Kjapp rur hjemom for lunch, så bar det avgående igjen. Nå med både fruen og den av tvillingene som ikke hadde øreproblemer. Skipet ved Salg Pier hadde forlatt åstedet så da var det klart for å dykke her. Dette er utskipningsanlegget for øyas saltproduksjon. Under vann skaper pælene perfekt gjemmested og skygge for fisk. Samt et morsomt og enkelt dykk som også passer nybegynnere. På grunna på vei tilbake til bilen traff vi på denne lille krabaten:
Kveldsstemning, fuglene som har reir i lampen uten pære har klekket unger, og de er sultne, då hver gang mor eller far svipper innom med godsaker er det masse piping der oppe Kjekt å kunne kokkelere hjemme og slippe restaurant hver dag, det gir også mulighet for å få med seg solnedgangen fra brygga Naturlig kitch: Profilbildet mitt her på forumet er forøvrig tatt fra samme sted for en god del år siden under et litt heftigere vær.
Formidagsdykk på torsdag på Vista Blue, helt syd på øya. Flotte korallhager og supre forhold. På vei tilbake traff vi på en Bait Ball med tusener av fisk. Dessverre beveger de seg motstrøms i en hastighet vi ikke kunne matche veldig lenge, så bildene ble ikke helt topp, men gir kanskje et inntrykk av mengden fisk.
Fredagen bød på utflukt for far til Klein Bonaire og dykk på «Rockpile» og «Carl’s Hill», Wannadive sto for båt og guiding, på deres båt «Grand Rebel» I går kom det noen med litt større skute å la til i havna, her ble vi ikke invitert ombird: På vei ut fra havna, huset vi leier ligger hundre meter nedover stranda til høyre.
En tur til Donkey Sanctuary hører med på listen over ting som gjøres hver sommer. Her er det hundrevis av esler som passes på av en veldedig stiftelse. Etter å ha betalt inngang, kjører en så en runde og hilser på noen av de innsatte, har man med en bøtte pellets å mate dem med bli man ekstra godt mottatt. De ivrigste kommer nesten inn i bilen om de aner at det er noen godbiter i nærheten. Relativt kaos når mat deles ut fra lasteplanet På slutten fikk vi hilse på det yngste føllet, tre dager gammelt. Og kikket på stedets flamingoer, som jeg tror var mitt i en diskusjon om fangsten på en fisketur.
Fredag kveld var det på tide med nattdykk, vi gikk i vannet på husrevet samtidig med at solen gikk ned Under vann begynte det fort å mørkne og lyktene kom på Når det ble helt mørkt ble bi møtt av en svær Tarpon på ca meteren, den syntes det var stas å jakte i lyset fra lyktene Vanligvis holder de litt avstand, men på natten når se kan jakte og få gratis drahjelp av lyset vårt kommer de nært, nesten så vi crashet flere ganger
Strandag i dag, men det betyr ikke at jeg ligger på latsiden. Før lunch rakk jeg et dykk som ga 100 minutter alenetid under vann, fantastisk! Nå er alt satt opp for ettermiddagen, skal bare dekomprimere litt i kabanaen først.
Problemer som er ukjente hjemme: var i ferd med å lukke huset for natten når det hørtes ut som noen spilte yatzy ved terrassedøren. Og ganske riktig jeg hadde fått fire like, alle samlet i metallsporet til skyvedøren, her ufrivillig avbildet før de skyldige bak bråket ble løslat på egnet sted.
Søndag var ekspedisjonsdag. Med bilen lastet bar det nordover. Ikke så lange turen i kilometer (21), men det siste stykket, gikk det i 5-10 km/timen på en veldig humpete dirt road. Underveis var det mye fint å se på, blant annet masse papegøyer og andre fargerike fugler. Endelig fremme på siten Nukove var det som forventet ikke trengsel av andre. Steinete korallstrand, heldigvis med ikke altfor mye bølger, for det var veldig ujevn grunn, så lett å sette fast føtter mellom steinen og bli kastet omkring. Noe som både er au-au og ser lite stilig ut. Vi gjorde et uanstendig dypt dykk, så pådro oss litt deko, men ikke noe stress, med plenty av gass gjorde vi en konservativ oppstigning langs revet. Nede på dypet var det litt kjørlig, dvs temperaturen sank fra de normale 29 til «iskalde» 27 grader. Det ble ikke så mye bilder underveis, men traff på en barrakuda på grunnen. Tilbake ble det en annen rute hjem, dvs når vi først hadde kommet oss tilbake på asfaltert vei. En del av veisystemet her nord på øya er så trangt at det er enveiskjørt. Veien brakte oss blant annet forbi flamingo sanctuary. Videre var det forbi Goto Meer, hvor det var flere flotte utkikkspunkter. Siden dette var mitt loggede dykk nummer 1200 var det på tide med litt champis for å feire når vi kom hjem til sivilisasjonen! Loggen viser da at jeg på disse 1200 dykkene har oppholdt meg litt i overkant av 39 døgn og 19 timer under vann, så det begynner jo å bli litt tid med fisken!
