Påske i Mexico? T/R med TAP/Turkish

Håper opplevelsen i luften blir bedre, hvis ikke er det nesten så jeg begynner å se meg om etter en annen rute.

Nå skal jeg riktig nok ikke reise med familie på slep, så det gjør kanskje det hele litt enklere.

 

Selve flyplassen er åpenbart bygget på forskjellige tidspunkt av konkurerende arkitektfirma som hater hverandre og har nektet å samarbeide.

Biz innsjekk er gjemt godt bak alt annet.

Når det er sagt var min opplevelse pre covid at glir en igjennom automatene for emigrasjon raskt. At loungen aldri er helt ren, men at den har både dusjer og hvilerom og en bar som lager gode drinker.

Og de har pastel de nata og overlevbar espresso, deler av dagen.

 

Er du også på TP277 den 20.?

 

Har tilgode å oppleve en TAP flight i rute, det er noe de bare ikke klarer....
(Litt kynisk, da alt innenfor 15 min regnes som i rute)
Men de er kjent for surr og rot, ja
Hadde ett prosjekt i Lisboa i 2018, og valgte heller luftwaffe fremfor TAP selv om det innebar mellomlanding

 

Vi har 70 min i transitt på LIS i september ….regner med at det går bra siden vi kommer inn med TAP og ut med TAP.

 

Ingen fare det, er ikke bare innkommende fly som er forsinket

 

Trolig greit, halvannen til ti timer fosinket ut så hadde god tid, kan man bruke automatene virket det som det gikk relativt smidig, men med barn (under 18) i følge måtte vi på manuelt. Har samme connection som deg til Brasil i høst, også da med barn så kan bli spennende, men virket som om kong hauk ventet så tipper det også går greit.

 

Det er mitt generelle inntrykk at flyplasser rundt middelhavet er kjemisk renset for rasjonalitet og effektivitet, med et mulig unntak for den nye (vel, relativt nye) terminalen på BCN. Det er altså en vanvittig kulturforskjell sør og nord for alpene (CDG teller ikke).
Det er ikke uten grunn at spanjolene oppfant maniana (finner ikke tøddelen på tastaturet)

 

Litt om servicen ombord TP277.

Siden vi ble sittende å trøkke på flyplassen i godt over en Tile før det var noen bevegelse i det hele tatt, og det ikke var noe annet pre-departure drikke enn vannflaskene som sto i setet når vi kom ombord var det gledelig når ting endelig begynte å skje en drøy time etter avgang.

Det hadde vært noen falske alarmer underveis, først utdeling av imigration skjemaet for Mexico så innsamling av menyøbsjer, og så til slutt kom det trillende en vogn med drikke. Champagne var ikke å oppdrive, her er TAP dønn patriotiske og all drikke virker å være «kortreist». Så da ble det å teste en portugisisk musserende, ikke spesielt minneverdig. Fruen som satt mot andre midtgangen fikk en sipp og bestemte seg umiddelbart til å gå for GT i stedet. Heldigvis forhandlet hun frem en til meg også, så ingen nød.


«Honey I shrunk the bar!» miniglass og mini porsjon nøtter servert


Se det var bedre…

Mens jeg sjonglerte mine mange glass og kopper og ventet på frokost/luch/ middag eller hva det nå egentlig var, så kunne jeg kose meg med mikroskopiske felt som skulle fylles ut på hele fire skjemaer for å komme inn i Mexico. Et lite forbedringspotensial her er at Amenity kit også bør inkludere forstørrelsesglass.

Maten kom etterhvert også på bordet, for anledningen dandert på fin hvit duk. Til forrett var det carpacio av biff som smakte bra. Hovedretten jeg valgte var andeconfit med sopppurré. Presentasjonmessig så det ikke bra ut, en tallerken med variasjoner over fargen brunt. Smaksmessig var det heldigvis helt ok, dog preget av å ha stått en stund, soppgrøten var for eksempel begynt å snekre seg. Til maten gikk jeg for en rødvin som selvsagt var fra Portugal, men siden inflight drikkemenyen ikke funker i infotainmentsystemet har jeg ikke mer info.


