Så var tiden kommet. Egentlig kom den for lengst, men har ikke orket å sitte meg ned og skrive og drodle for mye før nå. Jeg drar stort sett på en blanding av foodietur og sightseeing/shopping, så blir fort det det handler om. Etter en god del kanselleringer, CT-flyttinger, -avbestillinger og det som annet er, så var det endelig tid for flyvning foran i bussen, destinasjon: Japan - midt i kirsebærblomstringen. Reisen ble dessverre offer for opptil flere forskyvninger, kanselleringer, nye rutetabeller grunnet corona og onkel Vladimir. Det endte da opp med at LOT kuttet vekk 6 dager av reisen, som gjorde at det ble 10 dager her, fremfor 16. Jeg ventet tålmodig og håpet på at reiseruten skulle fikse seg selv, men opplevde til min overraskelse at opprinnelig utreise var flyttet, men mellomlanding stod fast; altså klarte jeg på papiret det kunststykket å ha en booking som var Reise 1: Seoul - Tokyo, tors og Reise 2: CPH - WAW - ICN tirsdag uken etter. Etter litt tid på telefonen viste det seg at det ikke var mulig å legge til strekninger hjem (der var det også kansellering, og samme problematikk, WAW - VIE kansellert, men VIE - CPH besto). Maskinen klarte ikke finne returene, så måtte da rett og slett booke 3 bonusbilletter utenom, men hva gjør man ikke for sitt kjære Japan... Dag 1 - BGO - CPH: Bonusbillett nr 1, med påfølgende overnatting på flyplasshotellet på Kastrup. Ble litt NCC-poeng, kostet 2000 sure kroner. Møtte opp med reisefølget som fløy inn fra Berlin. Dag 2 - reisedag: Grytidlig morgenfly kl 7 med LOT til Warszawa. Deretter WAW til Seoul, en svipptur innom Nagoya før touchdown i Tokyo. Reisene bestod i grunn av diverse loungehopping. Loungen i Warszawa overrasket positivt. Hovedstrekk på business med LOT, må virkelig si det var et merkelig produkt. Veldig god service og flott personale, veldig god mat (til flymat å være), men Amenity kit var triste greier, og setene var vel de verste jeg har opplevd på business-class, foruten Avianca innad i Sør-Amerika. Ble vel knappe 2t på puten. Heller ingen wi-fi, så all jobbingen jeg hadde planer om å få gjort på flyet ble utsatt. Kjapt gjennom Seoul, innom en lounge her også for litt påfyll, før avgang Nagoya. Her var faktisk setene til Asiana vesentlig bedre enn LOT sine, foruten en litt lav hodestøtte. Rimelig smooth sailing gjennom immigrasjonen, men måtte sende baggasjen på nytt. Loungen i Nagoya er et ordentlig trist skue. Vi ble sittende i 4t før vi fløy videre til Tokyo. Etter ankomst og touchdown Tokyo var det rimelig greit med kø for å ordne noe av det viktigste på turen; Rail Pass. Vi gikk for 2 ukers, som koster 5k yen mer ved ankomst. Anbefaler de som vet at de trenger det å kjøpe det på forhånd, rett og slett for å slippe køene. Vi stod sikkert minst 1t i kø for å få et. Kjøpte samtidig et welcome-suica-kort, høyst anbefalt for alle - et slags t-banekort a la oyster card som kan brukes både som cash på enkelte automater, på t-banen i Tokyo, hvis de ikke godtar Rail Passet. Etter ankomst til hotellet bar det straka vegen til Akihibara, som var 2 stopp unna for litt kort sightseeing. Det ble et kort stopp innom en kafé med Final Fantasy tema, bare for å se. Etter det ble det litt kveldsmat og et ramen-måltid i nabolaget. Dag 3 - Tokyo part un Gått litt i surr hva vi gjorde i Tokyo, men husker vi var innom Takeshita Street, en rar gate med folk som kler seg ut, suvernirer og andre severdigheter. Litt innom Donki (Don Quijote - svær departmentstore-kjede man finner i de fleste større japanske byer) og kveldsvandring i Tokyos gater. Dag 4 - Tokyo-rundt Vi startet dagen med frokost på et sted vi møtte stengt dør, kvelden før; Tonkotsu Marugo, en liten perle som finnes på bib-gourmand listen. De langtidssteker visst tonkotsuen slik at den ikke blir så fettete. Meget god tonkotsu og et høydepunkt på turen so far. https://trulytokyo.com/tonkatsu-marugo/ Reisefølget var veldig lysten på det klassiske