Snipp snapp snute, så var eventyret ute. Etter alle fortellingene om avis som kommer på falske skader, tok jeg ingen sjanser å leverte bilen på terminal 1 heller. Snaue 5 minuttet senere, var Gunther ferdig med å gå over bilen uten anmerkninger. Valgte forøvrig rute 3 om Wiesbaden. Her fikk jeg bryne meg på litt fjellveier og Autobahn For. En. Bil. Etter levering var det tilsvarende kappgang mot FCT. Her ble vi møtt av en smilende Helga, som ga oss en omvisning. Nå er det en kjapp lunjs, før det er champagne og bad. Livet leker
Emre, vår eminente bartender, gir oss ypperlig service. Har jo lært at her er det bare å spør, så skal du få. Han fant frem 4 flasker champagne som vi fikk smake på. Sjefen bestemte seg for en Louis Roerderer som vi fikk med oss på badet. En time og en champagne flaske senere var huden babymyk og vi skinnende rene. Vi fant oss noen stoler vi trodde var mass sje stoler. Viste seg at det var vugge stoler med avslappende musikk.. Der kan man ikke sitte lenge uten å sovne.. Nå er det bare å nyte siste timen i paradis før det bærer avgårde til LH716 mot Tokyo.
Endelig ombord. Måtte bli kjørt til flyet i en Vito med to andre. Skulle tro vi flydde økonomi .. Andre kloke hoder har tenkt før meg, så har såklart slengt på meg pyjamas med en gang jeg kom ombord. Service er 10/10 så langt. Samtlige 8 seter i F er besatt, så får se hvordan servicen blir utover i flighten .
Fantastisk! Vi reiser den samme "lille" omveien til AKL snart, men var så heldige å sikre biz på HND-SIN, så får vi testet det også. La også inn god tid i FRA med plan om å leie Porche, men har foreløpig ikke booket siden reiseforsikringa ikke har god nok dekning av egenandel. Får trøste oss med tur både i FCL og FCT. God tur videre!
Da var vi ankommet Tokyo og er straks klar for boarding mot Singapore. Vi er begge enige at den neste flighten med ana økonomi blir en påminnelse hvor heldige vi er som får fly første klasse. Servicen ombord på lh716 Var forøvrig strålende. Det var som sagt full kabin hvor vi bestemte oss for å prøve den japanske menyen. Ingen av oss ble vel super imponert, men da har vi prøvd det. Kan forøvrig legge til at kabinen var en smule varm. Gjorde det vanskelig å sove skikkelig godt. Pyjamasen og tøflene var helt nydelige Ble en liten forandring på planene våre her. Skulle egentlig inn til byen, men endte opp med å ta inn på transfer hotell. Reisefølget følte seg ikke helt i form og trengte litt mer søvn. At vi også ankom en god time forsinket, gjorde at det var lurt av oss å bare bli på flyplassen. Ble hentet av en hyggelig dame idet vi gikk av som lurte om vi trengte hjelp til noe. Hun geleidet oss i en enorm fart til transitt hotellet hvor vi har fått noen gode timers søvn. Har også testet begge ana lungene her som ikke er mye å skryte hjem om. Helt ok utvalg av mat og sitteplasser
Riktig god tur. Været her ned er på bedringens vei. Nå er det mild og ikke sur vår. 18 grader nede i lavlandet de siste dagene, varm sol men ikke varmt i været. Dessverre ble det for mye vind og dårlig være oppe i fjellet de dagene vi var i Taupo, men jeg tror og håper at dere får en flott tur over fjellet. Ellers er NZ noe å glede seg til, på mange måter.
Overlevde såvidt turen i økonomi fra Tokyo mot Singapore. Trangt og lite med søvn, gjorde at jeg satte enda mer pris på å få et kaldt klass Krug i the private room... Vi fikk forøvrig ikke gullbillett, bare skrevet med liten skrift nederst på boarding pass at vi var invitert til tpr.. Er det noe nytt, eller ble vi snytt for den fine gullbilletten? Vi måtte ta igjen den tapte turist dagen vi aldri fikk i Tokyo, så tok en taxi til byen. Her ble det tilbragt noen timer i Gardens by the Bay og et kjøpesenter i nærheten jeg ikke husker navnet på.. Var flere gucci, Versace og Louis vuittion (skrev jeg det riktig..?) enn jeg noen sinne har sett på et så lite område. Hadde kanskje hatt råd til noe der om jeg hadde betalt fullpris på flybillettene mine.. Vi gikk glatt forbi de fleste butikkene, men gardens by the Bay var virkelig et skue som var verdt å få med seg Etter snaue 8 timer i Singapore, orket vi ikke mer og tok taxi tilbake til Changi. Får heller tilbringe noen timer her. Hodet begynner å bli kokt etter snaue 50 timer på reisefot. Nå skal glasset med Krug nytes før det blir en deilig dusj. Var varmt og klamt i Singapore idag. God søndag til alle!
