Har nå kommet oss ombord på SK2677 fra ARN til TXL. Flyet er stappe fullt, så taktikken med A og C sete ga ikke utslag i fritt midtsete. Imidlertid er ingen av oss så happy med å være i midten så vi får klare oss litt adskilt i halvannen time. Med noise cancelling Sony hodetelefoner på plass, og etterhvert litt øl i glasset tipper jeg det skal gå greit
Grei flytur ned til TXL, kube med kalv som smakte greit og en Mikkeller lager som var super. Tegel er en grei flyplass å ankomme, spesielt når en ikke har annet enn håndbagasje så bare ett par minutter etter å ha gått av flyet satt vi i en taxi på vei til byen. Taxisjåføren var av den ekstremt pratsomme typen og vi rakk blant annet å diskutere status på narkoforbruk innad i den norske kongefamilien, kongens eventuell behov for Viagra sim følge av alderdom, oljeprisutviklingen, leilighetsprisene både i Berlin og oslo, innvandringspolitikk med mer....
Skjekket inn på The Mandala Berlin ved Potsdammer Platz. Fint og stort hjørnerom med utsikt mot Sony Center og TV tårnet.
Rett over gata for hotellet fant vi et slags tempel Her kunne en kjøpe offergaver, vi gikk for en «Passiflora» som ble rituelt preparert og presentert for oss
Imponerende hvor godt du har jobbet for å holde dette hemmelig, og bra det for det meste funket og forble en overraskelse. Nyt turen
Mange takk, fruen har vært mildt sagt frustrert av hemmelighetskremmeriet, på et tidspunkt skulle hun få IT på jobben sin til å hacke seg inn på SAS kontoen min, litt senere skulle hun nekte å bli med i det hele tatt om hun ikke fikk vite hvor vi skulle
Bord var bestilt på «POTS - Dieter Müller» klokken 18:00 sharp, vi var første gjester men det gjorde ikke noe, lokalene fyltes etterhvert opp. Jeg gikk for marinert biff tartar til forrett mens fruen valgte en curry suppe med fisk. Begge retter veldig velsmakende. Til hovedrett gikk vi begge for hjort. Perfekt tilberedt hjortemedaljong og hjorteragu med diverse grønnsaker og snadder.
For å oppsummere Pixies konsert tenker jeg kort å greit å si at denne apekatten dro til himmels! Bandet spiller tight og uten pause i to timer, gamle klassikere rister løs publikum, nye låter sitter tett og gir mening i repertoaret. Frank Black og Pixies er ikke av typen som flørter med publikum, her er det back to back to back med låter, nytt og gammelt blandet i et rivende sett. Midt oppe i det hele tar de seg til og med tid til å spille «wave of mutilation» to ganger, en i mer original tapping og en i UK surf variant, Crowdpleasere som «Where is my mind», «hey» og «monkey gone to heaven” leverer i nytapninger som kler låtene godt. Franks øredøvende skrik er med der det trengs og overgangene mellom softe partier og nådesløs støy sitter som et skudd! Joey Santiago gjør en formidabel jobb på gitaren. Fra rolige surfaktige partier til rene vegger av sonisc støy, han gir alt. Bak på trommene kjører David Lovering på med en sinnsykt fysisk innsats, han drar bandet sammen og sørger for den stødige plattformen de kan stå på gjennom kaskader av støy, lavmelt spansk sang, ekstreme utbrudd av Frank Blacks legendariske «scream as a motherfucker» Sist på bass og vokal har Paz Lenchantin den vanskelige og umulige jobben med å fylle skoene til Kim Deal, som forsvant ut av bandet for lenge siden. Jeg må si hun gjør en storartet jobb, det oser spilleglede og kvalitet over det hun leverer.
Stort sett fornøyd, skilsmisse unngått, men tror hun gjerne skulle vært 20cm høyere i går. Det gjorde ikke saken bedre at hun havnet bak en tysk rytmebiff på 1,90 som bedrev noen form for avantgarde spastisk dans gjennom hele konserten
Frokost på Mandala hotel er i hotellets restaurant i femte etage, her ledes en inn til en stilig oase med glass ut til alle kanter. Greit utvalg av brød og pålegg, egg på bestilling.
Fy flate TXL er en stusselig flyplass! Hadde heldigvis sjekket inn i app og ingen bagasje som skulle sendes, så slapp å stå i den lange køen som møtte oss straks vi kom inn i terminalbygget. Sikkerhetskontrollen var for så vidt raskt overstått. Men så airside - Nada! Njet! Nothing! Zero! Om en ikke tar med noen litt slitne standard flyplassterminalstoler i betraktningen og en stusselig liten kafé. Utsikt fra der en sitter å venter (skulle tatt en kaffe til på hotellet) Skjønner godt at Berlin har ønsket seg ny flyplass, bare så synd at de har fucket det opp så grundige
Er ikke så god i tysk men fant noe jeg tror er et miniatyrmuseum i terminalen her. På utstilling har de teknologi som ble benyttet til i fordums dager, trolig en gang under den kalde krigen. Jeg antar dette er et slags katapultsete designet med illegalt overskuddsmateriale i DDR og benyttet til å prøve å skyte folk over muren?
Som forventet var boarding en komplett tre-rings sirkus av kaos. Straks det sa pling var alle på beina og proppet seg frem til skranken. Trodde kanskje tysk kustus skulle hjelpe, men neida her ble ingen sendt til side, så mulig at absolutt alle har pri boarding? Ombord kom vi etterhvert og også dette flyet ser ut til å være fylt til randen, spørsmålet nå er om vi klarer å holde midtsetet åpent, spenningen stiger mens folk strøymar på!
Hverdagsdrama: Boarding completed kommer over høyttaleren, tre personer igjen i midtgangen. Siste mann stopper opp ved oss på rad fire, legger bag opp på hyllen for så å snu seg til samen på rad tre og si at han skal inn der. Akkurat da vi tenker , YES, SAS sete bingo WIN! Begynner CC å snakke med en dude to rader frem, hører ikke hva hun sier men peker og gestikulerer på midtsetet hos oss og på setet han sitter på, WTF! Fyren rister imidlertid på hodet og blir sittende! Pheew! Så mer drama, fyren som skrånte inn på rad tre har tydeligvis tatt en Personal Upgrade, siden han tenkte det var kjekt å sitte nær utgangen. CC har imidlertid telling, og fyren må gå «walk of shame» bak i flyet. Never a dull moment når en er ute på tur!
Hvis dere er på rad 4, hvor er da «ti rader frem»? Forøvrig, digger når frekkasser må gå walk of shame tilbake
