Planen var egentlig å gå til den dedikerte F delen og ta en titt også. Men så går klokka og plutselig må jeg være streng med folk som står og henger på vei til gate. Meldingen om at boarding har startet er litt overdrevet. Gate området er dårlig merket og kaotisk fullt med folk. Det finnes et lite F område, men det fullt av rullestoler denne gangen. Godt det ikke tar så lang tid i kaoset som spre seg utover ettersom alle vil ombord først.
i kabinen er vi 6 personer. 1K er blokkert så jeg blir spurt om å flytte fra 3K til 3A sånn at et par kan sitte ved siden av hverandre. Ombord er et voksent crew som gjør jobben sin godt gjennom reisen. 0En amerikansk mann i 3 årene som ikke har vært ombord før, han sliter med sete og virker bekymret for hva han kan be om av mat og drikke. Foran meg den eneste jobb reisende. En stilig voksen tysk kvinne som sover for det meste. I 1A sitter «lillebroren» til Andrew Tate, han skal videre til Romania og har klær briller og oppførsel som en Øst Europeer. En artig type å observere. Paret jeg byttet sete med er Europeisk Afrikansk og han påtagelig mye yngre en henne. Tydelig glade i hverandre og oppspilte for å være ombord. Litt som meg i stemning altså. Så det blir litt prat og glede mellom noen av oss både før og etter take off.
Denne gangen kommer kaviar og forretter som et skudd. Jeg vil si at maten i seg selv er bedre, men presentasjon og presisjon på oppdeling og opplegging er et godt skritt ned. Ikke noe skryte til catering på ORD denne gangen altså. Menyene finner du tidligere i tråden.
Scampi og kamskjell i asiatisk yusu/soya saus er helt okay. Korn og søtt gresskar er deilig og kylling med potetsalat også bedre en på vei til USA. Biffen er helt grei. Men med tre rødviner som blir skjenket til meg går det som så ofte før. Magen blir mett før øyene og kroppen tåler mindre drikke en tungen vil smake.
Derfor sover jeg godt helt fram til jeg blir vekket. Det dufter bacon i kabinen og jeg får en liten frokost før jeg flytter over til 1K for innflygningen til FRA. Med Z gate helt ytterst er de sikksakk gåing for å finne utgangen, men en kommer i alle fall ut helt i riktig ende av terminalen så turen bort til FCT er kort. Frau Muller, eller Sybille som vi blir enige om å bruke kan ordne soverom til meg. Og der sover jeg godt videre i et par timer etter en lett frokost nr 2. Et bad senere er jeg her og smaker på champagnen. Min hyggelige servitør fra sist gang, foreslår nok en gang Sauvignon Blanc og klarer igjen å gi meg en vin jeg liker godt på en drue jeg er skeptisk til. Sosiale medier blir oppdaterte og jeg skriver litt tull til dette reisebrevet også vurdere jeg sterkt en Snitzel som alternativ til flymaten mot Oslo.
Så blir det sorbet og en Porsche alene ut til remote stand. En BMW fra VIP service kommer også,og vi får et par minutter før sommerflyningshordene kommer ombord.
