Nok en sommer på Bonaire - endelig test av KLM biz

Første feriedag, evig dratt mellom jetlagenes ullteppe rundt huet og alle de praktiske tingene som må på plass. Masse kaffe er et stikkord her!

Vi var tidlig i gang (alle hadde vel våknet rundt seks) og nøt en enkel frokost på terrassen mens solen sto opp. Enkel frokost med masse kaffe!

Fikk stablet en halvtrøtt gjeng over på stranden alt i nitiden, her var cabanaprisen doblet siden sist, men viste seg at vi også fikk vouchere til lunch for halvparten så ble egentlig same-same, bare en del mer papirer og greier.

Vi fikk grillet oss en del og badet både i havet og bassenget som seg hør og bør, samt trøkket innpå en litt for stor burger til lunch.

Når beachsessionen var ferdig var der på tide at far tok ansvar med en stor bunke papirarbeide for å innrullere hele klanen i dykkemantallet, jeg klarte det uten strafferunde og vi har nå blitt stolte eiere av hvert vårt ti-klipps klippekort på Wanna Dive for henting av dykketanker. De som fulgte med på fjorårets reisebrev aner kanskje et endelig horn i siden til tidligere operatør Dive Friends Bonaire som har falt i unåde etter syv år på grunn av crap service!.

Nasjonalparkavgift for alle måtte også innkreves så der gikk 190 ekstra dollares, håper de brukes til noe bra!

Med alle signaturer stempler og kvitteringer håndtert var det bare å lempe skattene over i bilen: bly og tanker for fire, ikke si at det er bare slaraffenliv når man er dykkesherpafar for en full familie.



Vi rakk også en kjapp tur på supern for å fylle opp pantryet, prisene må sies å være stive, selv nordmenn rynker tidvis på nesen. Antar det meste er importert fra Europa og det hjelper jo ikke akkurat på prisene. Dessverre ingen trumf å hente og vinsjappa var stengt pga søndag så da ble det de minst suspekte flaskene de hadde til utstilling på supern.

Kveldens store «høydepunkt» var ekskursjon for undertegnede tilbake til flyplassen og, bokstavlig talt, lete etter den siste kofferten som strandet på Schiphol i går. Spraket (snakke på sprakende vis gjennom en lavteknologiske innretning også kjent som mumlefier) med en dame gjennom et tjukktjukkt pleksiglass og tror beskjeden var å vente, så det gjorde jeg. Holdt samtidig øynene åpne for om noen kom trillende med kofferten min, mens jeg forberedte meg ved å Google nederlandske ukvemsord, det kom imidlertid aldri til håndgemeng.

Når de siste passasjerer var betjent ble jeg invitert inn i bagasjehallene gjennom en bakdør og liten sikkerhetskontroll, så var det å scanne de sørgelige restene etter kveldens flight. Lo and behold i er hjørne satt kofferten ensom og vonbroten, men klar for gjenforening. Papirer ble sjekket og jeg fikk lov til å få, så ble jeg ropt tilbake og papirer ble sjekket en gang til og jeg fikk lov til å gå. Heldigvis stemte det denne gangen.

Så nå bør det meste være på plass, utstyr har kommet, tanker og vekter er anskaffet, skatter og avgifter ærbødigst betalt, skal sette gopro på lading og down we go!

(internettet sliter så tror ikke jeg får med bilder akkurat nå)

 

Gleder oss til fortsettelsen!

Håper på et undervannsbilde eller to når Goproen er klar til å dykke

 

Dag to og formen til familien er litt preget av jetlag fortsatt. Vi har kommet oss relativt tidlig ut på landeveien og kjørt til andre siden av øya (20 min ca) og windsurfstranden Sorobonne.



Akkurat nå en slapp gjeng så mulig det blir bare bading og solstol i dag, men hvis de våkner litt til er det mulig vi leier oss brett og tester vinden.

 

Det tok ikke lang tid før en av gutta ville prøve seg på windsurfing, så brett ble leid og han fikk en kort leksjon og satte av gårde.



Perfekte forhold for å lære windsurfing her på Sorobon. Langgrunn lagune med lite bølger, stødig vind og litt under tretti grader i vannet. Faller man av kan man fint stå på sandbunnen før man prøver igjen.

 

Herlig ..

 

Ta med mor dit?

 

Etter strand og surfing ble det tid til litt iskrem på veien hjem. Mesteparten av familien var fortsatt slappe og preget av jet-lag. Jeg klarte derfor ikke å lokke dem med på et dykk, men dro i stedet ut å svømte med fisken en times tid på egenhånd.



Hadde glemt å lade kameraet så ingen bilder fra under vann enda, men så ikke noen fisk som skilte ut som voldsomt fotogene så neppe et stort tap

 

Ting saktnet ned i feriemodus.

Undertegnede har 54 myggstikk på venstre albue, i følge jr. som var oppteller, men som også var nøye med å presisere at det kunne være mer eller det kunne være mindre.

