Bonaire sommer 24 - denne gang med One World

Takk for supre bilder under vannflaten Har til nå bare brukt snorkel og maske når jeg har vært i eksotiske strøk. Kanskje skal en våge seg på et dykkerkurs. Nyt ferien videre.

 

Smått inhabil, men kan bare anbefale det! Vær obs på at det er en aktivitet det tar litt tid å mestre, i starten er det mye nytt med hele opplevelsen og en vil nok ha et snevrere «observasjonsfelt» enn etterhvert når oppdrifskontroll og annet sitter bedre. Selv er jeg ikke spesielt glad i snorkling da jeg ikke er noen flink fridykker, det å ligge og duppe i overflaten blir ikke helt det samme når jeg vet at det er mulig å komme ned og inn blant fisken jeg kan skimte der nede

 

Ble et besøk på en annen favorittrestaurant på kvelden - meksikanske El Bogota.





Drinks og nachos til å starte med



Kyllingfajitas og pulled pork burritos til hovedrett:



Som forventet super digg, så blir et nytt besøk neste uke.

 

Diskusjonen om fiskerikvoter og fangstmetodikk går høylydt når det er lokallagsmøte i luftfiskarlauget.



Ble dessverre såpass mye brudulje knyttet til forslag om begrensning av trål og andre mer hov-aktige fangstmetoder at deler av delegatene trakk seg i protest.

 

Knegg-knegg-knegg! Æ ælske humoren

 

Fredag morgen og planen var å dykke Salt Pier, utlossingshavnen for saltet som produseres ved fordampning av sjøvann syd på øya. Her lå det imidlertid et skip som ble lastet og det kan være smått kjipt å være i nærheten om propellene skrus på, så da ble planen revurdert.

Vi satte snuten lenger sør til White Slave. Her står fortsatt hyttene slavene som jobbet på saltmarkene back im the days, langs stranden, det vil si de ser mer ut som hundehus, og tilværelsen i stekende varme som slave opptatt med å skrape salt i saltørkenen innenfor må ha vært mildt sagt jævlig.





Vi kom oss gjennom brenningene uten å gå på trynet (så vidt det var) og satte kurs under vann rett vest i retning revkanten.

Underveis traff vi denne krabaten.



Mellom land og kanten på revet er det en bred sandslette, denne tok det drøye ti minutter å forsere.

Fremme på revet merket vi at strømmen begynte å ta seg opp, vi svømmer da alltid imot den for å unngå å måtte svømme lange distanser motstrøms mot slutten av dykket.

Fant en lionfish:


Og en veldig sky liten skilpadde:


Når vi skulle tilbake til land ble det dessverre litt vel hårete, strømmen var nå enda sterkere og virket å gå i retning bort fra land, noe som sjeldent er spesielt gøy.

Vi kjempet oss over sandbanken, for hver meter. vi kom fremover virket det som vi drev 90 cm tilbake, men det gikk tross alt sakte fremover.

Først femten minutter over sand med litt tang eller hva en skal kalle det



Så videre i nesten tjue minutter over en tilsynelatende endeløs sandørken, eneste navigasjonshjelpemidler her var kompasset som vi måtte stole blindt på.



Heldigvis ble det etterhvert grunnere, og vi kom oss helskinnet tilbake på tørt land etter å ha klatret gjennom brenningene. Godt slitne og med en erfaring mer!

 

En tradisjon på sommeren er at gutta får sommerfrisyren, de har blitt klippet av samme dama gjennom de siste ti PR-ene fra første besøk da de var tre år, og fikk fritt valg i frisyre, noe som resulterte i fargede barberte lyn og mye annet moro.

På vei hit måtte vi innom en annen gjenhøganger Gio’s - øyas beste iskrem, og helt klart på høyden med hva jeg har spist noe som helst annet sted.


Her er det alltid et stort utvalg av forskjellige smaker, samt en ny mer eksperimentell utfordrer, denne gangen pretzel & chocolate.





Det ble enkel middag, og kylling fra Kim Tukkie ble løsningen. Kip Tukkie er ratet som ca nummer femti blant 170 restauranter på øya, kanskje ikke overveldende, men når en tar i betraktning denne «restaurantens» beskjedne ytre er det ikke så verst.



Innehaveren skryter ublygt av verdens beste kylling, som han smoker bak i bilen.


Saftig og godt var det, men kanskje en anelse for mye røyksmak for min gane.

 

Heldigvis lite strøm på lørdagens første dykk.

Traff blant annet en skilpadde:






Kom også i snakk med en trivelig mureneål


Vi måtte selvsagt ta et par selfies

 

Nok en retur til en favoritt restaurant på lørdag, denne hangen La Cantina, beliggende i en sjarmerende bakhage med i bgang fra byens hovedgate Kaya Grandi.



Veldig hyggelig sted, og spesielt hyggelig at kelneren kjente oss igjen og tydeligvis hadde såpass kontroll at han også kunne opplyse om hva vi hadde bestilt forrige gang!



