Påske i Mexico? T/R med TAP/Turkish

Utstyret ble raskt hevet inn i bilen og håndklær lagt på setene så vi kunne dundre videre uten å ta av våtdrakten. Jeg hadde heldigvis en målrettet guide med øye for når det gjaldt å være på forskjellige steder.

En kjapp biltur unna og vi rullet opp foran Cenote Tajma Ha. Bare én annen bil på parkeringsplassen, så nok en gang bra timing.


Her var entry-point mindre åpent og mer tildekket av jungel enn på Garden Of Eden.


Skilt inne i grotten som markerer innganger utrente (som undertegnede) ikke skal bevege seg inn i.





Etter en drøy halvtime svømte vi inn i «Sugar Bowl» hvor taket åpner seg opp mot jungelen over.


Her hang det en taustige før nødsbruk fra vannoverflaten og opp til verden utenfor.


Undertegnede på en kjapp overflatepause i Sugar Bowl


Spennende «laser» lys når solen trenger gjennom små åpninger og ned i vannet i grotten.

På begge dykkene fikk jeg oppleve halocline, som jeg så langt bare har lest om. Dette er grensen mellom ferskvannet på toppen av grotten og saltvannet som ligger lenger ned. Dette skaper et merkelig skille i vannet hvor det nesten ser ut som en ny vannoverflaten, men på ti-tolv meter dyp. Gjennom dette skillet blir sikten plutselig veldig «grøtete», beste beskrivelsen jeg har er å svømme i gjennomsiktig gelé. Når vi kom under blandingslaget var det som et delvis transparent speil over hodene våre, og temperaturen i vannet ble brått et par grader varmere. Utrolig kult!

 

Fjetret over naturens undre som ligger rett under føttene våre (riktignok hvis en står plassert i jungelen i Mexico), var det bare å stappe utstyr inn i bilen for turen tilbake til Cancun.

To dykk på formiddagen gjør imidlertid noe med appetitten, men Juan Carlos hadde nok en gang en plan. Vi vrengte av motorveien til et lokalt spiseri, som jeg neppe hadde gjettet var noe som helst ut fra fasaden. Basert på bilder tatt så antas det at stedet het «Taquirias El Arbol».





Stilt overfor en utrolig stor kombinasjon av muligheter for forskjellige tacos, alle presentert på spansk (som jeg behersker heller dårlig), måtte jeg nok en gang støtte meg på min etterhvert gode amigo, Juan Carlos. Han fikk vide fullmakter, og jeg gikk for det han tok.

Mens bestillingen ble ordnet og mat etterhvert tilbredt, kunne jeg se på mens ferske tortilla-lefser ble håndlaget bak i lokalet.

Tacoene ble etterhvert utlevert og jeg fikk dandere med saus og tilbehør. Som seg hør og bør måtte jeg selvsagt,, til sterk frarådendelse teste den mest spicy sausen på en av de.



Maten smakte minst like bra som den så ut, og jeg overlevde chilien uten hikke, eller betydelig ekstraordinære svetteanfall, med andre ord bare velstand!

De to timene i bilen tilbake fikk vi diskutert Mexikansk politikk, korrupsjon, Utøya, behov for gunnere, fotball, mat fra Norge, Mexico og Peru og en haug andre temaer.

Kort oppsummert, fantastisk dag, spektakulær dykking, Cancun Scuba Center anbefales på det sterkeste for de som er i målgruppen!

 

Fredagen har kommet også til Cancun og i dag blir en spennende dag. Som nevnt i en tidligere post har jeg chartret et fly dor å fly oss til Chichén Itzá for å se på mayaruinene.

Full rapport med bilder kommer selvsagt så raskt som mulig, vi flyr med selskapet Fly Tours Cancun, som skal frakte oss frem og tilbake i en Piper Seneca, med twin turbocharged engines, det siste er åpenbart viktig å få med har jeg lagt merke til da det skrytes av det i all kommunikasjon med selskapet.

Booking ble gjort en sen kveld etter noen glass rødvin og over WhattsApp med det som viste seg og være CEO i selskapet. Han, og assistenten kom også innom hotellet forleden dag fir å ordne med praktikaliteter, som for eksempel betaling, tok heldigvis AmeX så blir jo litt poeng på en sånn flight også.



Nå lades det opp med frokost før vi skal pakke og reise.

