Le Meridien New Delhi Le Meridien er et slags hotellfort sentralt i New Delhi, mellom regjeringskvartalene og Connaught Place. Det er tydelig at det er trusler i India, for både bagasje og jeg ble skannet før vi slapp inn i resepsjonen. Hotelleiendommen er også godt bevoktet med porter og vakter. Jeg måtte bite i det sure eplet og punge ut 1200,- for en "early check in". Tanken på å sitte å hestsove nede i respesjonen i 10 timer eller sjanse på å dra så sent til det hotellrommet jeg egentlig hadde booket fristet ikke. Det var ikke så enkelt å få et inntrykk av hotellet i mørket ved ankomst, men dagen derpå ble det litt enklere. Selv om jeg hadde booket via hotels.com ble jeg plassert i SPG-etasjen (11.). Rommet var romslig og fresht. En moderne tolkning av den gamle koloni-stilen. Enkelt, men herlig bad.
New Delhi #1 Intenst er vel det ordet som best beskriver New Delhi. Dag 1 var planen å tusle litt rundt for å utforske nærområdene. Innen fem minutter etter at jeg hadde gått ut av hotellet hadde jeg blitt kontaktet av fem ulike mennesker på gata. Drosjesjåfører, vanlige folk og hvem vet. I tillegg fem tuk-tuk-sjåfører. Det som er det verste er at man ikke vet hvor man har folk. Man vet ikke om det er folk som har et oppriktig ønske om å hjelpe deg eller som forsøker å lure deg ut i pølseboden og tilbake igjen. Ganske slitsomt. Inntil det motsatte er bevist er det vel bare å forutsette det siste. Jeg gikk bortover mot parlamentet og brått dukker det opp en kar. Han har sett meg og lurer på hva jeg driver med. "Jeg er ute og går meg en tur", sier jeg. Brått blir jeg dratt inn i en lengre samtale om det ene og det andre. For så vidt noen nyttige tips om ting og tang, men hele greia er selvsagt at han er drosjesjåfør som vil kjøre meg et eller annet sted. Han har bilen sin like ved og "jobber for Le Meridien". Brått kommer det en annen kar, som lurer på om han kan få prate med meg. Nå jobber visst han også for Le Meridien, og gutta begynner å diskutere på indisk ... Førstemann selvsagt småirritert over at type nr. to kommer og ødelegger hans opplegg. Takk og hei! Jeg stakk en tur bort til regjeringskvartalet og den gedigne parken mellom Gate of India og regjeringsbygningene. Enormt med folk ute denne søndagen, som fikk meg til å mistenke at det kanskje var noe mer enn en vanlig søndag. Folk var kledt i sine beste klær, spilte cricket, hadde piknik og koste seg som bare det. Mye politi og sperregjerder generelt. Etter noen timer kastet jeg inn håndkleet og forsøkte å stikke oppover mot Connaught Place for å finne et sted å spise middag/kvelds. På vei dit dukker den slitsomme drosjesjåføren opp igjen. Han har sett meg på nytt og lurer på hvor jeg skal … Here we go again. Ugh. Jeg endte opp på en lokal indisk vegetarsjappe. Menyen var jo helt fransk, så jeg bestilte servitørens anbefaling. Jeg tenkte at så lenge det var en vegetarsjappe, var det begrensninger på hvor galt det kunne bære av sted. Deilig mat, selv om jeg ikke vet hva det var.
Sallan, du legger mye energi i å dele denne fantastiske turen med oss på berget. Jeg digger mye bilder og kvaliteten på dine er jo sykt bra. Takk så langt
Og den opplevelsen formidler du på engasjert og svært smittende vis. I ren affekt er det rett før jeg bestiller en tur selv - og bedre skussmål kan jeg ikke gi et reisebrev! Håper du beholder denne følelsen av yr glede og opprømthet lenge!
