Etter å ha vært ute med båten til East Coast Divers på formiddagen alene, mens resten av familien som lenge og holdt seg hjemme, ble bil pakket og hele gjengen dro og dykket «Oil Slick Leap». Her traff vi jackpot når det gjelder naturopplevelser under vann, rett før vi skulle avslutte svømte vi rett inn i en gigantisk bait-ball. Ti tusener av fisk på alle kanter! Ikke alltid lett å holde oversikt over hvor ungene er når en vegg av fisk kommer: Vi svømte rundt i denne gryta med fisk som bølger frem og tilbake i alle retninger, av og til lynraskt av og til sakte, i godt over fem minutter, før alle plutselig stakk nordover.
Det er så kult og sjå alle bileta under vatn, samt kult at heile familien dykkar. Takk for at dykk delar!
Mange takk! Artig for oss å kunne få med hele familien, selv om gutta til tyder mener ar det er like spennende som å gå på tur i marka tror jeg også de hadde en wow opplevelse i går!
I opphisselsen over å ha svømt midt i fiskegryte i går hadde jeg helt glemt å se gjennom kameraet etter utflukten på østsiden av øya tidligere på dagen. Der hadde jeg blant annet truffet denne lille skøyeren: På «Turtle City» var denne skilpadden hektisk opptatt med å klø seg ved hjelp av korallene:
Siste kveld på Bonaire for 2024 sesongen, og vi måtte runde av oppholdet med et siste besøk på favoritten «La Cantina». Upåklagelig stemning som alltid og hyggelig at servitørene kjenner oss igjen og tar seg tid til litt småprat om løst og fast mellom slagene, forhåpentligvis treffer vi endel av de samme folka neste år om de ikke har flyttet seg videre til en ny øy. Menyen her bestemmes mest ut fra hva som har blitt dratt opp av havet nylig, og i dag sto Blue Marlin ceviche på menyen, så det måtte jeg jo teste. Absolutt en fisk som smakte bra og som jeg gjerne tester igjen. Catch of the day var barrakuda, og det smaker jo alltid knall, så måtte holde meg på fiskelinjen: Mens vi til mye klager fra utålmodige juniorer nektet å «chugge» resten av champagnen for å komme oss videre til dessert, fikk ungene fripass på drinkmenyen, mojitoen falt spesielt i smak, vel og merke virgin varianten av drinken For dessert tuslet vi hundre meter opp i gata til Gio’s for iskrem, siden det var siste kveld ble den svær! Nå gjenstår det å tørke dykkerutstyr så godt det lar seg gjøre og en kraftig pakkeinnsats før ferden går videre til Miami i morgen ettermiddag.
Etter noen tiner med heftig pakking nå på morgenkvisten har jeg endelig kommet i likevekt Veier inn på hhv 22,7 - 22,7 - 22,8 - 22,7 og 22,7 kg. Happy med det og håper bagasjevekt på flyplassen også er det!
Ble møtt av en sykt lang og saktegående kø når vi kom frem på flyplassen. Siden vi er stutusløse og flyr eco, var det bare å stille seg bakerst å vente. Ti minutter gikk og vi hadde rykket ti centimeter frem. Men så kom det en fyr å ba oss bli med ham, så vi gjorde og han åpnet en egen skranke på siden av køen. Der var det rett gjennom før vi ble eskortert til egen bag drop, de andre i køen så smått misunnelige ut! Aner ikke hva som ga oss denne flaksen, men tipper vi sparte en time i kø, så klager ikke. Security og passkontroll var køfritt. I avgangshallen er den lille loungen stengt, åpner tydeligvis kun for KLM, så plan om å kjøpe seg inn her utgikk raskt. I stedet blir det corona fra kiosken mens vi slår ihjel tiden frem til avgang.
Vant SSSS på boarding passet, så har blitt forvist til et eget avsperret område ved gate hvor de tydeligvis skal sjekke meg ekstra nøye. Resten av familien måtte fint holde seg unna, så nå sitter jeg her å venter i ensom majestet. Bord og latekshansker satt frem, så her skal det sjekkes!
