Jakten på den femtiende delstaten

Krabbe eggs Benedict var første gang for meg, men veldig bra. Kø for frokost som du skrev, men blir nok kø i morgen der på meg også.

 

Alaska
Denne posten kommer nok mer til å handle om Alaska Airlines, enn Alaska, men fløy altså dem til Anchorage. Alaska er nyeste medlem til One World. De hevdes å være hakket over de tre store American, Delta og United. Jeg har ikke så stort sammenligningsgrunnlag, men det var bra. Alaska er som nevnt den eneste som har lounge tilgang inkludert for F. Hos de andre må det skje på andre måter. I likhet med de andre jeg har opplevd er det tydelig at de plasserer den beste CA i F. Det er merkbart forskjell når en av de andre forvirrer seg helt opp midtgangen.

For PDX-LAX hadde jeg forhåndsbestilt mat. Gode oster og frisk frukt.



Legg merke til posen ved siden av boksen. Jeg ble spurt om jeg ville ha sitron eller lime, og svarte lime. Det ga en pose med limepulver. Det er vel kanskje et covid-tiltak, men ingen stor suksess.



For LAX-ANC skulle jeg oppleve 737-900 for første gang. Ikke at jeg egentlig merket noen forskjell. Ut over at boarding begynte 40 min før, men det gjør det her borte for å rekke alle 7-11 boardinggruppene. Alaska har gode komfortable «gammeldagse» seter i F.



På veggen mot galley er det en form for ullteppe. Føles varmt og litt på telttur rundt bålet i kulda.



Damen ved siden av PDX-LAX var i behov for ekstra belteforlenger. Greit med en 20 cm midtkonsoll.

Om håndbagasjediskusjonen, så slår det meg mer og mer at amerikanere er veldig engelske når de flyr. På en flygning til Alaska i januar var jeg en av veldig få som hadde jakke, og ihvertfall vinterjakke. Og kanskje den eneste som la den oppe. Det var ihvertfall 10 som stilte i shorts. Og 20 i t-shirt og diverse i bare skjorten. Naboen var iført Nike strandsandaler (med tykke ullsokker).

Middagen til ANC var veldig bra. Varme nøtter (leser dere SAS?), saftig kylling, asparges med perfekt tyggemotstand, varmt brød og knasende salat.



Hvis noen lurer på den blå fargen var det ikke min telefon som er gått i stykker, men det lyset Alaska hadde. Det var mindre anti-sprøytesettemulig lys enn det ser ut som.

Ruten gikk vel pga kurvaturen ikke over havet, men vi var hele tiden over land tror jeg. Det ristet nesten hele flighten og fasten Seat belt var på 95%.



På ANC kom bagasjen temmelig nøyaktig etter 20 min. Alaska har en garanti hvor man får bonuspoeng hvis den ikke kommer innen 20 min. Pga det har ikke Alaska hatt priority bagasje, men det må de nå som medlem av OW. Det er en tråd om priority bagasje for Alaska hvor temaet er hvordan man kan unngå priority tag så man maksimerer muligheten for bonuspoeng pga sen bagasje.

Jeg bestilte en Uber X fra ANC til hotellet. Altså den minste kategorien. Det blir fort en prius. Her stilte Jun med en heavy duty truck. Ifølge Chevrolet kan Silverado laste 3,5 tonn på planet og trekke 16 tonn. Ved hjelp av Jun fikk jeg løftet min koffert på 17,4 kg opp på planet. Jeg klarte ikke ta bilde av hele bilen.



Stille i Anchorage i januar. På to
Nabobord mens jeg spiste middag satt det cargo-crew. Visstnok nesten all cargo fra Kina til USA skal nedom ANC for å fylle drivstoff.

Var en tur innom Anchorage museum. Der var en del av utstillingen samisk samtidskunst. Herunder en videoinstallasjon av kunsteren som kjørte rundt i Alta. En by som forøvrig synes å ha vært inspirasjonskilde for byplanleggingen her. Ellers et bra museum, som minner enn om hvor langt man har reist for å se noe som har veldig store likheter både i natur, historie og utfordringer.

