Herlig vær for en liten rusletur i Bologna i dag! Her noen random bilder fra ferden: Etter denne intense runden var det på tide med en pitstop
Lunch ble inntatt på Ristorante da Cesari. For et fantastisk sted! Familiedrevet tradisjonsrikt autentisk og ekstremt god mat, men en kelner som var vennligheten selv og boblet over med entusiasme. Litt 24 måneders lagret skinke som start: Foie gras med gresskar- og eplesyltetøy: Ricotta tortelloni med svart scorzone trøffel: Utvalg av desserter, semifreddo med mandler, panna cotta og sjokoladekake, yum! Dette var noe av det beste vi har smakt, ujålete, men fantastiske råvarer og kjærlighet til matlaging. Vi fikk tips om pastalaging, her er det håndkjevling som gjelder, maskin gir ifølge Nonna ikke nok smidighet og feil tekstur.
Etter lunch var det tid til litt dhopping før våre uheldige medreisende dukket opp på hotellet litt mer enn 24 timer etter at vi tok far ell i SAS lungen. Siden da hadde de hatt en ufrivillig overnatting i København, samt måttet endre destinasjon til Venetia, med påfølgende togtur til endelig destinasjon! Noen drinker i hotellbaren senere var stemningen betraktelig bedre og vi gjorde oss klare til avreise til reisens episenter - Imolabanen - hvor Pearl Jam konserten var. Bilturen ned tok halvannen time, til tross for kun litt over førti km. Ble kjørt til en liten rundkjøring i Imola hvor det var satt opp sperringer og ikke mulig å komme videre. Derfra var det røft to kilometer til selve arenaen, og et folkehav uten like!
Heldigvis hadde vi Pit Gold billetter så vi kom inn ikke helt bakerst. Men tipper at det var mi st 20-30 tusen andre med amme billett så ikke alene foran scenekanten heller. På grunn av all forsinkelsen nedover hadde oppvarmerne Pixies alt gått på scenen en stund før vi kom. Det italienske publikum så ikke ut til å gi nok cred til dette fantastiske bandet. Så en kynooperasjon for å gi support, som innebar en del knuffing og dytting fremover mot scenen samt tråkking på folks picknick pledd (er du på rockekonsert kan du ikke bli sur for at noen tråkker på pleddet ditt, så antar at de italienske glosene vi hørte betød «Velkommen til oss, kult at dere digger Pixies!)»
Pearl Jam gikk på scenen halv ti. Og alt fra de første strofene skinte det gjennom at her var det høy energi og ikke minst et publikum på -la meg gjette - oppimot hundretusen, som var KLARE for konsert! Litt utti konserten ble det drama der vi sto. En fyr gikk i bakke to ganger rett foran oss, heldigvis reagerte publikum raskt og lommelykter og hender ble brukt til å signalisere at tung ikke var tipp topp. Det tok en stund føltes det, men Eddie Vedder plukket opp at noe var ugreit og stoppet midt i låten for å finne ut status, og ventet til hjelp var på plass for å få ut stakkaren. Kanskje ikke rart at akkurat Pearl Jam har litt høye skuldre og ekstra årvåkenhet når det gjelder crowd management. Ellers var det fantastisk stemning og høy allsangfaktor.
Konserten ble rundet av tretti sekunder før midnatt. Og plutselig skulle veldig mange mennesker ut og hjem, sakte stampende kø de halvannen kilometerne tilbake til det vi ble satt av, og utrolig nok var sto sjåføren vår klar og ventet! Hjemturen tok år og dag, stillestående kø i nesten en time bare for å komme ut på motorveien. Når vi endelig kom ut på motorveien leverte sjåføren på ryktet til italienske sjåfører og gjorde det beste til å ta igjen det tapte samt aldri ha mer enn noen centimeter til bilen foran, også når vi suste avgårde i 150, til tider nervepirrende, men kom oss gjennom det med livet i behold.
Det var et tungt øyeblikk, da Eddie Vedder gråtkvalt ba publikum om å trekke bakover, og etterhvert skjønte at det gikk så dårlig som det gjorde. Husker vi brukte halve natten på å lokalisere alle vi kjente, for å finne ut om det hadde gått bra. Bra det gikk bra denne gangen!
Søndag formiddag hoppet vi over frokost, sov lenge og dro rett på lunch. Glemte å ta bilder men mat og vin satt som et skudd, herregud så godt det er med ordentlig pasta! Etter en liten siesta på hotellrommet bega bi oss ut på byvandring. Det var grisevarmt og jeg fulgte ikke byvettreglene, så fant ikke vannhull i tide. Resultat total dehydrering og etterhvert en knakende hodepine. Enden på visa ble at vi gjorde en taktisk retrett til hotellet, og gikk for rom service, champisen vi hadde med fra Tax-free og en tidlig kveld.
Mandag morgen var det kun tid til en rask dusj og pakking før vi skulle pælme oss inn i en taxi og dra til flyplassen. Heldigvis våknet jeg litt opp rett før vi bestilte av bil og så at det ikke var to, men tre timer til flyet fikk. Så mer enn nok tid til en god frokost på hotellet før vi stresset avgårde. Og bra var det for her på BLQ er det ikke mye å skryte av. Riktignok gikk Security unna på knappe kvarteret (ingen Priority/ fast track med mindre du akryter på seg rullestol, og det er vel å dra det litt langt). Innenfor sikkerhetskontrollen var det derimot FULLT! Og praktisk nok viser det seg at loungen er før sikkerhet, uansett kø på 20-30 meter i cafeene og folk som sitter overalt på gulvet. Har nå fått kjøpt oss litt lunkent vann og funnet to trebenker vi slår ihjel tiden på. Priser meg lykkelig over at jeg ikke nektet fruen frokost for å kunne sitte her en time ekstra!
Boarding BLQ tidvis kaotisk, ingen fu hetende Priority Line men vi lagde en egen, ble litt upopulære men bare å svare på norsk når noen slenger noen gloser på italiensk så ordner det seg Buss til flyet, og forsinket avgang, tipper rundt 20 minutter, connection i FRA i utgangspunktet 55 min så kan jo bli spennende!
Fint flyvær ut fra Bologna Litt mer skyer underveis, men fikk tatt et bilde rett før vi krysset inn i Mordor Mat og drikke fikk vi til og med Inn til Frankfurt: I Frankfurt var det bussgate med buss som aldri kom og ca 20 min forsinkelse, når vi endelig var busset halve flyplassen rundt var det å gå fra gate A1 til A69, som trolig er ytterpunktene av A gates, for på ny å bli busset tilbake halve flyplassen til flyet som sto ved siden av det vi kom inn med. Med andre ord mye frem og tilbake og lite lounge moro. Men vi rakk flyet, muligens hjulpet av at Oslo flyet også var forsinket. Om bord var det litt mer mat og CC som var flinke til å fylle på med rødvin ved behov. Litt vanskelig å si hva som var best av LH og OS, service var jevnt over ok og temmelig likt nivå, eneste større forskjell jeg merket var på hardware siden hvor OS seter var merkbart hardere (mindre polstret), men det kan jo ha vært på grunn av flytypen og ikke selskap for hva jeg vet. takker for følget her vi suser inn til Oslo med flytoget mens vi synger: «Oh, I, oh I’m still alive Hey, I, oh I’m still alive Hey, I, oh I’m still alive Hey, oh»
Epilog: etter den søte reise kommer den sure kløe, denne gang i halsen Begynner å bli en vane dette nå, altså å komme hjem fra reise med covid, heldigvis er formen ok, og satser på å bli flybar igjen før neste reise om en ti dagers tid.
