Island hopper til Majuro

Inspirert av det fantastiske reisebrevet til @Rohass da han tok United sin Island Hopper i 2023, bestemte jeg meg for at dette måtte jeg også oppleve. Jeg hadde hørt om ruten før, men etter å ha lest reisebrevet, havnet flyturen helt øverst på min "to fly" liste.

Nå som jeg er på utveksling i Taiwan dette semesteret, måtte jeg bare få det til. Det er litt vanskeligere å booke turen med poeng nå som SAS har forlatt Star Alliance, og United har langt mindre tilgjengelighet på bonusbilletter på denne ruten. Heldigvis hadde jeg akkurat nok poeng hos Aegean til å bestille t/r (25.000 poeng).

Jeg har søkt etter tilgjengelighet i flere måneder uten å finne noe, spesielt på vei til Majuro. Men for to dager siden fant jeg plutselig hele strekningen på Island Hopper fra Guam til Majuro, med retur og 12 timers stopp i Pohnpei. Da måtte jeg bare skippe en uke med studier og gå for det!

Jeg hadde også en reisevoucher på $300 fra United etter en kansellert flyvning i sommer (da jeg gjorde TK challengen), og den brukte jeg til å booke MNL – GUM t/r, med stopp i ROR (Palau) på returen. Jeg håper det blir mulig å gå av der, men det finner jeg bare ut av når jeg er på det flyet.

Til slutt booket jeg Cebu Pacific TPE–MNL og ROR–TPE med China Airlines, bestilt med Flying Blue poeng, som heldigvis har gratis kansellering i tilfelle jeg ikke får gå av i Palau.

Det er den fulle ruten:

TPE - MNL / 5J (A330-900neo) - 10 timer i Manilla
MNL - GUM / UA (737-800) - 1 natt i Guam
GUM - TKK - PNI - KSA - KWA - MAJ / UA (737-800) - 3 netter i Majuro
MAJ - PNI / UA (737-800) - 12 timer i Pohnpei
PNI - KSA - GUM / UA (737-800) - 2 netter i Guam
GUM - ROR / UA (737-800) - 2 netter i Palau
ROR - TPE/ CI (A321NEO)

Totale flykostnader:

TPE - MNL: Cebu pacific - 740kr
MNL - GUM t/r: United - 3350kr - 3000kr jeg hadde på voucher = 350kr
GUM - MAJ t/r: United - 25.000 Aegean poeng + 126kr
ROR - TPE: China Airlines - 13.000 Flying blue poeng + 560kr

 

Turen startet i morges med flyvningen TPE–MNL med Cebu Pacific. De har klart å presse inn hele 459 seter i en A330-900neo konfigurert i 3-3-3. Jeg fikk tildelt et midtsete, men så snart vi var i luften flyttet jeg til den bakerste delen av kabinen som var nesten helt tomt, og fikk to seter for meg selv.
Behagelig flyvning til å være low-cost, med vennlig service.

 

Jeg hadde 10 timer i Manila, så jeg gikk en tur til bygda og mall of Asia. Jeg er nå på SQ Silverkrys lounge, litt dumt at den stenger klokka 21 når min UA avgang er klokka 23:30. Men jeg fikk i hvert fall spist noe.

 

Gøy! God tur videre!

 

MNL-GUM UA 737-800
Jeg fikk valgt et nødutgangsete ved innsjekk, så det ble god benplass og en generelt veldig fin flyvning. Nå har jeg akkurat ankommet hotellet og fått lagt fra meg ryggsekken etter å ha haiket med en fyr fra Chuuk. Jeg så at en Stroll (Guams versjon av Uber) skulle koste $27 for en kjøretur på fem minutter

 

God tur! Ikke smått misunnelig, Island Hopper ruten har vært på ønskelisten siden det var Continental som kjørte den. Enn så lenge kun rukket Guam med avstikker til Rota samt Palau, men en vakker dag…

Håper på masse bilder og beskrivelser av reisen

 

Det ble en rolig og chill dag i går på Guam, jeg tok en tur til stranda, men gjorde egentlig ikke stort mer enn det.


Fikk hele fem boardingkort ved innsjekk i dag! Startet dagen med frokost i United Club, og en pils, en helt perfekt start på dagen!

