Del 4: Etter en hektisk start på jobb etter ferien gikk alle planer om å skrive videre her rett ned til bunns sammen med den gamle trebåten vår, en helt annen historie, forøvrig. Vel, om jeg husker nogenlunde riktig var sist jeg (nesten) forlot dette reisebrevet (for godt), ved landing i HKG. Her var jeg litt sen på avtrekkeren og fikk aldri tatt noen bilder før vi var inne i sentrum. Men jeg er grådig imponert over at jeg aldri sto i kø. Passkontroll godt bemannet, priority bagasje; smækk, kom på båndet sekundet vi entret området. Mista toget til sentrum, men når vi trodde alt håp var ute, som det oftest er med NSB, tok det da vel ca 5 minutter, så var et nytt tog på plass. Hva er dette for slags sted, tenkte vi. Kan virkelig kollektivtrafikk utkonkurrere bilen? Vel, brukte vel 55 min fra vi gikk av flyet til vi sto på hotellet. Dette med 3 svemlinga som ikke har vært noe stort sted tidligere. Airport Shuttle; Gratis busshuttle til hotell; 3 min gange; Smæck; Hotell! Nok om det. Jeg har ikke vært i mange bedrifter som praktiserer HMS, men jeg ble imponert over disse stillasene av bambus(ellernoe?) som var overalt. Dette var første jeg så og ble mektig imponert, men etterhvert når de ble observert i 55. etasje på et nybygg skjønte jeg at materialet kanskje var noe mer beregnelig enn først antatt. Hva vet vel jeg... La også merke til følgende: Det finnes 4 typer biler i Hong Kong: - Varebiler - 7-setere (90% med skikkelig styling. De fleste så lik ut, så trolig fabrikkstyling. Hva vet vel jeg...) - Toyota Crown, utelukkende denne modellen brukt til taxier. Finnes det egne fabrikker som enda lager disse? Noen så jo helt ny ut i gammel drakt, jo... - Biler som i Norge ville passert 1.000.000,- i pris. Dett var dett. En rolig Golf/Auris/3-serie/Avensis? gleeeem det! Taxisjåførene er forøvrig morsomme karer. I løpet av oppholdet prøvde vi vel å ta taxi 6 ganger, kun 2 ganger gadd de kjøre oss. Da de sjelden anså en tur til å være lang nok. Her skulle det kun kjøres lange turer! Ja, bortsett fra han som gjorde meget gode penger på en kort tur med oss. Men alternativet var vill kø (Tram til Victoria Peak), så alle var såre fornøyd. (Legg merke til taksameteret som fungerte som klokke. Det kosta one,two,tlee,foul,hundled for en liten 15 minutters tur. Veeel, nok digresjoner. Hopper litt tilbake og er fortsatt nykommer i byen. Vi ble losa inn på hotellet og ble sjekka inn av det peneste mennesket jeg har sett. Hadde ikke trodd hun skulle være fra Asia. Bilder ble utelukket, da vi var opptatte av å ikke stirre så meget. Stakkars. Hotel Panorama By Rhombus Tsim Sha Tsui, Hart Avenue, lå rett ved Hyatt. Status: De har faktisk et statusprogram! Rom bestilt: Belligast på hotels.com. Oppgradering: Njet, regna heller ikke med det. Andre fordeler: EuroSport. Fikk rom i 12. etasje. De andre gutta fikk hhv. 12. og 13. Ganske bra størrelse på rom egentlig. Beklager feil vinkel på kameraet, men badet var av god standard og inneholdt alt man kunne tenke seg å trenge. Litt kjipt at det ble to enkeltsenger, men jeg gadd ikke sjekke om det var mulig med annet rom, skulle jo tross alt ligge alene da... Tviler meeeeeget sterkt på at resepsjonsdama var særlig interessert. Men hva vet vel jeg... Veldig rent og pent på rommet forøvrig. Utsikt! Hurraaa! Etterhvert skjønte jeg at samtlige rom på hotellet hadde utsikt mot skylinen. Jeg fikk bare et glimt, men hadde jo tross alt kjiping-rommet. Tipper det var ganske røddig lengre opp i etasjene. Grei utsikt fra terrassen i 40. etasje. Her var det en del sittegrupper og var meget trivelig å sette seg her på en rolig kveld og ta seg en rolig Tsing-Tao (øl, ja). Vel, det var hotellet. Jo forresten; en liten ting til! Vaskedamene var der hver dag. Eller hver morgen. Eller hver morgen klokken 08:04. Den verste var en av dagene da jeg med hele arvesølvet avslørt, kom ut av dusjen og møtte på vaskedama inne på rommet. Hun hadde da naturligvis