Uber inn til byen og sjekker inn på Hotel Max, «on the Rock floor»! Rommet utstyrt med LP spiller og vinyl. Får sjekke det senere nå er det ut for øl og drikke
Kommet oss bort på Linda’s Tavern. Det vil si, reisefølget er på vei tilbake til hotellet i en Uber, må hente pass, norsk id kort ikke nok for å dokumentere alderen, snakker tross alt om en ungdommelig femtiåring
Litt mer bilder fra Linda’s og ikke minst fra toalettet De ansatte vekslet på å styre anlegget, og det var en herlig blanding mest ukjent musikk som stadig vekk utfordret Shazam.
Ukjent antall øl senere og vi stalker ut kursen, bortover, nedover eller vekkover, ca 1 kilometer unna for å finne El Corazon. På veien ble vi imidlertid kraftig distrahert av en Pinball cafe vi tuslet forbi. Her var det øl og klassikere i alle aldre Gikk med noen never quarters
Litt nedi gata fant vi motorveien som går gjennom byen. Konsertstedet El Corazon ligger skviset inntil denne i en del av byen som ser ut til stadig å være mer truet av moderne stål og glass. Antar de klarer å holde stand på grunn av beliggenheten midt i trafikkmaskinen. Et tidligere navn på stedet var da også betegnende Off Ramp. Vi ble kroppsvisitert, legitimert, billettkontrollert og innsluppert. Lokale med historie i vegger og tak, trangt røft og kult. Vi trakk snittalderen betraktelig opp og så ut som de turistene vi var. Her må nesten bildene tale for seg selv, vi så totalt fire band, da også inkludert de vi fikk med oss på søsterscenen FunHouse. Legendarisk aften! Kom i trivelig snakk med to fyrer som digga Sonic Youth t-skjorten min, deres band «Crashing Waves» var bra og spilte vekselsvis på Nirvana, Pixies og SY. Snakket også med et par av bandene som var på vei hjem etter gig, når vi sto utenfor og venter på Uber hjem. Trivelige folk!
Glemte det helt, kveldens headlinere» «Ringo Deathstarr» Jevnt over bra, men inn i helvete hvor høyt de spilte!!! Tror ikke dette klassifiseres som dad-rock til tross for dad-joke bandnavnet!
Søndag morgen, kjapp frokost på Mr. West cafe rett borti gata. Deretter splitt med reisefølge, han tuslet litt rundt mens jeg satt meg på tur til Boeing Future of Flight på Paine Field i Everett. Selve fabrikkbesøket var no cameras, så dere får bare stole på meg i at en titt inn i verdens største bygg (etter volum) samt det å se på produksjonslinjen for 777 var kult. Her er noen ferdige 777X, mangler bare motor og FAA godkjenning. Når man står ved siden av haleroret på en 747 (dette fra en 100) blir størrelsen åpenbar Litt forskjellig fra utstillingen Denne Dreamlineren ble ikke levert og venter vel kanskje på nye kjøpere?
Må slenge inn et bilde til fra gårsdagen på Funhouse Bandet heter Pyrocene og hadde reist med alle greiene sine fra Bellingham, to timer unna, hvor de holder til for å spille. Ikke mye glamour rockstardom på disse folka, som alle andre måtte de betale inngangspenger, dette selv om de opptrådte. Er rimelig sikker på at de ikke fikk bestemme fargene på M&Mene engang! Om bare et par IFere sjekker dem ut på Spotify så er vi raskt oppe i 50 månedlige lyttere totalt, «the sky is the limit»
Boeing ekspedisjon tok fire timer, tilbake i byen ble det en liten spasertur fra hotellet med til Pike Place Market Lang kø for et eller annet Starbucks’s relatert, dem om det! Vi stakk på Cutters Crabhouse i stedet og kjørte en crab sample Kongekabbe, Snøkrabbe og Dungenesse crab. Dungeness klart best, med kongekrabbe på jumboplass.
Kjapt videre til Museum of Pop culture. Frank O. Gehry tegnet museum som tyder på at temaet har blitt gitt prioritet.
Også en bra Hendrix utstilling. Og en gitarutstilling hvor man kunne sjekke ut lyd fra forskjellige gitartyper. Digget denne detaljen fra avspillings-kontrolleren
Rakk innom Central Saloon utpå ettermiddagen. Usikker på om jeg har hørt Leaving Trains, men de hadde Nirvana som oppvarmer….
Middag på Driftwood på Alki Beach et stykke ut fra sentrum på sydsiden av Elliot Bay Fin kjøretur ut, fikk til og med sett Mt. Rainier fra bilen Ute på Alki Beach hadde de en slik statue, som jeg har sett et eller annet sted også Bra mat og funky viner på Driftwood, men litt forvirrede hvordan de la opp rettene og litt dårlig planlegging av noen smaker, trekker noe ned. Cruiset tilbake til sentrum i solnedgangen.
Første stopp Crocodile, her var det utsolgt gig så vi kom ikke inn. Så ble en tur på Madam Lou’s i kjelleren i steder, her prøvde vi å finne den hemmelige gangen mellom klubbene men det gikk ikke. Med armbånd fra kjelleren gjorde vi et nytt fremstøt ovenpå, var 95% forbi dørvakten før han huket oss og sendte oss tilbake ut. Ble en tur innom Screwdriver, før vi fant veien tilbake til Central Saloon. Bandet som spilte var preget av gitaristen som hadde en energisk fremtoningen og bare litt for liten scene for splitthoppene han gjerne skulle tatt. Merksnodig fyr som ikke hadde det minste i mot å bli påspandert noen øl etter konserten. Ramlet videre til Lindas Tavern hvor vi fikk henge til de stengte. Etrer dett kom vi oss tilbake på hotellet og spant gjennom noen LPer men fikk de bare til på 45rpm, og det ble litt slitsomt i lengden.
Noe redusert et par timer senere var det ut av hotellet og bort til Museum of Pop hvor Charity som driver Stalking Seattle plukket oss og tre andre gjester opp i en minivan. Helt fantastisk rundtur med fokus på musikk, Black Dog Forge, tidligere øvingslokale for blant annet Pearl Jam og Soundgarden Paramount & the Moore Husker ikke hvilket av de i farten men en lineup som hadde vært bra å få med seg på «four bands for four dollars,» aften: Mudhoney, Nirvana, Bikini Kill og Soundgarden!
Layne Staley (AiC) bodde øverste her (penthouse over to etasjer) når han ble funnet OD’ed etter at pushere hans ikke hadde fått kontakt på noen uker. RIP! Huset der Kurt og Courtney bodde den siste tiden, garasjen var stedet han tragisk valgte å forlate oss. RIP! Minnebenk i den offentlige parken utenfor huset.
Rundet av med leilighetene som var basis for Singles «Black Sunæ,skulptur som ble spontan memorial da Chris Cornell, begikk selvmord i 2017. RIP! Til tross for en altfor mange triste skjebner, og talenter som skulle vært blant oss fortsatt, var dette en usedvanlig positiv tur. Charity var et unikum av kunnskap, anekdoter og humor, og ikke minst hun hadde vært en del av det hele tilbake på 80 og 90 tallet, utrolig kult og Stalking Seattle er et must om man har interesse for musikken fra Seattle! https://youtube.com/@stalkingseattle4430?si=_ON5EA83rMd49TGq
