Førstemann til 2023 - Nyttårshelg i Tokyo

Lunch ble en bentobox fra 7/11 på hotellrommet mens vi slappet av litt. Forbausende godt til en rimelig penge (ca 40 spenn).

Utpå ettermiddagen var det ut på ny ekspedisjon, målet denne gangen var sushi kurs i Asakusa. Rotet litt med banene, og sleit litt med å finne rett adresse, samt skjønne at vi skulle opp i femte etasje, men hadde nok slakk i planen til at vi kom frem kun 14 sekunder forsinket. Det er vel innafor til og med etter japanske pubktlighetsnormer?

Lokalet var med fin utsikt over elven og bort på Asahi bryggeriets berømte «Golden Turd».



Bordet var fint satt opp med forskjellige ingredienser til sushien vi skulle snekre sammen.



Første oppgave var å lage miso-suppe. Kokkeleringen var mer av type vei opp nøyaktig mengde ingredienser på en «meth-lab» type vekt og kna de sammen, enn laging av mat. Artig var det uansett.


Divers smaksgarnityr, reker og sjøgress.


To gram tørkede sakura reker per porsjon a fem miso baller.


Mine ferdige miso baller.

Kun en miso-ball ble tilbredt og fortært i dag per person. De øvrige fire skulle vi egentlig få, pent innpakket i en gaveeske, for å ta med hjem. Siden vi var litt usikker på hvordan sjømat i bagasje på lengre flyturer osv. ville fungere, takker vi høflig nei til å ta med oss disse.

 

Så over til sushien. Vi ble instruert i hvordan man lager Temari-Sushi. Runde sushi kuler. Morsom aktivitet, både for barn og voksne.

Her er resultatet:



Så til slutt fikk vi spise våre egne kreasjoner, miso-suppe ble tilberedt ut fra miksen vi hadde laget tidligere, wasabi og soya til sushien samt en merksnodige japansk dessert dukket opp.



Mens vi «lagde» mat og spiste hadde solen gått ned, så vi fikk litt Tokyo by night view også

 

Kult! Vi var også på sushikurs i Tokyo for noen år siden. Det ga mersmak, og var veldig gøy.

 

Med sushi innabords styrte vi tilbake til Ginza for litt avslapping på hotellet frem mot selve nyttårsmarkeringen.

Siden vi uansett må snu døgnet tilbake til norsk tid om bare dager, var planen å tjuvstarte med å være sent oppe samt sove lenge første nyttårsdag.

Litt på lykke og fromme bega vi oss avgårde mot Tokyo Tower litt før elleve. Jeg hadde fått med med at det tidligere år har vært fyrverkeri og count down her.

Noen stopp på banen, og en liten spasertur så var vi der.



Masse folk som tydeligvis var ute i samme ærend flakket omkring målløst, mens politiet hadde tatt oppstilling med megafoner hvor det ble ropt høyt på japansk. Ut fra settingen kan jeg bare forestille meg at det ble ropt noe i retning «OK People, move along, there’s nothing to see here.»

Over plasser gikk det også flere folk med svære plakater med det lystige budskapet: «NO FIREWORK - NO COUNT DOWN”.

Siste bane tilbake til Ginza gikk rundt midnatt, så opprinnelig plan var å se om vi fikk en taxi for returen, eller i verste fall gå de 2,5 kilometerne tilbake.

Med lite action ved Tokyo Tower ble det siste bane hjem og nyttår ble markert med en selfie ett eller annet sted på metroen.

Nødplan nummer to ble klekket ut og snacks, drikke til ungene samt en Moet & Chandon til mor og far ble kjøpt inn på den lokale 7 eleven sjappa!


Vet ikke helt hvordan det hadde sett ut på 7 eleven ved Frognerparken om de solgte champis halv ett på natten nyttårsaften, men tviler på at det hadde vært noen spesielt god ide

 

Det hadde nok vært en svært god butikk, stort lager og dobbel pris!