Kan hende får man bare gullbilletten (regner med du mener på invitasjonen til TPR) ved innsjekk på Changi? De tok våre da vi gikk inn i TPR, etter å ha samlet meg oppdaget jeg dette og gikk tilbake og ba om å få dem. Det ordnet seg.
Krug får dere ikke før dere setter dere på flyet til Auckland, Private Room serverer Dom Perignon. God tur videre
Sjekket inn på Changi. Må vel kanskje spør da.. Mente såklart Som Perignon.. Merker at hodet og kropp er sliten nå.
Morsom historie, men reising er slitsomt selv på F når man ikke får skikkelige pauser. At man skal ha med det hele, dvs mat og alkohol, gjør det ikke bedre. Mye tid i lufta dehydrerer og det gjør alkohol også. Dobbel dehydrering, mao. Det er grunnen til at jeg reiser korteste tilgjengelige rute når jeg skal noe sted. Og en jorda rundt kun for å reise er helt utelukket. Keep reporting!
Kan si hva man vil om TPR, men 7 timer der er ALT for mye..Men når alternativet hadde vært å surre rundt i sentrum, valgte vi heller det første.. Fikk iallefall prøvdt det meste de hadde på menyen der. Er rimelig stiv service med hvite duker og mye hvisking, men vi ble tatt godt vare på de timene vi var der. Sovnet også i de gode skinnstolene. Fikk pløyd meg gjennom noen episoder av The big bang theory og Simpsons også. "Høydepunktet" var når en relativt overvektig asiat, bestemte seg for å omtrent skrike inn i telefonen sin. Samtalen varte vel i 15 minutter..Vet ikke hva som gjør at ingen ansatte tørr å gjøre noe, men det endte opp med at en annen gjest reiste seg opp å stirret han inn i øynene i 10 sekunder. Resultatet? Han pratet enda høyere..Jada.. Etter alt for mange timer i TPR, bestemte vi oss heller for å sitte ved gaten å stirre tomt ut i luften..Hvem har forøvrig bestemt seg for at man skal ha enda en sikkerhetskontroll der...? Var komplett kaos..Her var det om å gjøre å snike mest mulig i køen.. Men nok klaging. Alt ble glemt idet vi fikk boarde som de første passasjerene. (Etter de med special needs og barn såklart...) Var jomfruturen min med A380, og FOR et fly. Deilig å kunne svinge inn første til venstre og bli hilset med "welcome mr artanis, let me show you to your seats" Leading stewardess og inflight manager kom deretter straks til setene våre og introduserte seg selv og sa at dersom vi trengte hva som helst, var det bare å spør. Et glass Krug ble deretter servert. Selv om setet er over 10 år gammelt, syntes jeg ikke at det merkes. Det er ENORMT og nydelig å sitte i. Men må si at jeg syntes LH sitt sete faktisk var bedre. Skiftet såklart til pysjamas med en gang denne gangen også. Forøvrig syntes jeg den var litt varm og tøfflene var alt for tynne. LH går av med klar seier her. Vi valgte å prøve å sitte ansikt til ansikt under middagen og hver for oss til frokost. Er jo fordeler og ulemper med begge deler. Var hyggelig å sitte sammen, men blir litt trangt. Inflight manager forklarte at de har "laget" bord oppsettet for at man skal sitte alene, og at de måtte bytte litt på dette, da vi var to stk. (Hadde vi sittet alene, kunne vi bl.a. hatt flere vinglass på bordet..) Fikk ikke noe kaviar til maten denne gangen og må si at den varierte veldig. Kjedelig forrett og salat, og nydelig suppe, hovedrett og dessert. Effektiv servering hvor det hele var over på ca 1.5 time. Vinen var forøvrig også nydelig. 8/12 suiter var opptatt idag, men vi merket aldri noe til det. Tror de var 6 stk som betjente oss. Servicenivået var på et helt annet nivå enn med LH. Virket ikke som om de som betjente oss på LH hadde en god dag, der var det lite smil og egentlig lite kunnskap. Spurte f.eks. hvilken vin som ble anbefalt til hovedretten og fikk et tafatt svar der. De som betjente oss idag, var akkurat passe på. Liker ikke når de henger over deg, men samtidig var de aldri langt unna om vi trengte noe, med et stort smil om munnen. Etter middag, var det på tide å sove. De fikset dobbelsengen til oss. Syntes den var litt hard og de fyrte godt med varme på underveis..Men sov utrolig nok 5-6 timer. Fikk heller aldri sett ferdig filmen jeg begynte på. Alt må dessverre komme til en slutt og med snaue 2 timer igjen, våknet jeg opp og fikk i meg frokost. Er ikke vandt med å få så mye mat på et fly, så ble stappmett.. Grensekontrollen gikk kjapt unna og baggasjen vår var jaggu meg blandt de første baggene på båndet. En snau time senere var vi installert på hotellrommet. Kan forøvrig si at Auckland ikke var mye å skryte av, så glad for at vi bare skal ha en natt her, før det bærer videre mot Coromondel Peninsula imorgen.
