Siden vi hadde god tid kjørte vi mot havna/kaia hvor båten skulle gå til La Digue; mest for å sjekke forholdene og kunne veien når vi skulle tilbake litt senere for å rekke båten. De anbefaler å være på kaia 15 minutter før (jeg trodde det var 30 minutter). Siden vi tok en feil sving på veien endte vi opp med å kjøre forbi Vallée de Mai, så da stoppet vi like godt og dobbeltsjekket når de skulle åpne (i følge nettsidene var det 08:30, men jeg hadde også lest 08:00 noen steder). En fyr som satt der i en stol sa kl 08:00, så da stolte vi på det, og kjørte videre ned mot kaia. Den var lett og finne, og det var godt med parkeringsplass, men det var for tidlig å sjekke inn så da kjørte vi tilbake til nasjonalparken. Parken åpnet selvsagt ikke 08:00, men 08:30. Cafeen åpnet heldisvis litt tidlig så vi fikk hver vår kaffe mens vi satt og ventet. Skal ikke si så mye om denne parken, men den er jo det alle besøker på Praslin virker det som. Vi betalte SCR350 pr. pers for å komme inn. Det er visstnok et unikt flora og fauna, og den kjente coco de mer da. Den melkes for alt den er verdt, og i souvenir-butikken var det stort sett alt man kan tenke seg i samme formen. Barkrakk hadde de også: Når vi først fikk lov å slippe inn, var det litt forskjellige stier man kunne velge mellom inne i parken. Vi hadde bare en time til rådighet så vi tok den lengste (beregnet varighet 3 timer), men det var nok av tid for oss som ikke stoppet og kikket på så mye. Ville nok anbefalt å ta en guide for å få vite mer om hva man så, men det hadde vi ikke anledning til denne gangen. Ca. slik så de fleste stiene ut. Vi fikk sett kokosnøtten, og diverse andre trær og noen småkryp, men ingen black parrot Selv om vi hadde litt hastverk var jeg fornøyd med å ha vært der tidlig(st) på morgenen. Når vi var ferdige var det alt ankommet minst et par busslaster med turister, og det ble mer folksomt. Neste stopp: La Digue
Tilbake på kaia var det ganske folksomt, parkeringsplassen var også ganske bra dekt, men en liten Kia var det uansett plass til. Litt kaotisk var det, men vi fikk til slutt vekslet inn billetten vår i skikkelig solide ombordstigningskort i tjukk plast. Kort tid etterpå var det klart for å gå ombord. Litt spisse albuer var påkrevd for å få seg en god plass på dekk; noen hissige franskmenn og tyskere røk nesten i tottene på hverandre Jeg var litt slapp på bilder ombord ser jeg, men det blåste ganske friskt, og det kom kollektive hyl og lattersalver fra passasjerene i de verste bølgene. Sola stekte også godt, så rakk å bli litt solbrent på den korte turen; ca. 15 minutter tok det vel. Ankomst: La Digue På La Digue er det sykkel som er det vanlige fremkomstmiddelet for turistene; det er lite biler, men man kan også ta oksekjerre (vi droppet det). Her var jeg ganske turist, og hadde ikke planlagt på forhånd, ei heller var jeg noe flink til å prute, så betalte vel en rastafarian 150 rupies for hver sykkel for noen timer. Vel vel; de fungerte greit, og hadde en handlekurv sveiset fast bakpå til bagasje. Vi fikk anbefalt en plass for noe mat, og syklet dit og tok en øl og litt mat. Chez Marston kan ikke anbefales, maten var rett og slett ikke noe tess. Neste stopp nasjonalparken hvor den "verdenskjente" stranda Anse Source D'Argent ligger; jeg hadde riktignok aldri hørt om den før jeg begynte å lese meg opp på Seychellene... Det koster noen slanter i inngangspenger i parken også, men da kan man stoppe og ta bilder av noen skilpadder.
