Halvspontan førjulstur til Manila : Thai Airways F og ANA F. Helt uten sightseeing i New Delhi.

Jeg sov meg fram til Delhi. Her er T3 en moderne stor flyplass uten så mye spor av det jeg husker fra Dehli i gamledager, når en kom fram med Aeroflot.

Langt å gå. men egen priority imigrasjon gjorde det raskt å komme seg igjennom. Ut av tollen og spør i skranken om cloak room. Så jeg kan sette igjen kofferten. Dette skal finnes både land og air side i følge hjemmesiden.

Opp en rulletrapp ja, takk. Rett opp i avgangshallen. Fint det. Men den kommer jeg ikke ut av. Når en ført er inne må en sjekke inn. Og ANA åpner ikke på mange timer. Dvs de timene jeg skulle vært i gamle Delhi. Så jeg blir sittende i ankomsthallen å kope og være trøtt og sur.

Det var den dagen.

ANA åpner på tid, bruker tid på boarding passes, men det går greit med priority på emigrasjon. Sikkerhet tar heller ikke mye tid.

Gjennom en dyr tax free, og opp rulletrapp til venstre og sitter nå i Air India loungen. Helt levelig her. Kingfisher øl er eneste å drikke. Og litt nord indisk som smaker litt som inderen på hjørnet.

Et sted en har det helt greit noen timer før flyet går.

 

Ps : dueparet som jobber her får gjøre jobben i fred der de tusler rundt skinnstolene.

 

På forespørsle om når baren åpner får nabobordet beskjed om at « out of stock» er problemet.


Men de har dusjer som en kan reservere.

og det finnes en F lounge som er mindre men ser ut til å ha litt mer utvalg.

 

Det skal bli mat ombord.

 

Også glemte jeg. Setene på Thai sin regionale maskin er mindre og trangere en deres standard C sete. Her kan jeg ikke ligge på ryggen, og fotbrønnen er for trang. Det er også mindre privatliv, men setet fungere helt fint til det er ment som tenker jeg. Jeg har ikke fløyet TAP sin nye kabin, men det hadde vært fint om noen som har fløyet begge sier noe om forskjellen. LH skal vel også oppgradere sin 2-2-2 til 2-2-1 med tronseter. Vet vi noe om dimensjonene på dette setet? Noen kloke hoder der ute som vil si noe?

 

Loungen har også dusj. Riktignok tok det litt tid å bli fulgt inn i F seksjonen og noen måtte rydde litt før jeg kunne gå inn.Fint bad, men sprekker i krokene. Tyder på at det ikke er byggekvalitet av topp klasse. Også minker det på varmtvannet på slutten av dusjen….

 

ANA C 787-800
Gammel kabin, booket et midtsete på første rad for å slippe et vindusete mot midtgang. Her er det grei plass. Et sted opp mot Thai sitt C sete, litt mer benplass en på forrige flyvning.

Selve kabinen i blått kjenner de fleste. Den fremstår som fresh, men langt fra klasseledende. Men det er all seat acess. Det er godt med privatliv. Faktisk ser jeg ikke fjeset på noen av mine medreisende selv om det ikke er screen å trekke for ytterligere. Første raden har også mer lagringsplass. Og jeg tror A og F setet har noe mer benplass.

Vi er litt forsinket på boarding og det går fort. Teamet får presentert seg, men bestillingen av måltid og spørsmål om vekking til frokost kommer etter at vi er i luften. Menyen ligger litt lenger oppe. I dag starter jeg med en Kir Royal og tester den nederste av Sauvignon blancene på menyen uten at den imponerer. Også blir det japansk. Sjekk menyen så skjønner du hvorfor.

 

Tørka frukt og gulost er kanskje ikke toppen av lykke. Men kyllingrullen smaker bedre en first price skinke. Hadde vi vært i norge hadde jeg sagt trollkrem i bunnen av kyllingen. Ikke vet jeg, men syrlig beskt frisker opp kyllingen som er saftig og krydret. Da passer faktisk solbærchampagnen bedre en den hvite new zealanderen som bare smaker generisk hvitvin.

Nå skal det komme forretter egg, tang, laks og tofu. Hva kan matche det? Kanskje ikke Castelneau, men en litt bedre champagne hadde klart det fint. Derfor får jeg både bobler og en rik fyldig sake fra Yamagata. Og dere, jeg vet at alle her inne er klar over at risen fra Yamagata har denne nydelig sødmerike smaken av cuantaloupe melon og mineralitet som glir over i kalk. Men jeg må nesten skrive det for det. Saken ruller over tungen som glatt lekker fruktbit hos Thai. Det er sensuelt….