Ble først litt drinker


Gikk for tunfisktartar til forrett


Og catch of the day som jeg tror var snapper til hovedrett


Den søte lille kattungen som i fjor som hadde bosatt seg i restaurantens ene hjørne var vist fortsatt stedsbunden her, men nå ikke liten og unge mer. Den kom etter sigende innom nesten hver kveld for å få seg litt tunfisk og annet snadder, men dessverre ikke i kveld, så vi får ta et nytt besøk om en ukes tid. Selv uten å hilse på katten er dette er supert sted med bra mat og upåklagelig atmosfære.

 

Bonaire frister mer og mer etter noen hundre leste innlegg.. hører du @kjeeli ??

 

Fruen vet også å innrette seg. Hennes faste masasjedame, som tidligere, når ungene var små også tok oppdrag som barnevakt mens vi var ute å dykket, er rekvirert og kommer hjem med benk og utstyr.

 

Beveget oss over til andre siden av øya og stranden Sorobon.





Her er det digg å sløve på Sebastians Beach.



Etterhvert blir det kanskje så en må leie et surfebrett og teste vinden i lagunen, men først litt mer av dette:

 

På søndag ettermiddag lastet jeg opp bilen og vi kjørte bort til diversitet Oil Slick Leap for et dykk. Fremme der var det imidlertid satt opp sperrebånd over trappen ned i sjøen med beskjed om «fare!» og «stengt!». Vet ikke helt hvorfor, men vi fulgte ordre og kjørte heller litt tilbake til «Andrea II». Her begynte vi å gjøre oss klare bare for å finne ut at veltebøyler var glemt igjen hjemme. Så da ble det full retur og ettermiddagssykk på husrevet «Something Special».



I dag traff vi på et par tarpons som ikke var spesielt sky, så det var stas.

 

Mandag bød på utflukt med East Coast Divers for fruen og meg mens ungene sløvet hjemme.




To dykk på utsiden av revet på østsiden av øya, dette er siden vinden og bølgene står imot så det er røffere, men også mer å se på.

Gjennom begge dykkene møtte vi en stødig strøm av skilpadder på vei hit eller dit, ga opp å telle, men må ha vært nærmere hundre!





Vi kom også i nærkontakt med en stor flokk tarpons på dykk to - White Hole.






Traff også på denne lille sjøhesten som gjorde sitt beste i å overbevise oss om at den kun var en vanlig korallbit:

 

Farade tidligere innleggene er det kanskje noen som husker at jeg ble stuck i et Biz sete over dammen som ikke funket, og hverken kunne legges ned eller reguleres på noen som helst måte med American Airlines.

Klage ble sendt, og i dag kom svaret;

«Thank you for contacting Customer Relations. I am happy to respond to your concern regarding on our inflight products not working properly.

Your comfort is important to us, and I regret to hear that the seat you were assigned on flight AA9606 to Miami was not up to standard. I can understand your disappointment with the first-class seat not working, and you have not reassigned for the different seat.

Moving forward we will be issuing $50.00 paper voucher via postal mail. The voucher should be arriving within 6 weeks and can be used for anyone within one year from date of issue. Although the voucher must be applied towards a ticket prior to expiring, travel can extend past the expiration date. All applicable terms and conditions can be viewed by clicking here.»

Mulig jeg er kravstor, men dette syntes jeg var elendig!

 

Måtte sannelig innom dette stedet i år også:



Gjenvisitt på bra restauranter er alltid morsommere enn gjenvisitt på legesenteret, uansett hvor bra det måtte være.

Jr. hadde fått smerter i året som var temmelig kraftige på natten så vi fant det best å sjekke. Legesenteret har vi vært på før så trengte ikke å lete for å finne adressen. Legen slo fast «swimmers ear», foreskrev øredråper og hodet ute av vann neste uken, Kjedelig, men greit å få det behandlet før vi skal ut fly neste gang!

 

Lutt assortert fra dagens to dykk.

Traff på en gjeng «Blue Tang», antar dette er hva man på engelsk kaller en «Blue Tang Clan»



Kom også over en jr. skilpadde men den ville ikke stoppe å hilse på.


Selv fra førti meters dybde kan en skimte overflaten, selv om det begynner å bli mørkere.

 

Veldig kule bilder! Nitrox sto alltid på ønskelista mens jeg holdt på litt mer aktivt.

 

Takk, Nitrox er supert om en dykker mange dykk eller nettop på steder som dette hvor en bruker mye tid mellom 25 og 30 meter, gir deg røft regnet 50% mer bunntid

 

Onsdag klappet Cruiseskipet Carnival Celebration til kai her på Bonaire, med kapasitet til 6630 gjester. Det blir da fort litt trangt på en øy som har litt i overkant av 20 tusen fastboende.

Jeg hadde heldigvis planlagt for dette og booket en ny dykkedag med East Coast Divers.

Retur til de samme stedene vi besøkte på mandag. men i dag fikk vi blant annet med oss tre eagle-rays som fløy forbi et stykke under oss:


En litt grumpy hummer:


Og selvsagt flere skilpadder enn jeg orket å telle: