Du kan fint reise til Manila og videre ut derifra. Alt etter hvor lang tur du vil ha Vi flyr OSL-FRA-PVG-SIN-MNL før turen går videre til Boracay
Det tror jeg du har rett i, lurer på om innlemmelsen skal skje ila 19? Måtte ut med rett under 70’ for to voksne og to barn, dette var under en kampanje SQ hadde i april.
Er noe regn (type halvtimes lett skyll) hver dag der vi er, stort sett god temperatur, har hatt mye overskyet/ delvis skyet og ikke mye lange perioder med direkte sol.
Takk for en flott en flott reiseskildring. Deler ditt syn på at det er helt utrolig hva som er ment å få plass på de ulike innreiseskjemaene. Vi får håpe alt blir digitalt i fremtiden. Besøkte Filippinene for noen år siden og skal dit igjen i mars. Opplevde den gang svært mye væpnede politi og vakter over alt. Med tanke på at de fremdeles har en litt røff president er det like mye av dette nå? En skal jo være glad for at folk tenker på sikkerheten men det ble litt for mye for meg sist. Ha en fortsatt topp dykker ferie i de 5000 øyers land.
Takk! Har ikke merket noe spesielt til politi/vakter, men har også vært mest inne på resorter så kan godt være at det er det utenfor synsvidden
Har vært noen stille dager her på Bohol i leten etter Nemo, tenkte derfor jeg skulle gi en liten introduksjon til hva det er innebærer å frekventere en dykkeresort som gjest, da kanskje ikke alle er lommekjente med dette nisjefenomenet innen reiselivsbransjen. Dykkeresorten befolkes predominant av middelaldrende/ eldre par, spesielt om resorten har et noenlunde greit komfortnivå. Vi dykkere er happy med å definere oss som en subgruppe av actionsportutøverne. Grunnen til dette er imidlertid ikke annet enn at om du fucker opp så kan det gå veldig galt, alt annet er preget av lavt tempo og de dyrene som står høyst i kurs er for eksempel skilpadder samt de dynamiske nakensneglene. Vi som befolker denne type steder kjennetegnes derfor ofte av en stor glede av å la våre legemer innkapsles i tidvis trange våtdrakter (grunnet anselige mengder After Dive Beer), tusle ombord i en båt hvor alt utstyr alt er tilrettelagt for oss, for så å duppe rundt på 15-20 meters dyp en times tid, helst med en guide så vi slipper å lete for mye etter snodig fisk, og helst med svak strøm som bringer oss frem til et passe sted for båten til å plukke oss opp i tide til lunch. På resorten måles prestisje og bragging rights på andre måter enn i storsamfunnet generelt. Viktige klenodier er falmede t-skjorter fra obskøne destinasjoner, name dropping av legender innen businessen, og dykkeskrøneri. Sistnevnte er et øvelse i å plassere seg selv i senter av interessante historier fra de mest notoriske destinasjonen planeten har å by på. En annen særegenhet ved dykkeresorter er tendensen til å følge solen og ikke klokken, det vil si at klokken syv er det på tide å gjøre seg klar for avreise til morgendykket. Tilsvarende styres middagstid og ultimat kveldstid av når nattdykk kan være aktuelt. Den viktigste sysselen på slike steder når en ikke er ute under vann er åpenbart å sitte i baren og fortelle skrøner. Noen av de beste jeg har hørt er fra ekte ulker som startet dykking på søttitallet, «When Larry got back to the boat he was so bent he just dropped down again with a new tank to fight it, but when he wasn’t back after two hours, we knew he was a gonner and had to cut his rope to get the boat safe!” Vel digresjonen ble lang og poenget ble borte, mer detaljer følger senere. God jul fra middelaldrende bleikfeit skrytepave på vei til en After Dive Beer
Etter åtte dager på Magic Ocean Dive Resort i Anda på Bohol, Fillipinene bærer nå ferden videre til Panglao Island og Alona beach. Som nevnt i tidligere poster er dette en liten resort rettet mot dykkere. Totalt er det vel en 16-18 bungalower plassert i en vakker hage rundt bassenget. Gjennom den drøye uken vi har vært her har vi lært at det fint går an å kombinere dykkeferie med barn, bare du kommer på rett sted. Fantastisk service mindet crew som har gjort alt i deres makt for å sikre et minneverdig opphold for store og små. Åtteåringene er nå stolte innehavere av hvert ditt PADI Bubblemajer sertifikat, og har fått to dykk hver på korallrevet. Her har ikke minst Nemo i flere former og farger blitt observert, samt tusenvis av fisk og koraller. Også fantastisk for oss voksne, det å kunne ta med kidsa på halvdags båttur og vite at de blir tatt hånd om av båtmannskaper og får snorkle på revet mens vi er under vann. Og for å følge den røde tråden, Nemo ble funnet, han hadde det bra, det er noe uvisst om han fortsatt har det bra eller om han nå lider av PTSD. Sistemann som ville opp etter dagens dykk var en åtteåring med store øyne og et glis fra øre til øre som hadde svømt ved siden av en sjøslange, og vært under vann i nesten ført minutter! Også litt lenger ned i havet har Anda vist seg som en destinasjon vi ikke har problemer med å dra tilbake til. Et rikt korallrev med en artsmangfold man knapt kan forestille seg. Her er plenty ned skilpadder, frogfish, samt snåle skapninger med navn som Flamboyant Cuttlefish, Juvenile Longhorn boxcowfish Landside Operations er også bra på et sted som dette med utpreget sosial vinkling. Når dagens aktiviteter er unnagjort er det baren en møtes i for å utveksle skrøner, deretter bører det over til felles middag langs langbord, hvor en stort sett møter spennende folk fra andre land/verdenshjørner. Sosial middag Men nå bærer det avsted til nye strender i morgen, første spørsmål fra den yngre garden var « de har vel bedre Internett der», vel tiden vil vise, om det er ingen nye poster herfra i løpet av en ukes tid kan det tyde på at vi ligger dårlig Ann og at en nødrouter bør sendes retning Panglao Island asap....