 

ANC
Når man ser på skjermene på ANC blir man litt usikker på om man er i en sandkasse eller langt nord, men det går tydeligvis ut på det samme. AS har 7 flighter til SEA mellom midtnatt og 06.00. Det er vel litt sånn det blir for hvis man så skal komme seg videre østover i USA, men ikke helt optimalt med tanke på at de flyr med 737.



Min flight går rett før midnatt, så en 5 timers redeye med landing på LAX seks om morgenen. Da er det litt rart at man ikke kan sjekke inn bagasje før mer enn 4 timer før. Men jeg kunne få boardingkort, fikk forklart at jeg kunne oppbevare bagasjen for 6 USD og så gå ut gjennom security for å sjekke den inn senere.

Det som virkelig skjer her er Cargo. ANC er den 4. største flyplassen i verden på frakt.



På hotellrommet på Marriott som ifølge Uber-sjåføren min brukes av de fleste av cargo-selskapene lå det under kommoden to brett hvorav et tomt med sovetabletter. Av typen ekstra sterke, hvor man ifølge pakningen ikke skulle ta mer enn 4 per døgn uten å snakke med lege, men hvor det synes å ha gått litt hardere for seg. Glad jeg ikke skal på tur med en cargo-pilot.

Som de fleste andre flyplasser her borte er det tilbud om vaksine airside.

 

San Francisco
Jeg fikk sovet litt på flyene fra ANC-LAX og LAX-SFO, og fikk tidlig innsjekk på JW Marriott Union Square. Hjørnerom høyt oppe ga de meg også. Hjørnerom har imidlertid en svakhet viste det seg. Hotellet er bygget med et stort åpent indre atrium hvor dørene vender mot. For hjørnerommene er det imidlertid en liten gang. Etter fire og halvtime søvn på flyene tok jeg meg en strekk. Og våknet opp av at det var en form for skrapelyd på døren. Litt omtåket tuslet jeg bort og så gjennom kikkhullet. Der stod det en person i hettegenser med sekk bøyd ned mot låsen min. Da går det jo noen tanker. Jeg kakket litt på døren og da forsvant personen ganske så fort. En telefon ned sa at de skulle sende security uten at jeg hørte noe. Etter 20 min ringte jeg på nytt. De skulle sjekke og ringte tilbake etter 10 min og sa at det pågikk en investigation og jeg skulle få beskjed. 3 timer senere har jeg fortsatt ikke hørt noe. Det er tydelig tegn til at noen har forsøkt å føre noe inn mellom døren og karmen mot låsen min. Heldigvis hadde jeg brukt den ekstra dørvrideren når jeg lukket døren.



Når noen midt på ettermiddagen høyt oppe i etasjene på et JW Marriott forsøker å bryte seg inn på et rom er man ganske pågående.

Så note to self 3: Ikke takk ja til hjørnerom hos JW Marriott i SF, husk å låse døren ekstra fra innsiden og ikke ha de helt store forventningene om security.

 

SFO
Siste natten før hjemreise bodde jeg på Grand Hyatt på SFO. Et ekstremt lekkert og bra hotell. Og med runway view.





For første gang i mitt liv søkte jeg opp ATC live og hørte på Tower og Ground på SFO. Med flightradar på padden og kikkert ut vinduet kan planespotting være en ganske bra syssel noen timer. Veldig forskjellig stil på flygelederne og pilotene. Mer formelt men høflig med utlendingene, og mer direkte men også mer fargerikt språk med de amerikanske pilotene.

Fanget maskinen som skal ta meg tilbake til CPH. Den lander på ettermiddagen dagen før og sover her.



Den lå med en høy vinkel unormalt lenge før rullebanen, så jeg lurte en stund på om den skulle ta en Asiana, men den kom seg bort til banen.

Vel innsjekket som skjedde med null kø skrev sjekk inn agenten United Club på billetten og forklarte hvor det var. Jeg var også inntil i går mentalt forberedt på å vannsmekte nede i kjelleren der. Takket være posten i går fra @ccurrahee fanget jeg opp at Polaris hadde åpnet i begynnelsen av januar (den åpnet 2. jan ifølge betjeningen her). Check in agenten benektet imidlertid det. Om det skyldes at SAS er gniene eller ikke klarer å fortelle personalet sitt at Polaris er åpen to uker etter at den faktisk åpnet, så blir man ikke veldig imponert. Uansett, det ble a la carte frokost i restaurant delen som ligger på innsiden av buffen.