Så var det denne stranda da; den var jo ganske fin, men ikke spesielt egnet til bading. Mye korall, så en må passe på hvor man tråkker. Det var mindre folksomt enn jeg hadde fryktet, og det var et par steder som solgte litt kokosmelk og annen drikke. De fleste løp rundt og tok bilder, og forsøkte å vente på at folk skulle flytte seg så de kunne ta bilder uten mange mennesker med... Slik ser det ut: Jeg vil jo si det er verdt et besøk om man er i nærheten, men ikke noe must egentlig. Det er andre strender på Seychellene som ligner, men det er jo lett å si; nå har jeg vært der i hvert fall!
Etter et par timer tok vi båten tilbake til Praslin, og satte kursen mot Chateau de Feuilles. Jeg hadde vært i kontakt med dem på forhånd og forsøkt avtale lunch, men restauranten stengte 14:30, men det skulle være mulig med noe å drikke og sandwicher eller snacks. Veien opp til hotellet er en av de bratteste jeg har kjørt og jeg lurte på om bilen ville komme seg opp, men det gikk. Vi parkerte, og gikk opp mot det vi antok var resepsjonen; vi følte oss litt shabby der vi kom strandkledd, fulle av sand og salt. Eneste menneske vi så var en som tydeligvis holdt på med noe reperasjon, før det dukket opp noen fra det som så ut som spa'en. Vi lurte på om vi kunne få noe å spise, men det viste seg å være vanskelig, restauranten var stengt siden alle gjestene var på utflukt til hotellets private øy! Men baren var vi velkomne i, så vi tok en drink, en milkshake og en kaffe der. Ganske imponert over velkomsten vi fikk, gitt at de egentlig hadde stengt og hvordan vi så ut (mindre imponert at de ikke fortale at de var stengt når jeg snakket med dem på forhånd...) Jeg lot dessverre mobilen ligge i bilen så har ingen bilder herfra, men dere kan jo sjekke ut http://www.chateaudefeuilles.com/ Her er baren/restauranten: Jeg storkoste meg her en snau times tid; flott utsikt, digg milkshake, ingen gjester! Dessverre hadde de bare Nespresso-kaffe, og den kostet EUR10(!), er det mulig... Etter dette pitstoppet kjørte vi til andre enden av øya til en annen kjent strand, nemlig Anse Lazio. På veien passerte vi Raffles hotellet, som så enormt ut. Veien var smal og svingete, og fremme ved stranda var det tydelig at den var populær; biler sto parkert både her og der. Denne stranda var også flott, og egnet seg adskillig mer til å tilbringe tid på. Vi slappet av her en stund før vi kjørte mot flyplassen; stoppet etter iskrem på veien, og fant også en Whole Foods Market nærme flyplassen som vi handlet litt proviant på; kan ikke skjønne annet enn at det er noen som bare har forsynt seg av Whole Foods merkevaren der i gården. Dessverre ble vi møtt på flyplassen, så jeg fikk ikke testet legge nøkkelen under matta trikset... Flyturen tilbake var en blåkopi av den forrige, bare med mindre utsikt, det var nå blitt mørkt så lite en fikk sett underveis. Forøvrig kan jeg nevne at det er gratis wifi på begge flyplassene; velg det nettet som høres ut som det koster penger, men det finnes en link til gratis tilkobling, den ser bare litt rar ut "if that makes sense". Tilbake på Mahé plukket vi opp leiebilen, og fant ut at nå var det på tide å fylle litt bensin; bilen viste vel at vi hadde 30km og gå på. På Seychellene slipper man dog fylle selv, det står noen parat til å hjelpe. Kan også nevne at vi hadde tatt ut lokale penger, og de var kjekke å ha til å betale diverse utgifter på La Digue spesielt, men også på Praslin og Mahé. Vel tilbake på hotellet var det på tide å teste ut den "bedre" restauranten, Les Cocotiers som dessverre ble en skuffelse. Vi ankom vel ca. 20:00, men det virket som det var i seneste laget for dem. Uansett vi fikk anvist et bord ute, og fikk bestilt våre retter og et par glass vin. Mistenker at de glemte eller ikke gadd gi oss noe brød mens vi ventet, og istedenfor begynte å rydde alle de andre bordene rundt oss, ta inn lys, puter, osv. Jeg tenker dette er litt unødvendig enn så lenge vi sitter der og ikke har fått maten engang. Vel vel, når maten kom var ikke den noen højdare, men heller ingen krise.