 

Noe sjokkerende har skjedd. ANA annonserer per skilt boarding kl 1950. Når jeg kommer til gaten 1954 får jeg kjeft, sammen med en fransk par. vi er de 3 siste ombord. Ved gate er det satt opp skilt med boarding sone 1-6 og ut fra klærne å dømme sitter folk omtrent riktig. Her jobbes det aktivt med å forandre Indisk køkultur altså. Som er fascinerende. Jeg blir bare stående å smile og se på at folk er så frekke som de er når det gjelder å snike i kø.

 

Eventuelt er jeg bare godt brisen.

 

Castelneau blir ikke min favoritt. Men den er bedre en Lanvin. Jeez. Det stemmer. Jeg er brisen….

 

Nå merke jeg forskjellen på O og C klasse. Ikke bare at boblene koster 5 ganger mere i riktig klassevalg. Forrettene kommer tre på en gang. Og de er kalde og ikke tempererte. SKANDALE!

Neida. Joda. Men det er godt, deilig. Små biter av tang, laks, kylling soya miso og voksne smaker. Jeg nyter neste alle bitene, selv om tofu pastaen går av med en klar seier. Den er fet og nydelig og varer lenge lenge i munnen.

Selv sitter jeg bare å gleder meg til kylling og hummer, og klarer ikke helt å bestemme meg for drikke til den retten. Hva burde jeg valgt? Noen klare meninger?

Det blir en kir royal til, og de Spanske Chardonnay miksen. Kanskje den kan matche umamien i mange av de japanske rettene.

For å si de kort. Det kommer en sødme fra en av druene som ikke kan match en Riesling, men den er der. Jeg tenker gjerne på Spansk hvitvin som skrukork og surt. Dette var sødme matchet med syre og frukt. Og den holder seg i smake når det kommer andre ting i munnen. Protein og soya tar ikke frukten fra vinen den holder stand og er deilig til denne delen av måltidet.

Atter tre retter servert på et fat. Men det går bra. Her er det hummeren i en tomatisert, asiatisk vet ikke hva det smaker annet en deilig. Som soleklart går av som vinner. Deilig kyllingbolle som er mør og fet og har rikt sødmefull soya i sausen.

 

Dette skriver jo live, og det lett verbale språket er kanskje et uttrykk for at noen har lurt meg til å smake både på dette og datt og ditt.

Den siste delen av måltid beskriver jeg sånn i øyeblikket :



Nå skal de slemme damene lure jeg igjen. Med ost, frukt og Tiramisu på en servering.

Ikke rart 10 retter går raskt nå alt blir kjørt i blender og servert i et glass……

Neida… Bare tulla.

Dessert går også bra. Litt grønn te og en liten bit tiramzu og jalsbertogså!¨

Nei

Jalsberg ost!

Sånn!

OKay, skriver mer i morgen. Nå er det natta! snart

bare smake litt på frukten!

 

TAP har 1-2-1 på A330-900neo. De har hatt varianter med 2-2-1 på A330-200/300, men disse er så godt som ute av flåten: https://www.airfleets.net/flottecie/TAP Air Portugal.htm

 

Siste og første del av måltidet er likt for begge menyen.

En forglemmelig tiramisu som om ikke annet er saftig. Oster som er anonyme og litt frukt som har fin men ikke gnistrende god smak.

Jeg våkner en time før landing. Etter at lyset er skrudd på i kabin. Frokosten er ferdig, men jeg får en porsjon Ippudo nudler med tang og litt å drikke før vi lander. Og litt tid til å tenke.

Måltidet i går var godt, men når jeg går tilbake i tankene til EVA og kvaliteten på maten og drikken i kombinasjon så tangerer de godt. Det er jo forskjell på flyvningenes lengde, men grunnelementene i servicen er jo ofte de samme.

Crewet hos ANA gjør en god jobb. De er litt anonyme men det er mye smil og bedre engelsk en et ofte er der. Men fy søren sånn var ANA sine crew også.

På drikkesiden er EVA en soleklar vinner.

Sete. Her slår vel ANA EVA, både på gammelt og nytt produkt. Jeg har jo ikke fløyet nye ANA C bare ANA F, men jeg har sett produktet. Og gleder meg vilt til å forsøke det også.



Maten : ANA serverer et helhetlig japansk måltid så vidt jeg kan forstå. EVA plukker litt fra øst og vest. Jeg vil si at en skal være greit bortskjemt ombord hos begge om en ikke både blir mett og finner glede i deler eller hele måltidet.



Lounge på hjemmebase : Her er det også ganske likt. Greit uten å være noe fly til for å oppleve. Jeg holder kanskje en liten knapp på ANA her, men har flere referanser fra deres F lounge en C.