Polaris er veldig bra.




Da er 10 nye stater fanget.



Takk for følget for denne gangen.

 

Takk for en fin tur

 

Imponert … her er mine få (20 tror jeg), men jeg har da noen du ikke har …

 

Håper inbruddsopplevelsen ikke har satt spor @Flymunda. Sånt er ikke noe hyggelig. Glad også for å se at Polaris er oppe. Selv har jeg foreløpig + til SFO i februar, så vi får se om det blir noe god lounge på meg.

 

Når jeg sjekket ut dagen derpå og fortsatt ikke hadde hørt noe tok jeg det opp. Han som var ansvarlig på jobb kunne fortelle at de hadde funnet personen raskt og bortvist vedkommende fra hotellet. Det hadde nok gått noe tapt mellom meg, den jeg snakket med og security. Når jeg viste bildene av døren skjønte de at det kanskje var litt mer alvorlig enn at noen lusket i gangene. Personen som forsøkte å bryte seg inn trodde nok neppe at det var noen på rommet. Det er greit med noen påminnelser når man reiser, når påminnelsene egentlig ikke er farlige.

 

Jakten på den femtiende delstaten er et prosjekt planlagt i frem akter, hvor to er gjennomført. I tillegg har jeg pådratt meg et lite ekstranummer til USA, som egentlig ikke har noen positiv effekt på nye delstater. Siden det involverer BA F, så tenkte jeg imidlertid å skrive noen ord.

I høst når det ble klart at diamantkortet ble fornyet ved å sjekke rutetidene på flytoget, og BA pga pandemien har senket kravene for status med 25 % frem til 30. juni, fikk jeg det for meg at jeg skulle finne ut hva BA gull/OW emerald er for noe.

En liten helgetur til Edinburgh i november og innenriksflygningene med American og Alaska ville ta meg til sølv/sapphire. Før jul hadde BA et salg på F fra HEL til ORD. Det ville vippe meg over til gull/emerald. Prosjektet er dermed en helge-mr for å teste ut BA F. Concorde Room på LHR får man jo også bare tilgang til med F, mens emerald gir tilgang til F-loungene.

Nå sitter jeg på OSL lounge for posisjoneringsflighten med Finnair til HEL. Etter en natt ute ved HEL starter det ordentlige prosjektet i morgen. Spent på BA F og Concorde Room, og om det stemmer at det er verdens beste C i luften og loungen. LHR-ORD går med 787-10, som er utstyrt med de nye club suites i C hvor man kan lukke døren, mens F er utstyrt med åpne seter, som ikke akkurat reduserer presset på hva BA bør diske opp med helt foran.

 

For mine reiser med SAS til USA har jeg brukt Oslo Helse på Oslo S for test. De tar en test og så i løpet av 20 min har de lastet opp resultatet på Helse Norge og sender en e-post med fit to fly certificate. Når man reiser med SAS koster det 625 for antigen. Uten SAS rabatten er det vesentlig dyrere og jeg prøvde derfor nå ut Storo Helse. Med fit to fly koster det 790. Det er imidlertid et ekstremt mye dårligere opplegg. Det er en tilhenger-bod hvor man står på en pall utendørs og tar testen. Jeg fikk så beskjed om å komme tilbake etter 2 timer for å få en utskrift av fit to fly. Etter å ha forklart at det funket ikke, så gikk de med på å analysere min hurtigtest med en gang, men det var et engangstilfelle som ikke ville gjenta seg. Men de kunne fortsatt ikke sende fit to fly på e-post. Det ble derfor test av loungen til Storo Circle K. Bra kaffe, greit med stikkontakter og ok renhold. Etter 20 minutter trasket jeg over gaten igjen og fikk en papirutskrift av fit to fly certificate. Som for øvrig også ser vesentlig mer hjemmesnekret ut enn den til Oslo Helse.

