Leiebil! Ikke noe oppgradering eller fordeler som Sixt Platinum. Prisen var dog litt lavere enn når jeg sjekket uten å være logget inn. Bilen vi fikk utlevert var en Kia Picanto og er det enkleste som er mulig å få tak i. Men veldig praktisk med så liten bil i Beiruts gater. Pris for 6 dager med ekstra sjåfør: 176 USD.
Etter ankomst på airbnb'et (vi bodde her: https://www.airbnb.com/rooms/25291521 og kan varmt anbefale det videre) var vi begge klare for å søvn. Reisefølget hadde kommet fra 6 ukers jobb i Karibien og hadde reist i noen på dette tidspunktet. Vi bestemte oss derfor for ikke å sette på noen alarmer og sove ut. Når vi nå engang våknet tok vi bilen inn til Hamra, parkerte her og gikk en lang runde. Vi gikk først ned til promenaden og spiste frokost/lunsj på Manara Palace Cafe. Ligger rett ved havet, så innebar en deilig sjøbris. Anbefales! Deretter gikk vi bort til Raouche Rocks Til venstre på bildet ligger det en liten utstikker, hvor vi så gikk ned til. Her var det nesten ikke turister og et yrende folkeliv, så det var gøy å oppleve lokalbefolkningen. Etter dette gikk vi en lang omvei (med vilje) tilbake til bilen og dro hjem. Fortsatt litt sliten, var det greit for begge å ha en rolig dag, så vi slappet av før vi dro ut og spiste. Vi kjørte til Martyrplassen og fant en libanesisk restaurant her. Relativt lite minneverdig måltid.
På dag 2 kjørte vi til Baalkbek. Turen gikk for så vidt ganske greit, men det var ganske sykt å se hvor lite åpent landskap det er på den 1,5-2 timer lange kjøreturen dit. Butikker på butikker langs hele veien. Ved ankomst fant vi en gratis parkeringsplass like ved ruinene og gikk inn. Her ble vi begge store i øynene. Utrolig imponerende! Her er Temple of Bacchus Det var bare helt utrolig. Vi var begge enig om at dette var noe av det mest imponerende vi hadde sett. Noe av det som gjorde det spesielt for oss var det lave antallet av mennesker som var der. Kanskje 2-3 busser med turister, men som dere ser av bildenen så var det ganske folketomt. Varmen var heller ikke slående, så det gikk an å gå rundt uten at t-skjorta ble våt. Etter ett par timer ved ruinene gikk vi inn i byen og kjøpte oss hver sin Shawarma i en tilfeldig restaurant.
Baalbek ser verkeleg flott ut! Og når ein har slike stader 'for seg sjølv', så blir det ekstra fint. Ein får kanskje betre tid til å ta inn over seg det ein ser. Takk for at du deler
På returen til Beirut stoppet vi i Zahle. Her fant vi en kafé med internett og fikk litt påfyll av sosiale medier og InsideFlyer. Etter anbefaling av @zeala og @mjlsand dro vi så til Chateau Ksara. Vi gikk for en gratis omvisning etterfulgt av en gratis prøvesmaking av 3 viner. Man kan også gå for en mer utvidet prøvesmaking, som kostet 10-15 dollar (om jeg ikke husker feil). Tilbake i Beirut var vi begge ikke veldig sultne, så jeg gikk for en lett middag med hummus som hovedrett, mens reisefølget bestilte Labneh.
Absolutt greit å slippe å stå i kø for å ta bilder eller ha store folkemengder tilstede får å nyte en slik plass.
Etter noe dager i Beirut kjørte vi ned til Tyre. På vei dit stoppet vi i Sayda/Sidon/Saida (kjært barn har mange navn) for å spise lunsj/frokost. Vi fant den første og beste plassen ved hovedveien som går gjennom byen og jeg bestilte "hummus med kjøtt" (som det sto i menyen). Etter litt vandring gjennom gamlebyen gikk vi ut til Sidon Sea Castle. Fant et top-notch sikringsskap. Vi kjørte så til Tyre (eller Tyr om du vil). Her hadde vi leid ei leilighet på airbnb. Hadde avtalt å møte verten på en restaurant som lå like ved der vi skulle bo. Etter en del venting kom verten og vi fant leiligheten. Jeg la fra meg ryggsekken min og vi gikk tilbake til bilen for å hente resten av bagasjen. Når vi kommer tilbake til bilen sier reisefølget at han ikke finner nøkkelen. Vi kikker inn i bilen og tror du ikke nøkkelen ligger i førersetet og bilen er låst. Gøy ... Ringe til Sixt og de skal ha 110 dollar for å komme å låse opp bilen, da de må sende noen fra Beirut for å gjøre det. Noen timer til med venting på samme restaurant kommer det to karer fra Sixt og vi får endelig låst opp bilen. Mens vi ventet fikk vi i alle fall med oss denne solnedgangen på Al Fanar Restaurant & Auberge. Middag ble inntatt senere på kvelden på Mundo De La Playa, som for det meste serverte vanlig vestlig mat.
