Det var på denne turen vi skulle oppleve New Zealand sin store stolthet, "Fiordland" og fjellkjedene rundt Queenstown. Som tidligere nevnt, så ble det en nedtur for oss. Jeg hadde litt vondt for å fortelle min venn fra New Zealand, men dette var stusslige greier for oss som kommer fra Norge, og det var overkommersialisert. Det er klart, det er hver sin smak, men skuffelsen over Milford Sound som en ganske ordinær fjord, ble ikke mindre av den stadige aktiviteten med fly og helikopter ut fra flyplassen. Jeg er i prinsippet for fri organisering, men dette ble for mye.
Det som ble en positiv overraskelse var bilturen tilbake til Christchurch fra Queenstown. Strekket Omarama - Pukaki - Tekapo - Burkes Pass bød på en aldeles fantastisk utsikt, både over nærliggende landskaper og den momumentale fjellkjeden til Mount Cook National park i det fjerne. For ikke å forglemme det inntrykket vi satt igjen med fra såvel de vulkanske områdene som de tropiske på nordsiden, både på nord og sør øya. Men nettopp det illustrerer kanskje også hvorfor jeg innledningsvis nevner at dette er min subjektive oppfatning. Jeg blir ikke imponert over Fiordland og isbreer, fordi det er puslete sammenlignet med hva vi har her til lands. Derimot lar jeg meg imponere kraftig over andre elementer ved New Zealand, som etter mitt skjønn blir urettferdig nedtonet.
Jeg har også lyst til å fremheve Dunedin, landets universitetsby. Det var et meget hyggelig bekjentskap og ikke minst var turen ut til det kongelige Albatross museet ute på Harington Point samt Larnach Castle halvveis ut dit. Ikke alle er like begeistret for natur og landskap, jeg ser den, men også byen Dunedin i seg selv ga et veldig godt inntrykk. Og så skal man ikke glemme vingårder, de finnes det flust av, og er man glad i den slags, er det absolutt verdt å stikke innom. Vår defintive favoritt ble Man'o War.
En annen sak jeg reagerte litt på. New Zealand er ganske aggressiv på å markedsføre seg som miljøbevisst, og det er de. Men noen ganger ble det i overkant, kolliderte litt med kommersen i sammenhengen. Da blir det bare flaut.
Jeg anbefaler New Zealand på det varmeste, men ikke kast bort tiden på destinasjoner på øyene som minner om Norge, dvs Fiordland og isbreene. Har du vært på kysten av Vest Norge, Nord Norge og isbreene våre, eller enda bedre, Svalbard, så er ikke dette interessant. Har du ikke sett ditt eget land, bruk heller tid der for denne typen natur. Når du er i New Zealand, se det som er spesielt for landet. Den korte og brutale overgangen mellom klimasoner, de geologiske opplevelsene, og ta med Hobbiton for good measure .