I går var vi på stranden, og vi fikk tatt bomba fra brygga! Undertegnede vant størst plask konkurransen, men ungene mener jeg bare vinner på grunn av at jeg er feit!

Det har regnet så vi har måttet søke tilflukt i strandcabanaen.



Solen har skint igjen og vi har badet plenty, når fruen var ferdig med grilling, var det dykketur for far. Hadde en rolig time på husrevet hvor jeg fulgte en murene-ål i dens daglige gjøremål. Kan si så mye som at enten er den veldig forbanna på, eller veldig forelsket i en annen murene. Ikke godt å si!

Ellers er det digg å komme tilbake til et sted temmelig langt hjemmefra og bli møtt med gjenkjennelse.

Eksempel 1: Fruen ringte frisøren som har gitt ungene sommerkutten de siste åtte årene og før hun var ferdig med å presentere ærendet - «the boys from Norway right?»

Eksmpel 2: vår faste taxisjåfør Elisabeth, møtet oss alle med klemmer og velkommen tilbake!

Eksempel 3: når vi kommer på en av stamrestaurantene våre «Osaka» for en kveld med digg sushi, hilses vi velkomne tilbake, blir gitt vårt faste bord og servitøren mener ganske bestemt at han egentlig har kontroll på hva vi ønsker å spise!

Slike opplevelser gjør det ekstra hyggelig å være tilbake

 

Dagene går og internett kommer og går (mest det siste). Det påstås at det nylig er investert 2500 USD i ny internettløsning til huset, ut fra hva vi opplever burde noen få penga tilbake. Er som å være i steinalderen!

På den positive side har familien blitt stadig flinkere i å spille UNO.

i dag lå et gigantisk cruiseskip ved kaia nedi byen og det betyr at det er fullt trøkk overalt, og en plutselig skjønner hvorfor alle Beach Clubene har 90% ledige stoler de dagene vi chiller der. Med andre ord tid for en hjemmedag. Ungene fikk sommerklippen hos sin vante frisør (har klipper de hver sommer siden de var tre år), vi fikk raidet Vinsjappa (som dessverre ikke lenger har kvantumsrabatt, skyldte på høyere fraktkostnader). Kjøpt litt kamerautstyr, og ikke minst fikk jeg sovet en god siesta i hengekøyen mens fruen hadde besøk av sin faste massør.


På ettermiddagen var tre av fire ute på
Er rolig dykk på husrevet, sistemann var ikke helt i form så sto over.

 

Fortsatt skralt med internett i huset vårt, men stranden har. Ellers har oppvaskmaskinen også konka, så nå mangler vi bare å måtte hente vann i bekken for å sjekke alle bokser for klassisk norsk hytteferie.

Et lite bilde av en fugl som satte seg bortenfor meg på stranden i går kveld.

 

Etter en hard økt på stranden ble det dykking på vraket Hilma Hooker i ettermiddag. Temmelig dårlig sikt så jeg klarte å bomme på skuta på første forsøk, godt gjort for den er temmelig svær.



Fant etterhvert fram og navigerte oss langs skipssiden akterover til propellen. Siden vi hadde knotet såpass på vei ned var det begrenset gass igjen og vi fikk ikke all verdens tid. Traff på en svær grønn murene på revet på vei tilbake.

 

På fredag var det på tide å besøke en annen av være favorittrestauranter i byen - «La Cantina».

Restauranten er inn et portrom fra hovedgata gjennom sentrum. Her i bakgården er det en flott uteservering i en pen hage.



Akkurat når vi hadde gått satt oss til bords kom en dame å leverte catch of the day til kjøledisken.



Med så fersk fisk på menyen var det ikke til å unngå at jeg gikk for tunfisk.

Til forrett fikk vi henholdsvis tunfisktartar og tunfisk sashimi tilbredt på en peruiansk måte som jeg ikke husker navnet på.




Hovedrett ble grillet tunfisk, nydelig tilbredt, rød i midten med en tynn stekeskorpe fra grillen.



Ungene på elleve ville ikke prøve fisken men gikk for steak fra barnemenyen. Jeg ble positivt overrasket når de begge valgte medium/rare tilberedning, de er tydeligvis på rett vei kulinarisk.

Når barnas kjøtt kom på bordet slo de raskt fast at det var gjennomstekt og helt grått. Etter en diskusjon om hva vi skulle gjøre med det traff den ene av dem spikeren på hodet da han sa «Selv om vi er barn, betyr det ikke at vi ikke bryr oss».

Så da ble biffen sendt i retur for begge, og etterhvert kom det noen som var tilbredt riktig på bordet, de falt i smak. Bra læring for ungene også i at man ikke alltid skal godta det som blir servert, og at hvis man tar det opp med servitøren på en høflig og rolig måte vil det stort sett løse seg om man har berettigede innvendinger og stedet har en viss servicelevel.