En hendelsesløs dag i Auckland hvor ferden deretter gikk til Whitianga. Kan forresten si at det ikke gikk å få ut leiebil med norsk førerkort hos avis. Selv om flere hadde fått det før. Heldigvis kunne de bare ta kopi av pass å sende dette til en lokal oversetter.. 50nz$ senere fikk vi ut leiebilen med en oversatt kopi av førerkortet . . En helt ny Mazda cx5 med snaue 500 km bak seg. Turen mot Whitianga gikk greit, til tross for at jeg både sitter på feil side og kjører på feil side. Forøvrig en nydelig bil å kjøre. Idag tidlig bestemte vi oss for å besøke Cathedral cove, en hule plassert mitt nede på en strand. Selv om turen tok dobbel så lang tid enn det som stod på alle sidene, kom vi oss helskinnet frem.. Stod at det skulle ta 1.5 time t/R, men de hadde vist stengt den nærmeste parkeringsplassen. På vei mot Matamata fikk jeg jaggu meg hilse på politiet her også..Er vist ikke like flink å se i speilet som hjemme.. Må jo se opp til venstre istedenfor opp til høyre.. Verdens mest joviale politimann kunne fortelle meg at jeg hadde kjørt i 119 i 100 sonen og at det ville koste meg 120 nzd.. Snaue 700 nok. Skulle vist få den i posten. Godtok med et smil, hadde lyst å si at dette var enda billigere enn en parkeringsbot hjemme, men lot være . Har ikke tatt så mange bilder de siste dagene, men det tar seg vel opp når vi skal på evening banquet tour i hobbiton om 2 timer..
Hobbiton, hvor skal man starte? For meg var dette en ekstremt morro opplevelse. Selv om det var folk der som var over snittet interessert i filmene. Hadde et nygift par som var på bryllupsreise der, såklart utkledd som to hobbitter... Selv om det var en relativt kostbar affære, 195 NZD per pers, var det så verdt det. Siden evening banquet tour, starter mye senere, går man ikke i kø, slik man kan risikere ved tidligere turer. Hadde to enormt flinke guider som kom med mye fun facts. F.eks. at familien som eide området, hadde sett på rugby kamp da folkene fra New line cinema kom på besøk. Det hadde vært pause i kampen, og det var eneste grunnen til at de faktisk åpnet opp døra. Ellers gikk kameraet varmt, vi var heldige med været, strålende sol og nesten skyfri himmel, gjorde at jeg fikk tatt så mange flere bilder enn jeg har lagt ved her. Maten vi fikk servert var også helt nydelig og hadde noe som passet for enhver. Eneste nedturen var at jeg måtte kjøre en time etterpå og dermed ikke kunne drikke så mye av den gode ølen de hadde..Forøvrig smakte den alkoholfrie ginger ølen også helt nydelig. Etter en snau halvannen time, måtte vi rulle oss ut fra the green dragon, det var tid for å gå på filmsettet i mørket. Utstyrt med en lanterne på hvert par, gikk vi rundt med bare lyset fra noen hobbit hull og nydelig stjernehimmel over oss. Bare denne siste etappen, gjorde hele greia hvert hver krone det kostet og var en nydelig avslutning på turen. På plass i Rotorura, fikk vi også sjansen til å se en Kiwi. Eller, hele tre stykker i levende live. For noen fascinerende fugler. Både jeg og reisefølget trodde de skulle være så små som en liten kylling, men de er jo faktisk på størrelse med en katt..Var desverre ulovlig å ta bilder av de, da dette kunne ødelegge synet deres, siden de er nattdyr. Så eneste bildet, er denne store kiwien som stod på utsiden... En av grunnen til at vi valgte å stoppe i Rotorura, er jo at dette er hovedsetet for kultur. Da måtte vi såklart få med oss et besøk i en Maori landsby. Det viste seg at det var to landsbyer å besøke, så valget falt ned på Mitai Maori village, som vistnok skulle være den beste. Her ble vi hentet på hotellet, før en autentisk middag stod for tur. Stappmette ble vi vist rundt i området deres hvor krigerne kom roende i en kano. Som avslutning, fikk vi oppvisning i dans og vist diverse leker og utstyr de hadde. Det hele ble såklart avsluttet med en haka, maorienes krigsdans. Ble fortalt på forhånd at hele greia skulle vare i tre timer, men alt ble komprimert på snaue 2 timer. Det var vel eneste minuset vi satt igjen med. Vi syntes det ble litt mye "styr" og skulle gjerne sett at vi fikk mer tid der. Men vi angret ikke at vi fikk dette med oss. Nå går straks turen videre sørover mot Wairakei terraces hvor vi skal ha en avslappende kveld. Imorgen skal vi opp grytidlig for å forhåpentligvis gå opp Tongariro alpine crossing, en av de tingene vi har gledet oss mest til på denne turen.
Så artig å sitte hjemme og se biler av noe av det vi ville men ikke rakk over Ha en flott flott gåtur over fjellet