Fikk til slutt sjekket bagasjen og var sistemann ombord, stappfull flight til Miami i dag og ikke mye luksus å melde. Servering bestod av kjeks og vann, i tillegg meget enkelt utvalg av ting å kjøpe. Noe å spise var i alle fall ikke mulig å oppdrive. Vi fikk i alle fall tak i en vin, og til tross for at fruen satt og viftet med kortet ble det aldri avkrevd betaling. Tipper dette er en ukjent EBD perk?
Ankomst MIA gikk etter forholdene greit, lang spasertur på kryss og tvers gjennom flyplassen før vi kom til passkontroll. Hadde forhåndsutfylt MPC som ble sendt inn når vi landet, og fulgte skiltingen for dette, riktignok måtte jeg to ganger argumentere med vakter som skulle sende oss i andre retninger men kom etterheve frem til målet. Siden dette flettet seg sammen med køen for U.S. og skillet til den andre køen var langt i gokk tidligere var det ikke mulig å anslå om vi sparte noe på dette, men var i alle fall ikke lang ventetid der vi endte opp. Skilting og brukeropplevelse underveis kunne imidlertid vært bedre. Fikk sikkert fem spørsmål av typen «er du sikker på at det er her vi skal?», « Er det ikke veldig lenge siden det sto non U.S visitors til høyre, og vi skal fortsatt rett frem?». Så i det minste pustet jeg lettet ut da vi skled gjennom. Når bagasjen endelig var plukket opp og vi kom oss ut i ankomsthallen sto heldigvis sjåføren vi hadde bestilt fra Execucar klar. Hadde booket en Pemium SUV for å være sikker på å få plass til alt stashet. Bra var det, for vi fylte godt opp bak, sjåføren var trolig en tidligere pro tetris spiller så det gikk bra. Gutta var imponert over bilen og at det sto tyggis og vann klart til oss, at vannet var nær kokvarm Pelegrino, var ikke så stas, men det var masse knapper å trykke på for alle setene så det ble fort glemt, Mye trafikk en lørdagskveld så bilturen varte og rakk, men fikk i alle fall sett litt underveis inn til South Beach.
Hotellet de neste nettene er Bentley Hotel på South Beach. Temmelig underwhelming inngang og resepsjon, men heldigvis greit med plass i penthouse leiligheten vi har innkvartert oss i. Siden vi var sent ute ble det lite tid til bilder før vi hadde dumpet bagasjen og løp ut for å spise. Rakk å knipse stuen med sovesofa til gutta. Og en tur ut på takterrassen med utsikt ned til stranden. Så hastet vi avgående, hadde reservasjon på en italiensk restaurant «That’s Amore» noen kvartaler opp stripa, Planen var rett og slett å sørge for noe mat som falt i smak for alle når vi alle hadde levd på AA’s diett gjennom dagen. Pastaen her var bra, men og det er et stort men, den var tydelig priset ut fra lokasjon. Mellom 400 og 500 spenn for en pastahovedrett er i drøyeste laget og det før tips, så fantastisk bra var det ikke. For å høyne den «italienske» stemningen dunket de på med en for meg ukjent musikksjanger skrudd til 11 - italiensk trekkspillmusikk. Om oktoberfest var i Italia vil jeg tro dette er musikken de hadde spilt. Vi fikk dem heldigvis til å skru ned noen hakk så vi slapp å skrike til hverandre, men var fortsatt noe undrende til konseptet. Siden det er lørdag var det også forventninger om lørdagsgodt, det tok det en god stund å velge ut på sjappa vi fant rundt hjørnet for hotellet
Det ble en grytidlig døndagdmorgen for meg. Mens de andre lå og sov snek jeg meg avgåtte 06:30 og tok en Uber med dykkerutstyret mitt bort til Ace Diving, hvor tur var booket. Finfin båttur ut gjennom havna og oppetter Miami Beach i en times tid. Første dykk var på en gammel oljeinstallasjon senker på rundt tretti meters dybde. merkbart kjærligere i vannet når man kom litt ned i dypet her enn det jeg har vendt meg til. Neste stopp var et lite vrak av et fartøy som het «Narwal». Her hadde strømmen plukket seg godt opp og guiden vår som skulle hekte line til vraket måtte prøve tre ganger før han fant det. I vannet var det bare å hekte seg på drift line bak båten straks man hoppet uti og dra seg frem til descent line festet i baugen på vraket. Herfra ble det omvendt klatring hvor vi måtte dra oss ned hengende etter linen i strømmen. Nede på vraket kunne man søke ly bak konstruksjonen, men anstrengelsen med å komme ned gjorde at min tildelte buddy raskt brukte opp gassen sin, så ble en hastig opplevelse. På vei opp var det klynge på linen så jeg ventet litt lenger nede og prøvde å ta bilder av kaoset, ikke helt sikker på hvor mange som har klumpet seg sammen her:
Familien hadde tilbrakt formiddagen ved poolen på hotellet så når jeg kom hjem var det klart for lunch. Men på veien ble det en liten spasertur via stranden. Lunch ble inntatt på Joe’s Stone Crab. Med 111 år bak seg på Miami Beach kan en vel trygt påstå at dette er en institusjon. Bilde av bilde av den opprinnelige restauranten, den lå på samme sted men det meste er forandret siden den gang Trivelig lokale med herlig ambience Og ikke minst god mat! Vi måtte selvsagt gå for Stone Crab når vi først var her: Trivelig servitør som ga oss en liten omvisning og litt historie bak stedet etter måltidet Her i hjørnet er det som var Al Capones stambord, fra det hadde han full oversikt over lokalet….
Siden vi voksne bestemte lunchsted ble det ungene i førersetet for middag, og da ble det Raising Cane’s. Selv har jeg ikke noe forhold til denne fastfood kjeden, men trettenåringene mente tydeligvis at dette var the place to be. Det mente mange andre også, lang kø, diskokuler i taket og DJ som kjørte show og spelte høy musikk som jeg har lite forhold til. Jepp, begynner å bli gammal! Maten var chicken fingers, som jeg syntes smakte helt ordinært fritert litt tørr kylling, dvask rifla påmfri, og en grillet loffskive som mest av alt smakte sukker, men hva vet vel jeg? Fordelen med fastfood er at det går fort, i alle fall når en har kommet seg gjennom køen. Kunne derfor etterhvert forlate åstedet og finne en italiensk vinbar i stedet. Her var det en hyggelig servitør fra Buenos Aires, som skrev ned flere tips til oss for en foranstående reise. Så nå har jeg litt å sysle ned på reiseplanleggingsfronten utover høsten.
Ingen kødder med amerikanske porsjoner, sikringskost til frokost: Eggs Benedict med bacon og skinke Croque Madame Og litt sukker til ungene en gigantisk pain au chocolate og kakao med et hint av krem Sunt og godt
På tide å gå all in som touristy mcTourist på mandagen så vi la ut på tur med Thriller MIA. Hurtigbåt Miami Vive style, trodde først det var denne vi skulle ombord på men så var det flere som dukket opp og det var denne her som freste oss rundt i stedet Været så litt tvilsomt ut, og i tillegg var det masse advarsler og ansvars vaiwers om at vi kunne bli våte og what not. Så kjøpte og dresset oss opp i regnponchoer. Regnet holdt avstand og sjøsprøyt var det lite av, men siden vi hadde tettsittende ikke-pustene plast drapert rundt oss ble vi trolig mer våte enn noen andre… Båten fikk fort og vi cruiset rundt og så på husene til the rich and famous. Som gammel GTA Vice City spiller var det nesten nostalgisk
Tilbake på land bar det til Little Havana i en Uber. Iskrem sto høyest på lista og det var ikke vanskelig å finne stedet vi trengte. Azucar Ice Cream bød på et rikt utvalg av smaker Ble lit gatevandring etter iskrem med en pitstop for litt å drikke. Noen bilder fra vandringen: Og litt titting på veggmalerier Dykkebuddyen min fra søndag, som var en local, hadde tipset oss om Old’s Havana Cuban Bar & Cocina, så hadde booket bord her. Bra var det, for stedet var populært. Kult lokale med band som spilte hva jeg antar var kubanske låter. Testet en delt forrett med mye rart jeg ikke kan navnet på eller helt vet hva var, men det meste var digg Prøvde en kyllingrett til main, litt skuffet her da det ble vel tørt og må vel si at jeg likte ris og bønnekomboen best. Bra stemning og en tredjedel av prisen for et italiensk måltid på turisstripa så ingen grunn til å klage, og mojitoene var killer, i alle fall de to jeg fikk smakt på (var syv varianter å velge mellom).
