Det var i april i fjor min samboer var bortreist en helg og jeg satt og søkte på mulige bonusreiser. Kom over en tur på nett fra Stavanger til Kigali via Ghana i business. Den ruten ble senere endret til KLM via Nairobi med bedre reisetider. En måned før kansellerte Kenya Airways ett strekk på hjemreisen. Vi hadde fått nytt fly fra Kigali, men det landet i Nairobi etter flyet videre har dratt. Fikk ringt SAS og booket om avreise fra Kigali dagen før, med overnatting i Nairobi. Avreise skulle egentlig vært i går morges, men 12 timer før avreise tikket det inn en ny melding fra Kenya Airways om at nattflyet fra Nairobi til Kigali på utreisen var kansellert. Lett stresset fikk jeg ringt SAS og en hyggelig svensk mann fant raskt alternativ og booket oss om. Nå har vi SVG-AMS-Kigali. Men dessverre mister vi ett helt døgn av ferien. Så dette kommer til å bli en svært travel tur. Vi er nå i loungen på Sola. Her serveres nysteikte lapper, samt enkel frokost som brød og div pålegg, samt yoghurt. Boarding om 15 min. Håper på en smidig reise i fortsettelsen.
En halvtime forsinket fra Sola pga deice-kø. En E195-E2 som skulle frakte oss halvannen time sørover. Straks i luften fikk vi meny for dagens servering. Fristet ikke, så jeg valgte å sove heller. Samboer tok frokost og sendte meg vedlagte bilde etter landing. Vi har greit med tid her i Amsterdam (nesten 3 timer til avgang) og tar sikte på å finne en lounge. Anbefales det å finne lounge før eller etter passkontrollen? Altså schengen eller non-scengen lounge?
Jeg anbefaler non-schengen lounge. Har sjekket ut begge ved to anledninger siste halvåret. Mat-/ og drikkeutvalget opplevdes som likt, men mer luft/plass i non-schengen.
Var en liten tur innom ene schengen-loungen, men fryktelig fullt, så dro videre til non-schengen lounge 52. Bedre plass og litt roligere her. Fant et par gode stoler. Matutvalget virker greit med pølser, bacon, eggerøre, div pålegg og brødmat. Men nøyer meg med noen bittesmå nederlandske pannekaker og en smoothie.
Denne maskinen som skal fly oss til Kigali. En A330-300. Opprinnelig hadde vi KLM 787-10 til Nairobi først, så Kenya Airways. Litt fordeler og ulemper ved det. Nå får vi direkte flyging fra AMS, men samtidig er det gammel business class på 330en, mens 787en har ny biz-cabin. Satser på at de eldre biz-setene er ok. Og skal alltids få testet de nyere setene en annen gang. Forøvrig er dette første gang jeg flyr KLM biz på longhaul.
God tur. Greide SAS å booke dere om fra KQ til KL i biz altså?- har "samme" problem med KQ kansellering, men SAS blånekter å booke biz på en annen flygning, fordi det ikke finnes ledige biz bonusseter
Seter virker ok. Bra førsteinntrykk av crew som kommer innom alle pax og ønsker velkommen og spør om alt er ok. Har også fått meny, amenity-kit og dagens første glass champagne. *Men det er så og si ikke lagringsplass i setet.
God tur. Rwanda er nydelig og et godt eksempel på at Afrika kan være både ryddig og reint, hvis man vil. I Rwanda er det nasjonal ryddedag (Umuganda) fra 08:00-11:00 hver siste lørdag i måneden. Hvis dere skal bruke tid i Kigali er folkemordmuseumet et must.