Ved innsjekk (eller lå det på rommet kanskje?) fikk vi en voucher for "Afternoon Tea" for 2. Vi satset på å bruke denne siste dagen, slik at vi fikk en liten matbit før vi tok båten til neste hotell/øy. Fikk sen utsjekk frem til 14, og vi hadde avtalt levering av leiebil "på kaia" i 15 tida, da båten skulle gå 15:45; "kaia" er faktisk et eget område som Hilton Labriz bruker til å ta imot og sende gjester avgårde. Vi satset på Afternoon Tea kl 14:30 (mellom 14:30 og 1630 sto det vel på kupongen år), og satte oss ned presis og ba dem skyndte seg litt med maten da vi skulle rekke en båt. Men det tok sin tid; vi purret 3 ganger uten av det virket hjelpe noe, og når klokka nærmet seg 15 gikk jeg for å pakke bagasjen i bilen. Samboeren fikk i mellomtiden ordnet noe snacks til takeaway. Ganske slett service egentlig, og gjorde avslutningen på oppholdet litt stresset. Vel vel, inntil dette hadde vi siste dagen spist frokost (tidligere bilde), slappet av på hotellet, og kjørt en kort tur for å proviantere litt. Det er ca. 10 minutter å kjøre til båten, og vi var der kort tid etter 15:00. Det er skiltet men vi misset innkjørselen første gangen da det kom litt brått på. Det er eget innsjekkingsområde, og man får velkomstdrink, og avhengig av status kan må få litt rom i baren også (vi avsto da vi hadde planlagt en liten treningsøkt senere). Det er dusj der også, da jeg har forstått at enkelte blir ventende her en god stund om de ikke har satt seg inn i rutetidene for båten. Jeg vil si at det ikke er noen krise å få litt ventetid her, det er som en behagelig flyplasslounge, men uten mat og drikke. Det er dog et par matbutikker/kiosker i gangavstand. Etter kort tid var det klart for boarding:
Det var rolig på havet så turen gikk greit, og etter drøyt 30 minutter ble vi hilset velkommen på kaia: Vi ble lost inn et rom, og alle ankommende gjester/grupper ble ropt opp etter tur og fikk tildelt en vert med golfbil som kjørte oss rundt og forklarte litt om hotellet, og til slutt satte oss av ved villaen vår. Noen dager tidligere så jeg at vi hadde blitt oppgradert en kategori fra King Garden Villa til King Beachfront Villa, og ved innsjekking på Hilton appen fikk jeg 2 rom å velge mellom, og det var dette vi endte opp med. Godt fornøyd med denne oppgraderingen, det er ca. EUR100 i forskjell mellom villaene og etter å ha fått sett layouten på hotellet er det mye mer privat å ha en beachfront villa. Lite å klage på med villaen, vi hadde tatt med noen Nespresso-kapsler fra Northolme, men det var ingen Nespresso-maskin, kun instant kaffe. Heldigvis var det vannkoker. Koselig med litt håndkle-dekorasjon Badekar og 2 dusjer, en inne og en utendørs. Den utendørs ble kun brukt siste dagen for å ha gjort det, ellers så jeg aldri helt behovet eller poenget med den. Vår egen private litte uteplass, med direkte adkomst til stranda.
