Dessverre ei utbredt sykje. Eg hugsar endå med gru då eg fekk snap frå ein kammerat ein 17. mai som hadde "champagnefrokost" med prosecco
Det var tydelig at vi hadde fått en reservemaskin som var dratt frem fra møllkulene for spesielle gjester. Slitasjen var tydelig, verst var det at setet mitt ikke funket. Flere i crew åpnet opp setet og dyttet og herjet. Artig å se hele oppsettet med knapper og dingser som skjuler seg inni der, men ikke så artig at ingenting hjalp. Masse beklagelser men intet de kunne gjøre, flyet var helt fullt så ikke noe sete å bytte til. Ble anbefalt å sende en klage så mulig jeg gjør det ved anledning og ser hva de kan tilby som erstatning. Maten kom etterhvert, først noen nøtter som var ok og en drink. Syntes CC var raus som ga meg to Avitor gin-flasker. Men det viste seg at dette var eneste spørsmålet om drikke gjennom måltidet så da ga det på en merkelig måte mening. Så forrett, en salat Dvask og ekstremt bitter, så lot det være med smaksprøve. Det var tydeligvis dårlig stelt på cateringfronten. Vi fikk derfor ikke velge, men beskjed om at det var henholdsvis en biff og en fisk igjen. Biffgryten var ikke videre god og kjøttet hadde konsistens som godt kokt potetmos, og smak som et mislykket eksperiment i å lage kjøttkaker. Fisken var enda verre, ihjelstekt laks er en ting, men denne smakte som om den var på grensen til bedervet, så lot den ligge. Måltides høydepunkt var iskrem til dessert. Selv noen ordinære kuler diplom is med sjokosaus kan skinne i en forsamling av retter som dette, selv om den tydeligvis hadde tint og vært frosset igjen minst en gang før servering. Alt i alt en underwhelming opplevelse å fly AA biz på langdistanse. På plussiden kom crew som gjorde sitt ut fra forutsetningen. At flyet neppe er det fresheste i flåten kan man neppe holde mot dem, men maten var ikke i nærheten av noe jeg har fått hos SA. Som fruen lakonisk kommenterte, dette plasserer seg til og med under TAP på ratingen.
Hadde forberedt MPC app for imigration, så ble nesten skuffet over at det overhode ikke var kø og derfor lite pong med det. Alle kolli kom frem og vi tok en shuttlebuss bort til nattens innkvartering - Sheraton Miami Airport. Her fikk vi to store rom med dør imellom, og ikke minst hver av gutta fikk sin egen queen size seng, WiFi ble raskt lokalisert og fred og ro senket seg over familien.
Miami sunrise. Venter på shuttlebuss bort til terminalen, det gjør veldig mange andre også så blir spennende å se om vi kommer med.
Med nød å neppe klarte vi å få bagasjen inn i bussen og de siste fire plassene. Så bar det tilbake til MIA. Her hoppet jeg rett på curbside check-in og betalte noen dollares ekstra for å slippe køen inne på terminalen. Har gjentatte ganger prøvd å legge til bagasje på AA billetten men det vil de tydeligvis ikke ha noe av, så alt måtte gjøres på flyplassen. Ble 130 dollarpenger ekstra for å få sendt koffertene. Så bar det inn på terminalen hvor det var en hinsidig lang kø for Security. Hele køområdet smekkfullt og flere hundre meter ekstra kø gjennom terminalen. Anslag to timer pluss for å komme gjennom. Familien ble hensatt i køen mens jeg tuslet videre bortover terminalen, noen hundre meter lengre bort var et annet lite sjekkpunkt, dette med kun et tyvetalls personer i kø. Etter å ha forsikret meg med personalet om ar vi kunne bruke denne, ble familien ringt opp og kom raskt tuslende etter. Dette ble nesten som en fast track allikevel. Så bar det over til E gates hvor Turkish har Lounge som også godtar Lounge-key, så da ble årets fri innganger fra Saga brent av, og ungenes læring i det harde liv ble mindre effektiv enn planlagt. Turkish byr på en liten Lounge, med det essensiell, men ikke noe særlig mer. Allikevel et greit sted å slå ihjel noen timer før avgang. Siden vi våknet så tidlig og var usikre på hvor mye kø vi kunne forvente på flyplassen var vi ute i veldig god tid, nå er det ca tre timer til flyet går. Hadde vi blitt stående i feil Security kø hadde nok mesteparten av denne bufferen blitt spist opp.
Endelig ombord på AA1428, rad 18 og boarding Group 7, men fikk plass til håndbagasjen så alt er etter forholdene bare velstand. Ingen store forhåpninger om servering eller annet de neste 3,5 timene, men har rasket med oss noen flasker vann fra Turkish så skal holde oss i live. Akkurat plass nok til beina.