Litt bilder gatelangs fra Ocean Drive rett ved hotellet: Vi er innkvartert på Bentley med takterrasse i fjerde etage på hjørnet.
Tirsdag var det mer turistaktiviteter i boka. Booket utflukt til Everglades med airboat gjennom Viatrumf og Viator. Mye via via i bestillingen med andre ord. Tur satt opp til klokke. 13, med innsjekk en halvtime før. Som presise nordmenn møtte vi på tiden og fikk beskjed om at bussen ville være der først klokken 13. Stusset litt, men ok, gikk å shoppet litt for å slå ihjel tiden. Når bussen kom stilte vi oss opp, da var beskjeden at boarding startet 13:20. kokvarmt og ingen skygge, så etter noen svette minutter gikk jeg inn til reisebyrået og forlangte at de åpnet dørene til bussen så køen i det minste kunne vente i AC. Bussjåføren var på dette tidspunkt ikke en mann med godt humør, og han var mektig irritert, og mente at vi best burde stå å vente ute siden avgang var først 13:30. En noe opphetet replikkveksling om at dette var merkelig da vår billett sa 13:00 fulgte, og til slutt ble vi sluppet ombord. Når vi først kom avgåtte fulgte en times bussing. Været så nå relativt kjipt ut. Fremme ved Sawgrass Visitation Center ble det mer venting på bussen, Lyn og torden i området gjorde det utrygt å dra ut med båt, men etterlever ble klarsignal gitt. Suste rundt i airboat i en knapp times tid, dessverre var den eneste alligatoren vi så på veldig lang avstand, mulig den er en del av bildene nedenfor men er ikke sikker. Tibake igjen var det tre kvarter før retur med bussen, så fikk et lite foredrag om alligatorer samt mulighet til å klappe en småtting.
På vei tilbake til Miami gikk alarmen jeg hadde satt for 24 timer før avgang med BA hjemover. Siden BA skulle ha rundt 1500 kroner pr pers for setereservasjon (!), og jeg var for gnukk til å betale dette, ville jeg prøve å være tidlig ute så vi blir sittende noenlunde samlet. Ble litt fortumlet da teksten om at sjekk inn åpner 24 timer før avgang ble endret til at sjekk inn åpner om 23 timer og 59 minutter. Hektisk aktivitet fulgte! På flight details som man kommer inn på via link i Mail viste det seg at avgang var 1. august og ikke 31 juli som vi trodde! Ble i stuss over hva som hadde skjedd her så gjorde litt grundigere undersøkelser. Opprinnelig booking som lå i mailen viste 31 juli. Men så den 24. desember var det dukket opp en Mail fra BA om at flighten til Oslo 1. august var kansellert, og deretter en Mail samme kveld om nye flight details, denne kun med link og ikke detaljer om endringer, men var trolig her vi var ombooket til en dag senere. jeg har trolig ikke fulgt altfor godt med på dette på julaften og hele greia har bare sklidd forbi! Ble rask booking av en natt til på hotellet. Samt telefon til Execucar om at bil til flyplassen måtte skyves ett døgn. Heldigvis får vi beholde samme rom og slipper å flytte over på et annet, så alt i alt blir det en liten uventet forlengelse av ferien. Ungene var i alle fall happy!