Romantisk skal det være Ene dagen fikk vi en elefant, det var den kuleste kreasjonen, men dessverre ingen bilder av den. Vi hadde booket uten frokost, men det fikk vi likevel som HHonors Diamond. Jeg hadde sett litt igjennom menyene på forhånd (de er tilgjengelige på nettsiden til hotellet) og konkludert med at det er svindyrt å spise på alle de 5 restaurantene. Dermed valgte vi å oppgradere til Half-board, middag inkludert, for EUR50 pr. pers pr. dag. Det viste seg ikke å være så enkelt da de villa ta EUR60, selv om jeg på forhånd hadde fått tilbud om 50 pga. Diamond statusen. Men det ordnet seg til slutt, og i ettertid mener jeg det var riktig valg å gå for half-board. Første dagen var det fullt på alle restaurantene bortsett fra buffet-restauranten Café Dauban. Selv om verten vår ringte sjefen sin og forsøkte fikse bord til oss var det ingen bønn. Selv buffeten koster over SCR1000, så allerede der var det penger å spare på half-board løsningen. Vi kom litt sent til middag noe som generelt sett ikke er optimalt for buffet, men det var rikt nok utvalg til at vi ble mette, man må jo smake på det meste og det var masse forskjellig. Noe gourmet-opplevelse var det dog ikke. Frokosten serveres samme plass, og er man heldig får man bord ute: Frokosten var vi fornøyd med, og betjeningen forsøker å huske hva du har bestilt av drikke fra dagen før, men hadde litt problemer med meg som ikke har noe fast drikkemønster Sprudlende vin er også tilgjengelig, men den bruser noe forferdelig om man prøver å ha oppi litt appelsinjuice. Til og med kaffen var ganske god, dvs. cappuccino kunne de få til.
Flott reisebrev og fantastisk tur så langt! Blir svært fristet av å dra dit selv.. Har heldigvis dekket det værste av sydhavsbehovet i år, neste år bli verre.. Ikke 767, der er det gamle slitte stoler. Vær du glad. Business loungen er etter sigende 10-14 ganger bedre enn gullstua der.. Har et par bilder derfra, skal poste de når jeg plutselig får et innfall om å skrive trip-report fra høstens tur til Sør-Afrika.. Dette er noe man absolutt bør være obs på når man reiser igjennom Addis Ababa. Til Sør-Afrika må man vise gulfebersertifikat om man har vært mer enn 12 timer i Addis. Har vært tilfeller hvor man har blitt nektet boarding eller ankomst til Sør-Afrika nettopp på grunn av dette, eksempelvis når flyet har blitt forsinket og oppholdet har gått over 12 timer... Vi fikset dette før avreise i Norge. Det sies at gulfebervaksinen snart er livsvarig så hvorfor ikke. omfg.....
Vi reserverte like godt bord til middag resten av uka allerede første kvelden, og la opp til å prøve hver restaurant en gang. Etter buffeten var kreolske Grann Kaz først ut: Denne restauranten er faktisk utenfor hotellets område, rett i nærheten av kaia hvor vi ankom. Man kan be om å bli kjørt rundt på området i golfbil, men da vi bodde helt syd i resortet var det ikke lange spaserturen for oss. Grann Kaz er den tidligere boligen til Dauban familien som drev plantasje på Silhouette og eide øya frem til 1960. I andre etasje er det museum. Vi fikk et par gode og et par mindre gode retter, men ble godt mette og tok en liten pause før desserten. Vi avklarte med servitøren, trodde vi ihvertfall, at vi tok en titt i museet før siste rett. Men når vi kom tilbake var bordet vårt ryddet! Det var litt akward, og vi fikk ny servitør - tror kanskje den opprinnelige var litt flau og ikke turte komme ut igjen Totalt sett var måltidet litt skuffende, noe som dessverre var et gjentagende tema på restaurantene. Var faktisk litt interessant å se bilder og lese litt om gamle dager på øya. Morsom fyr han Henri, vurderer faktisk og lete opp boka hans. Andre som vurderer å besøke øya kan kanskje finne noen av disse lenkene interessante: http://www.seychellesnewsagency.com...ring+Silhouette's+mysterious+heritage+to+life
Neste restaurant ut var Teppanyaki. Restauranten lever opp til navnet, og kokken ablegøyer og sjonglerer litt. Denne restauranten er ikke inkludert i half-board/full-board, men man får 50% rabatt om man har dette. Maten her var absolutt godkjent, men det burde den være til de prisene... Ganske kul setting, er en egen paviljong ute i den lille dammen/innsjøen i resortet.