 

Mitt antakelig beste Japanske whisky kjøp ble gjort på en 7/11 i Nara. Jeg stod bare å ventet på reisens medflyvende og kom i prat med en brisen Japaner som også var på jakt etter noe å drikke. Vi ble stående å prate om mitt besøk på Suntory bryggeriet noen dag før og hvor imponert jeg var, og hvor dyrt det var blitt. Og han pekte på alt og sa nei nei, også lyste han opp og sa Ja ja! kjøp den. På en litersflaske. Den ble helt nylig tom etter besøk i julen. Har lyst på en til, om jeg skulle finne. Så ikke undervurder hva en kan finne på 7/11.

 

Første nyttårsdag var vi, ikke uventet, trøtte alle mann siden vi hadde vært oppe sent.

Frokost på hotellet ble glatt byttet inn mot lengre søvn, men utsjekk klokken elleve gjorde at vi måtte opp og pakke etterhvert. Heldigvis hadde jeg ordnet sen utsjekk på det ene av de to rommene, så vi hadde det til seks på ettermiddagen. Når bagasje var flyttet ble det bento-boks frokost.

Vi hadde ingen planer for dagen, men mitt forslag om en tur til en park i finværet ble dessverre nedstemt til fordel for en ny tur til Shibuya for å gå på arcade.

I gatene i Ginza var det folketomt


Men i Shibuya var det fullt av folk


Masse 100 yen mynter ble puttet på diverse maskiner, og mor og far holdt ut et øredøvende leven leeeenge….

Etter denne turen var det lunch og tilbake til hotellet, for litt sløving før utsjekk og avreise.

 

Resepsjonisten insisterte på at vi trengte to taxier til flyplassen, noe som nok ikke stemte, og som selvsagt doblet prisen for å komme seg dit. Uansett, vi ankom HND i svært god tid og kunne glede oss med ca en times venting før innsjekk åpnet.


Noen i reisefølget fant rask flyplassens gratis WiFi og koblet greit av mens vi ventet.

Når det endelig åpnet ble vi sjekket inn på rekordtid. Sikkerhetskontroll og imigration ble også kvikt forsert, (selv om fruen insisterte på at vi skulle stille oss i en egen ekstra kø for å få stempel i passet) og vi kom oss opp i ANAs lounge.



ANA kunne by på en fancy øldispensermaskin som automatisk tiltet glasset rett og sørget for fint lag av skum på toppen. En slik vil jeg ha!

 

Ombord i TK 199 og straks avgang.

Men her er det drama før avreise. Passasjerene på 2 A og B ble etter en temmelig lang diskusjon vist av flyet. De var ikke fornøyde!

Hele dramaet utspilte seg på japansk, men har fått intel som tilsier at det skyldtes at de hadde pass som kun var gyldige en måned frem i tid. Utrolig at de klarte å komme seg så langt som helt til flysetet og satt med hver sin pre-departure saft, før de ble sendt hjem igjen!

 

Heldigvis er vi fortsatt ombord. Vi kom oss endelig avgårde ca 20 minutter etter rutetid, og taxet halve flyplassen rundt. Når vi til slutt kom oss opp i luften tik vi en u-sving over bukten slik at jeg endte med super utsikt over Tokyo.



En god stund etter avgang kom det litt champagne og varme nøtter på bordet


Kjapt etterfulgt av en liten sushi startere.

 

Kan forøvrig melde om en helvetes motvind.



Fortsetter denne vinden blir det en lang flight - 1/3 av airspeed tapt til motvind tror jeg ikke jeg har vært med på før.

 

Til forrett gikk jeg for en trioen, Japanese style seafood, beef tataki og chicken bambu.



de to siste smakte bra, men sjømatkomboen kunne jeg styre begeistringen over, i den grad en blekksprut kan bli road kill forestiller jeg meg at det er slik det ville smakt.

Fruen satset tyrkisk og gikk for meze:


Til hovedrett kjørte jeg på med mer asiatisk, stir fried beef med spinat og ris, ok men noe tørt.

Rapporten fra nabosetet tilsa at rigatonien også var midt på treet og litt i tørreste laget.


Til prinsesse av måltidet fikk vi en sjokolade mousse kake.

Dette var definitivt høydepunktet, både i presentasjon og smak.