Nå sitter jeg om bord på Island Hopper! Sete 11F i Economy Plus, som jeg fikk valgt gratis gjennom United chatten med å si at jeg har star alliance gold status.

 

Da har jeg vært i Majuro i litt over et døgn. Det er bare Wi-Fi på hotellet og det er ikke spesielt bra så det tok litt tid før jeg fikk lagt ut en oppdatering.


Før jeg forteller hvordan flyturen var, litt om bakgrunnen til Island Hopper:

Ruten ble startet i 1968 av Air Micronesia, med støtte fra Continental Airlines, for å knytte sammen øyene i Mikronesia og Marshalløyene, som på den tiden var en del av det amerikansk-administrerte Trust Territory of the Pacific Islands.

Senere tok Continental over driften, og etter at Continental fusjonerte med United Airlines i 2012, ble ruten videreført av United.


Island Hopper går mellom Guam (GUM) og Honolulu (HNL), med stopp på Chuuk (TKK), Pohnpei (PNI), Kosrae (KSA), Kwajalein (KWA) og Majuro (MAJ). Den er fortsatt en viktig forbindelse for mange av øyene,
og regnes som en av verdens mest ikoniske flyruter.

 

Flyet var ganske fullt fra start, men jeg var heldig og hadde et ledig midtsete hele veien – og til og med en hel rad for meg selv mellom PNI og KWA.
Avgangen fra Guam:


Første strekning gikk til Chuuk (TKK), en av de fire delstatene i Mikronesia, og også den mest folkerike med rundt 50 000 innbyggere. Øya er kjent som et paradis for dykkere, med skipsvrak fra andre verdenskrig og nyere hendelser, blant annet en Air Niugini 737 som havnet i vannet like før rullebanen i 2018. Flyturen tok omtrent 90 minutter og var den eneste strekningen der det ble servert et lite måltid. På de andre delene av ruten var det bare drikke og av og til litt snacks.



Piloten meldte at vi kunne forvente dårlig vær ved landing på TKK, og det stemte. Rundt hundre meter over bakken begynte flyet å vri seg kraftig i vinden, og pilotene måtte avbryte landingen og gjøre en go around. I stedet for å prøve en landing til fortsatte vi bare direkte til Pohnpei.

Passasjerene som egentlig skulle av i Chuuk måtte derfor gå av flyet i Pohnpei og vente der til de kunne bli fløyet tilbake til TKK senere.
Jeg vet ikke helt hvordan det gikk for de som ventet i Chuuk, men jeg antar at de bare fikk flyvningen kansellert.

Pohnpei har rundt 37 000 innbyggere og er kjent for Nan Madol et imponerende ruinområde bygget på små kunstige øyer av stein. Jeg skal prøve å besøke det på vei tilbake. Flyturen fra Chuuk til Pohnpei tok omtrent en time.

På Pohnpei fikk de som ville lov til å gå ut av flyet for å strekke på beina og få litt frisk luft mens man ventet ved gaten en liten, veldig hyggelig på en så lang flytur.

 

Nesten alle passasjerene gikk av i PNI, så flyet var nesten helt tomt på de neste to strekningene.

Reisen fortsatte med en flyvning på litt over en time til Kosrae, som er den nest minste av delstatene i Mikronesia, med rundt 6 000 innbyggere.


Her kunne man også gå av flyet om man ville, akkurat som i Pohnpei.



Deretter gikk turen videre til Kwajalein, en korallatoll i Marshalløyene, kjent for den amerikanske militærbasen som ligger der. Basen brukes blant annet til rakett og satellittovervåking, og øya er derfor stengt for vanlige besøkende. Når man lander her får man tydelig beskjed om at det ikke er lov å ta bilder eller video. Jeg var ganske trøtt på dette tidspunktet, så jeg tok en lur på rundt en time og våknet rett før landing i KWA.


I Kwajalein kom det på mange nye passasjerer, og jeg antar at flere av dem var amerikanske soldater eller personell fra basen som skulle videre hjem til USA via Honolulu.