Ah, flott reisebrev fra nydelig, flotte plasser. Hotellene ser jo steike bra ut. Kjenner at misunnelsen er skyhøy.
Sakura var nest sist ut, men der ble det bare med dette ene bildet av desserten, fritert banan med iskrem. Her var vi også fornøyd med en av to hovedretter.
Siste kvelden spiste vi på Portobello, den "italienske" restauranten. Denne kalte de "fine dining" og anbefalte at man kledde seg smart casual, mens de andre var det ikke så nøye med antrekket på, så lenge man ikke kom i badetøy. Jeg slang på langbukse og skjorte, men det var mange andre gjester som ikke tok "smart casual" oppfordringen så høytidelig Her fikk vi god pasta men også og en tørr og seig biff Desserten smakte dog. Fascinerende og nesten hypnotiserende vegg med lysspill.
Det er en del organiserte aktiviteter på hotellet, men de fleste (alle?) koster penger. Samboeren dykket den ene dagen, og var fornøyd med opplegget. Det er bl.a yoga, minigolf, matlaging, sunset cruise, og minst 3 utflukter til fots. Vi bestemte oss for en av dem, hver fredag kan man gå til andre siden av øya til Grand Barbe hvor skilpadde-bestanden er blitt relokalisert. Dette er en relativt krevende tur, hvor visstnok en god del av deltakerne gir opp og snur. Man kan sikkert gå denne turen på egen hånd, og vi traff et par som gjorde nettopp dette på fredagen, men jeg var fornøyd med å ha med en guide. Prisen var derimot stiv, om jeg ikke husker feil kostet det SCR2000 pr person, og da fikk man låne en ryggsekk, som inkluderte lunch og vannflasker. Det finnes et brukbart utstyrt treningsrom, men det er også mulig å jogge litt rundt på området, det er flatt og ca 2km fra kaia i sør til helt nord på hotellets område hvor spa'en ligger. Slik så stranda ut rett nord for hotellets område. Ganske nice, og som dere ser: ingen andre mennesker. Til høyre i bildet skimtes North Island (som vi altså ikke hadde råd til å bo på). En kan vel påstå at stranda her likner litt på Anse Source D'Argent på La Digue i hvert fall... Det er kun en plass som serverer lunch, og der er det også happy hour 2 ganger om dagen hvor man får enkelte drinker til halv pris. Happy hour er før og etter middagstidene, så det er beleilig; vi var innom et par ganger om kvelden. Shisha har de også Normalt sett serverer de pizza, men pizzaovnen var under reparasjon/utbygging så det fikk vi ikke prøvd. Faktisk spiste vi lunch bare en dag, og det holdt lenge med en sen stor frokost og litt snacks på rommet før middag. Det finnes også en strandbar, men denne er helt ny og var aldri åpen som vi kunne se, bortsett fra den ene kvelden når vi var invitert til cocktail reception med general manager og andre i ledelsen (antar dette var pga mitt HHonors Diamond kort). Hyggelig å bli invitert, og vi fikk endelig smakt litt lokal Takamaka rom. Spa'en var vel heller ikke spesielt rimelig, men ca 1000 kr for en time massasje er ikke helt unormalt så vi testet et par ganger. Godt fornøyd med service og behandling. Det er også et eget område inne i spa'en med et lite basseng, solsenger, badstu, steam room og dusjer. Her mener jeg alle hotellets gjester har tilgang og vil man ha en roligere atmosfære enn ved hovedbassenget er det bare å trekke dit. Hvordan det var ved hovedbassenget vet jeg faktisk ikke da vi aldri benyttet det. Fra spa'en, vegger er oppskrytt.