Vi hadde på forhånd bestemt oss for at vår fulle dag i Tyre skulle være rolig. Reisfølget hadde, som sagt, akkurat kommet fra 6 ukers jobb i Karibien og var relativt klar for et lite avbrekk. Vi spiste først frokost på en lokal sjappe. Den grønne urten heter Zaatar og er en urt fra Midt-Østen. Deretter gikk vi bort til ruinene i Tyre. Deler av Hippodromen i Tyre: Resten av ettermiddagen ble tilbragt på Marjouha. En ganske fancy restaurant som vi hadde gått forbi dagen før. Startet med hver sin Limonade. Jeg gikk for vanlig, mens reisefølget gikk for en Mint Limonade. Etter noen timer med jobbing og prokrastinering bestilte vi litt mat. Hummus med diverse nøtter og granateple, mens de små ovale ballene heter Kibbeh og inneholdt lammekjøtt. Ble faktisk sittende så lenge at på returen til airbnb'et var det allerede blitt mørkt. Og vi gikk tilfeldigvis forbi noen flere ruiner som vi ikke hadde sett tidligere.
Tidlig torsdags morgen sto vi opp og kjørte tilbake nordover. Først stoppet vi i Beirut og sjekket inn på vår nye airbnb (den her: https://www.airbnb.com/rooms/16807409). Dette var et billig hotell som annonserer noen rom på airbnb. Lokasjonen var prima. Midt i Hamra-distriktet. Fascinerende nok, så er innsjekk kl. 11.00, mens utsjekk er kl. 13.00. Hvordan de får det til å gå opp lurer jeg fælt på. Rommet var uansett klart når vi ankom kl. 10.30, så vi slengte fra oss bagasjen før vi kjørte til Jeita-grotta. Turen bort til Jeita gikk relativt kjapt for seg og det var lite trafikk i vår kjøreretning. Vi fikk til og med parkert under tak, så bilen var kald og god når vi kom tilbake. Grunnet foto-forbud inne i grotten glemte jeg å ta bilder utenfor også, så ikke så mye å vise til, men det var like fantastisk som et kjapt bildesøk på google viser. Gondol opp var mest for show og nesten litt upraktisk. Det er to grotter som er tilgjengelig for publikum, øvre og nedre. Den øvre er klart størst og ekstremt imponerende (til det punktet at den nesten virket konstruert). I den nedre grotten blir man tatt med på en liten båttur. Her er dalen på vei ned til parkeringplassen: Etter noen timer i Jeita dro vi til Nasjonalmuseet i Beirut. Her ser man grunnen til at man tar selfier ovenfra og ikke nedenfra. Imponerende museum! Et lite tips om du drar hit er å laste ned appen til museet før du kommer og å ta med seg et headset. Noen av utstillingene har en QR-kode man kan scanne i appen for å få mer informasjon opplest på engelsk. De hadde noen iPads liggende, men de medfulgte ikke headset, så jeg droppet det for å unngå å lage bråk på et ellers stille museum.
På vår siste dag sto Tripoli og Byblos (Jbeil) på programmet. Vi kjørte av gårde rundt 9 (tror jeg) og heller ikke denne gangen var trafikken særlig ille (hadde nok noe med at vi kjørte ut av Beirut). Turen opp til Tripoli tok ca 1,5 time og ved ankomst parkerte vi bilen like ved Mansheya Park, hvor vi spiste litt medbrakt frukt, mens vi foretok litt people watching. Herfra gikk vi bort til souken i Tripoli, hvor vi vandret rundt på måfå en stund. AlKhayyateen Caravanserai Fra souken gikk vi mot Tripoli Citadel. Citadellen ligger på en høye og har utsikt i alle retninger. Turen gikk så til Byblos. Utsikt fra citadellen Othman Al Housami House Ruiner Ikke den mest imponerende plassen vi hadde vært, men den plassen som hadde klart flest turister utenfor Beirut, som kanskje ikke er så rart siden det ligger ganske nært. Når vi gikk rundt i området utenfor ruinene fikk jeg litt "syden-følelse", med innkastere på restauranter og souvenir-butikker så langt øye kunne se. Vi fant oss en liten restaurant (som sikkert var mye dyrere enn om vi hadde dratt på et mindre turistifisert sted) og spiste middag. "Problemet" oppsto egentlig når vi var ferdig med middagen og vi fortsatt hadde 7 timer igjen til bilen skulle leveres på flyplassen. Det ble noen lange timer for å si det sånn. Vi kjørte tilbake til Beirut og fant oss en liten kafé ved Nijmeh Square og fikk tiden til å gå med people watching. Mye liv der på en fredags kveld og timene gikk greit raskt.