New Delhi #2 Dag to startet med en stoooor frokost for å lade opp. På tur i vesten pleier jeg vanligvis ikke å bestille rom med frokost (medmindre det er inkludert i prisen), men i østen er det som regel ganske kjekt. Det er liksom ikke bare å ta seg en tur på bakeren på hjørnet og kjøpe en baguette eller sandwich. Planen var å stikke opp til Connaught Place, Paharganj og så få booket en tur til Agra. Connaught Place er ganske kaotisk og kan vel best beskrives som en gedigen rundkjøring i flere "lag" med masse butikker og slikt. I midten står et gedigent indisk flagg. Verdens største flagg, tipper jeg. I følge turistkartet ligger det offisielle turistkontoret i området. Problemet er bare at det er mange andre sjapper som utgir seg for å være "det offisielle turistkontoret". Og det mangler ikke på folk som skal slå av en prat og følge deg til et av disse kontorene. Igjen, ganske slitsomt. Jeg var vel innom to steder, før jeg ramlet over det statlige turistkontoret, som kunne gi meg en korrekt beskrivelse av veien til det kommunale turistkontoret. Etter mye om og men. Endelig. Connaught Place er vel det nærmeste man kommer "downtown" i New Delhi, men det er strengt tatt ikke noe spesielt å se der, så jeg gikk videre til Paharganj, som ligger ved hovedjernbanestasjonen og er et litt mindre strukturert område, for å si det sånn. Gateboder, butikker, hoteller, etc. Området ved Le Meridien fremstår som Oslo en søndag formiddag i forhold. Jeg hadde sett meg ut en rute på vei dit og la i vei langs en litt større vei med store murer på hver side. Ikke så innbydende, men en ren transportetappe, tenkte jeg. Jeg synes det var merkelig at det var så fuktig på "fortauet". Etter ca. 50 meter står folk og pisser oppetter veggene. Hm, like greit å snu og velge en alternativ rute. Middagsmaten var det McDonald's som sto for. Så utrolig digg å bare lene seg tilbake og late som om man var i Europa eller USA i noen minutter. Med god samvittighet også, ettersom jeg spiste indisk til frokost. Merkelig at de ikke har Big Mac eller Quarter Pounder på menyen, tenkte jeg. Det tok noen sekunder før hodet koblet. Selvfølgelig, de hellige kuene. På slutten av dagen gikk jeg en tur innom Jantar Mantar, et observatorium fra tidlig 1700-tallet, hvor man målte posisjoner på objekter på himmelen, lokal tid, etc. Et overraskende rolig og spennende sted. På vei kom jeg over det lokale forurensningskontoret. Ja, det er viktig å ha kontroll på luftforurensningen.
Hehe, merker at jeg "dauer" helt av India, det knyter seg i magen når jeg leser om hvor JALLA det er. Jeg har allergi mot folk som hele tiden skal selge deg noe, eller bare være "hjelpsom".
New Delhi #3 Halvveis, og jeg begynner å bli fornøyd. Dag tre skulle jeg bevise min preferanse for kollektivtransport ved å begi meg ut på metroen i New Delhi for å komme meg opp til Lal Quila eller Red Fort, som er et tidligere keiserpalass fra Mugal-tiden, på UNESCO sin liste over verdensarvsteder og en av byens største turistattraksjoner. Spennende. Jeg rakk så vidt å komme meg ut på fortauet utenfor hotellet før min "venn" og drosjesjåfør tilfeldigvis kom kjørende på en tuk-tuk. Here we go again. Denne gangen tipset han meg om en attraksjon og en skredder. Ikke minst lurte han på hvorfor jeg ville gå hele tiden. "Why do you walk everywhere?" "I need some exercise." "Well, what about the tuk-tuk drivers! Business is bad." Jeg trasket bort til den nærmeste metro-stasjonen noen hundre meter mot nordvest og fikk kjøpt billett. 12 rupi (ca. 1,5 krone) skulle de ha for billetten opp til Chandni Chowk i Old Delhi. Ikke en urimelig pris. Metroen er relativt moderne og ikke overfylt, så turen var kurant. Chandni Chowk derimot. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det for å gi et inntrykk av hvor kaotisk den gata var. Prøv å forestill deg 100 russetog, en Mardi Gras-parade og et lokaloppgjør i fotball i Beograd. For en nordmann er det helt sinssykt. Du vet du er i India når: · En rickshaw-sjåfør fotfølger deg i flere hundre meter med tilbud om å kjøre deg byen rundt og 1000 "no, thank you" biter ikke på. · Billettøren på byens største turistattraksjon forsøker å lure deg for 500 rupi. · Det indiske forsvaret har satt opp maskingeværstillinger (med sandsekker og det hele) inne på turistattraksjonen. Selve fortet var storslagent og arkitekturen flott. Det stammer fra den tiden da majoriteten av India ble styrt av muslimer, og arkitekturturen er derfor sterkt arabisk-inspirert. Dessverre bar anlegget preg av at India ikke har så mye penger å bruke på vedlikehold av kulturminner. Innenfor murene er det flere små museer. Generelt har jeg sett veldig få vestlige turister i New Delhi, og fortet var intet unntak. En håndfull hvite, ellers kun indiere og noen japanere. På vei tilbake kjempet jeg meg på nytt gjennom Chandni Chowk med et fast grep om lommebok og telefon i høyre lomme. I India har de faktisk en viss køkultur. Det ble tilløp til amper stemning når noen frøkner i fargerike drakter snek seg foran de 25 som stod i billettkø på metroen. En sikh tok ansvar og fyrte av noen velvalgte gloser. På vei hjem la jeg merke til at de har egne vogner for kvinner på metroen. Riktignok kun merket på plattformen og ikke innvendig. Hm, så det var derfor det hadde vært så god plass og en overvekt av kvinner i vogna på turen opp.