 

En rask biltur fra hotellet og inn på General Aviation delen av Cancun flyplass. Her ble vi møtt av våre to piloter for dagen som også var far og sønn.

Vi ble loset gjennom en enkel sikkerhetssjekk og tatt med ut på tarmac og bort til flyet som ventet. Litt fotos før avgang og så taxet vi avgårde.




Rett etter avgang, tror ikke jeg har sett en så stor samling privatfly før


Utsikt underveis, etter dette ble det litt mindre fokus på fotografering….

I starten var det litt humpete på grunn av vind. Omtrent på dette tidspunktet fant vi ut at en solkremtube hadde tømt seg utover alt innhold vi hadde med i reisevesken. Så da var det litt krisemanøvrering for å få tørket solkrem av alt fra solbriller, hodetelefoner og annet stash. Akkurat ferdig med dette proklamerte en av gutta at han ble dårlig av flyturen, men vi rakk heldigvis å fange opp frokosten hans også.


Inn for landing

Etter denne begivenhetsrike turen gikk vi inn for landing på Chichén Itzá international AirPort etter ca femti minutter i luften.

 

Fremme på flyplassen ble vi møtt av sjåføren vår for dagen, Miguel, han var en hyggelig fyr med godt humør men med et engelsk ordforråd som omtrent matchet mitt spanske, så begrenset med samtaler underveis.

Han kjørte oss først bort til inngangen til Chichén Itzá, her traff vi Monica som var guiden vår på ruinene. Heldigvis hadde hun billetter klare og brøytet oss gjennom den relativt heftige og kaotiske køen som var utenfor inngangen og billettsalget.






Kakulkanpyramiden fra forskjellige vinkler, hele arkitekturen nøye avstemt med himmelretninger og mayakalenderen. Ved vår- og høstjevndøgn står solen i perfekt vinkel og da er det på tide å ofre noen stakkarer til gudene.

Inne på området fikk vi en kunnskapsrik og spennende runde med info om alt fra tempelets plassering i forhold til sol og mayaenes kalender, samt innføring i mayaenes heller ekstreme forhold til menneskeofringer. Representert gjennom plasser for å kutte ut hjerter til solguden, drukne folk til offer for regnguden samt hogge hodet av dem om de var best i et bisart ballspill, det siste var til offer for god avling.


Ballplassen hvor de spilte om å bli beæret med halshugging!


Stedet ser prestene pleaset solguden med å ta hjertet ut av kroppen på den «heldige» utvalgte

Junior som ble dårlig på flyturen, hadde vi prøvd å få i væske med elektrolytter underveis, men etterhvert ble han slappere og slappere. Etter halvannen time i varmen inne på tempelområdene var det derfor på tide å kaste inn håndkleet og komme oss tilbake til Miguel og hans bil med aircondition.

Fra ruinene ble vi fraktet til et lunchsted som var spesialisert på å ta imot turister. Her var det mexicansk buffet, servitører i folkedrakt som danset balanserende ølflasker på hodet, trommeslagere og folk som hoppet opp og ned i mayakostymer. Litt vel mye for oss på en gang, men maten var helt grei, og vi fikk etter litt lurt inn litt plain ris og en flaske coca cola i junior, så han etterhvert heldigvis kviknet litt til.

 

Når lunch var inntatt bar det videre til Ik Kil cenoten for bading. Her var det myyye folk, men vi kom oss gjennom systemet fikk skiftet og utlevert svømmevester.

Selve cenoten var som en cenote skal være om man har vokst opp med klassisk Donald Duck historier. Det vil si et kjempestort dypt hull midt i jungelen.





Ned en haug trapper og ut i vannet, som var deilig forfriskende. Her lå vi og duppet sammen med en bøling andre folk til vi var blitt godt avkjølt. Far hadde for anledningen insistert på å ta med masker og snorkler til hele gjengen, det var det ingen mening i. Vannet var grumsete og utrolig dypt så det eneste man kunne se på, bortsett fra andre turister som plasket rundt, var noen små fisk.

 

Forfrisket etter badet, bar det tilbake på den minst trafikkerte internasjonale flyplassen jeg noensinne har vært på. Når vi rullet opp foran terminalen var det ingen andre biler, busser, taxier, hester eller muldyr å se.


Stille terminalbygg på Chichén Itzá International Airport

To damer i gule vester som satt og halvsov på hver sin plaststol, ble vekket til liv, og vi tok farvel med Miguel. Vi ble geleidet gjennom den relativt store flyplassen opp i en liten kafé hvor pilotene våre satt og slappet av.


Flyet «vårt» ensomt utenfor terminalbygget


Utsikt fra flyvindu etter take off, shit’s about to hit the fan!

En liten advarsel til lesere med svakt hjerte, de neste avsnittene kan bli røffe…

Da vi kom oss opp i luften, tenkte jeg at det var på tide å ta igjen litt av tapte fotomuligheter fra turen på morgenkvisten. Omtrent på dette tidspunktet fikk stakkars junior nummer en, som hadde vært dårlig på turen over, tilbake reisesyke. Denne gangen uten advarsel! Jeg satt rett i mot ham! Pose kom på plass altfor sent! Fly, sønn og far ble dekorert i lunchfarger!

De neste tjue minuttene gikk med på å prøve å vaske opp så godt fruen og jeg kunne med våtservietter pilotene ga oss.

Når dette endelig var noenlunde på stell, og vi begynte innflygningen til Cancun, ble «idyllen» kortvarig. Junior nummer to, som så langt hadde vært stille og prøvd å se bort fra sirkuset som utspant seg i kabinen, ble brått også dårlig. Posen ble sendt rundt! Treff denne gangen! Junior nummer en dårlig igjen! Pose sendt tilbake! Junior nummer to ikke ferdig! Ny runde

Touchdown! To gutter ut av flyet, som satte seg rett ned på asfalten utenfor. Unnskyldninger delt ut til far og sønn pilot. Begge så ut til å ta det, og all cashen vi hadde igjen, som gikk til tips, med godt humør!

Jeg har heldigvis intet å melde fra taxien tilbake til hotellet.

Eventyret med privatfly ble litt annerledes enn planlagt, men definitivt en minnerik opplevelse. Hele morroa satte far tilbake drøye to tusen dollar (US), visstnok etter tjue prosent rabatt, pluss en god håndfull pesos i løpet av dagen. Eventyret kan definitivt anbefales for familier som tåler litt turbulens.

 

Lørdag var siste dykkedag for gjengen på denne påskeferien, i dag var vi på korallrevet på innsiden av Isla Muheres.

Klok av skade etter gårsdagen, ble det gitt sjøsyketabletter til den yngre garde før avgang. De siste dagene har heldigvis vinden og bølgene roet ned, og vi hadde en fin og ikke veldig utfordrende båttur over. Ingen frokost til fiskene med andre ord.

I dag var det ungene som styrte kameraet, her er litt av fangsten:











Det første dykket var på MUSA - Museo Subacuático de Arte. Her var det diverse skulpturer som dannet et kunstig rev, morsom for de yngste. Dykk to var rundt forskjellige korallformasjoner med masse liv, og ting å se på. Alt sammen på dybder rundt ti meter så perfekt for våre unge juniordykkere.

Også i dag var det Cancun Scuba Center og Juan Carlos som organiserte turen. Kjempeservice fra start til slutt, veldig bra oppfølging av ungene, og gode tips gjennom dagen. Nok en gang kan vi bare gi vår største anbefaling av denne gjengen!

 

Her kommer en post med en god del flere bilder fra gårsdagens båtdykk utenfor Isla Mujeres. Disse fikk vi overanstrengte i dag tidlig fra guiden vår Juan Carlos som hadde tatt med kamera og i tillegg til å guide fikk tatt en del bilder underveis

 

Den siste kvelden i Cancun var det på tide med litt mer lokal mat enn hotellet kunne oppbringe. Motvillig fikk vi tvunget ungene av gårde i syvtiden for en privat Taco and street food tour.

Vi ble plukket opp av guiden vår for kvelden, Anna, med en sjåfør som jeg glemte navnet på.



Første stopp var på Pescaditos Las Torres hvor de var spesialiser på sjømattaco. Her spiste vi nydelig taco med fritert fisk og en saftig og god fiske empanada. Yum!



Neste stopp var Los de Jalisco.




Her var spesialiteten taco med pulled pork, servert med en kraftig kjøttbuljong med lag på lag med smak.



Tredje stopp, og nå begynte vi seriøst å bli mette, var på taquiria Los Tarasco hvor vi fikk servert tacos al pastor, svinekjøtt grillet i lag på en roterende «kebabgrill». Også dette veldig digg.