Man må jo bare smile litt når en ser hva den lokale motsatsen til det norske «elgskiltet» er her på Bohol
Etter åtte døgn i rolige omgivelser var det på tide med sceneskiftene. Etter litt i underkant av tre timer i bil var vi på plass på Alona Beach på Panglao. Her sjekket vi inn i en toroms familieleilighet på Hennan resort. «Warning - rant discslaimer...” Skuffelsen var stor da vi fant ut at leiligheten lå i første etage med direkte utsikt til en servicevei, noen skur og et par hauger rustent skrot, leiligheten var gjennomgående men vinduet på andre siden var mot et atrium og var dekket av et stort palmeblad. Siden vinduet lå ut mot en utendørs gangvei mot poolen var det ikke mye privatliv i denne kåken med mindre en dro ned rullgardinen. Selve leiligheten luktet en blanding av kattepiss og uttørket våtdrakt. Etter en rekke klager ble vi lovet nytt rom dagen etter. Men selve den grunnleggende designfeilen i hvordan rommet er utformet er ikke så enkelt å ordne. Så selv om rommet vi fikk dagen etter ikke stinket like ille var det fortsatt en klaustrofobisk bunker og ikke noe sted å være. Utsikt fra rom nr to, bedre enn første rom som var mot en vei og en skrothaug. Så praktisk, spesielt siden lobbyen bare er ca en kilometer unna. Utsikt eller innsikt? Alt avhenger av ståsted, men ikke mye privatliv her om en ikke har gardinene til bunkeren dratt ned. Dessverre var det ingen nåde ifht å få kansellert bookingene av de siste seks nettene. Ca 20’ dyrkjøpte erfaringspoeng senere ble vi derfor etter to netter plukket opp og kjørt de tre timene tilbake til resorten på Anda vi forlot bare dager tidligere, hvor de heldigvis hadde en bungalow ledig. En observasjon etter dette er hvor utrolig frustrerende det til tider er å møte servicepersonell som på alle måter er tilnærmet maskinelt drillet til alltid å gi et halvkvedet ferdigbygget svar som ikke gir noen reell verdi. Jeg vet ikke hvor mange «Yes sir, we apologize for your inconvenience, and will note your concerns.” jeg har hørt de siste døgnene, men ellers lite konkret for å avhjelpe eller løse problemer. Høydepunktet for undertegnede under oppholdet på Alona Beach var et møte med en eldre lokal dame. Kanskje rundt 70, åpenbart en person som i Norge ville vært plassert på en eller annen form for institusjon, men her i litt forvirret dans på stranden. En tann i overkjeven, en tann igjen i underkjeven. Plassering ikke matchende. Da hun så meg, bleikfeit i badebukse strenende nedover stranden med et håndkle drapert over skulderen, blafrende i kjølvannet utbrøt hun lystig klappende i hendene «Ah Superman!» Siden Hennan resort var så kjipe på refund for ubrukte netter lekte jeg en stund med tanken om å innkvartere denne lokale koloritten i etablissementet deres når rommet vårt allikevel ble stående ubrukt. Hadde trolig vært en interessant opplevelse å introdusere min «venn» og nye bruker av fasilitetene til resepsjonistene, spørs om chat-bot treningen deres hadde slått sprekker da. Vel, vi har beveget oss videre, penga er tapt, og det er nye drinker som må testes.
Hei Et par kjappe spørsmål: 1. Tilbyr resorten dobbeltsett? 2. Tilbyr resorten nitrox? 3. Bølger/beskyttet dykking? Er det mye swell/bølger, eller er det relativt rolig? 4. Hvilke båter bruker resorten?
