Direkte fra Tagbilaran på vei fra nye Panglao International AirPort (TAG). Flyet fra Juan Air, som vi betaler fire ganger så mye som fergebilletter for 75 km transfer med, skulle gå kl 16:00 Det regner kraftig. Flyet fra Juan Air er kansellert. De jobber med å få plass til oss på fergen, senere i ettermiddag. Sitter nå i rushtrafikk til fergeleiet. Endelig rapport følger, ikke alltid uproblematisk å være på reise
Takk, har heldigvis lagt inn en natts slack i reiseplanen på Cebu, kommet oss over sundet nå og på plass på hotel, ca fire timer etter plan men ved godt mot
Ja ikke lange stykket, men overraskende hvor lang tid det tar når flyet blir kansellert, etter noen timer ekstra i diverse minibusser og på ferge har vi heldigvis kommet frem til destinasjon for natten
Her hadde jeg tenkt å komme med en anmeldelse av Air Juans flight TAG-CEB, imidlertid sporet det som sagt litt av for denne korte flyturen og anmeldelsen blir derfor mer relatert til AirJuans håndtering på bakken når ting ikke går etter planen. En eller annen gang natt til i dag begynte det å regne kraftig over Bohol og det fortsatte og flomme ned utover dagen. To og en halv time i bil med vindusviskere på full guffe til den nye flyplassen på Panglao. Tror dette er første gang jeg har sett en fyr kjøre moped i striregn med paraply, mens han skriver tekstmeldinger. På flyplassen viser det seg dessverre at flighten er avlyst på grunn av været. Så da blir ting straks mer spennende. Vi får beskjed om å sette oss ned og vente på øvrige passasjerer så skal de prøve å få oss med fergen i stedet. Når fergen går vites imidlertid ikke, og vi blir litt skeptiske da vi har hørt at mange ferger er fulle for tiden siden mange reiser hjem etter juleferie. Vi venter imidlertid i en times tid og når de siste passasjerene, som sikkert lukta lunta, ikke dukker opp er det avgårde i en sliten Nissan minibuss til fergeleiet. Vel fremme her regner det mer enn noensinne og vi blir bedt om å vente i bilen mens agenten fra Air Juan sjekker situasjonen. Heldigvis går det en båt bare en halvtime senere og det er billetter ledig. Massevis av billetter, stempler, kvitteringer, bagasjelappen, nye stempler, og andre bonger og dokumenter håndteres, stemples, sjekkes, verifiseres og rives på kryss og tvers. Priority boarding? Tre forskjellige ferger, hvorav to til samme destinasjon boarder samtidig gjennom samme gate Så følger en boardingprosess som tidvis var noe kaotisk, og ikke minst våt der vi sto i troperegnet i kø kom vi oss ombord. Flyselskapet dekket kun economy billetter på fergen, så vi spyttet selv i mellomlegget, litt over 80 kr pr snute for oppgradering til Business class. Fordelen var en nesten tom kabin med større og mer behagelige seter, ulempen var et airconditioning anlegg på 18 grader og full blest. Halvveis på ferieturen begynte det plutselig å bråke fælt fra telefonen og denne meldingen durte inn, skjønner første biten med red slett men så ble det litt mer vrient. På andre siden av sundet ble vi møtt av Air Juan representanter på fergeleiet. De ville først kjøre oss til flyplassen, men etter en kortere meningsutveksling ble vi heldigvis enige om at de kjørte oss videre til hotellet. Vi hoppet inn i en ny minibuss, sammen med en gjeng Air Juan ansatte som tydeligvis også kom med fergen, og det var generelt god stemning. Vått i gatene også i Cebu i dag! Oppsummert må jeg si meg fornøyd med oppfølgingen fra Air Juan. At været ikke var på deres side i dag er jo sånt som skjer. Vi kom oss imidlertid frem dit vi skulle selv om det gikk noen timer mer en planlagt, og vi har fått masse hjelp av hyggelige folk underveis i strabasene. Vi fikk også info om at vi ville ha krav på en eller annen form for refusjon som følge av kanselleringen, så får se hva som skjer her i fortsettelsen, flybillettene kostet tross alt åtte ganger så mye som fergebillettene de kjøpte for oss.
