Nok en sommer på Bonaire - endelig test av KLM biz

Noen ganger (dvs som regel) blir det litt klabb og babb med dykkeutstyr når men er på reise.

Når jeg satte opp utstyret en av dagene kom det en urovekkende lyd fra manometerslangen av luft på avveie, og slangen fikk en olivenstor klump på seg, dårlig tegn!

heldigvis er nærmeste dykkesjappe rett over hata, så set var en quick fix på problemet. Mens jeg hang rundt og fikk skiftet høytrykkslangen hørte jeg plutselig et kjent språk. Det viste seg at det er flere nordmenn på øya, en trivelig familie på seiltur som hadde base i havna rett bortenfor huset vårt.

Det er jo ikke så vanlig å treffe på landsmenn her på øya så vi svipper innom båten og fikk kapret noen kveldsgjester for litt corona, champis og vin i solnedgangen på terrassen, veldig trivelig å møte på nordmenn i utlandet!

Grei utsikt til kveldsretoxen

 

Litt bilder fra onsdagens to dykk på Klein Bonaire:

 

Kjapp oppdatering fra brygga. I går var jeg og de to guttene mine (begge 11 år gamle) ute på båtbygger med Wannadives båt «Grand Rebel».

Supert crew som tok bra hånd om oss og ga ekstra mye attention til de yngste i flokken.

Vi dykket opprinnelig stedet «Sharons Serenity», oppkalt etter en av Captain Don’s mange kvinnelige flammer,

Sterk strøm i overflaten og på vei ned så etter ca fem minutter er det signal for å gå opp igjen. Jeg ble litt redd for at det betød en av mine unger ville bli sendt tilbake på båten siden han sleit med å holde følge.

Heldigvis hadde vi en rutinert og smart divemaster som leste situasjonen perfekt. Etter litt prat med båtkapteins ble dykket omstrukturert til et stømdykk. I stedet for å kave motstrøms var det nå bare å flyte med, båten fulgte etter og plukket oss opp der vi endte.



For de to unge herrene var dette første erfaring med strømmdykking, og temmelig heftig i starten, fisk og korall føk forbi, men de hadde bra kontroll og gjennomført hele dykket.

 

Kjapt inn fra hytteterrassen: Virkelig kjekt å få følge dine og familiens ferieopplevelser på djupt og grunt vann. Forhåpentligvis blir dette en like årviss tradisjon som 'Reiseradioen' på NRK P1 (programmet har holdt det gående siden 1963)! Nyt dagene videre!

 

Du har all grunn til å være stolt av 11 åringene. Et skikkelig strømdykk er avansert å gjennomføre uten stress og med opplevelse.

 

Mange takk, vi skal prøve å levere neste episode sommeren 23

Ja, prøvde å si til dem at dette normalt var noe man måtte ha Advanced Open Water for. De er en smule kjepphøye og sikre på egne ferdigheter, så fikk beskjed tilbake om at dette bare var barnemat og om man ikke taklet litt strøm med Open Water burde man få penga tilbake av instruktøren og et nytt sertifikat med «Closed Water Diver»

 

Vi har fått oss nytt husdyr tydeligvis, det er bestemt at hen heter «Bob»



Jeg har prøvd å si til Bob at hen må slutte å legge kabler på brygga, vet ikke om jeg fikk gehør for det.

Av annet dyreliv så svømte det. Svømte nettop en svær flokk delfiner (tipper 20-30 stykk) forbi stranden, utrolig kult å få oppleve. Så nå håper jeg bare at jeg treffer på de under vann også.

 

Da jeg bodde i LA bosatte det seg en vaskebjørn utenfor inngangsdøren vår. Den het Steve, etter assistenten til fetteren min. Fordi vi synes de lignet på hverandre.

 

I dag har vi vært å inspisert huset vi skal leie neste sommer. Huset vi har nå, og som vi har leid åtte sommer på rad, skal renoveres da så vi måtte finne noe nytt.

Så her kommer en trailer for 2023 reisebrev fra Bonaire, og utsikten vi vil ha da:







Ser smooth ut selv om fruen er misfornøyd med at det er trapp ned til stranda, kontra privat brygge som vi har nå. Ungene i fyr og flamme over bedre plass, de får hvert sitt private soverom med fullt bad, så det er alt varslet generalstreik om vi skal tilbake til nåværende hus i 24, «bare på grunn av den dustete brygga!»





Tror vi skal overleve også neste sommer, fortsetting følyar i juli 2023….

 

En sommer på Bonaire er ikke stemplet ut som godkjent uten et brøk i Donkey Sanctuary. Her tar frivillige seg av malplasserte, skadde og forkomne esler fra hele øya.