Middag er servert, anden på venstre side av tallerken og soppstuing/grøt på høyre, ikke helt enkelt å se forskjell

Måltider ble rundet av med portugisisk ost (det er all i info jeg har her også) en merkelig syltetøysblanding av bær og en litt kjedelig kake. Akkompagnert av en iskald kaffe og en portugisisk brandy.


Ost og dessert

Et greit måltid, men langt fra minneverdig.

 

Så over til noen andre betraktninger om produktet TAP tilbyr på denne A330 NEOen i buisness over atlanten.



Setet er temmelig behagelig og går ned i nesten flat ligge-posisjon. Liggende er det såvidt plass til denne skrotten på 186, med litt trang og vinklet forbrønn, og merkelig plasserte armlener som ikke helt funker til annet enn å være i veien når en ligger. Men behagelig og ikke klumpete sete som det gikk fint å få noen timer søvn i.


Mens man venter på tralla

Når det gjelder oppbevaringsplass er det heller stusslig, en liten boks på siden hvor en kan få plass til en flaske vann og et mikroskopisk skap ved siden av setet er det jeg klarte å lokalisere. Støpsler for strøm og hodetelefoner er litt merkelig plassert i midtkonsollen mellom setene ned mot gulvet, så temmelig klønete å plugge inn saker spesielt når lyset er av.

Skjermen i setet er ikke den største og på grunn av vinkel og høyde, funker den best når en sitter i mer lenestolstilling. Selve filmutvalget virker ikke ikke så galt med ca 100 titler å velge mellom, i tillegg til en tilsvarende mengde tv serier med typisk rundt 4-6 episoder pr tittel.

Det tilbys også wifi ombord, i alle fall av og til, men ikke gratis, og billigste pakke på 100mb var 15 EUR som jeg er på nå, og som så langt ser ut til å funke.

Mellom måltidene var det fint lite å fylle på med av vått og tørt, jeg fikk meg ett pappbeger med cola men noe snack var ikke å oppdrive. Merkelig greie, pleier ikke litt påfyll å være standard til og med på eco de fleste steder, eller er dette noe som har forsvunnet ut med covid?



Hodetelefonene som følger med setet er no-brand med litt støyreduksjon, brukbar lyd (klarer Metallica bass overraskende bra, og kunne spille helseskadelig høyt), og for meg temmelig dårlig passform. Dessverre viste det seg rett før avreise at Sony’ene mine ikke klarer å lade lenger så da ble de igjen hjemme. Men tipper at det meste av medbrakte hodetelefoner av litt kvalitet vil være å foretrekke.





Amenitykit inneholder stort sett det en kan forvente av tannbørste, ørepropper, funky sokker av tvilsom kvalitet, samt en merkelig duftpose som luktet gammel tante.

 

Andre og siste servering ombord kom en time og femti minutter før landing. Det var på høy tid for magen begynte å knurre en god stund før dette.

Serveringen må før ankomst minnet mer om en frokost om man skal putte måltid i båser, litt døgnvill tilnærming der altså men greit nok, hadde tross alt sovet noen timer før måltidet.



På brettet fikk vi litt frukt og bær, røkelaks, kremost, et hardkokt vaktelegg, grillet squash, akkompagnert av noen skiver brød. Og til dessert en merkelig kake (?) som smakte søtt og klissete men som også gikk ned i dragsuget. Siden dette tydeligvis var en «frokost» servert på kvelden eller ettermiddagen avhengig av om man måler mot avreisested eller destinasjon var det tydeligvis kaffe og juice som var valget de ønsket man tik når det kom til drikke. Men de vippet opp en pils til meg på forespørsel så ting ordnet seg.

 

Jobber ikke du med data?

 

Skrev på Iphone, de greiene er noe for seg selv.

 

Ungene begynner å få reisevaner på plass. Selv om de satt noen rader foran oss, var sekker ferdig pakket, setet sjekket og tømt for personlige eiendeler, og ikke minst skoene var på når vi rullet inn til gate.

På vei over Atlanteren hadde vi ikke tatt inn noe av forsinkelsen, og endte to timer og ti minutter bak schedule.

En annen ting som forbløffet meg med TAP, var deres totale fravær av informasjon underveis. For eksempel ble det aldri nevnt at vi var forsinket, noen grunn til det eller at de beklaget. Det er vel kanskje slik at ting skjer når de skjer og så skal man bare være happy med det. Bak i bussen var det i alle fall stormende jubel da hjulene tok bakken (!)