Opprinnelig hadde vi avtalt å avlevere bilen kl 01.00, men samme kveld ringte jeg for å spørre om det var mulig å levere den en time tidligere i stede. Det var null stress. Rundt 23.30 kjørte vi fra Beirut og til BEY. I samme øyeblikk som vi kjørte inn på parkeringsområdet på flyplassen fikk jeg øye på Osama fra Sixt, så avlevering av bilen kunne nesten ikke vært lettere. Vi var inne på flyplassen en liten stund før innsjekk startet, så god tid til å skifte til nye og freshe klær (etter en varm dag). På BEY er rekkefølgen den følgende: sikkerhetskontroll -> innsjekk -> passkontroll -> lounge -> sikkerhetskontroll -> gate. Siden vi reiste med Lufthansa hadde vi tilgang til Beirut Lounge. Dette var et sørgelig kapittel. Lite utvalg i både mat og drikke, så vi gikk tidlig mot gaten og prøvde å bruke opp de siste libanesiske pundene. Jeg hadde reservert 7A og 7C for meg og reisefølget, i håp om ledig midtsete. BEY-FRA Lufthansa Økonomi Avgang: 03.50 Når vi kom ombord satt det et eldre ektepar i 7A og 7B .. Vi fikk se på billettene deres og der sto det at de hadde 6B og 7B og de begynte å krangle umiddelbart på om vi kunne flytte oss, slik at de kunne sitt sammen. Verken jeg eller reisefølget hadde lyst å sitte i et midtsete, så han flyttet seg noe motvillig fram til 6B. Her prøvde han seg igjen flere ganger på se som satt ved siden av seg, men ikke disse heller hadde lyst å flytte seg. Kona hadde ikke noen problemer med å sitte der hun satt, men mannen måtte sitte med kona si. Flyet var helt fullt, så det var heller ingen muligheter for å flytte de en annen plass. Mannen roet seg etterhvert litt ned og jeg sovnet før take off. Jeg sover ekstremt godt sittende i økonomi-seter (uten en gang å legge det ned noe som helst), men da hun i midtsetet dyttet borti meg for å si i fra om at maten ble servert, våknet jeg til. Var jeg ikke gretten før, så var jeg det i alle fall nå. Til "frokost" (eller nattmat) var det valg mellom enten "a sweet breakfast" eller omelett. Var egentlig ikke sulten, men ting kom så brått på meg at jeg svarte ja til den søte frokosten. Helt jævlig. Reisefølget (som var mer våken enn meg) hadde også sagt ja til dette og syns det var rare greier. Han hadde også sett at de andre som bestilte det ikke hadde spist noe særlig heller. Klarer nesten ikke å forklare hva det var heller. Som en søt varm fuktig kake, på en måte. Spiste frukten og grønnsakene og sovnet igjen. Endte opp med å sove nesten hele turen, kun avbrutt at ekteparet som pratet høylytt mellom radene. Ved ankomst på FRA var det litt kø i passkontrollen men vi kom oss raskt avgårde og fant oss en plass i business loungen ved gate A26. Jeg var klar for en dusj med det samme og til min store overraskelse var badet jeg fikk utstyrt med badekar! Litt dårligere amenities enn i FCT/FCL, men et flott bad altså, med dusj, toalett og badekar. FRA-OSL Lufthansa Økonomi Sov ca hele turen, så lite å melde og flyet landet 15 minutter etter oppsatt tid (tror jeg). Ved ankomst på OSL var bagasjen vår selvfølgelig helt til slutt (sammen med de andre koffertenen med pri-tag). Jeg hadde kun 1t og 35min på OSL før flyet gikk til CPH, så det var bare å løpe opp og til gaten. Her var flyet 20 minutter forsinket, så den løpeturen kunne jeg spart meg for og heller gått en snartur i loungen. Ved ankomst i CPH var det rett til Radisson Blu Scandinavia, før turen gikk til Gitte Kik, for å møte @LN-FHU , @ArthurDent og @Stuttfeiten . Reisebrev slutt.
?!? Jeg fatter ikke at det er mulig og jeg er mektig imponert! Hadde du kunnet kopiert og solgt den evnen der så hadde du veldig raskt blitt søkkrik Forøvrig - tusen takk for fint reisebrev!
Skal prøve å ta patent på det. Topp 3 fly jeg har sovet best på er: Lufthansa First Class (fullt oppredd seng med overmadrass) Ethiopian 737/Asiana A321 Business class (relativt like seter og tilsvarer domestic first i USA). Alt av økonomi-seter. Så kommer det andre jeg har fløyet av business class etter det. Interessant nok så legger jeg nesten aldri setet helt flatt når jeg flyr business class med 180 graders seng. Bruker heller ikke nakkepute eller pute generelt når jeg flyr i økonomi (og syns for så vidt at det er sykt at folk gidder å ha det med seg, siden det tar så mye plass). Tusen takk!
Den loungen er nitrist, timewarp til 1981, i tillegg til at sigarettrøyk siver inn fra det ikke akkurat tette røykerommet. Priority Pass Loungen på andre siden, som bla Skyteam bruker, er luftig og fin. Har betalt meg inn på den noen ganger. Ellers takk for et fint reisebrev Ser jeg må ta turistrunden innimellom jobb neste gang.
Spennende og gøy å lese reisebrev fra ett land som er litt utenom mainstream reisemål. Takk for en fin tur
