På utallige oppfordringer / eventuelt et spørsmål fra @Eddie47 slår jeg inn allerede vidåpne dører og skriver litt om setene ombord hos Turkish: På skjermen går flighten vår rett fra ingenting til boarding, så vi rusler bortover mot gate. Der har boarding begynt med 2 køer. En for C og barnefamilier som går tregt, og en evig lang med alle andre som går vesentlig raskere. Så det blir litt kø før vi kommer gjennom B døra, svinger til venstre og finner våre midtseter omtrent midt i kabinen. Den fyller seg opp, av en større gruppe russere på vei til Cancun, en barnefamilie der barna sitter bak forhenget men bruker mye av tiden med å henge i midtgangen eller låne setene til mor og far, og flere voksne par med meksikanere som har champis fest i midtgangen utover kvelden. Russisk live streaming og instaårampoesering tar av med pågående kommentering og filming med selfie stang. Litt mer en underholdende medreisende på denne turen altså. Pilotene ble tilsynelatende litt forvirret på veivalg underveis og fulgte norske fjellvettregler ; Det er ingen skam å snu..... Service Vi får tilbud om den vanlige alkoholfrie drikken hos Turkish før avgang. Menyer der vi skal krysse av på valg til frokost, og forlater gate på oppsatt tid. Vel oppe i luften går det litt tid med turbulens før service skal starte. Vi får nøtter men ikke drikke Ber om drikke. Men får den ikke. Så blir vi spurt om drikke før maten, av et annet medlem av crew, men forrettene kommer i stedet. Medreisende får spurt igjen om et glass champagne, og får det. Det er godt med reisende i midtgangen, det plinges hyppig da flere har problemer med setene. IFE og nett blir restartet flere ganger, da mange opplever at systemet fryser. Hos oss der systemet virker vises riktig nok feil film som starter midt i filmen, når vi forsøker. Så det blir heller podcast og annet medbrakt for oss. Nettet fungerer fint når det fungerer, men faller ut, og blir slått helt av en gang etter Nordsjøen. IFE fortsetter å resettes gjennom hele reisen Jeg teller mer en 10-12 ganger, også gjennom natten der musikken kommer på i hele kabinen og alle skjermer tennes, noe som gjør at jeg våkner selv med ørepropper og maske. Ingen god start altså. Crewet jobber kontinuerlig, men de er ikke samkjørte. De får ikke jobbet sammen på trallene, og det mases og spørre om så mye at de blir løpende frem og tilbake med enkelt ting til reisende i stedet for å kjøre den utmerkede sekvensen med traller og servering som vi kjenner fra TK. Joda, det meste kommer det tar bare timer. Gode 4 timer ut i måltider mangler jeg portvin til desserten, kaster inn servietten og prøver å sove i stedet Maten som kommer er god, og lammekotelettene vi fikk som hovedrett er vel det møreste kjøttet jeg har fått ombord på et fly noen gang. Det kunne spises med skje.
Setene : Er vel godt diskutert, fundert over og rapportert. Min mening er omtrent som følger. Et greit til godt sete som står litt tilbake fra feks SAS C på plass, komfort og lagerplass. Rad 1 har noe bedre benplass fordi fotbrønnen her går inn i skap, men på langt nær så god plass som feks hos SAS eller Singapore. I motsetning til SAS har oddetalls setene love seats i senter. Her er det en skillevegg som går ned til lårhøyde og som går så langt opp at kun svært høye personer ser noe særlig over i sittende posisjon. Reiser en alene eller har en krangel gående er det altså greit å få privatliv også i disse setene som jo har lagringsplass mot midtgangen. Likeledes er partall på vindusradene mot vindu og dermed bedre skjermet en partallsetene. Det er mindre lagringsplass en hos SAS, faktisk for lite. Et lite kammer i skulderhøyde der det er plass til en toalettbag ++. Pc osv kan settes i holderen for magasiner som sitter i inngangspartiet nede. men det er rundt pga setedesign og ikke noe bra sted. Strøm og usb sitter i det samme skapet. Langs kanten av bordet sitter det en lyslist med justeringsmuligheter. Jeg kom borti den endel og skrudde på lys og setejustering, litt som hos SAS altså. Håndkontroll til IFE ligger under og er en liten skjerm med god funksjonalitet. IFE fungerte altså ikke hos oss i praksis. Stor klar skjerm med touch som ikke satt så langt unna gav god opplevelse, om det nå hadde virket. Greit ikke