Problemer som er ukjent hjemme, del II: plutselig hadde vi denne, ikke fullt så velkomne gjesten på kjøkkenet. Tror ikke de er ekstremgiftige, med mindre man har en allergi, men hadde ikke så lyst til å finne ut hvor på smerteskalaen i forhold til et vepsestikk denne plasserer seg, så den ble «ekspedert». Siden disse gjerne liker seg på mørke fuktige steder er rutinene for å sjekke våtdraktsko innskjerpet.
Har du et passelig hotell i nærheten som kan ta imot 20+ tørste (og sultne) nordmenn en oval helg? Basseng, champagne og deilig mat?
er ikke spesielt bevandret med hotelscenen her men et sted som jeg har syntes ser fint ut er Harbour Village
Traff på en gigantisk grønn mureneål når jeg var ute på formidagsdykket i dag. Vil anslå lengde på i overkant av to meter, så jeg kvapp godt da den plutselig svømte opp rett på siden av meg. Er tross alt en temmelig kraftig bunt med muskler med en kjeft med kraftige tenner først. Den var nok bare nysgjerrig, fulgte etter meg i drøye ti minutter.
Våknet tirsdag med et brakk, lyn og torden og himmelens sluser åpnet seg. Og når de gjør det i tropene menes det ofte business. Men i følge den lokale værradaren er dette noe som skal blåse over på timer og ikke dager, så litt regn må en vel tåle. Bonaire er ellers en relativt tørr øy, og vegetasjonen innbyr ikke til å begi seg på fri vandring ut i bushen med mindre en har på full rustning. Min lite vitenskapelige forskning på vær tyder på at i løpet av en treukersperiode i juli er det jevnt over én dag med litt ruskevær av denne typen, men det glir raskt over.
Siden bæret var dårlig på morgenen lastet vi bilen for en ny utflukt til Karpate, nord på øya. Når vinkonsum frem hit viste det seg at bølgene var temmelig røffe, så entry og exit gjennom brenningene kunne blitt mye knall og fall. Ble da retrett og dykk på Cluff i stedet. En times biltur uten å komme seg i vannet må man regne med noen ganger, viktigst er å se an forholdene og ikke hoppe i havet uansett hvordan det ligger an. Cliff er uansett en fin siste, med en liten drop-off. Alltid kult å ligge ute for et stup på totals meter å sveve i fritt vann mens man ser på bunnen et stykke der nede. Traff også på en stakkars tarpon som nok hadde hatt et kjipt møte med mennesker tidligere. Jeg prøvde å liste meg innpå for å se om det gikk å hjelpe med å fjerne jævelskapen, men den var for sky og smatt unna.
Problemer som er ukjent hjemme, del III: Hele familien har dykket på husrevet og kommer tilbake til dette synet i bassenget: Hva er nå dette? Det kan da ikke være? Jupp «that’s a floater!» Men hva i hælvete er det som skjer her, har Paris OL demonstrasjonene spredt seg til Bonaire? Den skyldige ble rett etterpå lokalisert på terrassen: Hen var ikke videre samarbeidsvillig og langt fra unnskyldende i forhold til sin benyttelse av bassenget til egne sanitære behov. Måtte til slutt dytte hen bort med en kost, først da ga den seg til å lunte avgående før den klatret opp i en palme på andre siden av terrassen og ga meg the evil eye! Litt usikker på når det er stas å bade i bassenget igjen…
Når man dykker med to trettenåringer er det ikke til å komme bort fra at det blir en del armer og bein og mye fjas: Får vente noen år på å terpe for mye på perfekt trim, så lenge det er gøy og de unngår rene fist fighta under vann er jeg happy
Krise avverget, bassenggutta troppet opp og renset poolen,så nå kan vi atter en gang bruke den uten å komme opp med iguandritt i håret.
Gårsdagen bød på en ny restaurantopplevelse, prøvde ut Bon Tapa for første gang, ikke uventet var det her tapas på menyen. Nedpå sted i upretensiøst lokale Fornøyd med både mat og regningen, så dette blir nok et sted vi besøker en annen gang også. Boquerones Fritos, små hele frityrstekte fisk med limedip, falt i smak hos ungene helt til de fant ut hva det var, da plutselig merket de visstnok fiskebein: Diverse godsaker: Skinke, ost, oliven, Chorizo og Piemento de Padón