Flyet var nesten i rute fra Amsterdam. Straks vi var i luften fikk vi valg mellom laks eller ost. Samboeren min og jeg hadde bestemt oss for å prøve forskjellige ting fra menyen under hele turen. Jeg tok laks, hun ost. Jeg tok champagne, hun en drink av et slag. Så var det forrett med suppe til meg og tartar til fruen. Hovedmåltid fulgte ikke lenge etter. Jeg tok havabbor, hun kylling. Begge rettene smakte veldig bra. Deretter dessert. Jeg tok ost, hun mangomousse. Jeg fortsatte med champagne til maten. Rettere sagt fram til osten, da tok jeg portvin. Måltidet ble avsluttet med kaffi og hvit sjokolade. Veldig godt måltid og vi ble sprekkmette. Så da var det bare å få lagt ned setet og få en time på øyet. Våknet over Algerie, da vi var på vei over Sahara. Alltid spennende å se denne enorme ørkenen fra luften. Setet var ikke verst å sitte i, men det var smalt over skuldrene og jeg dunket stadig borti en kloss på et "dårlig plassert panel" rett over armlenet, noe som var litt plagsomt (se bildet under). Ellers hadde vi en fin, fin flytur. Et par timer før ankomst var det ny matservering av det som skulle være et lett måltid, men vi syntes det var nok et fullverdig måltid. Og rett før landing fikk vi utdelt hus med genever. Kom oss raskt gjennom passkontroll, fikk øst-afrikavisum i passet og hentet bagasjen. Utenfor sto sjåfør fra hotellet. Men...han kjørte oss til et annet hotell. Der var en representant fra hotellet vi skulle ha. Han forklarte at de hadde hatt vannlekkasje og overførte oss derfor til et annet hotell. Det virker litt enklere enn vi skulle ha, men stort rom. Orket ikke krangle på det, siden vi bare skal være her 12 timer. Nå må vi få tak i noe vann og komme oss i seng. Henting i morgen tidlig og klar for nye eventyr.
Gleder oss til å få sett mer, men dessverre har vi alt for lite tid i Kigali etter at vi har mistet halvannet døgn her, etter to flykanselleringer. Men folkemordmuseet skal vi absolutt få med oss. Kanskje i morgen tidlig. Evt siste dagen.
(Ikke så lett å sove likevel...) Vi er forresten innlosjert på Urban Park Suites i Kigali. Skulle egentlig bodd på Grand Legacy. Helt grei leilighet med stue, kjøkken, bad og soverom. Men svært lytt og mye støy utenfra og i gangen utenfor. Må finne fram øreproppene vi fikk utdelt på flyet, he, he.
Første frokost i Rwanda. Folketom restaurant innendørs på toppen av hotellet. Flott utsikt. Og særlig god frukt.
Måtte dere ta Covid test på ankomst? Det måtte jeg på mandag, uten å registrere ID eller å vente på resultatet…
Helt siden jeg leste @Sonictravel sitt reisebrev her på IF har jeg vært fristet på tur til Rwanda i kombinasjon med Uganda. Etter frokosten i Kigali ble vi hentet av en guide fra Bamboo Ecotours. Vi ble forespeilet en ca fem timers kjøretur til lodgen ved Bwindi Impenetrable National Park. Men først gikk turen til Kigali Genocide Memorial. (Ikke lov å ta bilder der) Det gjorde et voldsomt sterkt inntrykk. Særlig sterkt er det at dette folkemordet skjedde ikke mer enn for et par og tjue år siden. Jeg husker ennå noen av nyhetssendigene fra den gang og har sett "Hotel Rwanda". Men det å gå rundt på minnestedet med audioguide i et par timer var mye sterkere enn jeg hadde innbilt meg var mulig. På kjøreturen videre tenkte jeg stadig på det jeg hadde lest, sett og hørt, mens nye inntrykk både av folk og natur møtte oss på turen nordover. *Og som @Rapolo påpekte er det vakkert landskap og slående rent overalt. Da vi nærmet oss grensen til Uganda stanset vi for lunsj. Jeg valgte brochettes med frites, som jeg er fortalt er "nasjonalrett" i Rwanda. Vet ikke om det stemmer, men godt var det. Å passere grensen gikk rimelig greit med østafrikavisum, som gjelder for Rwanda, Uganda og Kenya. Vi kjøpte det over nett for 100 USD. Alternativet er å betale 50 USD pr grensepassering. I Uganda merket vi umiddelbart at noe var annerledes. Trafikken går på venstre side, veistandarden er dårligere, men det er også noe med kultur og folk som er annerledes. Kanskje mest stående var det da vi kom ut på landsbygda og så hvordan folk livnærte seg med små bruk, de gikk lange avstander for å hente vann, gjetet små flokker med geiter eller kyr. Og alle barna som ropte "hello" og vinket. I en landsby vi passerte var det full fest og lang rekke med folk på motorsykler og gående sang og viftet med greiner. Vet ikke hvorfor, men de syntes det var utrolig artig å se oss i bilen. De ropte og smilte til oss eg en dame kom i bilviduet og tok bilder av oss med mobilen mens hun sang av full hals. Guiden var lo så han skrek. Vi ankom lodgen Ichumbi like før det ble mørkt. Der fikk vi en nydelkg hytte på stylter. Det var litt vemodig å vite at vi skulle sjekke ut allerede kl 07 neste morgen, nesten uten å oppleve dette stedet i dagslys. Men vi fikk i det minste opplevd lydene fra zikader, fugler og frosk. Uansett på denne lodgen var en femretters middag inkludert. Og vi hadde et fantastisk måltid, selv om jeg angret litt på at jeg valgte lokal rett som hovedrett. Det var kokte bananer med peanøttsaus.
