Medellin - Cartagena Ny flyplass og flyvning i dag fra MDE til CTG. MDE er en effektiv flyplass og vi var gjennom sikkerhetskontrollen på et blunk. Vi fant veien til loungen som vel ikke var noe å hoppe i taket av, men kaffe og second breakfast var bankers. Innelandsflyvningene med Avianca har så langt gått knirkefritt. Etter landing og innlosjering i Cartagena gikk vi ut for lunsj. Matmessig vil jeg si at det vi har fått servert her har vært set klart beste på turen. Ris kokt i kokosmelk med diverse sjømat og saftig kylling var virkelig bra! Jeg fikk meg en kort løpetur langs stranden før middag og mer utforsking. Utover det var dette siste kveld med en del av folka vi reiser med så det ble en tur på byen. Om det var bra eller ikke er ikke jeg godt nok kvalifisert til å vurdere men folk så ut til å kose seg, og det virker som at utelivet, inkludert restauranter, barer og klubber er noe av det Cartagena virkelig leverer på. Ellers synes jeg gamlebyen i Cartagena er en vakker vakker by, men dessverre er førsteinntrykket at den er helt ødelagt av masseturisme. Jeg kødder ikke når jeg sier at jeg ble tilbudt kokain, horer og hasj hvert 30. sekund i sentrum, og bølgen av selgere, rappere og andre som vil ha pengene dine er ganske overveldende. I følge guiden vår er dette en konsekvens av pandemien, og at folk enda er helt desperate etter å tjene penger, og at lokale myndigheter gjør minimalt for å hjelpe. Jeg er litt dratt mellom sympati og irritasjon, jeg har mye sympati med gateselgere som må ha et levebrød, men jeg tror grensen går ved kriminalitet. Inntrykket mitt var nok ganske preget av at vi ankom en lørdag hvor det var mye folk i gatene. Mer senere.
Cartagena dag 2 Beachdag på en av Rosarioøyene (Islabela). Et ganske bra resort/beach club med pen strand og pent hav. Det kostet om lag 1000 NOK for en times båttur t/r + lunsj her. Jeg vet ikke helt om de nailer det servicemessig, men det var greit nok. Vi fikk tildelt solsenger, fikk en grei lunsj inkludert og måtte bestille alt av drikke. Helt greit. Stranda hadde noe dødt korralrev så det var ikke barebare å bevege seg barfot her. Ingen info om det på forhånd. Det var muligheter for snorkling, kajakk og massasje. Vi valgte å ta det helt med ro. For min del forventer jeg at når det er privat strand ikke er innpåslitne selgere på stedet. Det er litt derfor vi betaler for det da man ikke får være i fred på de offentlige strendene i Cartagena. Men selgere var det altså også her. I vannet. De satt i kajakker og hadde med seg diverse som de prøvde å selge oss. En av disse var nokså aggressiv og i følge en spansktalende i reisefølget snakket han en del drit om turister som aldri kjøpte noe og virket å ha et problem spesifikt med meg. Da jeg gikk opp i solsenga igjen padlet han til vannkanten og gestikulerte mot meg ganske lenge. Jeg ignorerte selvsagt, men relativt ubehagelig. Ellers er dette et vakkert sted men som ellers for et relativt ungt turistland er det litt å rydde opp i (og det er helt greit). Etter dette kom det tropisk regnvær som fruen og jeg trossrt og tok en kort løpetur før vi spiste en bedre middag på Celele. Den klart beste matopplevelsen vi har hatt her, med fantastisk kreative retter basert på lokale råvarer. Absolutt å anbefale til dem som vurderer en tur hit!
Cartagena dag 3 Litt rotete organisering og nyankomster til gruppa gjorde at city tour ble gjort på vår siste hele dag i Cartagena. Dette er myntet på de nye som kommer til men opplevdes veldig unødvendig for de av oss som har vært her en stund. Det ble en runde opp til kirke og utkikkspunkt, fort og en byvandring som forsåvidt var grei. Men det var 30+ og stekende sol, så relativt slitsomt. Etter å ha blitt god og mett på Cartagena tok fruen og jeg en tur på det lokale gymmet for litt løfting før åpningskampen til Colombia mot Paraguay i Copa America sto for tur. Colombia vant 2-1 og det var topp stemning på utestedet der det satt både lokale og turister ikledd gult og rødt. Skal bli gøy å følge laget resten av turneringen mens vi er her nede! Oppsummering Cartagena Førsteinntrykket har endret seg litt og jeg tror dette var klart preget av at vi ankom en helg. Likevel vil jeg si at dette er det stedet jeg har opplevd som klart mest belastet av turisme. Bortsett fra en liten del bor det nå ingen lokale innenfor bymuren i Cartagena, og byen utenfor boblen er preget av store ulikheter med mye fattigdom og ghettoer i en ende av skalaen og skyskrapere i den andre. Arkitekturen i gamlebyen er flott, utelivet er visstnok bra og maten er den beste vi har fått til nå i landet. Men om du har lav toleranse for gateselgere, innkastere, og dessverre, narkolangere, kan det bli kjedelig. Spesielt sistnevnte på kveld og i helg opplevdes for min del som helt ekstremt og jeg ble i ofte fotfulgt. Det samme gjelder gaterapperne. Dette gjør nok at jeg ikke kommer tilbake med det første. Men om man er glad i uteliv og festing er det nok midt i blinken.