Fin utsikt over Miami på avreisen Relativt begivenhetsløs flight, servering av kjeks og cola, så kan jo si vi fikk både vått og tørt. Og så var vi endelig fremme på Flamingoo International AirPort, trolig verdens mest rosa flyplass Når bagasjen var plukket opp sto representant fra Caribe Carr Rental klar med bilen og plukket oss opp. Litt papirarbeid senere og det bar bort til huset vi har leid de neste tre ukene.
Dette er vårt tiende år på Bonaire, hver sommer siden 2014 med unntak av kjipingåret 2020 har vi valfartet hit. De første åtte årene hadde vi et fast hus, men dette ble jevnet med jorden i fjor, og da hadde vi flyttet litt lenger opp på stranden. I år står imidlertid et nytt hus klart der vi har vært så mange ganger før, tomten og Hagen er kjent men huset helt nytt. Førsteinntrykket da vi kom inn var wow! Herlig uteplass ved Poolen, selv om stranden ikke er langt unna. Hagen og bassengområdet: Huset sett fra sjøsiden: Soverom nummer en på grunnplanet, her får en av gutta boltre seg god plass og fint bad: Modernr utrustet kjøkken, og også vinkjøler, me like! Soverom nummer to for junior nummer to: Og i annen etasje master bedroom, dette med en flott balkong: Siden det ligger en super dykkesite rett utenfor stranden er det også godt med skylletanker og steder for tørking av utstyr. Og ikke minst en grill som må testes etterhvert: Veldig bra førsteinntrykk og tror det skal bli vanskelig å ikke trives her i sommer!
Kanskje bruke den nyopptjente CT’n med KLM for en tur til Bonair, det huset så digg ut. Dykker ikke, men man kan vel ha det fint lell ?
Ikke uventet ble det en tidlig kveld første natt, etter lang reise. Våknet også opp relativt tidlig, og kunne nyte en morgenkaffe med utsikt til pelikaner som var ute og fisker frokost, en ivrig kolibri som sanker nektar i blomstene og annet fugleliv. Bassenget er tydeligvis til glede for flere enn oss: En liten fugl jeg ikke vet navnet på har bygget rede i lampa, kanskje det er «trost i taklampa»? Litt snodig kunst her og der på eiendommen: Drivvedkunst og spesielt skilt laget av drivved er populært her på øya, over hele eiendommen finnes diverse skilt med forklaring på disse værbitte gamle plankene, her instruksjon om ikke å bruke dykkeutstyr i poolen: Det ble en tur på supern når de åpnet, fikk bunkret opp med egg og bacon og diverse andre nødvendigheter. Etter frokost var det bading og sløving på programmet. Fant ut at det er installert lydanlegg med Spotify oppkobling med høytalere både på terrassen og stranden så nå chiller jeg med musikk og en kald cola i skyggen.
Fast takst første feriedag er diverse papirarbeide og logistikk. Utpå formiddagen ble det derfor en tur bort i gata til Wannadive, vår tank-pusher de siste årene etter at Dive Friends Bonaire slutter å være vennene være på grunn av elendig gjennomføring (eller manglende gjennomføring) av dykkekurs for ungene. På Wannadive ble vi varmt mottatt og gjenkjent fra tidligere år, hadde også klippekort på godt over tjue tanker igjen fra i fjor, og det skader det jo ikke å ta med seg. Fire stykk skjemaer fyllt ut, sertifiseringskort inspisert. Og så var det avgift til STINAPA - narurparkforvalteren, som tar en tax på 40 USD pr hode for å få rett til å dykke. Dette i tillegg til vanlig turistskatt på 75 USD pr pers. som betales online før ankomst eller på flyplassen. Med papirarbeidet på plass ble tanker og bly hentet ut. Som bildet viser, leiebilen er tilpasset formålet og kommer med tank-rack for å holde tankene på plass.
Kom oss i vannet og fikk et oppfriskningsdykk på husrevet utpå ettermiddagen. Men må fortsatt jobbe litt med GoPro’en for å huske hva som gjør hva av de to knappene på kameraet, resultatet denne gangen var en del langvarige videoer av mye rart mens jeg intetanende svømte rundt, kun avbrutt når jeg prøvde å ta et bilde… Et stemningsbilde fra kvelden får gå som erstatning for manglende UW fotos Det kan se ut som en lampe har gått, men det er der fuglene har bygget rede så lyspæren er fjernet
I tropene er det ofte slik at en må dele hus med forskjellige krabater og kryp. Denne kan jeg gjerne ha i hus, og han/hun må gjerne spise seg feit på andre mindre velkomne gjester.