 

I går hadde jeg første båtdykk på denne turen, når jeg ble med Wannadive ut på et ettermiddagsdykk. Dette er min første tur med denne operatøren (skal ut med to andre i løpet av de neste ukene, så da får jeg etterhvert litt sammenligningsgrunnlag).

Båten de bruker er stor og komfortabel, i alle fall med kun fem pax som vi var i går. Mannskapet var også trivelige typer som ikke stresset og ga en bra briefing, så alt i alt et bra inntrykk.

Turen gikk til Klein Bonaire, men alle moringene var opptatt av andre båter så etter å ha kjørt langs kysten en runde ble kursen satt tilbake til hovedøya. Endte på dykkestedet Small Wall som ikke er tilgjengelig fra landsiden, så det var i alle fall noe poeng med å ta i bruk båt. Hadde glemt kameraet hjemme så ingen bilder, men fikk snappet dette fra den obligatoriske after dive ølen når vi kom hjem.

 

Skulle ønske jeg hadde hode for dykking .. det høres utrolig flott ut!
For en som trives i vannet (er tidligere svømmer) hadde det vært en nytelse å kunne dykke, men en trafikkskade umuliggjør det.
Herlig å kunne oppleve dette gjennom dere, takk for flotte reiserapporter hvert år ..

 

Søndag ble tilbrakt på stranda. Ikke mye spennende å melde annet enn at jeg fant igjen ballen ungene leker med i bassenget, som de hadde sparket bort noen dager tidligere . Hadde kilt seg fast i toppen av en liten palme, så da ble det masse ballek i bassenget. Vurderte etterhvert å putte ballen tilbake i palmen.

På ettermiddagen tok jeg med ungene , en og en på dykk på husrevet. Her er et eksempel på undervannsbilder man får når man låner bort GoPro til en elleveåring og de kommer borti innstilling for automatisk billedtaking. Jr. klarte å fylle på med litt i underkant av 4000 bilder, ikke alle like spennende som disse:



På kvelden testet vi den lokale kinoen, her gikk «Minions, the rise of GRU». Vi var tidlig ute og fikk sette opp stolene båre på de beste plassene.



Når kveldsmørket senker seg og de siste publikummerne hadde kommet var det «snurr film»



Veldig morsom film både for store og små, heldigvis ikke dubbet til nederlandsk. For oss flyinteresserte kan jeg si at filmens flytur til San Francisco var høyst minneverdig! Artig greie med utekino som vi sikkert vil teste igjen

 

Mandag grytidlig (dvs ca syv om morgenen) tok jeg med en full dykkebag (type blå IKEA pose, veldig praktiske som alt-mulig-rart bag når man er på reise) og kjørte over på andre siden av byen (ti minutter).

Her bordet jeg Tiki Diver for en formiddag med båtdykk.



Stor fin båt med masser av plass, vi var vel drøye ti pax og to crew.


Captain Jason har full kontroll i er skuta til tross for temmelig heftig sidevind og trangt farvann.

Første dykk var på «Mi Dushi». Dette er papiamento for my sweethart. Legenden har det at Captain Don som grunnla dykkeindustrien på øya også var svak for damene eller som Jason sa «he was a player». Derfor mange dykkesteder som bærer kvinnenavn, men etterhvert gikk vel Don tom for nye steder å ta med damene han skulle beundre så det praktiske valget var den mer generiske «Mi Dushi» som kunne gjenbrukes ved flere anledninger.

 

Hadde et flott dykk og så årets første skilpadde, dessverre ingen bilder av denne da hele gruppen av dykkere lå mellom meg og skilpadden.

her er litt random bilder fra dykkene, beklager at se ikke er topp kvalitet, mangler rødfilter til GoProen (det og ikke manglende fotoevner er selvsagt grunnen til kvalitetsmangler…)

Lionfish, en art som ikke hører hjemme her i karibien og derfor er den eneste det er lov til å jakte:




Frogfish, mester i kamuflasje og et sjeldent syn:






Dagens andre dykk var Country Garden, stedet levde opp til navnet med en flott korallhage og mye undervannsliv, snappet dette bildet av en barrakuda:

 

Litt sporadisk oppdateringer her da nettet fortsatt er nede så er avhengig av wifi på stranda

Tirsdagens dykk på husrevet «Something Special» går inn i historien som ett av de mest spektakulære dykkene jeg har hatt.

Etter ca et kvarters svømming ble jeg møtt av en stor mørk ball av fisk.



Jeg havnet midt i en kjempestor stim av fisk som ble jaktet fra alle kanter av større, sultne fisk. Noen øyeblikk var alt rolig mens andre gikk rovfisken til angrep og stimen reagerte lynraskt og alle svømte for harde livet i samme retning.










Rovfisk klare til å snappe til på et mikrosekund om noen beveger seg utenfor stimen.

 

Så utrolig rått! Takk for supre bilder

 

Tusen takk! Var en spinnvill opplevelse, gikk rett inn på topp ti listen min over kule dykk (ligger på i overkant av 1100 totalt)!