overgangsfeltet, eller vi må vel teknisk sett bøye i flertall her. Shibuya var neste stopp. Samtidig var han glad i å finne en hundestatue. Enorm kø for bilde, så vi brukte anledningen til å snike inn et bilde fra siden og hoppe forbi hele køen, innimellom slagene til en gjeng amerikanske damer som skulle ta 30 bilder hver, først som gruppe og så solo. Tro meg; det å finne et ledig øyeblikk for neste dame "bare skulle ha ett til", var ingen enkel sak... Senere var jeg fast bestemt på å utnytte finværet og få sett Gyoen National Park, noe jeg absolutt vil anbefale og foreløpig opplevelseshøydepunkt på turen til da. Videre byvandring samt litt shopping på diverse department stores gikk resten av dagen til. Reisefølget var også fast bestemt på å stikke innom Nintendo-store i Shibuya, noe jeg er glad for at han fant på. Der ble det kjøpt reisegaver til nevøen som er helt hektet på Mario for tiden. Vi stakk også innom Pokemon-butikken vegg i vegg. I Shibuya fikk vi også kastet et blikk på de etter hvert så berømte Mario Kart-utkledde turistene. Ved siste kveld i Tokyo var håpet og få testet Kobe Beef Kaiseki 511 som anbefalt her inne. Da reisefølget da presterte å si at han ikke var sulten (!) og jeg var litt sliten, ble det på med musikk på øret, og vandre gatelangs i nabolaget, før jeg fant meg en lokal sjappe og bestilte meg en Kitsune Udon til den nette sum av 50 kroner. Du finner en del perler pris- og smaksmessig, innimellom. Dag 4 - reisedag: Tokyo - Osaka Etappe 2 på turen, og første ordentlige turen med høyhastighetstog. Kvelden i forveien hadde vi vært innom stasjonen vegg i vegg med hotellet for å reservere seter - noe som viste seg å være VELDIG lurt! Gikk fint på de 2 første stoppene, men på stopp 3 ble toget smekkfullt. Har du da uflaks og ikke får plass på de 3 vognene med ureserverte plasser må du stå! Skal kunne gjøres på automat, men så heldige var ikke vi (den ansatte som utstedte passene til oss presterte å legge inn passnummer feil, så vi får ikke reservert pga feil). Fin og effektiv tur på oppunder 3t. Underveis gir de beskjed når man har fin utsikt til Mount Fuji. Det anbefales å sitte på høyre side av toget (i reiseretning) for å ha best utsikt; på returen blir det da motsatt - altså på venstre side.
Dag 4 - Ankomst Osaka Vi ankom rundt kl 15, og fant frem til hotellet. Ser ut som welcome suica-kortet ikke kan brukes i Osake, samt at JR linjene er noe annet enn byens metro (samme som Tokyo, men der fungerer suica), så da gikk vi for dagsbilletter her. Forsåvidt rimelig. De koster ca 620 yen i helgene og 840 i ukedagene. Vi gikk for et minimåltid og selv om reisefølgets koreanske venn lo litt av oss da vi gikk for koreansk i Japan, så ble det litt lokal dolsot bibimbap. Helt greit til prisen, men ingen høydare. Deretter ble det litt byvandring i Dotonbori bla for å se Glico Running Man som reisefølget hadde veldig lyst til å se. Ble som vanlig liten tur på senter og vandring i shoppingstrøk + kveldsmåltid. Vi stod 1 time i kø etter reisefølget hadde funnet en okonomiyaki han ville prøve på nett. Han ble rimelig snurt da flere fikk komme inn før oss og ville gå, mens jeg gikk inn i "nå har vi allerede stått her i 45 min, er så typisk at om 5 min er det oss, så vi kan ikke gå nå"-fellen. Måltidet var helt kurant, men sjefen var rimelig frekk med sine ansatte, og satte seg ned og skrattlo opptil flere ganger med det som enten var venner eller en kjæreste. Så på denne dagen så fant jeg ut at jeg ikke skal stole på reisefølgets anbefalninger når det kommer til mat og ta ansvar selv (Med full påfølgende gjennomgang av osakas bib gourmand som konsekvens). Dag 5 - Osaka part deux Frokost/brunsj - ramen. Rett inn i bib gourmand. En ting som kan være verdt å merke seg er at mange steder i Oska - det være seg spisesteder og butikker/markeder - ofte er stengt på søndager. Først skulle vi på Ramen Hayato - en av Osakas beste ramensteder. På nett stod det at de var