I morges stod vi opp kl 05. Startet med frokost på lodgen. Der hadde vi på forhånd bestilt posjerte egg med bacon, avokado, tomat og hollandaise på toast. Kanskje ikke den vakreste eggs benedict jeg har sett, men smaken var ikke så verst. Etter frokost og et par kopper med lokalprodusert kaffi ble vi hentet av sjåføren og kjørt til obligatorisk briefing for gorillatrekking i Bwindi. Her fikk vi først diverse info og ble delt opp i grupper på 7-8 personer og hvilken familiegruppe med gorillaer vi skulle forsøke å finne. På forhånd var det sendt ut trackere som skulle prøve å spore opp gorillagruppene. Turen gikk oppover fjell og gjennom daler på ganske gjørmete og noe sleipe stier. Vegetasjonen var ganske tett og flere busker var utstyrt med pigger som raspet i skjorte og bukser. Men vi hadde vært heldige og var havnet i en gruppe der alle var i rimelig god fysisk form og turvant. Et par i vår gruppe var fra Nederland, men bodde faktisk i Tromsø. Kun en i følget ønsket en porter for å få hjelp til å bære sekk og ha en hånd å holde under de vanskeligste partiene. Turen innover gikk i overraskende bra temo. Teamet besto av en lokalguide som var spesialist på gorilla. Han var i kontakt med tre trackerne som var i forveien. Dessuten hadde vi med to bevæpnede voktere med AK-47, i tilfelle vi skulle støte på agressive dyr eller i verste fall snikskyttere. Etter en drøy times gåtur hørte vi lyd fra trackerne som hadde funnet gorillaflokken med elleve dyr. Vi posisjonerte oss i terrenget, gjorde klar kamera og tok på munnbind som er påbudt når man er nær gorilla. Ikke lenge etter kom flokken rett mot oss. En fullvoksen hann, en silverback, ledet gruppen og de passerte oss på kanskje ti meters hold i tett buskvegetasjon. Spennende! Men det var ikke mulig å ta skikkelige bilder pga vegetasjonen var for tett, så vi fulgte etter flokken. Ikke lenge etter roet gorillaene seg ned i et område som var litt mer åpent. Og vi kunne beskue disse fantastiske dyrene på bare få meters hold. I starten var dyrene aktive. Noen slo seg på brystet, andre spiste, mens gorillaungene klatret i småtrær. En ung hann kom plutselig helt bort til oss og grep foten til en ung kanadier, men den slapp den raskt. Ifølge guiden ville den bare leke, men det satt nok en liten støkk i kanadieren, selv om han sa det var et privilegium å ha opplevd det. Etter en liten stund roet dyrene seg ned. Noen sov, andre bare kikket på oss, mens andre spiste blader. Helt fantastisk å oppleve disse ville dyrene på så nært hold. Ps. Jeg fikk mye bedre nærbilder med speilreflekskamera. Skal laste opp noen her når jeg får behandlet de på pc. Det er bare lov å være ved gorillaene en time, så når tiden var ute var det på tide å gå tilbake til de ventende bilene. Da vi var framme var det ennå formiddag. Og vi skulle tilbake til Kigali. Kjøreturen sørover gikk forholdsvis raskt og det gjorde også grensepasseringen. På et lasteplan i Uganda i 80 km/t så vi denne ryggen, navnet til landslagskapteinen. Sjåføren misforsto da vi tok bilder og sa det var drakten til Ødegård som er norsk. Han tutet og fikk lastebilen til å stoppe. Vi prøvde å forklare, men de skjønte selvsagt ingenting. Vi ankom Kigali rundt kl 1530 og sjekket inn på Hotel des Mille Collines, som er kjent fra filmen Hotel Rwanda, der over 1200 personer ble reddet av hotelldirektøren under folkemordet i 1994. Fikk tatt oss et forfriskende bad i bassenget og en lokal øl ved bassengkanten. Tror vi blir her i kveld for middag, så er det ut på ny tur i morgen tidllg.
