Så sov jeg litt, og det gjorde resten av kabinen også. Jeg så en kaffekopp servert, men plutselig var vi på vei ned og det var bare tid til å skifte og få alt på plass. Jeg har ikke fløyet A380 LH F, men vil tro at det er en ganske så stor og spektakulær kabin. Hadde jeg hatt muligheten denne gangen hadde jeg fløyet den store kjempen, fordi jeg vil opp i den igjen en tur før den er historie. Jeg er glad for å ha vært både på MUC og i lounge, selv om jeg vil forsøke på FCT om det nå blir tur igjen. Og jeg er glad for å ha fått en 5 flight med A340-600. Jeg hadde en tanke om å rusle ned i kjelleren, bare for å ha gjort det, igjen. Men det ble soving i stedet.
Takk for reisebrev. Godt å sjå det er fleire enn underskrivne som vert reisesjuk av alle reisebreva til EZE som har kome her siste veka.
Charlotte CLT fremstår som en ganske sliten flyplass. Det er store køer til passkontroll men det går overraskende raskt gjennom. Det er heller ingen spørsmål om det ganske korte oppholdet i USA, som blir på 22 timer i og med at vi lander ca 1time og 30 min forsinket. Det er heller ikke enorme avstander, og i United Servicecenter er den største utfordringen til den hyggelige ansatte bak skranken at hun har så lange negler at hun ikke klarer å trykke på telefontastene for valg. Hun finner ikke bookingen min. Men med litt tid, hjelp og et nytt PNR får jeg et midtsete og beskjed om å gå til gate og sjekke om det ikke finnes et bedre sete til meg der. Sikkerhet går raskt, Leidos sørger for at en ny amerikaner får nærkontakt med min kropp, og jeg står fremdeles fjellstøtt på 100% dobbelt kontroll i fullkropp scannerne i USA. Jaja…
Gatemanager bare smiler og gir meg nytt boardingkort i economy +. Vindu og første rad, så da blir de neste to timene litt mer smidige før det er free seating på den røde linjen fra ORD. Ved gate er det godt med passasjerer, men crew er det ikke. De er forsinket pga sen pick-up og kommer småløpende 18 min før vi skal gå fra gate. Bare et par min etterpå får vi starte boaring på den lubne A320 med nytt interiør. Lett regn kommer ned sammen med stråler av kveldsol og lager et vakkert skue over rullebaner og fly. Jeg sitter i + seksjonen som er ganske tom, så her annonseres det hyppig med en knalldyr pris for oppgradering. Som hos SAS er det kaffe eller te, eller en soft drink, og vi kan velge mellom pretzels sjokolade og en fruktbar som smaker mango. Overlever altså. Nett i en begrenset utgave er et også, jeg kan bruke meldings apper men ikke så mye annet. Eller se film på telefonen. Med et lite airaloo påfyllingskjøp har jeg data nok for de få timene jeg skal være våken og på telefonen.
Oppholdet i Chicago kan oppsummeres som dette. T bane. Et par øl på min nye yndlingsbar i byen. Der bartenderen kjenner meg igjen og spør om jeg vil ha IPA nå også. Litt for lite søvn, og ikke minst et enkelt hostel. Kombinasjonen av vanvittige amerikanske hotellpriser og Cubbs kamp denne helgen gjør at selv enkle kjedehotel foreslår 4k nok som pris for en enkelt natt.
Blue Line : godt med reisende og turister og ansatte på flyplassen. Litt sleng på togene. 5us tur retur for min del, med et døgns pass. Klientellet er som på Østeråsbanen omtrent. har du Apple pay osv kan du scanne i barrieren, og får vel da en enkelt billett. Bytter fra blå til rød. Det lukter piss som i undergangen på majorstua. Og det er tre åpenbart rusede personer i tunellsyn mellom stasjonene som tigger og som jeg føler med på. Og godt med folk og turister som er på vei ut eller hjem . Alt ettersom. Rød linje er like full av lokale og det som kan være baseball turister. Noen karakterer men ikke noe ubehagelig. Uber/Lyft prisene er som så : Fredag kveld 60+ us og 1 time : ut lørdag formiddag : 35+ us og 45 min. Lørdag formiddag er det saktegående trafikk innover. Pga den langvarige oppgraderingen av vei. Rød linje er full av Cubbs fans på vei til stadion. Men det er endel løse fugler ombord : Blå linje kun reisende og lokale som jeg ser. Ja det er litt mer slitene folk på t bane nettet en i Norge , men ikke fler en på Jernbanetorget.
Skrankene er åpnet når jeg kommer til ORD via blue line litt etter kl 12 og jeg kan spasere rett opp og til nordenden av terminal 1 der jeg finner Lufthansa. Der får jeg streng beskjed om at jeg må bruke den allmene sikkerhetskontrollen midt i terminalen, den lengst i sør som har Gold Track kan jeg ikke benytte. Og jeg har kun adgang til United sin lounge ved gate. Ikke helt oppdatert personale der, som er litt underlig i en dedikert F/HON skranke.
Edit : frokost på terrassen. Valget var vaffel med 3 forskjellige typer søtt. Kaffe te og vann. Men hei, det var billig og frokost. Jeg går så gjennom terminalen og glir gjennom Gold Track på noe minutter. Hele USA skal tydeligvis til C satellitten denne ettermiddagen, mulig jeg var litt brysk med diverse mennesker som insisterer på å stå på rullebånd og rulletrapper og ta opp absolutt all plass. Stå til høyre er ikke noen regel skjønner jeg nå....
Polaris er ganske full, så jeg må vente en liten time på brunch i baren. Ikke noe dumt sted å bruke litt tid. Pick me up. Espresso og Guinnes er min favoritt denne gangen. For rødbete drinken er under tilblivelse, men ikke klar til servering denne gangen.
Lake perch med ferske grønnsaker er nydelig. Den beste retten jeg har fått i Polaris. Ost og desert, så som så. Helt greit. Min mexikanske venn som var god på øl for noen besøk siden betjener ikke mitt bord denne gangen og service er litt hoppende.