Tusen takk for hjertevarmende kommentar! Ja, litt jobb blir det jo. Takk! Tusen takk, Robert! Takk! Takker! Ja, det er faktisk ekstremt slitsomt ... Jeg føler jeg må "være på vakt" hele tiden.
Jeg var nylig 2 dager i New Delhi, og leste med stor fornøyelse beskrivelsene dine Masse jeg kjente igjen, særlig det sjarmerende fuktige fortauet.....
"Mindre bra" behandling av kvinner (bl.a. voldtekter) har vel eskalert i India de siste årene, så det er nok helt nødvendig med egne vogner.. India står på bucketlista mi, men det aner meg at jeg vil takle menneskemengdene der dårligere enn deg.. Tror jeg skal sørge for å dra på en organisert tur når jeg først skal dit en eller annen gang!
Flott rapport så langt. New Dehli ser ut som en flott by, men jeg kan skjønne at det ikke er alle steder man føler seg like trygg der. Godt lommeboken var plassert et trygt sted slik at du unngikk noen tyveri!
Når jeg leser om betraktningene din av India , og ser på bildene, så er jeg ENDA mere bestemt på at jeg ALDRI skal besøke dette landet. Ja det er sikkert spennende og opplevelserikt og flott, men det frister ikke i det hele tatt. Derfor er jeg glad for at du kommer med slike flotte beskrivelser av land og folk , i tillegg til flyreisen. Takk !!
New Delhi #4 Dagsturen til Agra gikk i boks og fjerde og siste dag var det avgang. Turen hadde jeg booket et par dager i forveien. Som jeg nevnte klarte jeg på fjerde forsøket å finne det kommunale turistkontoret. Jeg var førstemann som booket for den dagen, og kontoret måtte ha tre-fire påmeldte for å gjennomføre turen. Derfor skulle Javid ringe meg på hotellet dersom turen ble avlyst. Dagen før avreise lå det beskjed fra Javid i resepsjonen. Turen skulle gå av stabelen, og jeg skulle bli hentet 06:45 utenfor hotellet. Litt underlig, tenkte jeg, med tanke på at han dagen før hadde spesifisert at de ikke gjorde hotell-pickup, og at det var felles oppmøte på turistkontoret. Resepsjonen forsikret meg imidlertid om at de hadde fått beskjed om at jeg ville bli plukket opp utenfor Le Meridien. Digg, tenkte jeg. Da kan jeg sove en halvtime lenger, samt rekke en kort frokost. Magefølelsen var imidlertid ikke god, så jeg stakk en ny tur innom turistkontoret for å få bekreftet beskjeden. Nei, det hadde de ikke hørt noe om. Det var oppmøte på turistkontoret, som vanlig. Moralen er at man må følge magefølelsen. Ellers hadde jeg sittet som en idiot igjen på Le Meridien og gått glipp av turen. Vi var til sammen fem mann (vel egentlig tre menn og to kvinner) denne dagen, i tillegg til sjåføren. To indiere fra Kalkota, to nederlendere og undertegnede. Hyggelige folk! Nederlenderne hadde vært i bryllup i Mumbai og hadde noen dager i New Delhi, før de skulle videre til Nepal. Det er bygget en relativt ny motorvei til Agra, noe som gjør at den 220 km lange turen går noe raskere enn tidligere. Det er bygget seks filer, men de hadde sannsynligvis klart seg mer enn bra nok med fire filer. Å kjøre på motorveien i India er selvsagt ikke som i Europa. Her har man hunder langs veikanten og i veien, folk som bærer motorsykler over motorvernet, folk som løper på tvers av veien (kanskje ikke så rart ettersom det ikke er bygget et eneste krysningspunkt for fotgjengere på 140 km), 20 mann på lasteplanet av en traktor, folk som stopper for en fem-minutter eller en lunsj på bakken på veiskulderen, folk som stopper i krabbefeltet for å ta en selfie (true story), etc. Det er vel unødvendig å si at blinklys er ikke-eksisterende og horn svært godt brukt. Ganske eksotisk for en nordmann. Vi stoppet etter et par timer for frokost. Jeg hadde ikke spist, men lot meg likevel ikke friste. Etter å ha kjørt noen timer på motorveien hadde jeg nesten glemt at vi var i India, men det fikk jeg en sterk påminnelse om etter at motorveien tok slutt like før Agra, og vi havnet inn i en liten landsby/småby so mildt sagt så helt bomba ut. Jeg tror