En tung frisk klump med svinemagekjøtt, fresh, ikke fet, med syrlige toner av sitrus. Kremet fyldig umami og fisketung suppe basert på gresskar. Med nydelige maiskorn. En liten men fin "hovedrett" etter alle smårettene. Mer umami, fedme og denne gangen kakao. To typer mole. Grønnsaks saus kokt i en evighet. Lag opp med myke lag av tortilla. Mye smak, som et alternativ til kjøtt. Lett og frisk mellomrett med mandarin is og en herbal te. Mer sjokolade, eller kakao matchet opp med et tungt eggeplommefett bakverk med milde kryddertoner. Som en tung formkake som smaker karamellpudding, uten sødme. Overaskende godt. Churro! Endelig muligheten for litt bevegelse og litt selvbeundring i mescalbrisen vi avsluttet måltidet med travle og proffe servitører som ryddet diskret, elegant og effektivt rundt oss, mens vi nippet til en espresso drink blandet med en lokal likør. Nok sødme til ikke å bli bitter etter måltidet. Nok sprit til ikke å bli søt. Sjokoladetoner i kaffen fikk følge av herbale blomstertoner fra likøren. Uten at jeg vet helt hva det var var det deilig.... Og så gikk turen ut i Mexico natten og et overaskende pulserende natteliv på en mandagskveld. Heldigvis hadde vi formiddags, og ikke morgenflyet til Cancun dagen etter......
Fantastisk reisebrev med flotte bilder og beskrivelser. Får følelsen av å være med på turen Tusen takk!
Og alt dette er jo bare en kort tur i LH F unna..... Bunnlinjen for besøket blir uansett at det oppleves som en maskin. En veldrevet restaurant er jo nettop det, og en med fullt hus 7 dager i uken, sikkert enda mer. Jeg skjønner godt at kjøkkenet kjører alle tacoserveringer samlet. Det sparer tid og sikrer kvalitet. Men igjen, det oppleves ikke som en anledning, men som masseprodusert. Og det er trist til den prisen og de ambisjonene kjøkken tross alt viser. Når det er sagt, dra og spis og kos dere med enormt god mat.
Så hyggelig. Det er vel ambisjonen, å få dele litt tilbake, i byttet mot alle de andre fantastiske reisebrevene som gir inspirasjon her inne. Alltid hyggelig å ha med noen på tur.
Jeg synes du skal glede deg. Det er ingen grunn til å lide ombord hos TK. All erfaring er også at service ofte går vesentlig bedre en for oss. Og setene er verken best eller verst i C klassen hos *A.
Veldig bra beskrivelse av turen, mat og drikke. Jeg tar det nesten som en selvfølge at du IKKE opplevde det, men: jeg synes nesten alt jeg har fått av minimais har et distinkt snev av "geosminer" (molekyler med opphav i gjær/sopp) som gir en litt ubehagelig assosiasjon til jord og mugg. Kjente du noe til det i retten med minimais? For meg blir den slags smaksopplevelser nokså forstyrrende, jeg har for øvrig (litt for ofte) liknende smaksopplevelser når jeg spiser rødbeter ( de være seg syltet eller ferske) i Europa.
Jeg har lagt merke til at Viator er på Viatrumf nå, men desverre bare med 3.1%. Om prisene der er noe bra kan jeg ikke si noe om.. Jeg har ikke brukt dem siden 2015 eller noe sånt
Det skal sies, at dere to har vært på tur, en meget spennende reise, dette var et grundig stykke arbeide, LH F kan bare løfte dere til nye høyder, gledes å reise videre med dere
Guri malla! Takk for eit detaljrikt reisebrev frå ein destinasjon som fram til no ikkje var i nærleiken av reisemålslista mi... Revurdering på gang!
Jeg skjønner veldig godt hva du mener. En kan kanskje si at innpakningen til maisen gjør at det blir litt fuktig og at det blir et snev av innestengt i smaken? Nei, overhode ikke. Kanskje derfor jeg likte gulroten så godt? Fordi den bare var søtlig med et distinkt friskt maispreg, sammen med den flotte umamitunge kremen som gav gulrot look.....
Viator tok rundt 500NOK for den turen vi betalte under 300NOK for gjennom annen kanal. Om det er generelt prisnivå eller om vi bare var uheldige vet jeg ikke. Er det noen som sitter på litt kunnskap så del gjerne....