Oppholdet på J-Park Island på Mactan var innenfor i forhold til kvalitet, vi hadde en jacuzzi villa og ble slik plassert utenfor karaoke-beltet med fred og ro. Room service brakte oss et par pizzaer, type Hawaii, samt litt vin og øl. Interessant og trolig cutting edge innen cross-over kjøkken med mye kanel på pizzaen, men vi var sultne og det gikk ned. Etter en slitsom tur på reise var det tidlig i seng. Neste morgen testes jacuzzi på terrassen før vi begir oss til en relativt kaotisk og bråkete frokostbuffet. Etter litt påfyll av egg og bacon var det ut med den yngre garde for å teste vannparken. Masse sprut og gøy for penga, samt et par vannsklier som først så veldig farlige ut med åtteåringers blikk, men som etterhvert var superkule og skulle tas igjen og igjen. Flighten til Singapore med SilkAir var kl 15 så i god tid begynte vi å bevege oss mot CEB. Golfbil til resepsjonen og ny hvit minivan videre, adjø til geiter og høner tuk-tuker og artig trafikkaos. På flyplassen skled vi overraskende raskt gjennom en rekke forskjellige sjekker, kontroller, stempler, avgifter, bonger som festes til boardingpass, invitasjoner til lounger som sirlig håndskrives, bonger som rives av igjen fra boardingpass og deretter kryssjekkes opp mot boardingpass, pass, billettreferanser og gud vet hva. CEB, overraskende fint og lyst og kaosfritt. Gjennom taxfreebutikken, hvor kjøp av et par flasker vin viser seg å være et byråkratisk C-moment med sjekk av omtrent alt det ovenstående enda en gang, samt utfylling av noen nye skjemaer, så til Plaza Premium Lounge. Plaza Premium Lounge på CEB Slett ikke en så verst opplevelse, fine seter med utsikt mot flyplassområdet, god mat og kald San Miguel. Så plutselig alt en time før flighten dukker en dame opp med skilt om at SilkAir boarder, så vi tusler videre, boardingpassene sjekkes, og dobbeltsjekkkes og bagasjen tas på av en dame som tydeligvis har snåsamann-aktige evner da hennes «random check» består av beføling på utsiden av sekk og PC bag. Kunne med egne øyne inspisere pålasting av Priority bagasje, her er tre av fire på vei ombord, den fjerde alt trygt plassert i lasterommet. Ombord inntok vi hele seterad 2, med 2+2 konfigurasjon på de tre radene med business seter de har ombord, er det relativt romslig og behagelig på denne 737-8 fra SilkAir. Setene er som tidligere nevnt noe datert og betjeningsfunksjonene er ikke de beste, med krav om mye muskelkraft og draing og herjing for å justere. Ombord fikk vi servert en treretters kombo med en kyllingsalat først og valg mellom kylling i tomatsaus eller spicy reker til hovedrett, jeg testet begge da ungene ikke ville ha noe, greit nok men ikke kjempespennende. Dessert var en form for kokosmouse. Forrett, kyllingsalat Etter en god del sirkler og snurrer i diverse holding patter over Malaysia landet vi ca 10 min før rutetid.
Ankomsten til Singapore går inn i familiens reisekrønike som the smoothest ever! Jeg hadde helt glemt detaljene rundt transfer service booket til Marina Bay Sands noen måneder før. Det er kun to foran oss ut av flyet og i døren fra jet bridge står en smilende dame fra MBS med et skilt med «Mr. Sonictravel». Hun geleide oss stødig gjennom flyplassen, null kø i imigration, bagasjebånd starter opp i det vi ankommer bagasjehallene, vår bagasje først på båndet! Priority luggage - hell yea! Så videre til bilen hvor vi knappe 20 minutter etter at setebelteskiltet ble slukket var på vei til hotellet. Den gode følelsen fortsetter ved ankomst MBS, når vi svinger inn står innsjekkingsansvarlig og bell-boy klare ved siden av bilen. «Welcome to MBS Mr. SonicTravel», please allow me to escort you to your room, your luggage will follow immediately». Så gjennom lobbyen, intet behov for sjekkinnskranke osv. Opp til 40. etage og inn på rommet. Selve innsjekkingsprosedyre med sjekk av pass, scann av kredittkort osv gjøres fort unn her, i mellomtiden ankommer bagasjen. Høyt under taket i lobbyen på MBS Det er mulig dette er vanlig takst på fancy steder, vi er imidlertid ikke så bevandret at vi ikke blir imponert over gjennomføring av ankomst og dette er definitivt den beste vi har sett noe sted! Vi har bestilt et Grand Kong City View rom, og det skuffer ikke. Rommet vi får et i tower 3. Dvs det nordligste av de tre tårnene. Utsikten til Marina Bay og Singapore skyline fra panoramavinduene er fantastisk. Utsikt fra rommet Utsikt mot Singapore Flyer fra gangen utenfor rommet, dessverre er vindu denne veien på badet frostet. Selve rommet er svært med god boltreplass, til tross for at vi har fått inn to ekstrasenger til ungene. Også bad og walk-in closet er det dimensjoner over, og dette er mer en liten leilighet enn et hotellrom. Bra med plass Walk inn closet/ omkledningsrom Også greit med plass på badet Slitne av dagens reise ble det til at vi bestilte room-service fra den rikholdige menyen. Maten kom etter en knapp halvtime og var smakfull og god.