Siste stopp var på kveldsmarkedet i Parque de las Palapas. Her var det et yrende folkeliv på grunn av påskeferie. En masse matboder og underholdning, og folk som danset mellom benkene. Passe kaotisk og sjarmerende.



Jeg kunne ikke takke nei til en siste utskeielse før desserten, og fikk meg en tortilla variant med svinekjøtt og bønner, som jeg glemte navnet på før jeg hadde rukket å gafle den i meg, men som også smakte supert.



Kveldens høydepunkt for deler av reisefølget var avslutningen når vi kjøpte rykende ferske churros. Dette var heldigvis noe helt annet enn de vasne industrifrosne greiene de har servert på hotellet!

Underveis på turen hadde vi snakket med Anna om hvordan vi sliter med å få formet våre hjemmelagde tortillas bra når vi har prøvd å lage hjemme, spesielt når vi har brukt 100 prosent maismel. Konklusjonen var at vi måtte skaffe oss en tortilla presse, problemet var bare at markedene for dette var stengt i dag på grunn av helligdag. Men Anna visste råd og brukte «ring en venn trikset». Så på stopp nummer tre ble vi møtt av en fyr som litt motvillig hadde blitt dratt ut av søndagsprekenen for å selge oss en tortillapresse, han fikk hundre peso ekstra for umaken og virket happy med dealen. Så nå blir det mer prøving av å mekke hjemmelaget meksikansk mat når vi er tilbake fra ferien.


Vår nyervervede tortillapresse

 

Essensielt tilbehør i ethvert kjøkken!
Det finnes et par norske nettsider hvor man kan få kjøpt ingredienser som passer til. Kaktus.no er en av dem. Og alt er digg når man har laget det selv! (Nesten iallfall)

Må si jeg ble veldig sulten av å lese dette innlegget, og jeg har ikke annet enn brødskiver å se frem til.

 

Veldig inspirerende … i Cancún spiste vi bare der det var «gratis».
Vi har mange ganger tenkt at en sånn mat-tur kunne vært gøy, men har pinglet ut …
Nå har vi begynt å se etter mat-turer i Montreal om en mnd tid.
Takk!

 

Takk for tips, skal sjekkes ut!

 

Kjør på, har vært med på matturer i Hong Kong, New Orleans og nå sist Cancun, alle minneverdige

Vil bare råde deg til å lese mellom linjene på hva du bestiller, turer som «tequila and taco tour» falt vi raskt ut av målgruppen til

 

Hjemturen har startet, og vi har flyttet oss over på flyplassen. Masse folk, men bare et par foran oss i biz innsjekk så det gikk relativt smidig.

Gjennom Security var det ingen fast track, men moderat kø så vi ventet i ca ti minutter.

Etter å ha vært gjennom innsjekk beveget vi oss bort til lounge området, ned en trapp ved gate 54.

Her var det inngang til to forskjellige lounger, den jeg syntes så klart best ut var dessverre ikke den våre vouchere gjaldt for, så da var det bare å bruke drøye fem minutter på å få alle papirer sjekket og scannet og sjekket og scannet en del ganger av en temmelig ordknapp loungedrage før vi slapp inn.



Mens papirene ble sjekket kom et amerikansk par ut, herren så dystert på meg og ristet på hodet og sa «terrible lounge, man! Terrible!»



Med forventningene skrudd ned gikk vi inn og ble ikke positivt overrasket. Bitteliten og stappfull lounge med to små kjøleskap, ett med øl og ett med soda. QR koder på bordet for bestilling fra en meny med fire/fem meksikansk- aktige småretter.



Melding fra junior når vi hadde slått oss ned: «Jeg skjønner ikke engang at at det går an å kalle dette en lounge!»

Ølen er heldigvis kald, jeg har fått skiftet ut av shorts og sandaler og snart får jeg nachos med gratinert ost, så kunne jo vært verre.

 

Er de en smule bortskjemt?
Har dere tid så blir det en annen opplevelse på IST …

 

Ja, det var visst en veldig god mixed grill på IST i dag. God tur!

 

Har eco siste stykket, og ikke TK lounge så blir Priority pass/lounge key i stedet

 

En kommende IF'er, der

 

Takk for informativt reisebrev. Du skriver bra og morsomt!

Skal selv med TP277 den 30 september og fikk nå kalibrert forventningene.