Rutinen til familien tilsier at dette er en obligatorisk kjøpe av nye kjæledyrsituajon, så også i år,hvor valget falt på to discorosa flamingoer i myk bekledning.

i tillegg til billetter til parken plukket vi også opp noen bøtter med pellets for eslene og litt variert esel memorabilia.

Mef alt dette i boks, og unger å fruen på lasteplanet på pickupen med den verdifulle eselmaten klar var det bare å sprede innover i parken ( dvs slure rundt på førstegir for å unngå å måtte be et esel om hjelp til dekkskifte.)










Mange esler som ville ha mer, og noen villbasse som velta bøtta tidlig gjorde utdelingen til en lite sosialistisk affære, men noen av eslene var trolig fornøyd med uttellingen.

 

Fantastisk dag på, i og under sjøen i dag. Våre nye norske venner som jeg traff på dykkesjappa for noen dager siden og som var over for drinker en av kveldene inviterte oss ut på båttur på den gigantiske katamaranen de er på jordomseiling med!




Vi var ikke vonde å be og mønstret gladelig på om morgenen med fulle dykketanker, hauger av utstyr og plenty solkrem.



Vi putret i behagelig tempo nordover langs kysten og fant en ledig bøye på divesiten «Bloodlet». Etter at ungene hadde hoppet i havet ca titusen ganger fra ripa, landgangen og alt mulig annet fikk vi på hele familien dykkeutstyr og hoppet i havet.



Hadde et nydelig dykk med lite strøm, fantastiske koraller og møtte til og med en godt voksen baracuda, etter litt lunch, mer bading stevnet vi tilbake til havna.





Helt enestående dag i godt selskap med super dykking, kan ikke bli bedre enn dette!

 

Litt mer back to reslity dykking i dag, fullstappet båt fra Dive Friends Bonaire. Dykkere tanker og utstyr overalt, men vi kom oss utpå og nedenom og til sist hjem, så kan ikke klage.

Det virker åpenbart at de lokale guidene har hatt god til til å lære kunsten å blåse bobler med stil under vann


Jeg spurte Jason om han kunne signe meg opp på PADI Bubble Maker Specialist, men han bare gliste!

 

Tirsdag er siste surfedag for oss denne sommeren, fikk med meg en av gutta og leide hvert vårt brett i en time.



Spesifikasjonene mine var, ett stykk brett stort som en hval med seil lite dom en sommerfugl. Farten ble deretter, men jeg klarte meg i føle fall uten for mye knoting.

 

Onsdag la et gigantisk cruiseskip til kai i byen, det betyr av erfaring total kaos. Hauger av dustete golfbilen som kjører rundt i 30 km/t, alt som kan krype å gå av kjørbare minibusser i full fart overalt, og ikke minst 110 prosent belegg på alle strender. Så slike dager er verdt å planlegge for, heldigvis har havnevesenet en grei webside og det er ikke så ofte skipene kommer nå i lavsesongen, så planer var lagt.

Jeg hadde booket meg inn med East Coast Divers for to dykk på morgenen, mens fruen og ungene slappet av hjemme og badet fra brygga.

East Coast Divers oppererer ut fra en liten havn inne i Lac Cai rett ved Sorobon stranden vi ofte har frekventert, kun 20 minutters kjøring over på vindsiden av øya.

Det som gjør dykkingen her litt annerledes er at du må ut på havet der vinden og bølgene står på. Fordelen er på den andre siden at dykkeguiden med selvsikkerhet påtar seg å spise capen si. Om man ikke ser skilpadder på dykket. Tror han har sagt det ofte, og han har en gammel cap. Etter fem minutter sluttet jeg å telle hvor mange vi så!

Vi så også plenty med eagle rays og stingrays, så definitivt noe jeg kommer til å gjøre igjen.

Skulle gjerne lastet opp bilder men det får komme senere, for øyeblikket er det en bug som gjør at det ikke er mulig.

 

Ser helt fantastisk ut med dykkeferie! Takk for at du deler

 

Mon tro om det plutselig har blitt mulig å legge til bilder igjen.

I så fall, her er et par fra gårsdagens dykk med East Coast Divers:

 

Siste uke på ferie skrur høygir seg inn, det er så mye vi ikke har rukket enda, så mange restauranter vi må tilbake til en siste gang, osv. programmet blir tettere og tettere.

Torsdag brukte vi på å prøve å tømme dykketanker vi alt har betalt for, dvs jeg gjorde en formiddagsøkt med en liten 8 liter + tilsvarende stage, suste rundt utenfor resorten fruen og ungene var innkvartert på. Sløvet rundt på moderate dybder i en times tid.

