Jeg så priser på mange restauranter og de var veldig like overalt. Tror nok det er turistpriser, ja. Men det er betydelig høyere enn jeg trodde overalt hvor vi var.
Jeg liker ikke Istanbul pga. all scammingen. Da jeg var der sist (og det har sikkert bare blitt verre siden) var de allerede umulig å bruke Uber. Sjåførene aksepterte turen, og så sendte de en chattemelding der de spurte hvor man skulle (siden de ikke kunne se det før turen var startet), og så skulle de reforhandle prisen, gjerne til 2-3x av Uber-prisen, også skulle man betale cash, noe annet var de ikke interessert i. Det skjedde også da jeg skulle tilbake til flyplassen fra hotellet f.eks., og conciergen sa at det var helt latterlig hvor mye de skulle ha, vanlig pris var det som var beregnet av Uber-appen... Så det forundrer meg ikke at de bare har satt norske priser på restaurantene i turistområdene...
Vi rakk akkurat hjem til hotellet før den såkalte stormen satte i gang. I Bergen ville de kalt dette en vanlig torsdag. Det var bare litt regn. Innsjekk på Saudi-Arabia gikk greit. Samme med fast track selv om hun måtte sjekke med kollegaen før hun slapp oss inn der. Loungen derimot var litt verre å finne. Etter å ha vandret gjennom halve flyplassen skjønte vi at det er IGA loungen som gjelder nå. Og der var det ikke rett inn for oss. SAS sto ikke på listene deres så han som skulle slippe oss inn måtte først konferere med en kollega, så sjefen for til slutt han måtte slippe oss inn i en svær og stappfull lounge. Tydeligvis rushtid her nå. De er tomme for asjetter…
Turisttrafikken har nok blitt større de siste 5-10 årene, dermed er det blitt flere og verre turistfeller. Prisene på restaurantene under Galata-broen f.eks. er vel minst dobbel av de fleste andre steder. Sjekket prisene nå på en høyt rangert restaurant jeg har vært på 10min gange fra Taksim, vel 30kr for en cola og 120kr for hovedrett, mens en Lokantasi jeg har vært på lengre bort nå tar 15kr for cola og 60kr for en kebab-rett. Prisene i kr var riktignok halvparten av det igjen for 3 år siden, men ting har jo blitt bra mye dyrere i Norge også på den tiden..
Loungen var bra selv om den var stappfull. De har biljardbord, dusjer, flygel, gratis massasje (dessverre ikke på mandager og torsdager), taxfreebutikk og uteområde. Og, kanskje det viktigste, de har god tyrkisk mat. Verdt en tur innom selv om de har treg WiFi.
Flyturen til Jeddah med Saudi var en opplevelse. Flyet var nytt og fint. Riktignok med slike tynne seter alle skal ha nå, men det var bare tre og en halv time så det gikk greit. Vi var kanskje 5 personer på flyet med vår hudfarge, så man merker kulturforskjellene godt. Setene legges bak lenge før takeoff og tas ikke opp igjen før etter landing. Og da vi hadde landet, men før flyet var parkert og lysene slukket sto mange allerede i midtgangen. Dette bildet er tatt mens flyet fremdeles kjører mot gaten.
Dere legger kanskje merke til at det er noen som kun har på seg håndklær på bildet over. Det var en god del av disse, først og fremst eldre menn. Samboeren klarte å overbevise meg om at de hadde ingenting under, ei heller undertøy så jeg synes det ble litt vel mye gamle rumper i monitor på denne flyturen. Jeg satt i midtgangsetet og fikk flere ganger under turen rumpa til disse fyrene presset mot meg. Det var rett før jeg kjente rumpelukta og det var ikke det jeg var forberedt på…
Maten og servicen var derimot bra. Vi fikk en lammerett som er den beste flymiddagen vi har hatt på millionjakten så langt (husk at vi har kun fløyet økonomi så langt)
Vi skulle heldigvis fly Saudi videre også så vi slapp styret med å bytte terminal og vi kunne bare kose oss i loungen i terminal 1. Dette er en bra lounge. Kanskje den fineste jeg har sett fra Sky team så langt. Egen avdeling for de som flyr første klasse med a la carte servering. Denne vanlige delen hadde hvilerom, recreation rom med biljard, barista, flere soner og egne kokker som lagde mat etter ønsker. Middag serveres til 4 på natta. Da starter frokostserveringen. Loungen er døgnåpen. Forståelig siden det er mange fly som tar av på natta.
Videre til Bangkok. Her fikk vi en treseter for oss selv. Flytiden er litt over syv timer og dette er heldigvis det siste lange strekket vi behøver å gå til høyre etter vi har boardet. Vi er ikke veldig imponerte over setene til Saudi her. De føltes som vi skulle fly et rimelig billigselskap på en kort tur i Europa. Trangt både forover og sidelengs i en klassisk 3-3-3 formasjon. Veldig lite støtte til lårene fremover og tynne seter med svært liten komfort. Hjalp litt på med superhyggelig betjening, men det ble en lang flytur med litt for lite søvn. Der gjorde det ikke lettere å sove at det føltes som jeg hadde en orm med siden av meg som stadig forandret sitte-/liggestilling fordi hun prøvde å finne en eller annen måte å sitte eller ligge på som var litt behagelig.
Middagen på flyet hoppet vi over siden vi gjorde forsøk på å sove. Til frokost ble det barnemat på meg og egg til madamen.
Bangkok skal jeg ikke skrive for mye om, byen er jo hyppig omtalt på fomumet her. En av våre absolutte favorittbyer. Varmen, luktene, kaoset, trafikken, folkene, maten, servicen. Umulig å ikke elske. Vi rekker litt grooming før Kina.
Det første dama i innsjekk til Kenya Airways spurte oss om: «Hvilket nummer er dette?» «Åtte». «I går hadde vi to som hadde dette som nr 15». Det er tydelig at Kenya mellom Bangkok og Guangzhou er den mest populære ruta til millionjegerne.
Nå sitter vi i Air France sin lounge på BKK og jeg kjenner på et savn etter Star Alliance. Jeg savner Thai, Singapore og EVA sine lounger her. Madamen synes det er fint at det ikke er så mye folk her og at de har godt utvalg av god mat og drikke. Jeg hadde forventet mer fransk mat, her er det mest asiatisk. På JFK var Air France sin lounge erkefransk og jeg elsket det.
Bekymrende når jeg sliter med valg av sete for morgendagens flight med SV IST-JED-BKK. Vekker minner om Harald eia og co sin sketch med FIS(fi**e i skulderhøyde) og RIS(rumpe i skulderhøyde). Håper jeg slipper å oppleve sistnevnte. God tur videre.
Hvis det var rumpelukt på Saudi så var der svettelukt på Kenya airways. Ikke så rart, flyet hadde bare et kort stopp i Bangkok fra Nairobi på vei til Guangzhou og vi var bare noen få som skulle på. Vi traff på to andre som var på millionjakt. En amerikaner som tok flyselskap #11 og en kineser som hadde bodd i USA i ti år og skulle ta sitt siste flyselskap. Flyet var en gammel dreamliner, 2+2+2 i business, vi satt i en treseter lenger bak. Ikke noe spesielt å skrive hjem om turen. Var enkel servering, middels seter og stilig kledd personale.