Cartagena - Minca Reisedag med det jeg vil si bare var et unødvendig stopp i Minca. Denne regionen har jo mye å by på men vi kom frem på ettermiddagen og det ble bare en kort gåtur + EM-kamp og et par glass før leggetid. Fikk et fint bilde av solnedgangen over Santa Marta i det minste. Også en liten bonus med kolibrisafari på hotellet.
Minca - Tayrona Dagen i dag ble i stor grad brukt på omvisning i et reservat for urbefolkning. Turen gikk tidlig fra kolobriene i Minca for å besøke urbefolkning (Katasama) et steinkast fra Tayrona National Park. Her fikk vi en 4-timers guidet tur gjennom regnskog og i reservat, og fikk innblikk i skikk og bruk, kultur og religion. Urbefolkningen i Colombia har jo fått gjennomgå, og det var fint å se at det er bygget skoler og annet fra myndighetenes side for å fremme utdanning og utvikling også hos disse. Etter dette besøket gikk turen videre til vårt nye hotell, med idyllisk beliggenhet i åsen over nasjonalparken. Jeg fikk meg en løpetur langs stranden, nok en gang i troperegn, mens vi ellers nøt ettermiddag og kveld i idylliske omgivelser med tordenvær og pøsregn som selskap. Godt gammeldags Bergensvær altså. Fint dersom man skulle ha hjemlengsel på tur. Ellers vil jeg si at dette stedet ble en favoritt hva gjelder innlosjering. Stedet het Posada Villa Margarita, uten spesielt høy standard, vifte og ikke AC, men utrolig hyggelig betjening, chill stemning, et lite basseng og god utsikt. I tillegg var det et par papegøyer og andre dyr jevnlig innom som gjorde oppholdet ganske morsomt og eksotisk.
Tayrona nasjonalpark I dag gikk turen til et av reisens høydepunkt, Tayrona National Park, en nasjonalpark og urfolkreservat med dyreliv, tett jungel og flotte strender. Etter dokumentklarering gikk vi i ca 2 timer gjennom tett jungel med noen flotte utkikkspunkt til strand som var litt mer tettpakket enn jeg hadde trodd. Det er tross alt ikke høysesong men dette er åpenbart en populær attraksjon. Vi måtte krysse nye elver og en del gjørme etter siste dagers tunge regnskyll og fikk se aper, giftige frosker og skilpaddeegg. Dessverre har jeg ikke med meg god linse så har ingen gode bilder å dele (for store avstander) av dyrelivet. Etter lunsj og et par timer på stranden trasket vi tilbake til parkering og dro tilbake til hotellet der vi slappet av ved bassengkanten og tok en rolig kveld. Dagen bød også på oppholdets beste empanada med mørt og godt kjøtt anskaffet fra en liten matbod i nærheten.
Tayrona - Taganga Det nærmer seg slutten på den guidede delen av turen og de gjenværende destinasjonene er Taganga og Santa Marta. I dag hadde vi en rolig morgen på det hyggelige hotellet vårt mens de andre badet i en av elvene her. Etter lunsj dro vi til Taganga, som lå en liten times kjøretur unna. Dette er en liten fiskelandsby like ved Santa Marta, som er blitt en populær turistdestinasjon. Den har en liten bystrand som brukes av både badeturister og fiskere og har ellers en del restauranter og vannaktiviteter å by på. Vi fikk tidlig beskjed om å kun ferdes i en veldig avgrenset del av byen med hensyn til sikkerhet som jo gjør at jeg ikke helt ser poenget med å dra hit men la gå. På kvelden fikk vi oppleve kanskje det verste regnværet vi hadde på turen, men også en flott solnedgang mens vi så Colombia slå Costa Rica på en hyggelig bar. Senere spiste vi et godt måltid på en av byens mange restauranter. Turen går videre til Santa Marta i morgen. For å være ærlig synes jeg vi kunne dratt direkte dit. Taganga har etter mitt syn ikke noe særlig å by på, i hvertfall ikke på så kort tid. Stranden er ikke spesielt pen, man kan ikke gå til en finere strand i nærområdet grunnet risiko for å bli utsatt for noe kriminelt, og snorkling/dykking har meget begrenset verdi pga dårlig sikt i sjøen rundt. Men de skal ha for at de har minst én god restaurant, og byen gir også et visst innsyn i hva befolkningen langs kysten jobber med og ikke minst hvordan de jobber.