åpen, men vi møtte en lapp på døren som sa at de hadde tatt seg litt ekstra fri i April, så de var da stengt hver søndag. Vi måtte derfor slukøret gå til nr 2 på listen, ,som ble Chukasoba Uemachi. Absolutt et godt måltid, litt kø. https://guide.michelin.com/jp/en/osaka-region/osaka/restaurant/chukasoba-uemachi Et generelt tips hvis du vil unngå kø og bortkastet tid er å være enten før spisestedene åpner eller rett etterpå. De fleste japanere kjører lunsjpause som regel en eller annen gang mellom 12 og 13 (mulig mellom 1130 og 1300) og de fleste spisesteder åpner rundt 11. Vi stod ca 20 min i kø da vi kom rett før 12, men restauranten tok bestillingen mens vi stod i kø, så vi sparte inn igjen en del tid der. Turen bar videre til Osaka Castle. Fin park i området utenfor, og vi gikk helt opp til slottet. Der ble vi (siden det var søndag, April og fint vær), møtt av en enorm kø. Vi så vel kort på hverandre og kom frem til at "eh, nei, dette gidder vi ikke". Vi ble da stående og se litt på en japansk multikunstner som hadde rigget opp til et lite show bortenfor. Vi dro videre i retning BIC en type svær department store. Jeg var på jakt etter litt matlagingsutstyr - riskoker og en form for gassbrenner (litt mer fancy variant av primus). Spurte betjeningen om de hadde internasjonale modeller av riskokere og fikk et nei. 5 minutter senere fant jeg så klart en svær hylle med stort skilt "230 V" og EU-plugger. Vurderte sterkt å kjøpe 2 riskokere på flekken, men vil unngå å drasse med meg mer enn 1 bag fra Osaka til Kyoto, og satser på å finne det samme der. Jeg har siden jeg var i Korea i høst nemlig kjørt en trillekoffert med 2 vanlige duffel-bagger som er brettet sammen inni, slik at jeg får flere kolli ved behov. Etter shoppingen ble det middag og valget falt på curry. Dette var et utrolig smakfullt måltid, og vil absolutt anbefale stedet. https://guide.michelin.com/jp/en/osaka-region/osaka/restaurant/teishokudo-kongoseki
Dag 6 - Osaka/Himeji Vi måtte rett og slett booke en ekstra dag på hotellet i Osaka, for å få med Himeji Castle som ccurahee flere ganger varmt har anbefalt her. Vil absolutt si at det innfridde. Voldsomt med sakura-trær der, så flotte scener. Himeji Castle har forecast-kalender som spår antall besøkende, og regner med at hadde vi vært der dagen før (søndag) så ville vi møtt kø a la Osaka Caste. Billetten kostet 1000 yen, og man får med en japansk hage som heter Koko-En til 50 yen ekstra. Skal du ha billett til den utenom koster det 300 yen. Synes hagen var litt skuffende, men slottet var helt fantastisk. Når du går inn selve Main Keep må du ta av deg skoene (du får plastpose til oppbevaring). Dagen innebar også litt finurligheter da jeg før avreise ble bedt om å spille inn en gratulasjon/hilsen ifbm en konfirmasjon. Så da gikk jeg innom den lokale 7/11 (som har printere! Japan er et finurlig land), skrev ut manus til talen, og så for meg å spille inn hilsenen med flott sakura-tre-belagt bakgrunn. Dette skulle vise seg å bli mer strevsomt enn først tenkt. Det viste seg nemlig at hver gang jeg følte jeg var klar for å spille inn og det var "ledig" så dukket det opp et nytt japansk par som ville ta bilder under samme treet (jeg har tydeligvis et godt øye for scenery....). Og japanerne bruker LAANG tid på å ta bilder....ser ut som kvinnen (for det er alltid kvinnen det tas bilde av og mannen som gjør jobben...) setter seg ned eller står i en 10-15 minutter, slik at de glemmer at de blir tatt bilde av og det ser naturlig ut. Ble til og med så utålmodig at jeg med min begrensede anime-japansk vurderte å spørre om de kunne vente 2 minutter (nå kan ikke jeg høflighetsfrasene, så ville nok blitt oppfattet frekt, og klarte å dy meg). At jeg måtte vente på 3 japanske par gjorde at vi bommet litt med Hikari Shinkansen og egentlig måtte vente 1t til neste. Viste seg at det gikk an å ta et lokaltog - ikke like raskt, men fremme 10 min før enn hvis vi hadde ventet. Burde