Etter dette rakk vi lunch, vi har alt spist oss gjennom menyen noen ganger på ferien, og vet at mat og service er som om man setter en gjeng leirskoleelever til å administrere en strandbar med restaurant. Atypisk kom maten kjapt, viste seg dessverre at det var på grunn av at de ikke hadde stekt burgeren spes mye. Så ble å sende tilbake, anekdotisk, jeg er en kjiping som sender tilbake npr ting ikke holder mål, og har track rekord på strandbaren i å gjøre dette, sist gang var det nachos med kjøtt som de plutselig hadde funnet ut å gi et sørøstasiatiske fusion inntrykk ved å bytte vanlig tomatsalsa med sursøtchilisaus - innside tip, det funker dårlig! Da fikk jeg vite at det var slik de alltid lagde den retten her og måtte betale uansett, dette til tross for at jeg påpekte at jeg hadde spist samme rett både to dager før og i fjor uten asiatiske fusion elementer.

Teorien oss imellom , basert på service, mat og hurtighet, er at dette enten er et opplæringshotell for evneveik ungdom eller muligens et sted folk avtjener samfunnsstraff, begge alternativene ville fått en del brikker til å falle på plass….

 

Siste dykkeutflukt for ferien fredag morgen, og masse moro å se på. Fikk gleden å henge rundt på ca to meters dybde samme. Med en veldig nysgjerrig squid de siste tjue minuttene.



Lurer på om den så seg selv i skjermen på kameraet for den ville stadig komme tett innpå og inspisere. Kult å se på hvordan disse dyrene flyr gjennom vannet og skifter farge etter bakgrunnen.



På vei tilbake traff vi på en flokk delfiner, de syntes det var kjempegøy å leke seg i baugbølgene fra katamaranen.

 

I morgen er reisedag, og alt skal pakkes ned. Lite er tørt enda, så får håpe bagasjesystemet på AMS er i orden, hvis ikke blir det noen mugne kofferter vi får om noen dager/uker.

Etter å ha vært ute å dykket med bår på Klein Bonaire på formiddagen plukket jeg opp resten av familien på stranda og satte opp de siste tankene for ferien for et ettermiddagsdykk med fruen. Planen var å dykke Salt Pier, utskipingshavna for øyas saltproduksjon. Her er set alltid et yrende liv inder de mange pålene som er satt opp, og man kan ofte se skilpadder, store murener og mye annet gøy.

Når vi begynte å nærme oss så bi imidlertid at det lå et skip til kai, og da blir det straks litt kjipere. Om de plutselig setter på motor/propeller har man ikke noe ønske om å være i nærheten. Løsningen ble å vrenge av veien litt tidligere og heller ta et vanlig revdykk, siten vi valgte ut fra nød var «Alice In Wonderland».



Hadde rundt ti minutter svømming over slakt nedadgående sandbunn før vi kom ut til revet, deretter tjue minutter langs revet hver vei, før retur tilbake over sanden. For første gang på turen fikk jeg ordentlig bruk for kompass, kom heldigvis opp ikke mange meterne fra der bilen var parkert.

 

Etter en hektisk siste dykkedag ble det avskjedsmiddag på favorittrestauranter vår «La Cantina». Fredag kveld ble rundet av med noen glass vin på brygga foran huset.



Lørdag morgen var det pakking av alt, utstyr og klær ble sortert i kofferter og låst ut i garasjen slik at innkommende gjester kunne flytte inn på ettermuddagen.

Så ble familien anbrakt på stranden, mens jeg tok en siste runde for å levere tilbake alle dykketanker og bly samt gjøre opp regninger. Siste stopp på dette obligatoriske avslutningsprogrammet var tanking av leiebilen. Bensinstasjonene her på øya er fjernt fra hva man er vant til hjemmefra. Som regel er det kun enkelte av pumpene som er operative, så trikset mitt er bare å stille meg i køen og satse på at de foran vet hva som skjer. Så må man ut og stille seg i kø for å deponere kort hos en mutt dame barrikadert bak en lydtett glassvegg, før pumpen skrus på. Etter fylling er det ny kø hos damen for å betale og få tilbake kort. Temmelig tungvint operasjon, men fikk mine drøye 100 dollar verdt av bensin på bilen, så da er det i orden.

Flighten vår i kveld er KL765. Flyet er akkurat nå halvveis over Atlanteren med retning Aruba før det skal videre hit å plukke opp flere passasjerer i kveld.



Ser ut som maskinen er bare året gammel så håper på et fresht og nytt fly hjem.

Dagen i dag blir det bare sløving på stranda frem til bagasje hentes, leiebil leveres og flyplassen inntas utpå kveldingen.