jeg hadde en nesten romantisk forventning til Taj Mahal, men realiteten innhentet meg. Vi er tross alt i India. Taj Mahal er jo et av verdens mest ikoniske byggverker. Taj betyr "krone" og "Mahal" betyr slott, og det er bygget av en hersker til minne om en død hustru. Anlegget er utrolig vakkert, og jeg tror jeg lar bildene tale for seg. Agra Fort (Red Fort) ligger like i nærheten og var i mye bedre stand enn Lal Quila (Red fort) i Delhi. Intet mindre enn imponerende. Selve byen Agra er ikke fullt så imponerende. Etter fortet ble vi kjørt til en restaurant i byen, hvor jeg mistenker alle vestlige turister havner. Veldig høye priser (til å være India), men hvis det betyr at magen min og jeg overlever morgendagen, så er jeg den siste som skal klage. Jeg koste meg med litt digg kylling korma og naan-brød. Etter den obligatoriske butikk-runden hos smykke- og lærkjøpmenn, var det ut på motorveien igjen for å starte på de fire timene tilbake til New Delhi. Jeg hadde håpet på noen spektakulære syn, men det var stort sett monotont jordbrukslandskap hele veien.
Etihad hadde sendt meg bekreftelse på at jeg skulle bli hentet av en bil klokken 0025 natt til torsdag, men med fadesen fra ankomsten i bakhodet, skal jeg innrømme at jeg hadde plan B klar (dvs. jeg hadde lagt av noen rupi til drosje). Jeg hadde ikke orket å ringe rundt fra India for å styre. Jeg hadde etter tre dager heller ikke fått svar på min klage på ankomsten. Jeg håper for Etihad sin skyld at de forskjellsbehandler ordinære First-billetter og First-billetter på award, for hvis det er slik de behandler klager fra sine betalende First-kunder må folk bli forbanna. Men sjåføren dukket opp denne gang. Til og med 30 min før avtalt tid. Det ble litt smått oppstandelse, da jeg etterspurte bilen hos Chef de Parkering hos Le Meridien, og han etter en stund kom med en lapp med mitt navn, et annet romnummer og et annet telefonnummer. Ikke vet jeg hvordan det hengte sammen. Han lurte på hvor jeg hadde vært og mente han hadde ringt meg (med feil telefonnummer). Jaja, det ordnet seg. Sjåføren stilte med full uniform og en Mercedes E250. Strøkent kjøretøy. Fyren kunne knapt engelsk, men blid og trivelig kar. Innsjekk gikk som vanlig kjapt. En kar hadde sneket seg foran meg. Pass- og sikkerhetskontroll, derimot. Hvor mange 1000 ganger skal det være nødvendig å vise pass og billett for å komme seg gjennom? Totalt 60 minutter gikk med fra innsjekk til ferdig sikkerhetskontroll, inkludert fast track for begge. Plaza Premium Lounge, New Delhi International Airport Siden jeg sjekket nettsidene til Etihad hadde de rukket å endre lounge fra ICT Sheraton Lounge til Plaza Premium Lounge. Same, same. Det kan vel sies at jeg ikke hadde enorme forventninger til Plaza Premium Lounge, men det gir jo operatøren muligheter for å imponere. Loungen er ganske liten og ligger delvis "ute" i terminalområdet på en slags mesanin og delvis "innendørs". En helt kurant lounge generelt, men som faller litt bak allianselounger jeg har vært i i Asia. Loungen består av to sitteområder, et barområde, en buffet, et lite businessenter, et tv-hjørne og toaletter. Det var tre indiske varmretter og to pastaretter framme, i tillegg til litt salat, noen brødskiver med engangspakningspålegg og noen små brownies. Den italienske varmretten jeg smakte på var kokt i hjel, men den indiske "butter chicken" var velsmakende. Et ganske imponerende utvalg varmretter basert på førsteinntrykket. Det eneste kjipe er at det i mange land er vanlig ikke å fjerne bein og brusk fra kyllingkjøttet før det brukes i gryter. Men det har jo mer med kultur enn med loungen i seg selv å gjøre. Rufsete bad. Mens jeg sitter og forbereder meg på avgang, begynner noe som kan oppfattes som brannalarmen i terminal å gå. En stor frykt for at vi kanskje måtte evakuere terminalen sprer seg. Men, men, slikt var ikke nødvendig. Vi er tross alt i India.
