Førstereis til Nihon

Jeg henger litt etter nå, så kommer nok til å hoppe litt i rekkefølgen her og bare ta med noen ting.

Vi sjekket ut fra hotellet presis kl 10. Gjør som japanerne og følger reglene. Jeg bestemte at vi ikke skulle kjøre motorveien til det andre hotellet, men heller kystruta for litt bedre utsikt. Er forresten ikke sikker på om det kan kalles motorvei når max tillatt hastighet er 80. De kjører ikke så fort på denne øya. Ellers er vanlig hastighet 40 på de mindre veiene. Men bompenger skal de ha. Har betalt mellom 600 og 1.000 yen de gangene vi har brukt motorveien.

Har dessverre lite bilder fra kjøreturen nedover øya. Jentene nektet å ta bilder fra inne i bilen. Okinawa er ei frodig og grønn tropisk øy. Nydelig vegetasjon og flotte strender med mange idylliske små steder. Byene derimot er ikke arkitektur etter min smak. De består av mange grå/hvite/bruke betongklosser. Det virker på meg også som det er lagt opp til at man skal kjøre hvis man skal noen plasser. Det er lite folk ute og går i gatene og mindre liv utenom de største turistområdene.

 

Vi ankom etterhvert hotellet vårt og dette var mer som en klassisk sydenresort med et par hundre rom, tre restauranter og stort basseng både ute og inne. Fine rom med god utsikt fra 7.etasje.

Kun 23 solsenger ved bassenget ute - vi er tross alt i Asia uten andre hvite på hotellet (ikke helt sant, har sett to tyske damer her, men ellers kun asiatiske).

Det som overrasker meg er at bassengbaren ikke åpner før 18.30, rett før sola går ned 19.15. Hotellet prøver altså ikke å selge noe som heldt drikke til oss som er ved bassenget. Det hadde aldri fungert i «Syden».

Utsikt fra balkongen

 

Vi ville ha noe ordentlig japansk til lunsj og fant en i nærheten med gode anmeldelser. Matsu heter restauranten.

Brukte Google Maps og parkerte i et boligstrøk i nærheten av restauranten. Er sikker på at jeg parkerte ulovlig, men det gikk bra siden vi ikke var der så lenge.

Etter litt leting fant vi dette



Vi så ingen skilt eller ingen mennesker. Prøvde å kikke inn gjennom vinduene, men var helt tomt på ene siden. Vesla så heldigvis noen mennesker der hun kikket inn så vi banket på døra og da kom ei hyggelig dame ut og bekreftet at dette var en japansk restaurant. De satset helt klart ikke på drop in-gjester, denne var helt umulig å bare snuble over.



Vel inne fikk vi denne tasting menyen hvor det eneste valget var om vi ønsket kylling eller fisk.


Jeg gikk for fisken, mens jentene valgte kylling.

Dette var første servering


Og dette var hovedrunden med fisken og de andre rettene.


Jeg synes all maten var nydelig, men jentene var mer skeptisk. De er generelt kresne og skeptisk til alt som er nytt så de spiste mest kylling og ris og dristet seg til å smake på halvparten av resten.

 

Gøy, jeg catchet ikke denne tråden før nå.

Okinawa er en ekstrem turistdestinasjon for japanere, samt for de som bor i Korea/Taiwan+Australia. Ikke så mange fra Europa, da de fleste drar til Tokyo
Når det er sagt, så er ikke Okinawa et "rikt" sted. Leiebil-kjedene eies primært av folk i Tokyo og de store hotellkjedene er internasjonale, så selv om mange er ansatt i turistindustrien så havner de store pengene andre steder.
Samtidig, Okinawa har en vanskelig historie med utlendinger, særlig pga amerikanere. Militærbasene der har vært en jevnlig kime til konflikter, både det faktum at de finnes i første omgang, og folkene som jobber/er utstasjonert der.

