Høsttur til Brasil - Recife og Fernando de Noronha med TAP og GOL

Fra Recife gikk turen videre til Olinda. Siden jetlag la litt demper på interessen hos den yngre garde valgte vi å gå for lunch foran kultur for første stopp.

Etter at jeg hadde sagt til Sergio at vi var interessert i lokal mat, godt men ikke nødvendigvis fancy, hadde han valgt et lunchsted som spesialiserte seg på Carne de Sol.

Stedet var godt skjult ned en trapp i en bakgate og fremsto som relativt upretensiøst.

Inngang ned til venstre bak bobla:




Carne de Sol er saltet biffkjøtt som er lagt til modning i solen for et par dager. Retten serveres med cassava og en grillet ost som jeg glemte navnet på.

 

Er det halloumi?

 

Med mat i magen tok vi turen opp på høyden i Olinda og beundret utsikten over Recife. Kjøpte noen t-skjorter til ungene



Stoppet så for litt øl til de voksne (Antarctica) brus og kokosvann samt en lokal kake som var kjempedigg til gutta, før vi satte snuten tilbake til hotellet.


På veien hjem gjorde vi et kjapt stopp innom en av kirkene nedi gata for å beundre altertavlen

 

Etter litt googling tror jeg svaret er at den het coalho

 

Den altertavlen har vært plukket ned og restaurert og vært på utstilling i Guggenheim Museet i New York før de sendte den tilbake og bygde den opp igjen!

 

Ja, så det i reisebrevet ditt og ble fortalt det i dag

Utstillingen på Guggenheim ble kortere enn planlagt pga 9/11 så ble hele stasen shippet hjem før planen ifølge guiden vår.

 

Tirsdag i dag og ferden går straks fra fastlandet og ut til Fernando de Noronha, litt over en times flytur med en 737 ut i Atlanterhavet.

Håpet nå er at alle sjekk av forskjellige offisielle nettsider og covid reguleringer på portugisisk med Google translate ikke medfører noen form for bråstopp.

Mulig også at oppdateringer her blir litt mer sporadiske da jeg har mistanke om at nettet ute i havet ikke er det beste, vi får se.

Før det tenkte jeg å anbefale tour guiden vår fra i går, Sergio, på det varmeste. Om noen er i Recife eller Olinda området er han fyren dere bør ta kontakt med for å få organisert hva enn dere måtte ønske av lokale utflukter.

Sergio snakket utmerket engelsk, kjørte bil på en måte som ikke gjorde at pulsen steg nevneverdig og var full av lokal kunnskap. I tillegg til å kunne fortelle mye om historie, bygg og tradisjoner var han også levende engasjert i Brasil i dag. Vi fikk derfor også en bra innføring i resultatene av valget som hadde vært på søndag, og hvilken idiot han syntes Bolsanaro er. Link til Tours by Locals og Sergios tur her om noen har behov for denne.

Slengte også med et siste bilde av et av sjarmtrollene som har blitt foreviget som en kjempedukke for karnevalsprosesjonen.

 

Transfer til flyplassen var på plass en halvtime før avtalt tid, og siden vi var pakket og klare var det bare å sette avgårde.

Kommunikasjonen med sjåføren gikk litt tregt men han var en trivelig kar som smilte og lo og delte ut karameller til reisefølget, så god stemning. Fikk formidlet at vi var fra Norge hvorpå svaret var Baccalao!

Klarte også vellykket å formidle at jr måtte tisse ved hjelp av aktiv miming, ble resolutt håndtert med et stopp på veiskulderen langs motorveien, og problem solved.

På flyplassen fant vi skranken til GOL, siden vi har kjøpt comforto+ billetter var det egen kø, uten noen andre foran oss. Damen som sjekket oss inn prosesserte papirer og sjekket covid pass, og så var det gjennom Security. Ingen kø her i det hele tatt så gadd ikke sjekke om billettene ga inngang i den egne Priority inngangen.



Inne i terminalen på innland har vi ikke klart å lokalisere noen lounge så har slått oss til rette på en kafé og fått oss litt å drikke mens vi venter på avgang om litt over to timer. Vi har selvsagt altfor god tid, men skuldrene er senket etter å ha kommet gjennom de første potensielle hindrene på vår første flytur innlands i Brasil.

 

Interessant Priority boarding på GOL fligthen fra Recife til Fernando de Noronha, når vi kom til gaten var det en dame som sto der og gikk gjennom alle boarding kort. Basert på dette fikk alle utdelt gule (Priority) eller orange (vanlig) lapper. Når boarding startet fikk vi med gule lapper få ombord først mot å levere tilbake lappene.



Flyet for dagen var en 737-700, comforto + seter på de første fem radene. Antar dette tilsvarer kanskje SAS pluss, biz var det ikke. Benplassen var imidlertid grei, tror kanskje litt bedre enn lenger bak i bussen.



Serveringen ombord besto av et glass brus og en pose med noe merkelig parmesan ostepop.


Finfin utsikt på vei ut fra Recife:

 

Innflyvningen til Fernando de Noronha var også flott, dette til tross for at jeg hadde valgt feil side av flyet (høyre, utsikten på venstre side er visstnok enda bedre i følge reiseblogger jeg har lest etter at setene var bestilt)




Fremme på flyplassen var det ut og ny sjekk av covid sertifikatene. Tror dette var femte eller sjette gangen på turen jeg har dratt frem utskriftene av disse, veldig glad for å ha papirkopier!