bra filmutvalg. Litt mer avansert kartsystem en i snitt. Merk at plassen inn i setet er mindre en hos SAS litt trangere. Begge armlenene kan dyttes ned og skaper mer plass i hoftehøyde og når en skal sove. Fotbrønnen er bredere en hos SAS men også dypere fordi hvert av setene er litt mindre. Det betyr at det er vanskeligere å ligge med noe annet en strake ben når en sover. Vi fikk tilbud om å re opp seng rett etter avgang og så igjen etter middagsserveringen. Tynn madrass og et tykt teppe i tillegg til det tynne teppet som lå i setet. Liten pute lå i sete og ble påsatt trekk ved oppredning. Før etter frokost fikk folk hjelp til å re op om de spurte men det var ikke noe organisert rydding før like før landing. Bordet til setene kommer rett ut under skjermen og foldes ut. Om en har det sammenfoldet og dytter det litt mot setet foran er det mulig å reise seg. Når det er slått ut må det trekkes så langt mot kropp/mage at det ikke er mulig å reise seg under måltidet. Dvs, da må en rydde alt over til nabo eller få hjelp av crew. Ikke veldig praktisk. Bordet var også blitt litt skjevt og skranglete på et nytt fly. La også merke til at listen på toppen av skilleveggen var løs og kunne trekkes nesten helt av. Litt tidlig i bruken av flyet tenker jeg. Ellers har sete stemingslys, lys og luftdyse fra taket og lys satt i den store beskyttelseveggen som da skilte oss, mens den står ut mot midtgangen på setene som går mot midtgang. Farge og design på sete og kabin synes jeg er lekker. Grei sittekomfort, men ikke noe massasje eller ryggstøjustering som jeg kunne finne. Og ikke noe direkte mykt sete å sove på. Selv rullet jeg sammen den tykke dyna og la den under madrassen for litt mer komfort i den relativt varme kabinen. Personlig luftdyse gjorde at jeg ikke var plaget av varmen, under et tynt teppe. For meg som strekker meg mot 2 meter var det ikke mulig å ligge på ryggen. Dvs, tær og hode støtte akkurat mot kanter og det irriterer. Så for meg ble det å ligge på siden. Hvordan søvnkomforten hadde vært i en kabin uten stadig restart med lyd og lys på IFE vet jeg ikke helt. Men jeg er ganske sikkert på at jeg sover bedre hos SAS feks. Jeg vet ikke helt om Turkish har truffet helt på setevalget. Dette hadde vært en kjempeopplevelse på distansene som Singapore bruker setet på, vil jeg tro. En flight som nærmer seg 14 timer er litt for lang. Vi var slitne begge to når vi landet litt før planlagt tidspunkt i Mexico City.
Anemeties Det er ett mindre toalett foran og to i galley bak C kabinen. De to bakre ble hyppig brukt av folk bak gardinen som i varierende grad ble bedt om å gå bak. Ikke rent, ikke direkte skittent. Deilig såper og håndkrem fra Molton Brown som vanlig. Det ene toalettet bak er noe større og dermed bedre egnet for å skifte, men ikke så stort som hos SAS sine gamle fly. Jeg fant ikke noe selvbetjeningsbar, men crewet kom med drikke når jeg ringte på. Ingen servering av drikke på fat under flyvningen, men dette var jo en nattflyvning og det var godt med tilbud under måltidene. Vi fikk tøfler som var i grei størrelse og kvalitet, så de er blidt med i skoposen videre. Toalettsakene fra Versace lignet veldig på det vi har fått før, nå i ny design og med en mindre mappe. Alt en kan forvente, men ikke noe mer oppi. Mat Maten var som vanlig god. Veldig god, med lammekoteletter som høydepunktet for min del. Som vanlig et stort utvalg av forskjellige mer eller mindre Tyrkiske og internasjonale kaldretter servert fra tralle. Det måtte riktig nok litt insistering til for å få smake på det jeg ville. God, varm suppe kom samtidig og ikke mellom forrett og hovedrett. Kjedelig og begrenset øl ombord. Vin, tja, god til grei til ganske sur når det gjaldt endel av de Tyrkiske valgene. Altså ikke noe utover det en kan forvente i C. Desert og osteutvalget kom også på en tralle etter ganske så lang tid. Ble avbrutt midt i serveringen så igjen måtte jeg insistere litt på å få smake på det jeg ville. Og portvinen dukket som sagt aldri opp. Frokosten kom, med det meste om ikke alt som var bestilt. Brød og kaffe ble tilbudt flere ganger. Den typisk tyrkiske omeletten av kjip. Rapporten av at eggen var litt bedre. Men for all del, mer en nok å spise og muligheten for å be om litt mer.