Til slutt var det endelig tid for siste etappe til Majuro, hovedstaden i Marshalløyene (jeg skal skrive mer om stedet når jeg er tilbake i Guam). Rett før avgang kunne jeg høre pilotene snakke med en flyvertinne om at dette var dagens siste strekning (det byttes crew i Majuro før flyet fortsetter til Honolulu) det må ha vært en lang dag for dem.


Denne etappen var også den korteste, på bare rundt 40 minutter. Litt synd å lande i Majuro etter solnedgang, men jeg flyr ut herfra igjen på søndag på dagtid, så jeg får heldigvis sett avgangen i dagslys.



Immigrasjonen tok ett minutt, og jeg var veldig glad for at hotellets shuttle sto og ventet på meg.

For å oppsummere var det en helt fantastisk flyvning og jeg anbefaler den 100 % til alle som er interessert i noe sånt.

 

Takk for rapporten. Island hopper er for lengst på lista her!

 

Majuro:

Majuro er hovedøya og hovedstaden i Marshalløyene, med rundt 27 000 innbyggere av landets totalt cirka 53 000. Øya er en atoll, veldig smal, men ganske lang det er en hovedvei på rundt 50 kilometer som strekker seg tvers gjennom hele øya.


Jeg hadde tre dager her, og det finnes bare to hoteller å velge mellom: Robert Reimers Hotel og Marshall Islands Resort (det finnes også en til som er mye mer et resort men den koster rundt $1000 natten). Begge kan bare bestilles ved å sende e-post eller ringe. Jeg bodde på Robert Reimers, som var helt greit. Jeg betalte 79 dollar per natt, noe som føltes rimelig nok med tanke på at de nærmest har monopol. Hotellet har også en diner med greie priser, hvor jeg spiste flere ganger, og det ligger en kinesisk restaurant i nærheten som også var ganske god.

På hotellet møtte jeg to personer som prøver å besøke alle land i verden, en av dem har bare to land igjen! Jeg tipper det er en av de største grunnene til at folk faktisk kommer hit.

Marshalløyene er det nest minst besøkte landet i verden, så det finnes nesten ingen turistinfrastruktur. Det er et rolig sted med veldig blide mennesker, men man merker at det ikke er blant de rikeste landene det er mye søppel og plast langs veiene og strendene.


Det er enkelt å komme seg rundt med drosje, som koster rundt 2 dollar for korte turer i sentrum, men jeg gikk for det meste til fots. Det er den beste måten å se øya på og få et inntrykk av stedet.

Øyas eneste strand heter Laura Beach, helt på motsatt side av byen. Jeg dro ikke dit, turen tar omtrent halvannen time hver vei, og taxi ville kostet rundt 50 dollar tur-retur. Det er også et lite museum som forteller om historien til Marshalløyene og atomprøvesprengningene som fant sted her.

Marshalløyene er ett av bare 11 land som anerkjenner Taiwan, og det merkes at de får mye igjen for det. Taiwan finansierer en god del av infrastrukturen på øya.

Alt i alt er Majuro et veldig fint sted, selv om det ikke er så mye å gjøre. Tre dager var kanskje litt lenge, men jeg trivdes godt og er veldig glad for å ha vært her.

 

Gode minner fra min lignende tur & ja jeg er enig at 3 dager er mer enn tilstrekkelig på Majuro, om man da ikke planlegger å besøke atollenene rundt for dykking / fisking etc.

Om du har tid på Pohnpei & satser på Nan Madol så anbefaler jeg å leie en bil, det er litt størrelse på øya og en flott kjøretur rundt.
Merk også at Nan Madol absolutt ikke er merket så godt som man skulle tro & grusveien man må kjøre ned til stien som leder dit er litt ruglete.
Det er fristende å tro at man skal følge denne "veien" helt ned til vannet hvor det ligger noe som kanskje en gang var ment som et et turist senter men dette er ikke helt korrekt, det er en avstikker fra denne grusveien et stykke før man kommer så langt & den ender ved et par bolighus hvor du lett kan tro du er på feil sted, men der vil du finne skiltet som viser begynnelsen på stien som bringer deg i mål.
Der vil huseier også sannsynligvis be om 5 dollar turist skatt & deretter er det bare å gå & behold troen på at stien faktisk ender hvor du ønsker etter en ca 15 minutters Indiana Jones type rusletur

Her begynner stien bak siste bolighus

Ps selve anlegget er størrre enn man skulle tro & en liten dose grunn vann vassing over til inngangen vil sannsynligvis høre med.