Heisan, Magic Ocean resorten her har etter det jeg har sett ingen dobbeltsett, men har ikke spurt etter det heller da en vanlig tank holder fint for meg på de relativt moderate dybdene som dykkes i ca en time, tror de har 15 litere om 12 blir knapt. Jepp de har nitrox, blenden ligger jevnt på 32% De dykkene vi har hatt her har vært veldig lite bølger, men vet ikke om det er typisk eller bare flaks. Tidvis noe strøm, men da har båten bare plukket oss opp der vi har dukket opp. Ifht båter har de tre trimaraner av typisk filippinsk type, to større med og en litt mindre for kortere turer. Opplever at det er god plass ombord med vanligvis 4/8 gjester, 2 dykkeguider og 2/3 båtmanskap
Hei Takk for gode og raske svar. Godt å høre at de har nitrox, og at de treffer på blandingen. Hva gjelder gass er det ikke mengden gass for et dykk "som går etter planen" som gjør at jeg lurer på dobbeltsett, det er mengden gass når "vifta begynner å gå" som gjør at jeg primært ønsker meg dobbeltsett. Når jeg reiste mye til Sri Lanka løste jeg det ofte med å ta med et riggekit for stage, og voila. Båter er jo ofte litt "hipp som happ" rundt omkring, men med lite bølger løser jo det meste seg. Håper dere får noen fine dykk, og takk for gode tips!
Ser den, og har selv brukt stage som sekundær/ekstra gass v behov da det jevnt over virker lettere å få to standardtanker en et dobbeltsett. Så langt bare utrolig rolige dykk på vegg rett ved land og med mulighet til å runde av på toppen av revet rundt tre til fire meter, skal prøve å ta bilde fra båt imorgen.
Resortens to hovedbåter klare for avreise til dagens første dykk. Kaffe og frokost fortært så nå er det bare å komme seg under vann @vthise dette er det meste vi har hatt av bølger så langt de ni dagene vi har bært her, men det er jo selvsagt vær- og ikke minst vindretningavhengig
Takk @Sonictravel Har sendt de en henvendelse, så får vi se om det er ledig når vi skal nedover til høsten. Kos deg på tur!
Noen dager senere og det som i utgangspunktet skulle være en lang ferie går ubønnhørlig mot slutten. Dykkerutstyr henger til tørk, men blir neppe tørt, ungene er i seng og jeg sitter på terrassen med det som merkelig nok er resortens siste flaske hvitvin mens jeg prøver å rekapitulere hva som gjør at jeg har gått rundt med en stort smil om dagene vi har vært her. Gresshopper spiller opptil dans, og mine tyske og amerikanske naboer synes å ha gått til å ha gitt bartenderen en tidlig kveld i natt Resorten midtpunkt er ikke unaturlig baren, her møtes dykkere fra alle verdenshjørner for å utveksle røverhistorier Noen stikkord er i alle fall at det kun er fjorten bungalower, så man blir kjent med andre folk på tur. Alltid smilende og fantastisk personell hjelper jo godt på veien, samt et resort område lite og oversiktlig nok til at ungene på åtte kan romstere rundt på egenhånd uten at vi trenger å være bekymret. Og så må en ikke glemme bilde av baren da... At det i tillegg har vært helt kanon dykking, og at jeg har klart p holde meg under vann i mer enn 26 timer av juleferien gir jo også toppkarakter. Ekstra kudos til Magic Oceans Dive Resort for å ha stilt opp med barnevakter ved behov eller latt ungene få snorkle under oppsyn fra båten når mor og far har vært ute på. Stirrekonkurranse med sscorpionfish Selfie av undertegnede i en liten cavern En annen høydare var nyttårsparty med liveband og hele resorten samlet. Det skulle ikke mer enn en åtteåring med noen smoothe fortnite moves, «floss» «hype» «the worm» og flere, før dykkercrew og båtmannskap samt andre gjester fra alle klodens hjørner iherdig mottok leksjoner om koreografi fra den norske dansbasadøren. Nyttårsfest, bandet speller opp tel dains, men hvir går der reelle skillet mellom coverband og random karaoke? Som sagt startet hjemturen i morgen med en kuriositet, vi flyr med Air Juan fra Panglao til Cebu, distanse ca 75 cm, flytid knappe 20 min. Rapport følger om både nye Panglao flyplass, som åpnet rett før jul, og Air Juans produkt. Når det gjlder det siste kan jeg alt nå si at jeg ikke er nevneverdig overbevist om servicegrad, da full fare billettene vi har kjøpt sier at cancelltion er mulig inntil 48 timer før departure, eneste problem er at du ikke får penga tilbake, men en flight voucher som du kan bruke på....ta da... Air Juan de neste tolv månedene. Så føler et vist belegg for å kalle avbestillingreglene dere lettere villedende...
Flott og følge reisen deres og utfordringene som dere møter her nede. Post noen bilder fra flyplassen når du kan. Wifi er jo en sann utfordring her. Reiser selv fra Tagbilaran i dag, skal snart klemme meg inn i en buss og kjøre til Jagna for og ta fergen over til Nasipit i kveld.
Det må vel være verdens korteste flyrute? Man bare flytter seg til raden foran, også er man fremme? Men, spøk til side, takk for turen!