Deretter var det videre for å betale turisstskatt. Myndigheten på Fernando de Noronha går hardt til verks for å begrense antall besøkende, slik at øyas sårbare økosystem ikke påvirkes for brutalt. Prisen for fire personer i fire døgn kom på ca 3000 kroner. Dette er skatten for å besøke øya. I tillegg må man betale en egen nasjonalparkavgift om man skal inn i nasjonalparken. Siden nesten hele øya er nasjonalpark er dette en selvfølge å betale om man skal besøke, tror denne avgiften kom på ca 1500 for oss fire.

Når vi var ferdig med betaling fikk vi en del papirer som ble bragt til neste stasjon hvor de ble scannet, så var det ut i en knøttliten vaskehall hvor koffertene alt var på båndet.

 

På utsiden av flyplassen ventet en fyr jeg hadde vært i kontakt med som vi hadde leid en beach buggy av. Dette var en utfordring, med mine 186 cm var det en øvelse bare å komme seg inn uten dører, kjerra manglet servo både på ratt og bremser, og hadde massivt slark i rattet (ca 10 cm hver vei uten kontakt med hjulene).



I god norsk HMS tradisjon ble kofferter plassert i baksetene, mens ungene fikk sitte på kanten og holde seg fast i taket og far fyrte opp motoren som definitivt ikke var koblet til noen lydpotte!

 

Avgårde bar det, i en fart som sikkert frustrerte den stadig lengre køen bak oss. Heldigvis var det ikke mer enn fem minutters kjøring før vi var fremme på Pousedaen der vi skal overnatte. Ikke helt hotell, mer et herberge, med elleve rom og basic standard. Men vi har det vi trenger, og etter det jeg skjønner er ikke Fernando de Noronha stedet en drar for luksus

Uteområde med minibasseng:



Det beste/største av de to rommene:


Rom nummer to, som er en god del mindre:


Ingen grunn til å deppe over manglende marmor når man får en kald lager poolside:


Og ikke minst WiFi funker jo ikke så verst heller!

 

Fortsatt god tur!
Ser herlig ut

 

Man kan ikke si seg annet enn imponert over hvordan våtromsnorm og el-forskrift er løst i en og samme dings:



Ser legit ut, spør du meg!

 

Heisann! Det kan bli spennende...

 

Vi var tidlig opp onsdag morgen, og ute av sengen alt halv syv. Frokost ble inntatt på pousedaen. Her vartet de opp med en enkel buffet, med litt brød, skinke, ost og eggerøre.





Etter frokost var det ut på landeveien for å finne bensin, vraket av en buggy vi har leid kom selvsagt med nesten tom tank så da var det jo greit å unngå å toppe opp.

Ante ikke hvilke side bensinlokket var så stilte meg bare i kø bak en annen buggy i håp om at det var rett. Det viste seg at det ikke var så nøye, fyren som betjente pumpen hadde kontroll på greiene, og bensinlokket var tydeligvis under panseret foran, så da vet jeg det.

 

På andre siden av veien fra bensinstasjonen var det er utkikkspunkt hvor vi stoppet for å ta bilder av det særegne fjellet Morro do Pico som er et mye fotografert landemerke her på øya.



Neste stopp var stranden Baia do Sueste på andre siden av øya. Her hadde vi tenkt å bade men ble møtt av dette skiltet, samt en dame i nasjonalparkforvaltningen som via Google translate formanet om ingen bading på grunn av fare for haiangrep.



Dette var uansett en fantastisk vakker Strand så vi gikk hele lengden av den frem og tilbake.


Det vil si, noen løp deler av strekket når det ble klart at brus og iskrem vanket i kiosken på vei tilbake.

 

Fra Baia do Sueste bestemte vi oss for å undersøke Baia dos Golfinos (eller delfinbukta) lenger vest på øya.

Vi (det vil si jeg) kjørte feil et par ganger, men etter et godt stykke på en temmelig humpete grusvei kom vi frem til inngangen til nasjonalparken.

Turstien fra besøkssenteret opp til Baia dos Golfinos var sirka en kilometer med flott tilrettelagt sti gjennom jungelen.



Vi viste ikke helt hva vi gikk til så for sikkerhets skyld drasset jeg med en svær bag med håndklær, badetøy og snorkelutstyr. Ingen grunn til det, målet for turen viste seg å være et utkikkspunkt neste hundre meter over vannet. Men for en utsikt!



Navnet på stedet var misvisende, det var ingen delfiner å se. Derimot var det en hval med kalv som cruiset rundt i bukta under oss, og det får vel være close enough.

Ikke et fantastisk bilde, men hvalene kan skimtes i nedre venstre hjørne:



Tilbake fulgte vi en litt røffere sti som gikk langs klippekanten, med masse utkikkspunkter underveis.



Vi vurderte å gå ned på Baia do Sanchos for et bad, men tilgangen her er en enveis stige ned til stranda, denne opereres vekselsvis opp- og nedover. Når vi kom frem hit var det lang kø av folk som skulle ned og oppadgående trafikk hadde akkurat begynt. Vi besluttet derfor å gå for litt forfriskninger i besøkssenteret og heller komme tilbake en annen dag for å teste stigen og stranden.

 

Fantastisk, lurte også på å reise ut dit, men lot det være.
Neste gang ..

 

Etter et stopp på hotellet for å endelig få kjølt seg ned med et bad, stakk vi ut å spiste lunch. Med Google map som navigatør prøvde vi lykken med å finne dykkesjappa vi skal ut med i morgen for å gjøre ferdig papirarbeidet der.

Google sendte oss utgir en hårreisende bratt bakke med hul så store at ungene satt å skrek «fuck, nå dør vi!», « pappa, jeg er sikker på at vi kommer til å velte!», og andre oppmuntrende tilrop.




Vi kom oss heldigvis helskinnet ned og fant dykkebutikken, samt en lokal kirke som så staselig ut.