På OSL var det en person som sjekket inn for Finnair, fra to køer, hvor de tok unna fra priority køen så lenge det var folk der. BA har fortsatt ikke klart å kreditere Alaska-flightene min for 2,5 uker siden. I motsetning til for de andre OW-selskapene så må etterregistrering av Alaska-flighter skje manuelt. Det tar tydeligvis litt tid å bli integrert i OW. OW Ruby gir imidlertid business-innsjekk. Jeg måtte imidlertid krype til korset i går å kjøpe bagasje da jeg hadde kjøpt økonomi light i troen på at jeg skulle vært OW sapphire på dette tidspunktet. Så avventer jeg om jeg må kjøpe bagasje også på hjemveien fra HEL til OSL.

Innsjekkingsagenten hadde ikke fått med seg at Finland vedtok 27. januar med virkning fra 1. februar at man ikke trenger test når man kommer fra Schengen. Han var i ferd med å begynne å ringe for å sjekke, men gitt køen bak meg og siden jeg hadde en test pga USA, så foreslo jeg at det kanskje var raskere at han bare kastet et blikk på testen.

Er det for øvrig noen som vet hvordan det rent praktisk fungerer med at Amex plat gir tilgang til fast track security på HEL? I morgen tidlig flyr jeg AY C til LHR, så da trenger jeg det ikke, men hvis jeg ikke er blitt silver innen jeg skal hjem fra HEL, så tenkte jeg å prøve ut fast track fra kredittkort.

 

Lurer på om BA leser IF. Det gikk en halvtime fra posten ovenfor hvor jeg beklaget meg over langtekkelig manglende kredittering av poeng fra Alaska flighter til BA, til jeg fikk e-post om velkommen som BA Silver, ved at flightene var kredittert. God start på reisen! Stigende BA F-reisefeber.

 

Selvfølgelig. Alle seriøse flyselskaper vet at det er her på IF de må hente input.
Vi er først med det trendene på hva folk reagerer på!

 

Finnair
En ganske tidlig morgen fra Helsinki med avgang 07.50 til LHR. Tok bussen fra Clarion Aviopolis to stopp til flyplassen. Der var det stille og rolig. Ingen i innsjekkingskø og var papirene sjekket i går, så kofferten fikk seg en tag. Det er ikke fast track i security nå, men det er heller ikke behov for da jeg tror jeg ventet 30 sekunder. Jeg kom såpass tidlig at det var ikke noen i passkontrollen til non-schengen, så da ble det lounge-on-the-go fra Espresso house til første frokost.



Etter hvert kom det en grensekontrollør for å kjøpe kaffe og jeg tok da sjansen noen minutter senere på å se om de var åpnet. Koffeinen hadde nok ikke begynt å virke, så han gryntet litt, men kontrollerte passet og slapp meg gjennom. På innsiden var jeg tydeligvis førstemann og vandret rundt i en helt stengt terminal uten noe tegn til liv.



Finnair loungen var imidlertid åpen. Det ble litt mer frokost i det som føles som en stor lagerhall uten noen vinduer. Plaza premium åpner først kl. 8 på lørdager.





35 minutter før trasket jeg til gaten og da var 95 % av flyet ferdig boardet. Avgangen var når jeg booket den satt opp med A321, som en god stund hadde blitt til en A330, som noen dager før ble til A320. Vi var godt under 1/3 fulle. Foran i C var det 8 rader med 7 passasjerer. Frokost nr. 3 med eggerøre med Chorizo og noe spinat, var medium- ifht europeisk C vil jeg si. Veldig hyggelig og oppmerksomt crew. Finnair var egentlig et stort serviceinnstilt smil hele veien fra Oslo via alle på flyplassen på Helsinki og om bord til London. Jeg har vært ganske langsint etter en opplevelse for noen år siden hvor de skadet et fly i Helsinki, så jeg ble et døgn forsinket til Australia, og måtte bruke over et år på å få ut 261-kompensasjon via finske flyklagenemnda, mens jeg så at de proaktivt ga det til en Finnair sølvkunde på flyplassen samme dag. Nå vurderer jeg mer Finnair som en del av en ny OW tilværelse.

Maksimal flaks med innflygningen til LHR som tok oss over London sentrum.

