Faktisk mye bedre å stemme blankt enn å sitte hjemme. Om man ikke har god grunn til å ikke stemme burde man miste stemmeretten ved å ikke bruke den. Samt at man er diskvalifisert fra å klage.
Lot det stå litt åpent å vurdere selv .... Frank Årebrot sa at dersom du ikke stemmer er det en halv stemme til det partiet du liker minst! Tygg på den.
Da har jeg bestemt meg (etter nå å ha sittet oppe i over en time og nektet meg selv søvn før jeg landet.) Til tross for at jeg skrev "Venstre får ikke min stemme" har jeg landet på Venstre denne gangen også, men det er ikke uten veldig blandede følelser. Kortversjonen av resonnementet mitt er at jeg tror et sterkt Venstre blir viktig uansett hvilken bolk som ender opp med å regjere. Jeg leste igjennom prinsippprogrammene til partiene igjen, og Venstre er rett og slett det partiet jeg sammenfaller mest med. Venstre har også noen skikkelig bra folk i seg (Rotevatn er nevnt), og jeg tenker/håper at partiet kommer til å bli litt "modigere" i neste periode, og kanskje alliere seg litt sterkere med KrF for å holde FrP på matten. Kanskje vi til og med får H/V/KrF i regjering - det er vel lov å drømme. Om jeg ikke skulle være fornøyd med hva enn vi får de enste 4 årene kan jeg ihvertfall klage med utsagnet "Jeg stemte på dere, og nå gjør dere ikke det jeg forventet av dere!" heller enn å stemme et annet parti og måtte klage med "Jeg stemte på dete i troen på at dere skulle gjøre x, men nå gjør dere y. Skjer a? En annen ting er at Aftenposten og Dagens Næringsliv begge har anerkjent Venstre sitt program som det eneste "småparti"-programmet som er ansvarlig på lang sikt (på samme måte som AP/H, som styringspartier nødvendigvis må ha fornuftige partiprogram). Dette er ikke utslagsgivende, men det bidrar til at jeg får litt bedre samvittighet av å stemme på et parti som i ytterste konsekvens kan bidra til at jeg må leve med FrP i regjering i noen år til. Jeg føler at det er nok på vektskålen til at samvittigheten min er nogenlunde ren, til tross for at jeg har kolleger som føler at FrP rett og slett ikke vil ha de i landet. (Etter det jeg erfarer er det absolutt ikke en myte at en del faktisk føler det sånn. Selv hvite, høyt betalte, ikke-norske statsborgere som er enig med FrP i mye politisk, men som rett og slett føler at FrP som parti helst skulle sett at de var mer norske av seg, eller at de drar tilbake dit de kommer fra.) Jeg tar turen til rådhuset i Oslo i morgen for å stemme. Jeg forventer ikke Grande, men det er kanskje ikke så alt for usannsynlig at Melby eller Elvestuen er i området. Om jeg ser en av dem har jeg lovet meg selv at jeg ihvertfall skal prøve å slå av en prat av typen "jeg vet at dere har tvunget dere selv til å fortsette å støtte FrP, jeg stemmer på dere til tross for det, men lov meg at dere ihvertfall gjør mer i neste periode for å stå ved prinsippene deres og bite tilbake når FrP går for langt. Vær så snill." Anyway, uansett hva dere stemmer, stem! Det aller viktigste, uansett resultat, er valgdeltagelsen. Ikke bare for å briefe til venner fra andre land om hvor involverte nordmenn er i demokratiet, hvor mye vi vet om politikken vår, og hvor mye vi bryr oss (ja, jeg er typen som skryter av sånt, og ja, jeg har venner som misunner sånt), men jeg har også en tanke om at en høy valgdeltagelse virker motiverende for de beste folkene til å engasjere seg i politikk, og motiverer alle som allerede er involvert i politikk til å gjøre sitt absolutt beste - det var jo tross alt ganske mange som stemte på dem, selv om de kanskje vaker rundt sperregrensen. Godt valg!
Even Brattbakken, Venstre-politikeren Halfdan Hegtuns alter ego, sa det vel omtrent slik: «Min kone og jeg er begge medlemmer av Venstre. Vi står således langt fra hverandre politisk.» Morsomt sagt, men ikke uten en kjerne av sannhet. De har vært tidlig ute med mye av den vinglingen som nå har hjemsøkt Ap og KrF. Til gjengjeld har V blitt såpass lite, at det har klart å samle seg mer. Jeg er spent på partiet fremover, mange typiske Venstre-saker er også saker som vil være av stor betydning fremover; småbedrifter, skole og miljø.
Statens størrelse og pengebruk eser ut stort sett uansett hva slags parti man stemmer på i denne listen. Få som tar inn over seg hvor lite bærekraftig det er på sikt. Min stemme går til Liberalistene.
Mulig det bare er meg, men har aldri skjønt hvorfor folk vil "kaste bort" stemmen sin på et parti som ikke får makt. Hadde heller valgt det partiet som er nærmest det jeg mener av de som potensielt kan få makt. Hadde sikkert sagt det partiet som faktisk står meg nærmest i en evt. meningsmåling (og på nett) da.
Partiet er relativt nytt og stiller til første stortingsvalg nå. Selv om de havner under sperregrensen vil det vekke oppsikt med størst mulig oppslutning og dermed er det enklere å bli invitert til TV-debatter, få medieoppslag og generelt bli mer synlig. Ser absolutt ikke på å stemme på mindre parti som å kaste bort stemmen sin.
Mange spennende og reflekterte innlegg her. Jeg har enda ikke stemt, men turen går til stemmelokalet ganske snart sammen med samboer og den lille dattera vår. Lørdag kveld var jeg i middagselskap med gode venner og ett av kveldens temaer ble selvfølgelig politikk (ett annet var reiser...) og stemningen holdt seg heldigvis svært god selv om det var mange sterke og ulike meninger rundt bordet. Godt valg alle sammen!
Foreløpig prognose gjør meg veldig glad for at jeg stemte Venstre... Eller, hadde jeg ikke stemt Venstre nå ville jeg virkelig ha angret.
De ligger over på alle målinger, og snittet er langt over (primært grunnet VG). Ser ut som insideflyer kan ha reddet Norge!
Sånn som prognosen ser ut nå er den neppe oppsiktsvekkende nok til at invitasjonene vil bli ett problem ;-)
Ja, nei men da får dere ha gratulerer med enda flere år med borgerlig regjering da. Dere Venstre-folk, kanskje spesielt. For det var jo spennende der ei stund. Jeg for min del får glede meg over at Bjørnar Moxnes er inne på Stortinget
Her er en Venstre-velger som også er veldig glad for at Moxnes kom inn. Han er en veldig verdifull stemme.
