-retters middag, begge med tilhørende drikke og totalprisen var kun 1600kr for både massasje, (skikkelig velsmakende) mat og drikke!

 

Gyrokopter. Rar greie der propellen gir fremdrift og rotoren løft.

 

Moderatorer burde jo ikke være så hårsåre, spesielt ikke etter å ha vært moderator i circa ett kvarter