 

Concorde room

Finnair lander på T3. Der var de ikke helt klare for oss fordi ledesystemet for flyet inn til gate tydeligvis ikke fungerte. Etter hvert dukket det opp en kar i en defender (nye typen) som fikk veivet oss inn på gamlemåten. T3 virket veldig sliten. Buss til T5 som kom etter 10 minutter. Vel fremme i T5 var det ikke noen fast track for transfer security (den var stengt så det ut som). Det var imidlertid 10 personer foran meg i køen, så igjen en ganske rolig flyplass. Ved transfer security kommer man ut øverst oppe på T5. Man må da gå ned gjennom shopping-området og så opp igjen til loungene. Jeg hadde imidlertid hørt om den berømmelig milliondøren (som BA skal betale en million pund for i året slik at førsteklasse gjestene kan gå rett inn in Concorde Room uten å legge ut på vandring gjennom shoppingområdet som ville gitt inntekter til flyplassen). Den er ganske diskre, men når jeg viste billetten min lyste dragen opp og jeg ble sluppet inn. Istedenfor å komme inn den normale inngangen står man da litt plutselig inne i loungen. Fra 0 F til full F på 3 sekunder.

Det har stort sett vært ganske fullt, så har ikke tatt noen bilder, men bildene fra blant annet OMAAT er ganske dekkende. Det er flott laget med fine møbler som er varierte, som gjør at det virker ikke så flyplass lounge, som eksempelvis FCT eller TPR gjør. På terrassen er det lyst og fint og fin utsikt over flyplassen. Fjerde frokost ble eggs benedict, som var av høy kvalitet. Veldig oppmerksom britisk service, som kontinuerlig er rundt. Når jeg åpnet mobil og skulle finne wifi var det en som kom før jeg rakk å tenke på at jeg hadde behov for å spørre noen om passord.

Et lett lunsj var også bra.


Jeg må vel si at Concorde Room er klart over noen C-lounge har jeg vært i, herunder Polaris på SFO som vel er det beste C-loungen jeg har befunnet meg i.

Sammenlignet med F-lounger hvor jeg vært har den veldig varierte sittegrupper alt fra peiskos inne og terrassen ute, og er kanskje best på å variasjon. Designmessig også den lekreste F-loungen jeg har vært i. Ifht lys og utsikt er den bare slått av E-gates på ZRH. Matmessig vil jeg rate den under E-gates på ZRH, FCT, men på nivå med TRP. Dusjene prøvde jeg ikke. Toalettene var merkverdig slitne og ikke helt rene, selv om det var en egen vaskeansvarlig som var kontinuerlig tilstede der. Cabanene (soverom) er stengt, og de har noen slepping pods i et eget rom. Prøvde ikke dem. Det virket som et litt rart konsept hvor de står ganske tett i et åpent rom, så vanskelig å bevege seg inn og ut uten å vekke andre som måtte være der.

Pga mellomlandingen fra HEL har jeg vel tilbrakt rundt 4 timer her. Klart følelsen av å ha vært i en veldig bra F-lounge. Ryktene om at BA F er en bra C stemmer i hvert fall ikke på loungemessig på vei ut fra T5.

 

Concorde room

Finnair lander på T3. Der var de ikke helt klare for oss fordi ledesystemet for flyet inn til gate tydeligvis ikke fungerte. Etter hvert dukket det opp en kar i en defender (nye typen) som fikk veivet oss inn på gamlemåten. T3 virket veldig sliten. Buss til T5 som kom etter 10 minutter. Vel fremme i T5 var det ikke noen fast track for transfer security (den var stengt så det ut som). Det var imidlertid 10 personer foran meg i køen, så igjen en ganske rolig flyplass. Ved transfer security kommer man ut øverst oppe på T5. Man må da gå ned gjennom shopping-området og så opp igjen til loungene. Jeg hadde imidlertid hørt om den berømmelig milliondøren (som BA skal betale en million pund for i året slik at førsteklasse gjestene kan gå rett inn in Concorde Room uten å legge ut på vandring gjennom shoppingområdet som ville gitt inntekter til flyplassen). Den er ganske diskre, men når jeg viste billetten min lyste dragen opp og jeg ble sluppet inn. Istedenfor å komme inn den normale inngangen står man da litt plutselig inne i loungen. Fra 0 F til full F på 3 sekunder.