Flyplassen, transport og Simkort Flyet landet altså tidlig morgen, og de reisende som skulle videre til Cancun ble sittende. I gaten ble vi så sjekket for boardingpass for å se om vi faktisk skulle av i Mexico. Tipper de har hatt litt forvirrende folk i køen til immigrasjon som tok gode 20 minutter denne tidlige morgenen. Hyggelig dame som småpratet litt og bagasjen kom i det vi fant båndet. Vi landet på den internasjonale delen av terminal 1 som er vesentlig freshere en den innenlandske delen uten å være verken flott eller fin. AeroMexico har egen terminal 2. Så den får noen andre skrive om. Etter litt opplesing var det Telcel som stod som vinner av teletilbyderene i Mexico. De har butikk som ligger en rulletrapp opp i overgangen fra internasjonal til innenlandsterminal som glir over i hverandre. Du ser på designen at det bytter. Denne var stengt tidlig morgen, men kan ellers hjelpe til med sim direkte. 7/11 og OXXO selger ikke sim på flyplassen. En liten kiosk med teletilbehør solgte SIM, AT&T til 100US $ for 1 GB inkludert. Ran på åpen gate når simkortet ellers koster rundt 50 pesos med omtrent samme mengde inkludert. Vi kjøpte sim på nærmeste OXXO ( den lokale Narvesen) fra hotellet og kunne ta simkortet rett i bruk når det ble satt i telefonen. Det kommer SMS når data går tomt. Ordet er «recharga» og ta fram passe seddel og vis fram telefonnummer så kommer det umiddelbar sms bekreftelse om opplasting av GB og ringetid. Uten sim ville ikke Uber geolokalisere. Har opplevde det flere ganger, at appen vet hvor jeg er men nekter å sette opp en tur når telefonen skrus på etter en reise. Irriterende. I ankomsthallen ved utgangene er det et utall av taxiselskaper som tilbyr drosjer til forskjellige faste priser til soner i byen. Jeg så et jeg hadde lest om å måtte insiterer på å slippe luksusutgaven til 350peso. Vi hadde jo så mye bagasje da at det var helt umulig med vanlig bil. Neida, god plass i en Japansk middelklasse sedan, for 2 stor og 2 små kofferter og to småtrette nordmenn. Reisen den morgenen gikk kjapt inn til Roma Norte. På formiddag ut igjen brukte Uber omtrent samme tid 20 min. Men vær klar over at det kan være skikkelig trafikkkork. Prisen på en Uber ble 25nok billigere en drosjen inn. Så da snakker vi 75kr mot 100. Helt innafor. Vi kom til et nattestille hotell. Hadde forsøkt meg med litt mailing med resepsjonen om tidlig sjekk inn og tidlig avreise. Men fikk bare kanskje kanskje svar. Endte opp med å betale 250kr for å få rommet kl 05 og ikke kl 15. Greit det altså. Utsjekk var kl 15 forøvrig, så det var jo generøst.
Mexico City Jeg vet ikke hva andre har av forestillinger om byen, men for meg er det evig trafikkaos, fattigdom i utkanten og litt for mye kriminalitet som har ligget i bakhodet. Mye av det stemmer, men etter 6 dager i byen kan jeg konstatere at vi aldri har opplevd noe mer ubehagelig en noen tiggere og tilbud om «women and drinks» i en sen nattetime. Altså ikke noe mer en tilbud som kan komme i enhver storby. Tiggere og selger gir seg etter et venlig por favor, No, eller en avisende håndbevegelse. Det er heller ikke sånn at vi opplevde å bli sjekket ut for lommetyveri eller liknende, og vi bevegde oss rundt i byen hele døgnet. Når det er sagt, så skjer ting. Selv la jeg igjen en ryggsekk på et utested og den var borte. Med solbriller og solkrem og håndsprit. Når reisefølget hengte igjen dress og skjorte i Amsterdam betyr det at noen av oss må litt på shopping på et tidspunkt. Fint det er engen tråd for sekker og bagasjebehov på forum. Angående håndsprit, så bank i bordet. Etter 10 dager med spising på både billige og dyre steder har vi opplevd null problemer.