Ferien siste dag ble startet med frokost i Club 55 loungen i tårn to. Strålende utsikt og mer intim atmosfære enn om vi skulle spist i lobby restauranten eller oppe på taket. Imidlertid litt for fullt når vi kommer og ting tar tid. Spesielt dårlig timing å ha kun en kar som skal steke egg på bestilling til samtlige gjester, når trøkket blir så stort, når vi endelig fikk eggene var derfor nesten alt tilbehør fortært og vi på vei ut døren for å rekke dagens program. MBS fra sjøsiden Første post var en rundtur ned Singapore Duck Tours. Amfibiekjøretøyet deres putrer ut i bukta og på en liten time får en sett byen både fra sjø- og landsiden. Ungene synes det var gøy i starten, men interessen dabbet raskt da de ikke fikk med seg hva som ble sagt av guiden. Det gjorde neppe noen andre heller, da de svære dieselmotorene lett overdøvde den konstante pratingen på lettere uforståelig kinengelsk. Etter denne turen, og rask regruppering hoppet vi i en taxi til Singapore Flyer. Taxi-sjåføren påpekte korrekt nok at det ikke var mange hundre meterne, men ingen orket å traske i varmen. Singapore Flyer Det var heldigvis ingen kø for å komme med Singapore Flyer og vi fikk en hel kupé for oss selv. Flott tur med kjempeutsikt alle veier, muligens noe overflødig i og med at vi fra toppunktet kunne skule opp på MBS og rommet vi hadde der med panoramavinduer. Gutta på tur... Etter en runde var det ny taxitur tilbake til hotellet. Fruen i huset hadde fått det for seg at vi hadde dårlig tid til å rekke champis lunch i loungen. Siden de ikke serverte champis lunch i loungen i det hele tatt, og drikkevarene ikke kom frem fra skapet før under afternoon-tea senere på dagen var dette en liten nedtur. Enden på visa måtte jo da bli at vi kjøpte en flaske champagne, så løste floken seg, mattilbudet i Club 55 midt på dagen er ikke det mest imponerende jeg har sett og ungene måtte betales inn. Til gjengjeld fortærte de hver sin juice og noen biter vannmelon, så vel anvendte 300 spenn der... D’oh! ...og skål! Når vi hadde slukket vår sorg over manglende gratis champis med kjøpt champis var det på tide å ta en tur i poolen. Hele gjengen ikledd badekåper og tøfler ruslet derfor opp til den episke infinity poolen i 57 etage. Her var det bra trøkk med folk men etter litt skanning klarte vi å sikre oss et par solstoler og fikk plasket rundt, tatt bilder med skyline i bakgrunnen og drukket Singapore Sling mens solen etterhvert begynte å gå ned. Et bad på Singapores tak Etter badingen kjenner jeg at ting ikke er helt i vater formmessig, feber er i anmarsj og det er ikke reise- eller bonusfeber dessverre. Det er fortsatt noen timer til avreise så vi rekker å sløver litt på rommet og får pakket ferdig før den tid. Når det gjelder avreise/utsjekk fra MBS er denne dessverre på andre siden av smootness skalaen i forhold til ankomst/innsjekk. Etter vårt forrige besøk for tre år siden, hvor bagasjen vår ble borte i ca en halvtime når vi skulle til flyplassen og satt og ventet i bilen, har vi tatt noen forholdsregler. For det første mente hotellet at avreise fra rommet 22:00 når flighten går 23:55 vil være tilstrekkelig. Her la vi til en time. For det andre stoler vi ikke på at bell-boy kjører bagasjen rett sted og har derfor besluttet å ikke slippe den av syne i prosessen, som en følge har jeg derfor alt vært nede i lobbyen og svidd av AmeX’en for oppholdet når tid for avreise