banka på noen ganger først, men jeg sang jo røde kampsanger i dusjen og hørte jo ingenting... Men vi overlevde begge aller nødigst dette møtet, og etter den dagen hang jeg opp "do not disturb"... Men de var skikkelig flink å vaske altså. Da var tiden inne for å oppleve litt andre steder enn Svolvær og Kiruna, så vi tok steget ut mot byen. Nå følger egentlig bare litt bilder av ymse.. Vi ble nødt til å roe reisenervene og gikk til nærmeste pub. Den bar navnet, ja se bildet, du: Lovende start. Men de hadde da det vi trengte. Forøvrig en god del barer i kvartalet der vi bodde. God miks av turister og lokale her. En kveld ble vi kjent med noen som var fra Hong Kong. De geleidet oss noen minutters gange nordover til et lite smug som het "Private Road". Her var det en rekke med uteplasser med enkelt sagt rå stemning, og vi var eneste vestlige her. Vi ble jo midtpunktet, for her var det sjeldent turister fant vegen. Vi snakker skikkelig bortgjemt. Stilige uteplasser, med livemusikk og god trøkk. Artig! Det var jo også viktig å ta ferga over fra fastlandet til Central. Den kosta jo 2,50 og dermed et røverkjøp for en sjøulk som meg. Vet ikke helt hvor det ble av bildet av ferga. Den var gammel, Men virket meget bra velholdt. Følgende bilde er tatt under overfarten. Vi luska oss litt rundt. Bilde fra Central. Veldig flotte, store men streite byggverk. Litt lengre opp i bakkene var det litt mer asiatisk preg over området. Her kjøpte vi turist-SIMkort, og gikk tilfeldigvis på et av strøkene flyvertinna i en tidligere post anbefalte; Lan Kwai Fong. Typisk strøk for utesteder og fest. Her hadde vi det jo fint ei god stund (Bildet under er fra litt lengre ned i gata). En dag var vi oppe på Victoria Peak og fikk se litt tåke. Vi dro ned, og kom tilbake en annen dag. Da var det også tåke, men ikke så ille. Elendig bilde, men har et bedre liggende, så dette får bli midlertidig permanent. Siden vi er noe ung mellom øra, så ble det en tur til Ocean Park. Liten busstur, så var du i himmelen for unga. Og meg. Og de andre gutta. Panda! Fet kis. Er litt motstander av dyreparker, men å se panda har vært en drøm siden jeg var liten. Om ikke det var nok, så var det ubestridt stiligste, søteste og kuleste dyret verden har å by på tilstede; Kattebjørn! Eller Rød Panda. Whatever floats your boat. Uansett er livet mitt nå komplett. Business og kattebjørn. Skulle ikke mer til. Ocean Park er svært. For å komme fra et sted til et annet i parken, ja da ble det taubane. For det er jo naturlig at når de skulle utvide, ble det på andre siden av fjellet. En annen dag dro vi til Macau. Her var det mange hurtigbåter som gikk. Kanskje 3 i kvarteret? Hva skal alle disse på Macau egentlig? Long time, no see. Eller som feskeran sei; lenge sia æ har vært på sjøen! Overfarten tok en time. Ikke alle kinesere ombord har vært for mye ombord i båt. Det var en ganske røff overfart, så syns synd i vaskerne som venta på land for å si det slik.. Vel, Macau: Jeg skjønte ikke greia. En svær byggeplass. Overdådige hoteller og casinoer, og et svært tårn som du kan se bilde fra under. Mulig jeg missa noe av greia om plassen. Men greit å ha vært der! (Igjen, elendig bilde. Har bedre, men gidder ikke rote med photobucket nå...) Avslutter med et lite taubane-bilde. Tatt siste dag vi var der. Husker ikke hva plassen het, men var en stor buddha-statue på toppen av fjellet, hendig akkopagnert av en stusselig "turist-landsby". Men taubanen var jæskla lang. 7 km hørte jeg rykter om! Her med utsikt mot HKG-flyplassen. Vi var alle enige om at vi likte plassen. Veldig vestlig sted følte vi, uten noen som helst grunnlag for å sammenligne med noe annet sted i verden (da vi som sagt aldri har vært et annet sted). Men det var mye kult der. Fin natur rundt byen, mulighet for trening i parker og på fjellet, alle sa unnskyld for absolutt alt, konsekvent halvstekt kylling og mye suppe. Jeg kan ikke kantonesisk, så det ble mye ymse mat.