Det virker som dere gjør de riktige tingene, altså å slappe av og senke tempoet. Tenk på Hawaii. Rusle rundt, snorkle, henge. Finn en lokal dude med en fiskebåt og spør via Google Translate om dere kan være med ut et par timer. Gi mannen noen tusen yen og du har en venn for livet

 

Jeg har også fått inntrykk av at de store pengene ikle havner hos de lokale.

Dette er f.eks den mest vanlige bilen vi ser overalt når vi er ute og farter. Okinawas svar på Tesla.

 

Som alle andre turister her har naturligvis også vi vært og sjekket ut Kokusai Dori shopping street.

En av de altfor få gatene jeg har klart å finne hvor det faktisk er litt folkeliv på kveldstid.

 

Vi måtte også prøve japansk BBQ. Jentene holdt seg langt unna tungene jeg bestilte, men koste seg med sine ytrefiletbiter well done +++.

 

Når man er på reise i andre verdensdeler legger man ofte merke til nye trender eller gadgets som er blitt populære.

Her har vi sett denne som er blitt veldig populær. Tror nok ikke den oppnår samme popularitet i Norge…

 

Vi besøkte et matmarked. Det var mye her som så knallgodt ut noe vi var litt mer skeptiske til. Her fungerte det som på mange andre markeder at man kunne kjøpe råvarene på markedet og gå opp i andre etasje for å få dette tilberedt for 500 yen.

Jeg forsøkte å overtale jentene til at vi skulle bestille noe sjømat herfra, men jeg ble nedstemt. De er ikke altfor eventyrlystne i matveien, så burde nok komme tilbake uten unger en dag.

 

En klassisk turistting å gjøre i japan er vel å få kokken til å lage maten ved bordet. Det måtte vi prøve så vi havnet på en av de virkelig turistifiserte restaurantene i Kokusai Dori street.

Helt grei vanlig biff til en overraskende rimelig penge og jentene syntes det var veldig moro med en kokk som sjonglerte og lagde mye show.

 

Vi rakk en siste tur innom her siste kvelden.

 

Vi skulle fly AirAsia neste strekk. Fem timer til Bangkok, og størstejenta gleder seg stort til å komme tilbake til Train night market og vise dette til lillesøster. Eldste har pratet mye om dette markedet siden vi var innom i vinterferien etter vi fikk et tips om dette her på forumet.

Retur av leiebil gikk veldig greit. Vi måtte bare kjøre litt i sirkel for å finne en bensinstasjon nærmere enn 5 km unna returpunktet. Avis er nøye på dette og vil se kvittering på at du har fylt tanken i nærheten.

De la ikle merke til noe galt med speilet heller så vi fikk tommel opp etter tre minutter og gikk rett til shuttlebussen som var klar til å kjøre til flyplassen.

Der ble vi sluppet av på innenriks så vi måtte gå 5-10 minutter bort til International. Ganske lang kø for innsjekk hos AirAsia, men det gikk ganske radig unna.

Ingen folk i sikkerhetskontrollen og maskinlesing av pass så vi hadde god tid før flyet skulle gå.

i food courtten kunne vi velge mellom ramen og sushi så jeg endte på sushi denne gangen. En ganske kjedelig kombo av kun fet laks og tunfisk var det jeg fikk servert.

 

Flyet var litt forsinka før boarding, men tok det igjen før landing. Ellers lite å fortelle om selve flyturen. En økonomitur med er lavprisselskap er store sett same same over hele verden. Servicenivået er nok hakket hyggeligere i Asia bare.



Jeg fikk kylling teriyaki som ikke smakte noenting, mens jentene fikk kylling og ris som visstnok var både god og veldig spicy.

 

Den siste uka av ferien er vi i Bangkok og koh samui og det er dokumentert i utallige reisebrev her på forumet så jeg avslutter mitt reisebrev med noen bilder fra Bangkok og Samui samt flyturen med Bangkok airways og deres lille lounge i Bangkok alle slipper inn i. Selve hjemreisen er direkte til Oslo i økonomi med thai airways siden vi sparte 12 tiners reisevei kontra å fly business. Da prioriterte vi heller max tid på ferien.

Takk for følget.

 

Takk at du deler! Strålende reisebrev!