kommer. Kl 21:00 - avtalt avreise, bagasje og vi skal bli hentet på rommet 21:05 - ingenting har skjedd, første tlf for å etterspørre action, action loves 21:18 - fortsatt ingenting, ny tlf for å etterspørre action, strengere tone - action loves 21:25 - de ringer fra hotellets limo-service og sier at bilen er klar og lurer på hvor vi er, situasjonen forklares og action loves 21:30 - vi vurdere om vi må flytte all bagasjen selv eller om jeg skal ringe på nytt når en fyr med bagasjetralle dukker opp Så om vi hadde hatt touch and go i forhold til flighten så hadde dette kunne blitt kjipt, nå ble det en del stress og dette burde MBS takle bedre, spesielt sett i lys av hvor genialt enkelt flyten var når vi ankom hotellet. Når det gjelder resten av hjemreisen går reisebrevet i svart omtrent her. Utover kvelden utviklet dårlig form seg til kraftig hodepine, høy feber og kvalme. De 14 timene i SQ C til AMS går lett inn på listen over mine kjipeste flyturer, riktignok uten at SQ skal ha noe av skylden for dette. Er det en ting jeg var sjeleglad for underveis var det at vi satt foran i flyet, ellers er det ikke umulig at jeg ville prøvd å hoppe av underveis. En underfundighet i distanseregning før avgang, uklart hvordan ruten ser ut hvis en skal få drøye 21.000 km på distansen SIN-AMS Straks vi var i luften var det å gjøre om sete til seng, her ble jeg i horisontalen i ca 13 timer før det var på tide å lande. Den eneste serveringen jeg tok imot underveis var en flaske vann, IFE sto også avskrudd hele veien. Min bedre halvdel rapporterer dog i ettertid at både kveldsservering og frokost var bra. Tre timers krampe av et opphold på Aspire Lounge i Amsterdam, så siste etappe med SAS pluss opp til OSL. Fikk i meg litt vann og et kvart rundstykke. Fremme i Oslo var fokus hurtigst mulig hjem, bagasjebåndgudene ville det annerledes og vi sto og blomstret ved båndet godt over halvtimen før ting begynte å røre på seg. Jeg er litt usikker på hvordan tollernes profileringsarbeid virker, men noterer at til tross for å være nyankommet fra Amsterdam med tåkete tusenmetersblikk og knekk i ganglaget skled jeg heldigvis gjennom uten full sjekk. Siste overraskelsesmoment for dagen ble når vi skulle få oss inn i en maxitaxi på OSL for siste etappe hjem. Her var det ingen biler å få tak i med unntak av tre bandittselskaper som skulle ha 2500 og oppover for turen, ca tre ganger så mye som forventet. Hele gjengen med 100 kilo reisegods, to trøtte gutter, syke og forsofne personer må derfor over på flytog og ompakkes i bil på Oslo S. 24 timer etter avreise fra MBS er vi imidlertid i eget hus igjen. Energien er brukt opp og samtlige kollapset. Som en oppsummering av eventyret er det bare å si at vi synes SQ innfrir som bare det med sitt Business produkt, noe også SilkAir gjorde. Filippinene er et fantastisk land å besøke med smilende vennlige folk og en fantastisk undervannsfauna. Hit skal vi definitivt tilbake. Om bare to år er ungene gamle nok til å ta sitt første Open Water dykkersertifikat, så kanskje det vil være et bra tidspunkt for en ny tur... Andre resultater av reisen er at jeg for første gang har bikket over i EBG, og kona og ungene EBS. Familiepooling funker også knall, og totalt har reisen innbrakt nesten 90k poeng før kredittkortpoeng tas inn i regnskapet, mao nye reiser vil komme straks feber gir seg og reise/bobusfeberen på nytt kan ta styring.