Taganga - Santa Marta En kort kjøretur fra Taganga ligger Santa Marta. En populær base for reisende som ønsker å utforske det Colombia kan by på av natur. Man kommer seg enkelt herfra til Minca, Tayrona og Lost City (Ciudad Perdida), og det er også enkelt å komme seg til Cartagena eller videre østover langs den karibiske kysten. For vår del var dette siste dag på reisen sammen med gruppen, som jo alltids er litt vemodig. Dette er tredje gruppeturen vår med G Adventures og nok en gang var den sammensatt av en gjeng der vi håper å holde kontakten med flere. Vi har vært heldige sånn sett! På plass i Santa Marta gjorde vi oss kjent i det historiske området i byen, som jo ligner på Cartagena men er en tanke mindre spektakulær. Det er ingen bymur her, men bebyggelsen i dette området bærer klart preg av kolonialiseringen av Sør-Amerika. I tillegg har byen en flott og stor strandpromenade som det er hyggelig å vandre langs, og jeg fikk definitivt litt mer sydenfølelse her enn i Cartagena. Etter en helt grei lunsj på kreolsk restaurant før fant vi oss nok et godt kaffested, Ikaro, i en av byens mer livlige gater. Senere møtte vi gruppa og nøt en flott solnedgang før middag. Santa Marta var forholdsvis rolig da vi ankom, det var varmt, og siesta er en greie, men det eksploderer med folk på kveldstid. Vi fikk presset oss gjennom folkerike, trange gater i gamlebyen til en bedre restaurant, Ouzo, der jeg fikk meg en god surf & turf. Etter en nightcap på en bar i nærheten tok vi farvel med resten av gruppen og kom oss i seng. Morgendagen brakte nemlig en lenger kjøretur til Palomino hvor vi skulle tilbringe de neste tre dagene.
Palomino dag 1-4 Dagen etter gruppeturen ble avsluttet hadde vi booket oss tre netter på hotell i Palomino i La Guajira-regionen av Colombia som befinner seg videre langs kysten etter Tayrona National Park. Palomino er en søvnig og ganske underutviklet liten by, som i løpet av de siste årene er blitt et turistmål mye på grunn av strendene samt gode forhold for surfing. Usikker på om det er relatert til sistnevnte, men det er også mange hippier i Palomino og det er etter hvert blitt kjent for nettopp dette. Uansett, vi ble hentet tidlig av en sjåfør i Santa Marta som vi hadde organisert på eget initiativ, og tilbrakte ca 2t i bil til Palomino. Det går også busser hit på ruten mellom Santa Marta og Riohacha, slik at det er mulig å komme seg hit på billigere vis. Vi betalte omtrent 550 norske kroner for turen. Etter flere uker på hoteller og hosteller av relativt beskjeden standard, booket vi oss inn på Casa Coraje, et av Palominos flottere hoteller. Det ligger helt ved strandkanten, har utendørs restaurant og bar, og romslige bungalower langs stranden. Som første gang for meg var badet også utendørs og uten tak(!), men ellers veldig flott. Vi slapp heldigvis toalettbesøk i troperegn! Stranden er grei, men sjøen er røff og den bærer derfor litt preg av at de har prøvd å demme opp uten å helt få det til. Mange, meg selv inkludert, benyttet likevel anledningen til å bade i det varme været. Men på denne tiden av året burde man definitivt være obs på strømninger og høye bølger, og i følge lokale drukner det folk ukentlig i Palomino, uten at vi la merke til dette. Palomino er som nevnt et rolig sted, og består i hovedsak av én hovedgate der det ligger en god del restauranter, barer, kaféer og småsjapper. Gaten er ikke asfaltert, og kan bli ganske gjørmete når det regner. Beveger man seg utenfor denne er man fort i ganske fattige områder med flere lokale, men vi følte oss aldri utrygge her da vi utforsket litt. Dermed er det altså ikke altfor mye å gjøre i denne byen utover å ligge på stranden/ved bassengkanten på dagtid og langs stranden til man kommer til hovedgaten et par minutter unna. Deretter er det bare å finne seg et sted å spise for kvelden. Vi fikk, i likhet med resten av den karibiske kysten i Colombia, veldig god mat også her. Både hotellrestauranten på Casa Coraje og flere av stedene i hovedgaten kunne by på spesielt god sjømat men også turens helt klart beste empanadas (Argentinsk sted som jeg ikke husker navnet på) som ble fast lunsj hver dag. Vi fant oss også et godt kaffested som er en kombinasjon av utsalg/skole. Vi ble servert av en ivrig 12-13 åring som fikk gå på kaffeskolen om sommeren, i tillegg til å jobbe som servitør her. Dersom man vil utforske utenfor Palomino, er det elveaktiviteter (tubing), men også noen naturopplevelser om man tar den lange turen mote Cabo la Vela og Puento Galinas, Sør-Amerikas nordligste punkt. Dette sto vi derimot over etter to og en halv uke med farting før dette. Palomino er altså et flott sted for avkobling, men om man liker at det skjer ting hele tiden så kan det nok bli hakket for trøtt. Dette er et laidback backpacker sted helt i starten av sin reise som turistdestinasjon, så man bør kanskje være litt obs og nedjustere forventningene sine.