Litt om orientering Det historiske sentrum ligger nord for det kommersielle sentrum og har både hoteller og severdigheter men er vel ikke et sted jeg ville anbefalt å bo. Litt for nedslitt Carl Johansgate følelse til det. Selv bodde vi mellom Roma Norte og Reforma nær Zona Rosa. Kan beskrive som blanding av sentrum og grunerløkka. Med variert uteliv og muligheter for mat i alle former. Noen gågater som er travle døgnet rundt og flere muligheter for offentlig transport. Beverger en seg sørover fra vårt boområdet kommer en til Roma Sur og La Condensa. Her glir vi fra sentrum ( i Oslo referansen) over i en blanding av Frogner, Løkka, Vika og det mest hipstertrendy miljøet du finner i San Fransico. Her er det god mat, naturbrød og coldbrewcoffe som gjelder. Økologiske vinbutikker, delte kontorfellesskap og menn på Italiensk scooter, kjørende med for mye bartevoks. Polanco glir over i dyrt og glitzy. Vika eller kanskje Barcode? Her nord vest for sentrum og den store Chapultepec parken finner du kjedehoteller og for eksempel spisesjappa Pujol. Som er verdt et besøk for en matbit. Byen er enorm, men områdene en bor i, og beveger seg i som turist er ikke det. Og kan i perioder minne om en mindre by. Ikke en vakker by, men en ganske hyggelig by med gateliv og muligheten for å dumpe borti noe spennende rundt neste hjørne. Vi brukte en blanding av Uber, som kom fort, når vi først var på Telcell sim og som jevnt over var litt dyrere en taxi som på dagen brukte taksameter og som på kvelden ble vesentlig dyrere selv med prutemsukler som har jobbet overtid før. Offentlig transport er også tilgjengelig. Et reisekort koster 20 pesos og kan kjøpes på t bane stopp og fylles opp både på automater på busstopp og andre steder. Reiser koster fra 2 til 6 pesos. Så reisen sørover til Xochimilcho med t bane og forstandsbane koster NOK4 per pers. T banen framstod som renere og nyere en sin NYC fetter, noen ganger rolig andre ganger ganske så full. Kvinner og barn har egne vogner forann i togene, noe som sier litt om machokulturen som nok lever sitte eget liv. En flott ting som er under utbygging er dobbeltdekker aircon busser som går som alternativ til t bane ( som er vanskelig å bygge) i en by som tross alt ligger på på ruinene av en innsjø. Rutene går fullstendig i egne bussfiler langs større avenyer og kommer ca hvert andre minutt. Folk stiller opp i kø, og bussjåføren slipper bare på så mange reisende at det aldri blir full buss. Vi opplevde ikke å vente mer en et par minutter på denne typen buss Vår første reise holdt på å ende i elendighet. Samme dag som avreise dro vi mot Basilikaen til jomfruen fra Guadalupe og kunne bruke busslinje 7 hele veien. Vi hadde ikke reisekort, men ble forklart hvordan det fungerte av flere andre reisende på Spansk. En eldre mann foreslo av vi kunne sette inn 12 peso på hans kort, så kunne han scanne 3 ganger. Fint et, automat på busstasjonen kunne fylle kort, men ikke selge nye. Problemet var jo at bussjåføren ikke slipper på alle på stasjonen Så reisefølget sto inne i bussen, mens vi sto igjen utenfor. Det løste seg på neste stasjon. Alle ble gjenforent og vi fikk se selveste jomfruen henge på en vegg i en betong fylt brutalistisk 60 talls Basilika. stilig den altså, med plass til gode 10.000 kunder, og eget rullebånd for kort og rettferdig tidsfordeling for å titte på jomfrukledet på veggen.
Har du ikke "prutemuskler" @RoadKing ? Er du en av amerikanerne som bare smiler og betaler prisen som blir presentert? Prutemuskler i form av utholdenhet til å ikke alltid gå rett i fella på turistpriser. Mine muskler er blitt slappe med årene. Alt for lat er jeg.....