Turen til Grand Barbe startet 08:30 om morgenen, og skulle ta ca. 3 timer hver vei. Pakkelisten vi fikk tildelt inkluderte myggspray og ordentlig skotøy. På forhånd fikk vi beskjed om at det var maks 6 personer på gruppen, i tillegg til guiden, men det viste seg at vi var 10 stk, for som guiden sa, "kan ikke si nei hvis de virkelig har lyst til å være med" Det var ganske tett vegetasjon hele veien så noen utsikt å snakke om fikk vi ikke før vi var godt over halvveis og så over til andre siden av øya. Vanilje, ananas og kanel var godt spredt utover. Vi passerte denne helligdommen (shrine) til jomfru maria på veien. Det gikk ikke spesielt fort fremover, og enkelte av de andre på turen var slitne, men ingen ga opp! Etter hvert ble vi belønnet med litt utsikt. Destinasjonen rett frem. Grand Barbe er faktisk en liten landsby, eller kanskje bør vi si var, det er nå bare 2 fastboende. De får bl.a betalt for å passe på skilpaddene, og har visstnok bodd der hele livet. En gang i uken går de barbeint samme stien vi tok for å hente proviant. Pga revet er det ikke mulig å komme inn med båt, så helikopter og til fots er eneste mulighetene. Vel fremme i Grand Barbe kunne vi hilse på noen av disse og klø litt på dem om vi turte. Det var litt opp til oss selv hvor lenge vi ville bli før returen, og vi slappet av, spiste og gikk litt på stranda i et par timer. Det var fint på denne siden av øya også, men kanskje ikke verdt å gå 3 timer for ei strand som lignet på den rett utenfor villaen vår? Alle de andre på turen startet hjemover før oss, men selv en times forsprang tok vi dem raskt igjen Det var en ganske bratt stigning direkte fra start så man ble fort sliten og svett, men greit med litt trim på turen også. På returen benyttet vi anledningen til å stikke bortom mausoleet til Dauban familien, og gå forbi det andre resortet på øya: La Belle Tortue. Etterpå møttes vi alle sammen i baren og fikk påspandert en øl (eller annen valgfri drikke) av guiden vår, som gikk turen for siste gang da han skulle starte ny jobb på Zanzibar kort tid etterpå. Det var tydelig at de anså denne utflukten som relativt strevsom, for samme kvelden fikk vi jaggu diplomer levert på rommet!
Zil Air: Silhouette - Mahe Båten fra Silhouette går bare 3 ganger om dagen, kl 05:00, 11:00 og 16:00. Ingen av disse tidene var optimale mtp vår avgang kl 17:15 fra SEZ. Ei heller hadde vi lyst til å ha flere timer å slå ihjel på Mahé. Det er mulig å leie hele båten, og dermed reise når man selv vil, men det koster mer enn å ta helikopter og da er jo valget enkelt. Men båten på de oppsatte tidene koster EUR50 pr pers hver vei, i tillegg til transport fra kaia til flyplassen, og uansett hvordan man regner på det så er det ikke til å stikke under en stol at det koster å være kar. EUR638 for en helikopter-transfer, opp til 4 personer og maks 325 kg totalt inkludert bagasje, forøvrig samme pris via hotellet som direkte med Zil Air, og når man potensielt kan få bonuspoeng for å sette det på rommet gjør man jo det. Jeg fikk hele107236 HHonors poeng for oppholdet på Labriz, og tror faktisk helikopter turen inngikk Vi hadde bestilt transfer til kl 14:45, som gjorde at vi kunne ha en avslappende formiddag på hotellet før avreise. Rakk både sen frokost, tur på spa, litt soling og så måtte vi jo drikke de siste ølene vi hadde i kjøleskapet. Den siste tok vi med i resepsjonen og drakk mens vi ventet på buggy til landingsplassen. Bagasjen vår ble hentet på rommet, og veid i resepsjonsområdet. Vi slapp å gå på vekta, men måtte fortelle hva vi veide. Timingen var ganske bra, vi kunne se og høre heikopteret på vei inn når vi ble sluppet av ved landingsplassen. Ganske stas dette! Bagasje og vi ble lastet ombord og vi kom raskt avgårde. Vi fløy mer eller mindre rett mot flyplassen. Kan ikke klage på utsikten her. Takk for turen! Vel fremme bar det rett inn i en van som kjørte oss direkte til flyterminalen. Dette var definitivt en reisemåte jeg kunne blitt vant med, og jeg er glad vi valgte denne løsningen selv om det var dyrt.