Foreløpig ligger drømmen om LH F bare som to posisjoneringer i løpet av vår og sommer. Så får vi se om gudene er snille med meg og åpner opp mer kapasitet en det vi ser akkurat nå På den annen side har jeg to bookinger med ANA F og med det pågående reisebrevet med rapport så må jeg si at jeg gleder meg veeeeeldig!
MEX-CUN Y4712 A321 1A og 1C Bookingen vår med Volaris var basert på pris, tidspunkt for avreise og muligheten for å få med bagasje. En av Mexicos lavkostselskaper med en grei nettside som med salg på billigbilletter uten bagasje gav muligheten til å sjekke priser på oppgradering med bagasje og setevalg på priorierte seter. Innsjekk ble annonsert på e-post og ble gjort et par dager før avreise fra Terminal 1. Tilløp til litt kaotiske tilstander når folk som sjekket inn på pc i terminale og ikke hjemme, tenkte at det var like greit å snike seg forbi hele BagDrop køen. 20 minutter gikk det før en vennlig og om litt haltende kvinne kunne hjelpe oss gjennom hele prosessen med å levere bagasje selv. Her er det ikke automat og scanning av koffert som gjelder, men en pratsom kundservice. Vår overvekt her og der, kom vesentlig av at reisefølget fant seg en øl butikk med særdeles godt utvalg av Mexikansk øl. Og ølflasker veier tung så lenge denne flyturen ikke byr på ekstra kofferter hos *A. Raskt gjennom en slapp sikkerhetskontroll og opp til ventesone B. E-post kom inn med unnskyldninger for forsinkelse. Sikker på grunn av høyt trykk på gates og mange kunder som ankommer tidlig til flyplassen henvises altså reisende til en ventehall i påvente av at gate annonseres Mye lyd og mye tilbud om mat og shopping over alt gjorde at vi fant Chilis som må være et importert amerikansk kjedekonsept og fikk en litt sen frokost. Opp i luften kom vi ca 1 time forsinket. Eller var vi det? Med tidsforskjell landet vi på tid, sånn ca. Vi hadde valgt oss 1 rad, og var sammen med en haug andre som skulle langt bak i flyet i gruppe 1. Boarding gikk greit effektivt. Helt til en klump amerikanere ødela drømmen om seatblock. Så da ble det 1A og 1B på oss, for å være litt høffelige. Servicen var vennlig og vesentlig spansktalende. Løse ting i kabin ved avgang og landing var ikke så viktig, og mat og drikke kostet ekstra for alle. Men frem til Cancun kom vi, og fant oss den bestilte leiebilen hos Europcar som denne gangen var desidert billigst på kjip leiebil for noen dager. Renaulten de annonserer med var byttet ut med en billig billigversjon av en Chevrolet i størrelse Jetta. Ikke så spennende. Hente prosessen var grei, noen tilbud om ekstra ting som ikke var nødvendige, men ingen mulighet for betalt oppgradering denne gangen. Vi ble oppfordret til å ta bilder av bilen selv, og bilder tatt ved utkjøring av leiesentralen kom på epost kort tid etterpå.
Knappe to timer i bil på en evig strak motorvei tok oss igjennom halve Yucatan og tilbake til forrige tidssone og til slutt til byen Valladolid. Lite trafikk og enda mindre liv å se på veiene her nede. Rette og kjedelige er vel ordet. Trafikken er dynamisk. en fil og bred siderabatt betyr at biler som kjører saktere glir ut mot siden og at bilder som kjører fortere legger seg over gulstripa i midten. Et kryss er bredere med av og påkjøringsfiler og er dermed enda mer egnet som forbikjøringssted. Eventuelt er det greit å gli forbi på høyresiden når en nærmer seg et kryss før en svinger av. En må altså følge med å passe på og er nok forventet å flytte seg på en annen måte i trafikken her en i Norge. Både her ute og i Mexico City er det overraskende mange sjåfører som stopper for gående. Men slettes ikke alltid. Vi blir vinket igjennom et par politisperringer i løpet av dagene De sjekker biler med mexikanere bedre en turister. Ellers er det polititilstedeværelse i byene. Skrekkhistoriene om å kjøre bil i Mexico har altså ikke slått til enda.
Yepp. Chilis er Amerikansk. Da vi var i Cancun var vi imponert over hvor pent og rolig det var i den Mexicanske trafikken. Slett ikke det vi hadde ventet oss.