Denne Jomfruen fra Guadalupe ( i Spania) har altså en solid fanskare. Her kan feks stoppe på vei til ruinbyen Teotihuacán. Metrobuss nr 7 går rett i armene på jomfruen. På vei hjem kan du enkelt ta T banen sørover og komme ned til det historiske sentrum og plassen Zolcalo, som er et flott startpunkt for sightseeing. Her finner du også Templo Mayor om du er klar for fler ruiner. Og Diego Riveras fantastiske friser ( ta med legitimasjon) i det tidligere palasset til de Spansker herskerne i Mexico. Vi hadde verken med pass eller førerkort på første forsøk og måtte derfor komme tilbake neste dag..... Det ble også tid til en diger Margerita og en dyr lunch på Grand Hotell. Men ganske stilig med egen tacosaus kokk som lager håndlaget grønn tomatsaus med biller og sterkt chilli ( etter eget ønske da).
Vest for historiske sentrum og andre aktuelle boområder, også lett tilgjengelig med t bane eller feks buss 7 ligger Chapultepec parken, som i seg selv er fin å oppleve, med mye folkeliv og det spektakulære antropologiske museet. Dette er verdt et besøk i seg selv, både for bygget ( kjent arkitekt ) for utstillingene og det interaktive showet som går på engelsk og spansk. Er du der går du og får med deg showet når det kjøres på engelsk. Og lærer litt mer om historie og kultur. Innlagt vannfall i taket ( ikke lekkasje) Skal man tro noen om ikke alle guider, er dette en hendig skål for plassering av utrevne menneskehjerter. Lunch hadde de også på museet..... Alternativ til dresss og sombrero på fest....
Du imponerer ... takk for flott reisebrev så langt og detaljert om flygningen med Turkish ... er ikke helt sikker på om jeg skal grue eller glede meg til nesten 14 timer i en B787-9 fra Turkish ... 188 og +100 ... Gleder meg til fortsettelsen ...
Xochimilco : en turistdestinasjon basert på at litt av vannsystemet byen er bygget på er eksisterer. Her er det fiestastemning og en blanding av familier på tur, vennegjenger som drikker. Før avreise testet vi den lokale søndagsspesialiteten. Kumagesuppe. Tja... Pakket i taco med nok saus var det overlevelig.... Og turister på båttur. 400-500 peso for første time på båten, så vi fant noen andre turister og gikk sammen i en gruppe. Kjøpte noe godt å drikke, og ble padlet opp og ned en kanal eller to mens Mariachi band seilte forbi, eller hang seg på båten og spilte for tips. Salg av mat og drikke og suvenirer foregikk også fra båt, og det var generelt trafikkaos på vannet med kollisjoner og småskrik. Artig altså. T bane + forstadsbane koser kr 4 hver vei ( per person) en Uber lå på 260peso i appen før avreise. Veldig praktisk med 1,2liters ølflasker i varmen. Hydrering er ordet.... God plass til fiesta. Prammene kan vel ta opp mot 20 mennesker ++ Vår båtfører hadde med en 11 åring på opplæring. Han kjørt mer inn i andre båter en fremover, men for all del, han jobbet på det han kunne
Teotihuacán : Vi hoppet på en dagstur med buss. Avreise kl 06, med henting på to hoteller, der det ene lå 3 min unna oss. Amigotours fikk mildt sagt variable anbefalinger på google. Vi hadde en ny buss med gode seter med recline. God plass i bussen, og en dyktig pratsom kunnskapsrik guide. Hoveddelen av gåtur i Teotihuacán med tid til å klatre opp på pyramidene. Litt skeptisk til trapp nedover er det lov til å være. Den beste arkeologen på området var i gang med utgravinger. Og så et stopp på « tequila fabrikk» med innlagt lunsj på vei hjem. Fine timer egentlig, og flott med guide som kan sette perspektiver på all den gamle steien. Tidlig avreise, men muligheten for begrenset antall turister, og klatring av pyramide før solen ble alt for varm gjorde opp for at vi heller måtte dorme litt på bussen under kjøringen nordover. Skjønner godt at hundene i området kommer trekkende for å tigge mat av turistene. Men hvorfor denne har klatret 60meter opp på en pyramide? Your basic bloggerbich selfie : Mexico Edition.
Det er nærliggende å tro. De kan jo brygge øl, og da er det «kun» snakk om valg av riktig lagringsmedium og -lengde
Det er sant Og vi vet at de kunne lage Gin (Genever) før engelskmennene kuppet det produktet. Men er det noen som har smakt?