Det har stort sett vært ganske fullt, så har ikke tatt noen bilder, men bildene fra blant annet OMAAT er ganske dekkende. Det er flott laget med fine møbler som er varierte, som gjør at det virker ikke så flyplass lounge, som eksempelvis FCT eller TPR gjør. På terrassen er det lyst og fint og fin utsikt over flyplassen. Fjerde frokost ble eggs benedict, som var av høy kvalitet. Veldig oppmerksom britisk service, som kontinuerlig er rundt. Når jeg åpnet mobil og skulle finne wifi var det en som kom før jeg rakk å tenke på at jeg hadde behov for å spørre noen om passord.

Et lett lunsj var også bra.



Jeg må vel si at Concorde Room er klart over noen C-lounge har jeg vært i, herunder Polaris på SFO som vel er det beste C-loungen jeg har befunnet meg i.

Sammenlignet med F-lounger hvor jeg vært har den veldig varierte sittegrupper alt fra peiskos inne og terrassen ute, og er kanskje best på å variasjon. Designmessig også den lekreste F-loungen jeg har vært i. Ifht lys og utsikt er den bare slått av E-gates på ZRH. Matmessig vil jeg rate den under E-gates på ZRH, FCT, men på nivå med TRP. Dusjene prøvde jeg ikke. Toalettene var merkverdig slitne og ikke helt rene, selv om det var en egen vaskeansvarlig som var kontinuerlig tilstede der. Cabanene (soverom) er stengt, og de har noen slepping pods i et eget rom. Prøvde ikke dem. Det virket som et litt rart konsept hvor de står ganske tett i et åpent rom, så vanskelig å bevege seg inn og ut uten å vekke andre som måtte være der.

Pga mellomlandingen fra HEL har jeg vel tilbrakt rundt 4 timer her. Klart følelsen av å ha vært i en veldig bra F-lounge. Ryktene om at BA F er en bra C stemmer i hvert fall ikke loungemessig på vei ut fra T5. Skyhøyt over ANA og Asiana F lounge (når det siste fantes). Jeg vil pga utsikt plassere det over Thai F. Også over TPR tror jeg. FCT er noe for seg selv pga hva som skjer når man forlater loungen. E-gates ZRH har klar førsteplass fortsatt. Så en god bronsjemedalje.

 

BA F

Chicago-maskinen boardet fra kjelleren på T5, altså buss-gate. Jeg kom litt etter at boardingprosessen hadde begynt, men ble vinket forbi køen. Ved beeping av boardingkort var det tydelig at IT-systemene til Finnair til BA ikke snakket sammen, så det var 0 informasjon om meg i systemene til BA. Gate-agenten skulle dermed med en kjempekø bak meg forsøk å fore systemet med nødvendig opplysninger basert på en samtale som skjedde bak munnbind og med en glassvegg mellom oss. Litt uklart for meg hva som ble tastet inn og når han spurte om vaksinebevis og test, og jeg begynte å rote, så bare ga han opp og sendte meg gjennom.

Maskinen stod parkert ytterst ved C-gates, som er en god kjøretur fra kjelleren i T5 A-gates, og de insisterte på å pakke bussen før den skulle kjøre, så det ble en svært lite F-vennlig kjøretur.

Vel om bord tok det seg kraftig opp. Jeg ble fulgt til sete. Der introduserte Valentino seg. Det skulle etter hvert vise seg at dette var hans aller første tur som CA på F. Det som manglet på rutiner og kontroll tok han imidlertid igjen på super-hyggelig personlighet. Den andre foran var en japansk/britisk vertinne som var en klassisk F-vertinne. Full kontroll, alltid oppmerksom, alltid den rette kommentaren på lur og som skapte god følelsen som bare F-vertinner kan gjøre. Jeg skal ha samme crew tilbake i natt, så ser frem til det.

Det var første gang med 787-10 for min del. Har bare fløyet de to mindre versjonene. F-kabinen har 8 seter, hvor 6 var besatt. Når man ser på setepitch så ser det tilsynelatende ut til at club suites i C og F foran er ganske like, men det er veldig mye mer plass foran. Det er en grunn til at club suites har 3-punkts belte.