 

God og mett ble det tid til litt lesing på senga før nattinatt. Siden vi neste flyr over Russland er boken «Det Russiske Imperiet» av Halvor Tjønn passende lektyre. Her er det ikke mangel på krig og konflikt, og var man på det tapende laget var man heldig om man ble hakket til småbiter, alternativene - spiddet på stake og stekt langsomt over bål, flådd levende, eller kokt som en hummer virker enda verre.

Fikk inn ca åtte timer søvn, og våknet først når vi tok en 45 graders venstresving. Sjekk av FR24 viste at svingen var nødvendig for å unngå å bli grillet på stake av nåtidens tsar over Russland:



Frokost kom raskt på bordet etter oppvåkning, helt ok men var egentlig fortsatt mett fra middagen så spiste bare «høflige mengder».



«Dessverre» for meg var de utsolgt for omelett, som var mitt valg av «hovedrett». I seg selv ikke et stor problem siden jeg ikke var sulten. Flyverten virket imidlertid bestyrtet over at jeg sa nei takk til det japanske alternativet. Jeg valgte altså bort matcha goma tofu, jelly umadashi, assorted Japanese pickles, stekt makrell med yuzu saus og miso suppe, sikkert godt men ikke helt det jeg forbinder med frokost, spesielt når sulten ikke er påtrengende.

I desperasjon over en kunde som ikke fikk mat, scramblet vår venn gjennom reservene i andre deler av kabinen og kunne gledesstrålende presentere en omelett etter en liten stund. Så da var det jo fint lite annet å gjøre enn å takke pent og spise opp maten sin.

 

Inn til IST ca tjue minutter etter planlagt tid, men fortsatt to timer og ti minutter før flighten hjem til OSL.


Tåkete på bakken i IST

Under innflygningen ble dessverre en av de små dårlig og vi måtte frem med pose. Når vi ankom var han blek og ikke veldig mobil. Siden IST er svær med lange avstander anbefalte crew at vi ventet på assistanse, siden det ikke var forhåndsbestilt tik det litt tid og når vi endelig kom oss av var vi de siste.



Vår nye venn og guide loset oss effektivt gjennom flyplassen, men alle tanker om en rask frokost i Turkish loungen utgikk. Vi ble loset utenom den vanlige sikkerhetskontrollen og inn en spesial sluse for spedalske og andre med spesielle behov.

Vi ankom gate fem minutter før boarding, og når det åpnet opp baner vår venn vei i vellinga med å rutinert bruke rullestolen som rambukk.

Det viste seg at Turkish hadde gjort ett av sine berømte equipment changes. Men til vår fordel, fra A321 til A330 kan aksepteres.


Setene ser like ut de vi hadde fra Tokyo på B777 men 2-2-2 vs 2-3-2.

På grunn av ny maskin var vi shufflet om i kabinen, men med hjelp fra crew ble vi greit sortert sammen igjen.


Nå er vi klare for siste etappe.

 

Siste etappe ble en behagelig flytur. Frokost ble servert kjapt etter at vi kom i kuften. Jeg gikk for en tyrkisk kombo som jeg glemte å notere navn på. Smakte godt gjorde det i alle fall.





På rutetid kom vi inn til et snø og isdekket OSL.



Så da er det atter en gang på tide av å runde av reisebrevet, her en sitter på flytoget for de aller siste kilometerne hjem.

Takk for følget!

 

Takk for turen! Det ser ut til at dere har kost dere ganske så mye.

Synes du TK sin 777 biz var verdt "pengene"?

 

Tja, valget for vår del er nok en del preget av behovet for å få fire stykk på samme flight, Ville nok plassert TK hakket under en del andre i Star Alliance, for all del ikke dårlig men Thai, Singapore og SAS til østen har alle bydd på hakket vassere kabiner, mat og service.

 

Takk for turen!

Håper TK B787 er bedre … har to reiser med det i 2023

 

Takk for et utrolig bra og inspirerende reisebrev
Hvilke bydeler i Tokyo likte dere best?

 

Servicemessig det samme. Kabinen fremstår som nyere. Setene er vesentlig trangere, men har mer privat opplevelse og kan være hyggelig om man sitter 2 på midtsetene.