MEX: Vi bodde rett sør for den store rundkjøringen Fuente de Cibeles i Roma. Området derfra og ned til Parque Mexico er en blanding av Frogner og Løkka og føles trygt og sentralt uten å være kaotisk døgnet rundt. Av de områdene vi har bodd i er dette dit jeg vil tilbake igjen gang etter gang.
VivaAerobus via den mye mindre flyplassen TLC. For å komme dit må en over et høydedrag noe vår DiDi ikke helt tålte, sånn motormessig. Så kanskje greit å ikke ta billigste alternativ bestandig. Vi bruke nok 20 min ekstra fordi det ble litt krabbing oppover de verste bakkene.
Det skal sies at en treffer 3000 meter eller noe sånt, i og med at sjåføren valgte en høye ruten over fjellet, for å unngå tollboden som ville spart tid og, sikkert endel slitasje på strikkmotoren. men men...
DiDi var for øvrig markert billigst på de fleste turer. Unntatt siste tur til MEX på veien hjem. Uansett greit å sjekke både dem og Uber. Generelt er det ikke nye biler, men de er ikke eldre en drosjene, og de kommer og kjører dit en skal uten problemer.
Jeg spanderte 19 peso eller noe sånt for express lane på check inn. Det sparte oss for 2 personer i kø. Så vet ikke helt om det er verdt det. Hadde det vært MEX hadde det sikkert vært vel anvendte peso.... Streng organisering av grupper og påstigning både bak og foran. Rett før vi sjekket inn var det ledig på alle seter med ekstra benplass, dvs første rader og nødutganger. Men greit fullt ellers. Vi satt på A og C på begge flyvninger. Og fikk en person mellom oss på begge flyvinger. Jeg ble flyttet til nødutgang av flyvertene når de sjekket setebelter. Satt på C med knærne ut i midtgangen. Så det var hyggelig, og ikke noe jeg opplever hos SAS feks.
Ellers var det god stemning ombord. Store kofferter i alle hattehyller. Så mexicanere gjør som nordmenn og kjøper billigste billett og drar med alt rotet sitt inn i kabinen. Folk flyttet seg stort sett dit de ville før og etter take off, og det var servering av chips og dårlig øl for litt mange peso fra tralle.
Puerto Vallarta skal være Jan Thomas sitt faste feriested. Ryktene sier at han får plass hos Lufthansas sin F direkte. Og at han bor litt mer stilig nord for Zona Romantica der vi fant et lite Adults Only hotell med 20 rom, basseng med sol og enkel frokost til en grei pris.
Lavsesongen var på vei til å avta sammen med regnet og 30 grader på dagene samt en skur skal dempe seg til 25 både i luftet og vannet. Vi hadde en regnskur som var kort og intens, men sol hver dag på stranden og t skjorte vær døgnet rundt. Et virkelig deilig klima altså.
By strand med greit vann og ren sand. My solstoler og en del selgere, som ikke var innpåslitne. Kan tenke meg at det er relativt livlig når det fylles opp med party amerikanere og latinos som skal feste. For til å være en lite by er det mye hoteller uteliv og trøkk. Gøy men definitivt ikke en rolig pensjonist destinasjon. Men kort vei ut av byen er det både luksus og all inklusive muligheter, alt etter hva en ønsker seg.
Prisnivået er ikke galt. Men dyrere enn i CDMX og det eneste stedet i Mexico der flere servitører har reagert negativ på 10%+ tips. Det er bortskjemt av amerikanerne altså. Ellers opplevde jeg byen som greit trykk, med god mat og lite hassel.
Stort sett kan en bruke kort over alt. Bare noen få barer hadde solo efectivo som krav. Stort sett forsøker de å slå inn 25 ish tips på maskinen og be meg bare tappe, så jeg gikk som tidligere for, propina en efectivo så jeg kunnes styre den delen selv. Jeg drar gjerne tilbake til Puerto Vallarta. Og selv om vi hadde 4 late dager på stranden i strekk skal det være ting å se og gjøre der også, som gjør at de mer rastløse kan gjøre mer enn å shoppe.
373 peso for grillet okse Og svin til vi var stappmette og så mye øl vi teengte. Ingen krise altså ….
Eneste bommerten var siste uttak av cash. Banken jeg viste hadde greit gebyr virket ikke på kvelden, så jeg tok naboen og endte med å betale 0.68 øre per peso kontra 0.53 øre på forrige uttak et par dager før. Minibankene som er satt opp for å virke en sen kveldstime tar seg godt betalt altså.
Creyente lager i alle fall 3 typer med Tequila/Mescal. Nå har vi teste alle typene. Jeg liker den lilla på bildet best, mest rund og lik whisky. Om du er glad i røyket schotch, så gå for den lyseblå. Da står bål stanken ut av nesa og ørene. nam nam.
AC uten Rouge tok oss nordover fra MEX. Vi var litt sent ute, men ikke sistemann til innsjekk og den morgenen gikk sikkerhet uten fast track greit raskt. 16 domestic first seter på en 737 max der 12 var fulle. Enkel servering uten meny. De fremme fikk valget mellom 2 retter, vi bak måtte velge omelett. Ikke så mye å skrive hjem om, men vi fikk litt å drikke, et pledd og jeg sovnet mitt i Napoleon filmen og sov meg fram til YUL. Crew var tilstede men var på ingen måte hjertelige. Men litt skarpe eller småkranglete. Så dette var egentlig den kjipeste flighten vi hadde på turen.