Vi kom oss aller først ut av flyet og tenkte det var greit å komme gjennom imigration før bølingen. Ikke så ille kø, men det vokste betraktelig bak oss. Gjennom passkontroll på under ti minutter, litt venting på bagasje og så ut. I forhold til LIS scorer CUN vesentlig bedre, mer oversiktlig, renere og rett og slett mer moderne.

For transport til hotellet fikset vi en minibuss som hadde plass til hele gjengen pluss bagasjen vår, turen tok drøye halvtimen.

Innsjekk på Royal Cancun All Villas Resort - som er det litt tunge og temmelig villedende navnet på hotellet, som ser ut til å bestå av leiligheter i lavblokker - var omtrent så byråkratisk som en kunne vente. Men bagasje ble heldigvis tatt hånd om, og vi fikk etterhvert en haug i info om resorten, samt at det tydeligvis var en all-inklusive pakke.


Hovedsoverom


Ungenes krypinn


Stue

Leiligheten, (eventuelt den horisontaltdelte villaen i rekke»), var stor og litt datert møblert, men med to store soverom, en stor stue med spisebord og kjøkkenkrok. Vi hadde bestilt beachfront og terrassen utenfor stuen ligger perfekt til med direkte adkomst ned til stranden og utsikt over hav og ut i horisonten.


Utsikt fra stue/terrasse

 

Leilighetene på Royal hotellene i Cancún er ofte time-share leiligheter med individuelle innredninger i «amerikansk stil». De er ofte eid av eldre/voksne amerikanere og møblert deretter.
Med All inclusive så har Royal-hotellene ofte eksterne restauranter som kan besøkes i «pakken», de er vel verdt å besøke.

https://insideflyer.no/forums/threads/Årets-første-store-utflukt-med-air-canada-til-mexico.10294/

 

Takk for tips, fikk masse info om de forskjellige resortene og restaurantene som er inkludert i går, så tenker å teste oss litt frem i løpet av uken. Tror buffeten her fort blir kjedelig.

Tror imidlertid vi skal styre unna linjegymnastikken og pool-bingoen du beskrev

Hvilken resort bodde dere på, og var restauranten(e) der verdt en tur?

 

Vi bodde på The Royal Sands, der har de en fin Mexicansk restaurant som er vel verdt å besøke.
Ville også valgt å besøke Captains Cove restauranten og sitte nær sjøen og se på krokodillen nede i sjøen (hvis den er der ennå).

Hvis jeg ikke husker feil så er det en bra italiensk restaurant der dere bor.

 

Det sier alle som er over 50…:
Ellers topp reisebrev. God tur

 

Lettere slitne etter reising og kryssing av mange tidssoner er det digg og bare slappe av på en solstol.



Så langt virker resorten ok, med ikke altfor mye kjas og mas, ikke for mye folk og bra med plass og solstoler.

 

I dag har jeg lært to ting, 1) I Mexico selger de ikke alkohol i butikken etter klokken fem på søndager, og 2) i dag er det søndag.

Ellers kan det meldes at all-inclusive som konsept lever opp sitt noe frynsete gastronomiske rykte. Eller som fruen sier «maten er helt krise!».

I kveld prøvde vi resortens italienske restaurant for å styre unna buffeten. Her ble først litt skuffet over at det ikke var mulig å få tak i en brukbar flaske italiensk vin. Jeg hadde i det minste tenkt at dette ville være mulig mot å slenge en neve peso i potten, men nada, her var valget begrenset til husets merlot eller cabernet sauvignon av ukjent opprinnelse.


Maten vi spiste var også preget av at vi tross alt er et godt stykke unna Italia. Pasta fikk under tvil godkjent karakter, men pizzaen var av heller merkelig art. For å bruke en av elleveåringenes ord «Pappa! Jeg tror det kun er femti kilo pizzasaus i hele dette landet som de må fordele utover!» og «lurer på om de har raidet Italia og stjålet all osten, men glemt å ta med saus!».

Måltidet bla rundet av kjapt siden ungene begynte å falle fra hverandre av jetlag. Et sikkert tegn på enten trøtthet (eller mistro til kjøkkenet), er når de velger bort dessert og heller vil tilbake til leiligheten.