Når du er der så vil nok litt store spørsmål som: Hvordan i h...hvorfor...hvem i huleste gjorde etc. dukke opp & forbli en stund hos deg.. De beste forklaringene jeg fikk av noen lokale var noen vage myter om guder, hi tech oldtid & steiner som magisk ble fløyet gjennom luften ...

 

Takk for info! Jeg var i Pohnpei i går, og hadde avtalt med en sjåfør at han skulle kjøre meg fra flyplassen til Nan Madol, men jeg hørte ikke noe fra ham da jeg landet. Da ble det dessverre ikke nok tid til å finne en annen måte å komme dit på, men dagen i Pohnpei var veldig fin uansett!

 

Avreise fra Majuro:

Da var det på tide å forlate Majuro. Det er direkte til Pohnpei, hvor jeg hadde en 12 timers layover før jeg fortsatte videre til Guam via Chuuk.

Etter innsjekk på flyplassen i Majuro må man betale en turistskatt på 25 USD, som kan betales med kredittkort. X-ray maskinen på flyplassen fungerte ikke, så de måtte sjekke alle bagene manuelt litt spennende, med tanke på at flyet skal videre til USA, som vanligvis er ganske strenge med sånt.

Det regnet litt da vi skulle om bord i flyet, så personalet delte ut paraplyer for de 20 sekundene man var ute mellom terminalen og flyet.

Jeg hadde sete 7A i Economy Plus.

Det ble en veldig fin avgang fra Majuro og landing i Pohnpei.

 

I Pohnpei var planen å dra til Nan Madol, men det ble ikke noe av fordi sjåføren jeg hadde avtalt med ikke dukket opp på flyplassen. Det ble likevel en veldig fin dag! Jeg gikk litt rundt i byen og opp på en liten høyde der japanerne hadde bunkere og luftvernkanoner fra andre verdenskrig. Ganske spennende for en som liker krigshistorie.

En litt morsom detalj er at de kjører på høyre side av veien, men nesten alle bilene har ratt på høyre side. Jeg gjetter det er fordi de kan importere biler billig fra Japan.

Generelt likte jeg Mikronesia skikkelig godt, selv om jeg bare var der i 12 timer. Folk er supervennlige, og det er en veldig fin vibe der!

 

PNI-TKK-GUM UA 737-800

Det var ikke noe spesielt spennende på denne flyvningen siden det var en nattflyvning, jeg sov nesten hele tiden.


Litt om inflight entertainment på United sine Guam-fly. Det er ganske gammeldags, de har kanaler som spiller filmer på repeat, og du kan ikke starte noe selv, men bare hoppe inn midt i filmen. Litt ubrukelig egentlig, så for min del ble det bare å se på kartet. Men jeg hadde nok gjort det uansett

 

Guam:

Det ble mest sol og strand i Guam. Jeg dro som regel til stranda ved Westin i Tumon, som var ganske rolig og veldig fin.

Jeg pleier egentlig ikke å se på baseball, men i dag satte jeg meg på en bar for å se slutten av Dodgers–Blue Jays kampen før jeg skulle videre til stranda. Det var planen, i hvert fall. Kampen gikk inn i masse ekstra innings, så jeg ble sittende der i fire timer, men en helt fantastisk kamp!


På stranda ser man hele tiden militærfly som flyr over, siden USA har Andersen Air Force Base på Guam. Man merker også ellers at man er i USA med amerikanske priser og brede veier.

Nesten alle turistene her er fra Korea eller Japan, noe som gir mening siden de har mye kortere vei hit enn fastlands USA.

Alt i alt veldig rolige og fine dager her!

 

Det ble litt endring i planen. Jeg var veldig usikker på om jeg få gå av i Palau, og selv om det hadde gått, ville jeg bare hatt omtrent halvannen dag der. Da jeg så at jeg kunne endre billetten til en direkteflyvning tilbake til Taipei ved å betale prisforskjellen som var 120kr, bestemte jeg meg for å gjøre det.

Jeg er nå på flyplassen i Guam på vei tilbake til Taipei. Frokost i United Club på GUM, med en siste pils!