Foran i F når man sitter i stolen i landingsmodus, som for øvrig er ganske godt tilbakelent, så har man ikke nubbesjans til å treffe noe dersom overkroppen skulle bli kastet forover. Selv føttene når man strekker dem ut klarer ikke nå frem til noe foran. Det føltes egentlig minst like romslig som nye ANA F. Materialkvaliteten;skinnet på veggene rundt, stoffet på setene, metallet i interiøret og knappene var veldig bra. Pynteputen hadde et trekk av grovvevet kvalitetsull. Teppet føltes også som et kvalitetsteppe.

Det var ett eller annet med systemet, som gjorde at sikkerhetsdemonstrasjonen ble kjørt manuelt. Det er jo ikke helt optimalt i en F-kabin hvor hvert sete er godt skjermet, selv om det bare er to rader. Etter at den var gjennomført, hvor Valentino stod i motsatt midtgang kom han til 1K og så til meg fortsatt med redningsvest rundt halsen og lurte på om vi ville få forklart noe. Første gang jeg er blitt tilbudt privat sikkerhetsdemonstrasjon, men vi kom frem til at det ikke var nødvendig.

Første tegn på at Valentino kanskje ikke hadde vært så mye på F før, var at jeg fikk pysjamas for kvinner og alt for små tøfler. Tøflene var fine, men ikke de mest fløffie jeg har hatt på F. Pysjamasen var også fin, men jeg tror den svakeste F-pysjamasen.

Den største svakheten til F på 787-10 er at det er bare et toalett. Et toalett på 6 personer høres kanskje ikke ut som det helt store problemet. Når man ikke ser de andre setene, så blir det imidlertid litt klønete når man reiser seg, og så konstaterer at en person mangler. Cockpit bruker også toalettet foran, og det var piloter som var ekstremt glade i gå på do. CA var tidvis fulltidsbeskjeftighet med organisere køordning for toalettet hvor de kom å sa fra til den enkelte når det var ledig. Etterhvert trasket jeg i pysjamasen og tøflene mine inn i C og toalettet der, som var helt likt.

Første måltid kom som 5 retter hvor det var 3 forretter og 3 hovedretter å velge mellom. Absolutt bra mat. Carpaccioen var god, kjøttet til hovedretten var veldig mørt, men kanskje i overkant varmebehandlet. Ostene var veldig bra. Måltidet før vi landet var to-retter. En grønnsaksvariant som ikke var helt på høyden og veldig bra agnolotti. Maten og serveringen var definitivt F og ikke C.


Beklager litt markspist forrett.


Når det var tid for å sove litt kom pursher for å lære opp Valentino hvordan man rer opp sengen. Madras og dyne var komfortabelt og største puten jeg har opplevd i et fly tror jeg. Å sove på siden med Sony over-ear var ikke noe problem.



Hodetelefonene fra BA var Meridian. OK lyd, men det virket ikke på meg som at de hadde noe noise-cancelling.

Eneste stressmoment under flygningen var en dame på skrå foran meg, hvor det var litt uklart om hun hadde tenkt til å dø av covid før vi landet i Chicago. Hun hadde noen hosteanfall av en annen verden ganske kontinuerlig underveis. Mannen foran meg direkte over midtgangen fra henne flyttet seg etter ikke så lenge til setet ved siden av meg. Han var tydelig ikke blid og snakket med CA minst en gang i timen, og jeg tror ikke han sov noe særlig, eller egentlig fikk oppleve noe mer av F enn å være stresset og frustert. Den japanske vertinnen gjorde så godt hun kunne og kom med vann og grønn te til damen og forsøkte å fortelle henne at det kanskje var lurt og høflig at hun hadde på munnbindet gitt tilstanden hun var i. Hvordan hun overhode hadde klart å komme seg om bord i flyet er ganske underlig. Siden jeg skal reise hjem via Finland må jeg teste meg her borte, så jeg håper at covid ikke utvikler seg i løpet av et døgn hvis jeg skulle ha pådratt meg noe.