sikkert - i ettertid - ha ventet og heller vandret litt rundt i Himeji by. Shinkansen har nemlig wifi (det hadde ikke lokaltoget) samt bedre aircondition og seter. Da vi kom tilbake gjorde vi et tappert, men noe overoptimistisk forsøk på å besøke Ramen Hayato. Igjen kom vi til stengt dør (ca kl 1540), og kan da bare anta at de var utsolgt (åpningstidene er nemlig 11 - vi er tom for mat) Resten av dagen ble brukt til å gjøre seg ferdig i Osaka, og spesielt en kjøkkenutstyrshandlegate jeg hadde gått glipp av de første dagene var målet. Reisefølget kjøpte seg en kinesisk kokkekniv etter anbefaling fra meg, og jeg kjøpte meg en diamantslipestein (en slipestein for å "slipe"/gjenopprette selve slipesteinen). Jeg hadde planer om å unngå å kjøpe mest mulig frem til Kyoto for å slippe mer enn trillekofferten før det, men dette var en litt dårlig plan. Kjøkkenhandlegaten i Osaka er nemlig vesentlig bedre enn i Kyoto. Kyoto sin matgate har til gjengjeld vesentlig mer street food, smaksprøver og lignende. Det ble gjort unna litt trasking denne dagen... Dag 7 - transfer til Kyoto Vi sjekket ut tidlig (1030) og ba hotellet oppbevare baggasjen. Vi skulle nemlig gjøre et siste forsøk på å nå Ramen Hayato. Vi var på plass 1045 (15 min før åpningstiden). Da var det allerede 12 stk i kø foran oss (og fullt inne). De har ca 9 sitteplasser, så matten gjorde seg selv...Da vi endelig slapp til var det miso-ramen som gjaldt..Og jeg kan bare si at her må man dra hvis man er i Osaka! Beste ramenen jeg har hatt i Japan til nå! Det er faktisk ikke lov å snakke der inne, så det er kun maten som står i fokus. Før jeg fikk beskjed, forsøkte jeg å henge sekken min på veggen (som er en vanlig greie en del steder), og presterte å nappe ut skrue-festene. En kombinasjon av meget tung sekk og dårlig håndverkerarbeid og festeanordning. Jeg studerte kokken mens han tilberedte maten, og må si at det var et fascinerende skue der han tilberedte 4 måltider samtidig. Noe sen måtte vi haste oss tilbake til hotellet for å rekke Shinkansen. Endte opp med en del løping og powerwalking (vi hadde reserverte seter). Sett i ettertid HELT unødvendig stressing, all den tid det bare tok 15 min... I Kyoto brukte vi en del tid på å finne ut av det lokale systemet, men fikk etter hvert sjekket inn. Her har vi rett og slett fått en liten leilighet til 3500 kr for 4 netter. Meget god valuta for pengene. Her er både kjøkken, bad og en liten stue. Litt research og avslapning før en tur til byen, innom Nishiki market (handlegate/område for mat og kjøkkenutstyr, med vesentlig mer av førstnevnte). Deretter videre på byens største department stores (er du ikke interessert i merkeklær og dyre ting, så kan du fint styre unna alle disse, da de var ganske like). Vi trasket videre til mat, og reisefølget har tatt lærdom av meg og søkt opp bib gourmand. Han ønsket seg faktisk pizza, og når en italiener ønsker seg pizza, who am I to refuse?... Vi gikk for Pizzeria Marita https://guide.michelin.com/jp/en/kyoto-region/kyoto/restaurant/pizzeria-marita Betalte vel litt over hundrelappen, så god verdi for pengene. Rimelig god pizza. Bonus til kokken for å gidde å hive på salsiccia på en kjøttfri pizza med ricotta for meg da jeg spurte.
Skjønte dette med større bilder etter hvert, ja. Skal redigere det inn. Er litt knotete med å legge inn bilder fra mobil (Gidder ikke laste opp ting til drive), men tror jeg har funnet en mulig metodikk på det hele nå (batch upload, og så sett inn full image etter det?) EDIT: Er det en filbegrensning (Størrelse eller antall) per post? Får masse feilmeldinger når jeg nå prøver å laste opp bildene
Ja, det er vel maks 20 bilete per post. Og det ser ut til at bilete over 6–10 MB (hugsar ikkje heilt kor "grensa" går) ikkje gir anna enn feilmelding. I tillegg er det vel ei grense på kor mange teikn du kan ha per post, men det skal vel litt til for å koma opp i maksmengde der... Elles tusen takk for at du deler!