En moderne flyplass, men teppet fra ditt verste mareritt. Ah, Norge. Det er lenge siden jeg har hatt så mye hjemlengsel. Etihad Airways 211 Abu Dhabi Airport (AUH) – Indira Gandhi Airport (DEL) Torsdag 3. mars Avgang (rute): 0425 (for et tidspunkt … ) Ankomst (rute): 0710 Flytid (rute): 3:45 Flytype: Boeing 777-300ER Sete: 1A (First) Så var jeg tilbake igjen i 1A. Denne gang i et Jet Airways-fly operert av Etihad. Sannsynligvis ikke noe spesielt bedre deal enn Etihad, men spennende like fullt. First-kabinen er innredet med samme typer suite som tilsvarende Etihad-fly, men med noe ulik materialbruk og detaljer. Generelt en mindre eksklusiv følelse enn det arabiske designet, synes jeg, men også noe mer slitt. Det er også her to rader a fire seter. Klokken var nå ca. 0400. Jeg hadde stått opp 0530 denne dagen for å dra til Agra etter ca. seks timer søvn. Tilbake i byen ca. åtte surret jeg rundt fram til jeg ble hentet litt over midtnatt. Jeg var derfor passe "sleten", som det heter her nede. Jeg ramlet ned i suiten og fant meg godt til rette, mens jeg ble tilbudt de tradisjonelle dadlene og noe godt å drikke. Champagne ble erstattet av en digg limejuice pga. tollbestemmelser. Jeg var eneste passasjerer og de tre besetningsmedlemmene i First "kranglet" om min oppmerksomhet. Polakken Jolita i front. Alle svært hyggelige, men det er en fin linje mellom for mye og for lite når det er få passasjerer i en kabin. Pysjamas og reiseveske ble delt ut. Jeg har fortsatt ikke kommet til det punktet hvor jeg er komfortabel med å tasse rundt på et offentlig sted i en pysjamas. Jeg bruker ikke joggebukse hjemme engang … AC-anlegget hadde tatt knekken på nesa mi, og jeg ble tilbudt og vartet opp med varmt vann med sitron i før avgang. En hyggelig gest. Mine to tidligere flygninger hadde hatt middagsmeny, mens denne naturligvis hadde frokostmeny. Også her mye fristende. Det var fortsatt samme drikkemeny som for de to tidligere. Jeg gikk for müsli til forrett, tradisjonell varm frokost med eggerøre, pølse, mm, til hovedrett og en kanelbolle til dessert. Gode valg. Müslien var faktisk meget god. Qatar sin er god, men denne var hakket bedre. Helt nydelig. Eggerøren var bra (og ekte), mens kanelbollen heller ikke skuffet. Etter måltidet la jeg meg ned i horisontalen for å få en time + på øyet. Senga var veldig bra og etter min mening bedre enn senga i First Apartment, som jeg vurderte som noe hard. Jeg våknet opp en halvtime før landing og fikk servert en espresso som en liten oppkvikker. En fin approach til Abu Dhabi i soloppgang fulgte.
Flyplasser med vegg-til-vegg tepper ja.. Ikke opplevd så voldsomt mange plasser, men husker godt at Delhi hadde det ja. Tror de kjører hardt på det i India! Fordelen er jo at støynivået synker betraktelig.. Så får man ta med på kjøpet at trillekofferten sliter med å henge med og at du sannsynligvis får i det en bråta med virvelstøv i nasen og dermed en liten astma på kjøpet.. Bra rapport!