Er det noen som har funnet noen fornuftig måte å tjene Viatrumf på denne typen opplevelser? Expedia har ikke så ofte de turene jeg vil ha. Og de andre portalene er til tider rådyre, sammenliknet med hva jeg finner andre steder?
Taco Omakase på Pujol Booking på to stoler i baren på Pujol ble lagt inn kort tid etter billettbooking hos Tallin. Videre har vi stått i kø i den mer formelle restaurantdelen og på Quintonil. Men det åpnet seg aldri noen bord der. Siste dagen i storbyen skulle altså starte med en veldig stor Michelada som oppvarming til Tacomandag. Vi hadde 2130 bordsetningen, som gjelder hele barstripa. Ankom til en villabasert restaurant med uteområde og det som kanskje kan beskrives om en mix av Mexikansk og Nordisk arkitektur. Modernisme i en klassisk form. En liter Tecate setter kanskje ikke smaksløkene i høygir for en god middag. Men det passer flott i kveldsvarmen i en hektisk storby som varmer opp til nok en fest stemt kveld. Vi ble gjenkjent i døra og opplevde en vennlig og upretensiøs profesjonell servering og service underveis. Vår servitør Alejandro avsluttet med en liten dans mens han utnevnte seg selv som prinsessa av Pujol. Og det stemte nok. Han hadde sans for litt drama og presentasjon. Når det er sagt skulle vi også igjennom 10+ retter og drikkevarer på 2 timer. Og det var for lite tid. Det ble for mye støy og hastverk til at jeg fikk satt skikkelig pris på alle råvarene, arbeidet og smakene som ble tryllet frem denne kvelden. Og det skuffer. Midt i desserten vår ble baren vasket ned sånn at det ble ganske tydelig at det var på tide å avslutte måltidet. Til den prisen så tenker jeg det er greit at kundene får oppleve ro gjennom måltidet. Vår servitør gikk hjem etter dessert serveringen ( og dansen) men vi ble godt ivaretatt til etter en liten drink og ut i drosjen som brakte oss til et mer åpent festalterantiv. Pønta seg til middag. Sånn er det med oss som har vokst opp med en bestefar som satte absolutte krav til påkledning før middag på sommerhytta. Det setter spor. .............Så var det maten da. Tacos tacos tacos? Litt asia, en følelse av noe Nordisk i farge og smak, og så tilbake til Mexico. Til venstre et ungt amerikansk par som feiret bursdag. Til høyre et voksent Mexikans par som feiret bryllupsdag og ville høre om Svalbard og mulighetene for nordlys. Og foran oss en proff bartender og et team av 3-4 servitører som underhold rekken av spisende mens maten kom svevende av svartkledde .
Noen ganger tar det tid å velge, andre ganger er det like greit å si ja takk begge deler i en meny. Prisen var den samme uansett. Så da var valget lett. Tacos med mescal og øl. Alternativet var en sammensatt vinmeny, eller juice og annen alkoholfri drikke. Tre små munnfuller. Med en myk maiskrem. En fritert puff med skaldyr. Og det som ser ut som en grillet gulrot, men som gjemmer en fersk liten mais under en umamifull tomatkrem. En av de beste IPA ene jeg har drukket. Og måltidet trolig beste øl. Matchet opp til krydderet i småbitene og første fiskerett. Og tålte den røykede kraftige mescalen som kom på siden. Taco med tang og kamskjell. En av måltidets høydepunkter på grunn av skaldyrene som lå gjemt under et lokk av nori. Fersk tunfisk. Fet avokado. Syre fra blader og en fin røket smak av blå maistaco. Mildt og spennende, kanskje litt anonymt etter forrige rett. Det nærmeste vi kom norsk Tacofredag! Fet peanøtkrem matcher opp med tynn sprø tortilla fylt med blekksprut. Her smakte det rett og slett norsk tacoblanding. Bare mye mer.... Småskalaprodusent, har vi lært med en mykere og mindre røket mescal som jeg likte godt( eller bedre en tequila) "Al Pastor" style taco med hummer. Masse fiskesmak bak frisk lime og bladsmak. En fett klisset masse med kimchi, som er myk og ikke så spicy. Ikke noen vannlilje men en deilig tortilla i grønt. På dette tidspunktet var undertegnede langt inne i en Tequila og Svalbard samtale med nabobordet og vi ble diskret hintet på om at det var mat som ventet. Stress stress. la meg nå spise opp!!!!