Når vi landet i Chicago kom det tre fly samtidig fra Europa, hvorav også SAS-maskinen fra CPH. Jeg var dermed litt spent på kø-forholdene ved immigrasjon. De koblet gaten på dør nr. 2 som gjør at F må gå gjennom C-kabinen foran for å komme til døren. C-passasjerene ble imidlertid beordret til å bli sittende, mens vi gikk forbi, så det løste seg. Det kom noen passasjerer fra SAS foran i køen, men var gjennom immigrasjon på 3 minutter. Immigrasjonsoffiseren var tydeligvis kjent med konseptet MR, så ganske få spørsmål.

De andre selskapene hvor jeg har opplevd F har et eget opplegg for F-bagasje. Hvor de har et eget regnskap for den og den lastet separat. Det mest spesielle var vel med Swiss til SIN hvor når jeg kom til baggasjebåndet så var det 4 damer som hadde som oppgave å ta i mot bagasjen for F. En som løftet av båndet. En som trillet kofferten 5 meter bort til en bod. En som løste av tag og som første regnskap. BA hadde tydeligvis ikke noe opplegg for F-bagasje. Ikke for vanlig priority bagasje heller, så kofferten min kom ganske sent.

På hardware synes jeg BA F var helt på høyden. Med unntak for hodetelefoner. Maten var et stykke unna de beste F, men langt over hva SAS bedriver i C. Servicen, så fra man gikk om bord i flyet til man gikk ut av flyet, som er det som gjør F til F, var absolutt F.

 

ORD
Uber sjåfører i Chicago er hyggelige, men har voldsomt hastverk. Både inn til byen og ut igjen var vi jevnt oppe i 80mph, altså 130, hvor fartsgrensen er 55mph. Begge sjåførene hadde imidlertid rundt 5000 turer, så de hadde nok litt kontroll på hva de drev med. Karen ut hadde tatt Uber-navnet Shanghai, og hadde Uber-appen på kinesisk.

Fordi jeg skal hjem via Helsinki (og kommer fra min-Schengen), måtte jeg ha test. Et ganske stort spenningsmoment for tiden. Jeg hadde pakket ekstra klær og biotex med tanke på å strande. Testen ble tatt på ORD walk up ute på flyplassen. 120 USD. Fikk resultatet på e-post innen jeg rakk å komme frem til T5 for innsjekk. Eneste var at jeg på forhånd måtte jeg lese og signere ikke mindre enn 8 separate ansvarsfraskrivelser om alle mulige forhold. Ikke rart helse er dyrt i USA.

Innsjekk skjedde uten kø og alene i sikkerhetskontrollen. BA har normalt to lounger på ORD. En for F og en for C. Nå var bare den for C åpen. Hadde lest at F-loungen kanskje var verdens dårligste F-lounge. C-loungen var ikke mye på høyde den heller, men bra med mat og kunne bestille mat via app.



Jeg var tidlig ute, så spiste en halvgrei burger. Når man flyr BA synes det å være samme system som med Polaris at man kan dra til T3 for AA Flagship lounge, men den er også stengt nå.

Det bygges på T5. Bildene ser veldig fine ut av den nye delen. I mellomtiden synes BA å være den eneste som er åpen. SAS er stengt.



Swiss synes å være borte. Jeg skal hjem fra ORD med SAS om et par uker, og da blir jeg loungeløs?

 

Cathay
God tid på T3 før Finnair til HEL i ettermiddag. Tenkte å jobbe meg gjennom lounge-utvalget. Startet med Cathay. Som arriving F med videre C kommer man inn i BA F, men ikke i de andre F. Det løser seg uansett når jeg er ferdig med denne turen. Det ble dermed ikke Cathay F, men C. Den er imidlertid også veldig bra. Jeg er helt stappet etter 5-retters middag og frokost på 6,5 t pga kraftig medvind, men maten ser veldig bra ut. Ikke barista, men ok kaffe. Det litt merkelige er at loungen er åpen, men uten at Cathay nå flyr på LHR.

 

Qantas
Flyttet meg til Qantas som ligger vegg i vegg. Cathay er bedre på mat, utsikt og møblering. Gjennomført design her også, selv om Cathay også var bedre på interiørdesign. Her har de imidlertid barista. Flat White etter en kort natt hvor søvn ble ofret for F-tid gjør bra.



Begge stedene var dragene super-hyggelige. Konkurranse høyner klart kvalitetsnivået.